Snedige ting du lurer på V.2

[jaricho]

Enig med isbilen, romstasjoner bygges vel ut etterhvert ved å koble til en kapsel til, dette er nok veldig vanskelig om den snurrer rundt og spesielt er formet som en runding.

[Aiven]

Hvilken krig var den siste hvor krigen var over landområde, og seierherren endte opp med mer land enn før krigen?

 

Jeg antar at du mener krig mellom land, ellers blir det vel Libya.

 

Den siste krigen mellom land som passer til dine kriterier tror jeg blir krigen i Sør-Ossetia i 2008 mellom Russland og Georgia, etter å ha skumlest wikipedias liste over kriger de siste 13 åra. Georgierne har nå null kontroll over Abkhasia og Sør-Ossetia, som er "selvstyrte", men som ikke er godkjent som selvstendige republikker av andre enn Russland, Venezuela og Nicaragua. Alle andre land regner områdene fortsatt som en del av Georgia.

 

Vår tids kriger er gjerne borgerkriger, utbryterkriger eller kriger hvor andre stater vil styrte et regime for å innsette et annet. Her skifter jo også land og verdier eier og multinasjonale selskaper er alltid på hugget for å sikre seg naturressurser som nylig har byttet hender.

Endret 20. januar 2013 av Aiven

[-trygve]

Hvorfor er ikke romstasjoner formet som smultringer som snurrer rundt? Hvis de var formet sånn, ville man jo fått akselerasjon og en kunstig gravitasjon som er mer gunstig enn å være vektløs?

I tillegg til det rent byggetekniske er at en av de mest interessante tingene ved romstasjonen er nettopp muligheten til å forske på hvordan ting (mennesker, dyr, planter etc) reagerer på et miljø uten eller med minimal gravitasjonell akselerasjon.

[aklla]

Kommer nok mest av byggetekniske begrensninger, vil jeg tro. Romstasjonen består av moduler, som bygges på jorda og sendes til værs for å bli koblet til. Om smultring er en hensiktsmessig form på romstasjoner skal jeg ikke uttale meg.

I tillegg til det som er sagt, vil jeg si det er upraktisk mtp. plass, om den snurrer og dermed simulerer tyngdekraft, vil det begrense plassen de kan bruke ganske mye. Nå kan de bruke all tilgjengelig plass, muligheten for rom/moduler uten gulvplass er der, det er den ikke med tyngdekraft.

[Simen1]

Snedig spørsmål: Det krever vanvittig med energi å frakte ting opp i rommet, men hva med ned? Hvis en romferge har levert noe utstyr til ISS, vil det kreve mye energi å ta med seg tungt søppel tilbake, sammenlignet med å la søpla falle og brenne opp i atmosfæren og kjøre tom romferge ned til bakken?

[Mannen med ljåen]

Hvordan får du søpla til å falle ned fra ISS?

Om du åpner døra og kaster det ut, vil det vel bare gå i ca. samme bane rundt jorda som ISS gjør?

[Simen1]

Man må jo gi det en puff i riktig retning. Og siden kraft = motkraft så vil det heve banen til ISS litt. ISS (og alle andre satelitter) faller litt med tiden slik at man trenger rakettdrivstoff for å opprettholde banen. Å dytte søppel nedover kan muligens hjelpe godt på å holde banehøyden. Men dette blir forsåvidt utenfor det jeg lurte på. Jeg lurte mest på om full romferge bruker mer drivstoff på nedstigningen enn en tom romferge.

[Flimzes]

Hvordan får du søpla til å falle ned fra ISS?

Om du åpner døra og kaster det ut, vil det vel bare gå i ca. samme bane rundt jorda som ISS gjør?

Trenger bare en liten dytt, f.eks ved å skyte de ut av romstasjonen.

[-trygve]

Man må jo gi det en puff i riktig retning. Og siden kraft = motkraft så vil det heve banen til ISS litt. ISS (og alle andre satelitter) faller litt med tiden slik at man trenger rakettdrivstoff for å opprettholde banen. Å dytte søppel nedover kan muligens hjelpe godt på å holde banehøyden. Men dette blir forsåvidt utenfor det jeg lurte på. Jeg lurte mest på om full romferge bruker mer drivstoff på nedstigningen enn en tom romferge.

Det blir ihvertfall litt forskjell siden man må bruke motoren litt for å komme ut av omløpsbanen og inn i fall. Men jeg kan ikke komme med noe kvantitativt utsagn her. En annen ting er sikkerhetsaspektet. Etter Challenger-ulykken ble sikkerhetsrutinene endret, og det ble begrenset hvor mye vekt de fikk lov å ta med ned. Opprinnelig var planen med Hubble-teleskopet at romfergen skulle hente den ned for vedlikehold innimellom, men endringen etter Challenger har gjort at alt vedlikehold har måttet bli gjort i bane.

[sinnaelgen]

Er det ikke slik ( slik det var ) at romfergen bruke enorme mengder med drivstoff for å bli skutt ut i verdensrommet mens den bare kunne "falle" under kontrollerte forhold nesten hele veien når den skulle tilbake til jorden ?

Da sier det seg selv at den bruker mest drivstoff på vei opp

[Jotun]

Nå var jo ikke spørsmålet hva som bruker mest drivstoff av opp eller ned.....

[-trygve]

Joda, opp koster mye mer energi enn ned. Men poenget her er at når romfergen går i bane rundt jorden så må den bremse litt for å begynne å falle mot jorden og ikke bare fortsette å sirkulere. Denne bremsingen må gjøres med motoren og vil derfor kreve litt drivstoff.

Endret 20. januar 2013 av -trygve

[jaricho]

Feil.

ISS går jo i bane rundt jorda, en bane rundt på en og en halv time.

Pga. den går såpass fort rundt at den holder seg i bane ved at den "trykkes" utover like mye som den dras mot jorda, eller sentripetalkraften.

Er ikke små motorer som skyver den utover...

 

Edit: er akuratt samme med alle satellittene, de holder seg i bane og det kreves derfor heller ikke noe for å hindre at de detter ned til jorda igjen.

Endret 20. januar 2013 av jaricho

[SeaLion]

Det er korrekt at ISS og satelitter går nesten uendelig i sine baner rundt jorda, uten ekstra input. Men de fleste satelitter inkludert ISS går i så lave baner at de egentlig går i ytterste og svært tynne delen av Jordas atmosfære, derfor bremses de litt for hver runde.

 

Så for at de skal forbli i sine baner må de derfor være utstyrt med små styreraketter som både brukes for å vri de til den mest optimale stillingen i forhold til ulike oppgaver, og dessuten gi de en ekstra dytt av og til. Hvis ikke det blir gjort vil de etter hvert bli såpass mye bremset at de faller ned i atmosfærens tykkere områder der de delvis brenner opp og brytes opp. Restene som ikke rekker å brenne opp faller så ned på jorda. Fordi jordas overflate er dekt med ca 2/3 hav, faller de fleste satelittvrakdelene ned i hav.

 

For å få litt kontroll med hvor satelittvrakdelene faller ned er de fleste satelittene utstyrt med slike styreraketter som bruker den aller siste drivstoffreserven til å bremse de ned på rett sted i omløpsbanen slik at de faller ned i et hav eller et tynt befolket landområde.

 

ISS går ca 380 km over bakken, atmosfærens ytterste deler strekker seg så langt ut som ca 800 km.

http://no.wikipedia.org/wiki/Den_internasjonale_romstasjonen

http://no.wikipedia.org/wiki/Jordatmosfæren

Endret 20. januar 2013 av SeaLion

[sinnaelgen]

Nå oppfarter jeg det slik at romferga bare bruker energi til å styre med.

Det bruker egentlig ikke noe til bremse farten når den er kommet inn i atmosfæren.

Farten bli kontrollert av den vinkelen den kommer inn i.

( det er derfor den blir så varm under den akten )

 

Derfor vil jeg tro at det har lite å si om den er tom eller ikke

Det er et lite men her , blir den for tung så kan den ikke vende tilbake

Det er nok derfor man ikke har tatt ned noe skrot med den

 

Den er tross alt et glidefly

[Han Far]

Nå oppfarter jeg det slik at romferga bare bruker energi til å styre med.

Det bruker egentlig ikke noe til bremse farten når den er kommet inn i atmosfæren.

Farten bli kontrollert av den vinkelen den kommer inn i.

( det er derfor den blir så varm under den akten )

 

Derfor vil jeg tro at det har lite å si om den er tom eller ikke

Det er et lite men her , blir den for tung så kan den ikke vende tilbake

Det er nok derfor man ikke har tatt ned noe skrot med den

 

Den er tross alt et glidefly

 

Luftmotstanden er bestemt av arealet. Luftmotstanden jobber mot gravitasjonen. Hvis romfergen er full av skrot, vil tyngdekraften trekke mer på den. Men arealet vil ikke være større, så romfergen vil falle raskere når den er full enn når den er tom.

[BjoernVegard]

Hvorfor har det seg slik at noen sitrusfrukter har ganske god smak, mens andre vil du bare spytte ut igjen?

[Patrick123]

Noen jeg kjenner som driver på med slektsforskning stammer tydeligvis fra Harald Hårfagre. Jeg lurer på hvor stort dette egentlig er?

 

La oss si at hver familie i gjennomsnitt fikk 3-4 barn, disse fikk 3-4, osv. samt at det er snakk om ca. 1100 år med generasjoner og en generasjon utgjør ca. 25 år(?); hvor stor del av Norges befolkning stammer da statistisk sett fra Hårfagre?

[sinnaelgen]

Luftmotstanden er bestemt av arealet. Luftmotstanden jobber mot gravitasjonen. Hvis romfergen er full av skrot, vil tyngdekraften trekke mer på den. Men arealet vil ikke være større, så romfergen vil falle raskere når den er full enn når den er tom.

 

Men hvor stor er forskjellen ?

Det er det som er del lille men-et her

.

[dabear]

frisøren min fortalte meg noe snodig. Han foretrekker å benytte seg av sin egen saks når han klipper folk. Hvorfor, spurte jeg? Jo, han mente han hadde innarbeidet et trykkpunkt på saksa, og at dette ble annerledes om han måtte benytte en annen saks. Samtidig mente han å kunne kjenne når andre hadde benyttet seg av hans saks, for da vil trykkpunktet forandre seg på saksa hans.

 

Stemmer dette? Eller er det bare innbilning? Trodde ikke de fysiske egenskapene til ei saks kunne forandre seg noe..