Snedige ting du lurer på V.2

[1123581121]

Fordi gejnnomsnittsfart er bestemt av tid, ikke distanse, kjører du 60 i 1 time, og 40 i en time, så har du en snittfart på 50. Det er bare det at om du kjører 80 km i 60 km/t, så tar det kortere tid enn 80 km i 40 km/t.

 

AtW

Takk for svar, men jeg forstår det fortsatt ikke helt. Jeg tenker at gjennomsnittsfarten av 60 og 40 er jo 50. Så da bør tiden være den samme.

Kan du utdype?

[Inge Rognmo]

Dette virker ikke logisk for meg. Kan noen forklare hvorfor Anita bruker mindre tid?

Trude bruker 1,33 time (=1t 20min) på 80km i 60km/t, og 2 timer på 80km i 40km/t.

Gjennomsnittshastigheten blir ikke 50km/t, fordi hun holder 40km/t i lengre tid enn 60km/t. Snittfarta hennes blir 160km/200 minutter = 0,8km/min eller 48km/t.

Endret 1. januar 2011 av Inge Rognmo

[1123581121]

ahh, da forstår jeg

[Simen1]

Mythbusters testet akurat det der. Myten var at en liten jente satt på en vippe på en lekeplass. En fallskjermhopper som ikke klarte å utløse fallskjermen sin, landet på den andre enden av vippa. Jenta ble kastet opp i luften med samme hastighet som fallskjermhopperen hadde da han traff vippa. Jenta landet på toppen av en 7 etasjers bygning, uten en skramme.

 

Jeg husker ikke hele episoden.

Men jeg husker følgende bruddstykker:

* Fallskjermhopperen som traff vippa ble til kjøttdeig.

* Vippa tålte ikke påkjenningen, og knakk i to.

* En ny vippe ble konstruert. Denne brukte et vippepunkt per side, nær bakken, pluss vaiere for å løfte motsatt ende.

* Den nye vippen gjorde at jenta ble slynget opp i ca. samme høyde som bygningen, og landet på taket av den.

* Jenta var imidlertid allerede blitt drept av at vipene traff henne så hardt i røven. G-kreftene da hun ble skutt opp var dødelige.

Det kunne kanskje fungert med en vanvittig lang (200m?), elastisk vippe, med ekstremt lav egenvekt. Den ekstremt lave egenvekten gjør at fallskjermhopperen ikke slås i hjel når han treffer vippen. F.eks at den er laget som en lang forsterket ballong, skumgummi eller lignende. (tenk airbag-treff). Deretter må vippen være så lang og så fleksibel at fallskjermhopperen ville gradvis minket hastigheten med så lav akselerasjon at han overlever. (~15g bør vel kunne overleves i noen sekunder om man har en god oppstrammende drakt). Den kinetiske energien bør lagres i vippa som må være laget av et 100% elastisk fjærende materiale. (tenk gummistrikk). Når hopperen har bøyd sin side av vippa helt ned mot bakken skal hastigheten hans være ca 0. På samme tidspunkt vil vippa være veldig kraftig bøyd. Jenta på andre siden vil si vidt ha begynt å akselerere oppover. Det vil hun fortsette med helt til vippen er rett igjen. Da begynner vippen gradvis å flekse tilbake mens jenta farer oppover i full fart. Treffer hun et tak i riktig hastighet osv så er det glimrende.

[ATWindsor]

Personlig er jeg litt skeptisk til mythbusters sine vurderinger om g-krefter etter å ha sett det med å kaste en hammer i vannet. Ihvertfall der målte de ikke ordentlig, de tok ikke hensyn til tidsaspektet, man tåler helt ok over 100 G om det er kort nok tid.

 

AtW

[Reeve]

Enig, men det er derfor de har begynt å bruke mer datasensorer i det siste.

 

Det som også irriterer meg er at de ikke tenker på krefter som et produkt av masse og aksellerasjon. De skulle liksom simulere en person på 80 kg (i samme myten som over) som landet på denne vippen i en viss hastighet. Siden de ikke kunne nå terminalhastigheten til et menneske i fritt fall i atmosfæren, valgte de å gå ned på hastighet, men opp i masse. Greit nok, da vil aksellerasjonen bli mye høyere, men den vil fortsatt bare nå hastigheten til de tunge tønnene som ble brukt i stedet for noe som var ekivalent med et menneske.

[SeaLion]

man tåler helt ok over 100 G om det er kort nok tid.

Helt OK? Kilde?

 

Da bilen med Prinsesse Diana krasjet i en betongpillar i 1997, så er det beregnet at brystkassen hennes traff forseteryggen i bilen med en G-kraft på ca 70 G (i løpet av brøkdelen av et sekund), og hodet ble utsatt for ca 100 G. Diana døde på stedet. Beregninger viste at 70 G mot brystkassens front er kraftig nok til å rive løs hovedpulsåren fra hjertet, de færreste overlever denslags indre skader.

 

Hadde Diana brukt bilbete ville hun maks opplevt 35 G mot brystkassen og 30 G for hodet. Da ville hun antagelig overlevd krasjen.

http://edition.cnn.com/WORLD/9709/05/crash.analysis/

 

Enkelte racerbilførere har riktignok overlevd krasjer der de ble utsatt for 100 G eller mer i korte øyeblikk, men ingen av kunne "krype uskadd ut av vraket". De fleste av disse kunne aldri kjøre bil igjen.

 

Det er dessuten stor forskjell på hvilken retning G-kreftene påvirker kroppen. Vi tåler f.eks langt mer i en bråstopp hvis vi har ryggen mot fartsretningen enn om vi ligger på magen. Og er støtet vertikalt (som vi må kunne anta i vippeeksemplet) tåler vi enda mindre.

http://en.wikipedia.org/wiki/G-force#Human_tolerance_of_g-force

 

Så helt OK? Det vil jeg ha en kilde på.

Endret 2. januar 2011 av SeaLion

[Jotun]

Handler om hvor lenge man blir utsatt. Brøkdelen av et sekund etterfulgt av mindre G-krefter når hun blir kastet rundt er ikke det samme som 100G i kort nok tid...

[ATWindsor]

man tåler helt ok over 100 G om det er kort nok tid.

Helt OK? Kilde?

 

Da bilen med Prinsesse Diana krasjet i en betongpillar i 1997, så er det beregnet at brystkassen hennes traff forseteryggen i bilen med en G-kraft på ca 70 G (i løpet av brøkdelen av et sekund), og hodet ble utsatt for ca 100 G. Diana døde på stedet. Beregninger viste at 70 G mot brystkassens front er kraftig nok til å rive løs hovedpulsåren fra hjertet, de færreste overlever denslags indre skader.

 

 

Motorsykkelhjelmer dimensjoneres for at man tåler 150 G mot hodet. Dette er basert på forsøk med aper, og til en viss grad rekurutter fra forsvaret. For all del, 150 G mot hodet er ikke sunt, det er definitivt noe man bør unngå, men som rimlig ung person vil du antakelig tåle det uten større variege men, om det er et kort støt. Jeg skal se om jeg finner noen kilder på det.

 

 

EDIT:

 

http://www.smf.org/articles/hic/Feasibility_Study_of_218.pdf

 

Tabell 1 A på denne (litt eldre) artikkelen har en veldig fin oversikt over standardene som gjaldt i 97. Faktisk underestimerte jeg når jeg sa at det godtas 150 G, det er mellom 200 til 400 G ser det ut til, avhengig av tidsaspekt.

AtW

Endret 2. januar 2011 av ATWindsor

[Inge Rognmo]

"Jordas raskeste mann" tålte 46,2G, og 25G i over ett sekund (med ansiktet i fartsretninga), men ikke direkte uskadd, han mistet synet i flere dager pga blodsprengte øyne. 100G høres ut som en overdrivelse.

[ATWindsor]

Dette minner meg litt om veivesenets(?) reklamer der det påstås at man ikke tåler å kollidere i over 70 km/t, fordi indre organer ødelegges. Er dette virkelig rikitg? Jeg er litt skeptisk i utgangspunktet, det er svært mange eksempler på det motsatte, og utifra det jeg har lært om skader av slikt så er det MASSIV forskjell på hva man tåler basert på alder. (fordi ting blir skadd mindre lett, og man rett og slett tåler at flere ting blir ødelagt uten å dø). Er dette noe som er basert på hva 80-åringer tåler, eller har det god dekning også for unge?

 

AtW

[Inge Rognmo]

Dette minner meg litt om veivesenets(?) reklamer der det påstås at man ikke tåler å kollidere i over 70 km/t, fordi indre organer ødelegges. Er dette virkelig rikitg?

Om man går dypere inn i artikkelen jeg lenket til, så står det også at G-kreftene Stapp ble utsatt for tilsvarte en frontkollisjon med en murvegg i ca. 190km/t og varte ni ganger så lenge. Veivesenets "reklame" virker med det i bakhodet å være noe forsiktig. Men klart, G-krefter er bare en side av saken; om krasjet er hardt nok til å knuse hele deformasjonssonen og fremdeles skyve ratt og dashbord tvers gjennom ansiktet ditt hjelper det ikke om du kunne overlevd støtet i seg selv....

[SeaLion]

EDIT:

http://www.smf.org/articles/hic/Feasibility_Study_of_218.pdf

 

Tabell 1 D på denne (litt eldre) artikkelen har en veldig fin oversikt over standardene som gjaldt i 97. Faktisk underestimerte jeg når jeg sa at det godtas 150 G, det er mellom 200 til 400 G ser det ut til, avhengig av tidsaspekt.

Tabell 1D viser bare hvor mye hjelmen tåler.

 

Redigering:

Figure 4 i ftp://ftp.rta.nato.int/PubFullText/RTO/EN/RTO-EN-HFM-113/EN-HFM-113-06.pdf (side 7) viser at vertikal overlevbar oppoverrettet akselerasjon, selv i korte øyeblikk, kun er halvparten av overlevbar akselerasjon mot rygg eller bryst, og alle målinger forutsetter jevn belasting over hele kroppsflaten.

Endret 2. januar 2011 av SeaLion

[ATWindsor]

EDIT:

http://www.smf.org/articles/hic/Feasibility_Study_of_218.pdf

 

Tabell 1 D på denne (litt eldre) artikkelen har en veldig fin oversikt over standardene som gjaldt i 97. Faktisk underestimerte jeg når jeg sa at det godtas 150 G, det er mellom 200 til 400 G ser det ut til, avhengig av tidsaspekt.

Tabell 1D viser bare hvor mye hjelmen tåler.

 

Redigering:

Figure 4 i ftp://ftp.rta.nato.int/PubFullText/RTO/EN/RTO-EN-HFM-113/EN-HFM-113-06.pdf (side 7) viser at vertikal overlevbar oppoverrettet akselerasjon, selv i korte øyeblikk, kun er halvparten av overlevbar akselerasjon mot rygg eller bryst, og alle målinger forutsetter jevn belasting over hele kroppsflaten.

Beklager det, skal være tabell 1A såklart.

 

AtW

[SeaLion]

Beklager det, skal være tabell 1A såklart.

Table 1.A Summary of International Helmet Standards (ikke noe om hvor mye menneskets hode eller kropp tåler).

[ATWindsor]

Beklager det, skal være tabell 1A såklart.

Table 1.A Summary of International Helmet Standards (ikke noe om hvor mye menneskets hode eller kropp tåler).

 

Ja, som jeg sa, det er en oversikt over standardene. Skal se om jeg finner noe mer av forskningen som ligger bak, men disse standardene er ikke valgt ut av det blå, man har jo ikke bare satt seg ned og tatt et tall, man har gjort vurderinger av hvor mye folk tåler, og basert seg på det.

 

AtW

[kreppsen]

Hvordan skifter man en gammel sikring, av typen 16A?

[SnittLeif]

Hvordan skifter man en gammel sikring, av typen 16A?

Ikke en spesielt snedig ting å lure på, men du skrur ut hetta, tar ut den gamle og setter den nye på plass på samme måte som den gamle satt, og skrur den inn igjen.

[kreppsen]

Nei, egentlig ikke. Men jeg trengte raskt hjelp fordi en sikring på jobb har gått. Jeg finner ikke hetta, men fungerer den uten?

 

Tusen takk for hjelp!

[SnittLeif]

Nei, egentlig ikke. Men jeg trengte raskt hjelp fordi en sikring på jobb har gått. Jeg finner ikke hetta, men fungerer den uten?

 

Tusen takk for hjelp!

Finner ikke hetta? Den sitter jo i sikringsskapet. Den skal på en måte være der sikringa er