JK22 Skrevet i går, 11:26 Skrevet i går, 11:26 De fleste hadde ventet seg dårlige nyheter fra Reitan Convenience siden kunngjøringen av nyheten om 70 Narvesen- og 7 Eleven-kiosker skal legges ned i løpet av året 2026, begrunnet dette med dårlig lønnsomhet pga. digitalisering av lesestoff som aviser og magasiner - og planlagt utfasing av spill og tjenester som Norsk Tipping. Mange hadde dermed ventet seg en logisk saldering basert på sviktende omsetning og dårlig økonomisk fremtidspotensialitet. Men så kom listen, som vist at en bestemt kiosknisje utrangeres på tvers av omsetningsdata, mange som legges ned har nemlig grønne tall og god kundeomdømme. Her forsvinner Narvesen og 7-Eleven Sør- og Vestlandet Narvesen Oddensenteret, Grimstad Narvesen Mandal Narvesen Maxi Stormarked, Sandnes 7-Eleven Skagen, Stavanger 7-Eleven Ladegårdsgaten, Bergen Narvesen Sletten Senter, Bergen Narvesen Vestkanten, Loddefjord Narvesen Sartor Senter, Straume Narvesen Oasen senter, Fyllingsdalen Møre og Romsdal Narvesen Roseby senter, Molde Narvesen Amfi Nord, Ålesund Telemark og Innlandet Narvesen Herkules senter, Skien Narvesen Strandtorget, Lillehammer Narvesen Amfi Elverum Narvesen CC Hamar Narvesen Maxi, Hamar Oslo Narvesen Galleriet, Oslo Narvesen Torgbygget, Oslo Narvesen Pilestredet, Oslo Narvesen Diagonale, Oslo 7-Eleven Hegdehaugsveien, Oslo 7-Eleven Grefsen, Oslo Narvesen Vestli T-bane, Oslo Narvesen Veitvet T-bane, Oslo Narvesen Linderud Senter, Oslo Narvesen Stovner Senter, Oslo Narvesen Haugerud T-bane, Oslo Narvesen Ellingsrudåsen T-bane, Oslo Narvesen Brynseng T-bane, Oslo Narvesen Bogerud T-bane, Oslo Narvesen Karlsrud T-bane, Oslo Viken Narvesen Triaden, Lørenskog Narvesen Metrosenteret, Skårer Narvesen Kolbotn Torg Narvesen Ski Storsenter Narvesen Ski Storsenter Øst Narvesen Vinterbro Sør Narvesen Vestby Storsenter Narvesen Drøbak City Narvesen Strøket Asker Narvesen Sandvika Storsenter Narvesen Storbyen, Sarpsborg Narvesen Borg Storsenter, Sarpsborg Narvesen Tista Senter, Halden Narvesen Buskerud Storsenter Narvesen Sande Trøndelag og Nord-Norge Narvesen Lade, Trondheim Narvesen Valentinlyst, Trondheim Narvesen Søbstadvegen, Heimdal Narvesen City Syd, Tiller Narvesen Narvik Amfi Narvesen Byterminalen, Harstad Narvesen Finnsnes Amfi Narvesen Jekta Øst, Tromsø Denne listen er om 50 Narvesen- og 4 7 Eleven-kioskbutikker i kjøpesentre. Men et par dusin av disse kioskene har gjennomsnittlig god fortjeneste og ligger svært sentralt, i noen av byene som Elverum vil kiosktjeneste helt forsvinne slik at kunder måtte dermed reise langt vekk eller søke dyrere tjenester annetsteds, som bensinstasjoner for eksempel. Og i mange byer hadde det hendt en naturlig utvikling fra den første frittstående kiosken var reist til den integrerte kioskbutikken i kjøpesenteret slik at en egen strategisk kiosknisje oppstå, som en del av den offentlige handelsvirksomheten i en by, dvs. en egen kultur. Noen av disse kioskene hadde dessuten spesialiserte seg på bladtilbud som Pilestredet-Narvesen som hadde før tiltrukket seg kunder fra hele Østlandet. Hva som Reitan ser ut til å ha glemt, er at det er to forskjellige kiosknisjer, de offentlige kioskene i kjøpesentre for det brede laget av befolkningen i en by som del av hverdagslivet og de avgrensede kioskene i jernbanestasjoner for reisende og hospitaler for pleiende og pårørende - som de færreste oppsøke på søk etter avkobling som bladkjøp. Hamar vil i virkeligheten miste alle kioskene med unntak av to; en i jernbanestasjonsbygningen som er sterkt begrenset i tjenestetilbud, og en i sykehuset som i virkeligheten er uaktuelt å komme til, da det er forbeholdt en spesiell kundegruppe. Det samme skje et dusin byer over hele Norge. Mange av de offentlige kioskene dessuten tjent som en avkobling for kunder som kan foreta impulskjøp etter drikke, søtsaker og lesestoff - at det endog finnes hvilested i nærheten av disse kioskene, simpelt fordi tilbudet var alltid allment og rimelig. Bladtilbudet som Narvesen står for, er unik ved at det er utenlandsk lesestoff i engelsk, svensk og tysk - som ikke finnes annetsteds i hele landet, og som ikke er akkurat enkelt å få adgang til som digital lesestoff ved å være boende i Norge. Det har hendt en synlig redusering av bladtitler i de siste årene, samtidig som kioskene hadde begynte med å kutte ned på antall slik at noen som Pilestredet kunne tilby utenlandske blader mens andre kuttet til et minimum. Ved å ta bort de offentlige kioskene må kunder deretter enten reise langt vekk eller oppsøke de mindre avgrensede kiosker, spesielt jernbanekiosk, som oftest er trangt og ubehagelig når det er mange reisende i forbindelse med trafikkvirksomheten. Og dessuten er det klart at noe meget drastisk hadde hendt med bladmarkedet fra tegneserie for småbarn til pensjonistblad, i løpet av ti år hadde bladomsetningen krympet meget kraftig - og det vist seg at flere av årsakene skyldes ikke sviktende salg, men prisstigning innenfor produksjon og bladomsetningspris. Flere konserner sliter fordi deres budsjettet krympes som et resultat av produksjonsutgiftene som hadde eksplodert, dette har nærmest fulgt til at nesten hele tegneseriesekvensen basert på norske tegneserier ligges ned, Pondus er nå på vei ut, mange blader som tok for seg livsstil som teknikk er blitt for dyrt, i visse tilfeller var prishoppet flere ganger av det man hadde for fem år siden. Dette skyldes ikke digitalisering; det finnes for eksempel ikke digitale tegneseriepublikasjon basert på seriestripen - der hadde man gått over til helsidepublisering og helhistorie. Det gjør at Pondus og andre sliter fordi de er basert på seriestriper. Disney er et godt eksempel, jeg har lagt merke til at mens svenskene, danskene, ja hele Europa, har langt bredere publikasjon med tanke på titler, historier og tilbud - har det derimot gått nedover i Norge, hvor gjenbruk og redusert tilgang på "voksne" innhold (opptil 14 år) er blitt regelen, med en vettløs satsing på permbøker som er simpelt altfor dyrt. Her ser ut at man hadde å gjøre med ledelsesstrategi fremfor utgift eller digitalisering. Samme sak annetsteds, flere utenlandske kjente blader har enten blitt kraftig utvannet eller helt forsvunnet, i mange tilfeller føles det som at det er lettere å gå digitalt for å få tak på nyheter, dyptgående artikler, tilbakeblikk-artikler og endog ordinære artikler er blitt mer og mer sjeldent. Det er som hvis det hadde blitt for dyrt uten at digitalisering kom inn i bildet. Innenfor historie er det heldigvis en sterk interesse, slik at dette bladnisjen ikke er i fare - men dette skyldes forgubbingen, underholdningsblad for yngre voksne og voksne inntil 40 år er sterkt nedgående til fordel for blad ment for eldre og pensjonister, som dessuten ikke likt å bli minnet om det, så blader reklamert for dem ikke selges så godt. Det har blitt lagt merke til at småbarn som vokser opp, rett og slett mistet interessen for tegneserier - enten fordi det er for dyrt også for disses foreldre, eller fordi de finner alternative underholdningskanaler digitalt; dette vekker bekymring for språkeksperter som påpeke dårlig leseevne og dårlig språkforståelse for disse som trenger fysisk lesestoff. Et aldersgap har oppstått, mange som dro til kiosk på søk etter lesestoff er ofte eldre voksne. Kioskkjøp er alltid impulsiv og basert på preferanser, slik at man kunne kjøpe etter egne valg, et problem med abonnering er at man risikere å få uønsket lesestoff og det er enda verre med digitalisering, da man må kjøpe seg inn, uten å kunne sjekke kvalitetsnivået - og ganske mange av disse utenlandske bladtitlene er utilgjengelig ved abonnering samtidig som digitalisering ikke betyr at du eie produktet, Amazon for eksempel bare dele mot betaling så du må ha spesialtjenester. Matvarebutikkene kan overta mye av dette, og det er latt merke til en voksende tendens, men det er bare om norske lesestoff. Det virker som at redusering av fysisk lesestoff ikke nødvendig betyr økning i digital lesestoff, avissalg går nedover til fordel for SoMe, og det har gjort at altfor mange begynte å glatte over det man fatte interesse for, fremfor å fordype seg i disse emnene - så en overfladisk oppfatning bli regelen. Som i seg selv er ikke bra. Definitivt ikke bra. Ved å ligge ned de offentlige kioskene vil Reitan altså forsterke denne tendensen fordi tilfeldig oppdagelse av emner man fatte interesse for, er sentralt for personlig informasjonsbearbeiding. Mange som bli forskere, vitenskapsmenn, piloter og så videre, hadde sin begynnelse i lesestoff som fenger dem. Det som skje er i realiteten snakk om nedleggelse av den tradisjonelle bladkiosken. Mange kiosk overlever på tjenester som spill, og siden på næringstilbud som impulsivitetskjøp for forbireisende som jernbane- og flykunder fremfor på tradisjonell kiosktilbud. 7 Eleven har blitt lite annet enn spisesteder bokstavelig talt, med mye usunn mat og drikke. Narvesen er på vei dit, serveringskiosk har blitt den nye strategien for Reitan. Det vil angå mesteparten av det norske folket. 3 5
tsetsefluen Skrevet i går, 12:10 Skrevet i går, 12:10 For omtrent ett par år siden så solgte Narvesen pornoblader med DVDer. Og de solgte ikke akkurat mye. Folk gikk heller på nettet for å finne erotisk materiale
:utakt Skrevet i går, 12:18 Skrevet i går, 12:18 Jeg kjenner til noen av de nevnte kioskene i Oslo. Felles for dem er at det ligger dagligvarebutikker i umiddelbar nærhet. Hvorfor skal noen betale dobbel pris for snacks og drikkevarer når butikken er like ved, åpen 7-23? Da står man egentlig bare igjen med pølse og noen nisjemagasiner som trekkplaster. Det holder ikke. 2 1
Salvesen. Skrevet i går, 12:23 Skrevet i går, 12:23 tsetsefluen skrev (10 minutter siden): For omtrent ett par år siden så solgte Narvesen pornoblader med DVDer. Og de solgte ikke akkurat mye. Folk gikk heller på nettet for å finne erotisk materiale Jeg jobbet ett år+ på Shell 7-eleven. På den tiden hadde vi fortsatt ett lite utvalg. Dette er snart 15 år siden. Jeg solgte kun til en person, dog regelmessig. På toppen av alt er han på en måte en del av familien😅
Krig og fred Skrevet i går, 12:28 Skrevet i går, 12:28 9 minutes ago, :utakt said: Jeg kjenner til noen av de nevnte kioskene i Oslo. Felles for dem er at det ligger dagligvarebutikker i umiddelbar nærhet. Hvorfor skal noen betale dobbel pris for snacks og drikkevarer når butikken er like ved, åpen 7-23? Da står man egentlig bare igjen med pølse og noen nisjemagasiner som trekkplaster. Det holder ikke. Tipping? Hver gang jeg er på min lokale Narvesen for å kjøpe snus, så er det gamlinger som skal levere tipping.
:utakt Skrevet 23 timer siden Skrevet 23 timer siden Krig og fred skrev (29 minutter siden): Tipping? Hver gang jeg er på min lokale Narvesen for å kjøpe snus, så er det gamlinger som skal levere tipping. Tjener kioskene så mye på selve tippingen? De inntektene går vel til Norsk Tipping?
Svein M Skrevet 23 timer siden Skrevet 23 timer siden (endret) :utakt skrev (38 minutter siden): Tjener kioskene så mye på selve tippingen? De inntektene går vel til Norsk Tipping? De har litt inntekter på det. Ser at tallene 7.5% og 20% er nevnt her: https://www.norsk-tipping.no/selskapet/soknad Det er også en fordel for en kiosk at folk er innom for å tippe. Endret 22 timer siden av Svein M
bzzlink Skrevet 22 timer siden Skrevet 22 timer siden 2 hours ago, JK22 said: De fleste hadde ventet seg dårlige nyheter fra Reitan Convenience siden kunngjøringen av nyheten om 70 Narvesen- og 7 Eleven-kiosker skal legges ned i løpet av året 2026, begrunnet dette med dårlig lønnsomhet pga. digitalisering av lesestoff som aviser og magasiner - og planlagt utfasing av spill og tjenester som Norsk Tipping. Mange hadde dermed ventet seg en logisk saldering basert på sviktende omsetning og dårlig økonomisk fremtidspotensialitet. Men så kom listen, som vist at en bestemt kiosknisje utrangeres på tvers av omsetningsdata, mange som legges ned har nemlig grønne tall og god kundeomdømme. Her forsvinner Narvesen og 7-Eleven Sør- og Vestlandet Narvesen Oddensenteret, Grimstad Narvesen Mandal Narvesen Maxi Stormarked, Sandnes 7-Eleven Skagen, Stavanger 7-Eleven Ladegårdsgaten, Bergen Narvesen Sletten Senter, Bergen Narvesen Vestkanten, Loddefjord Narvesen Sartor Senter, Straume Narvesen Oasen senter, Fyllingsdalen Møre og Romsdal Narvesen Roseby senter, Molde Narvesen Amfi Nord, Ålesund Telemark og Innlandet Narvesen Herkules senter, Skien Narvesen Strandtorget, Lillehammer Narvesen Amfi Elverum Narvesen CC Hamar Narvesen Maxi, Hamar Oslo Narvesen Galleriet, Oslo Narvesen Torgbygget, Oslo Narvesen Pilestredet, Oslo Narvesen Diagonale, Oslo 7-Eleven Hegdehaugsveien, Oslo 7-Eleven Grefsen, Oslo Narvesen Vestli T-bane, Oslo Narvesen Veitvet T-bane, Oslo Narvesen Linderud Senter, Oslo Narvesen Stovner Senter, Oslo Narvesen Haugerud T-bane, Oslo Narvesen Ellingsrudåsen T-bane, Oslo Narvesen Brynseng T-bane, Oslo Narvesen Bogerud T-bane, Oslo Narvesen Karlsrud T-bane, Oslo Viken Narvesen Triaden, Lørenskog Narvesen Metrosenteret, Skårer Narvesen Kolbotn Torg Narvesen Ski Storsenter Narvesen Ski Storsenter Øst Narvesen Vinterbro Sør Narvesen Vestby Storsenter Narvesen Drøbak City Narvesen Strøket Asker Narvesen Sandvika Storsenter Narvesen Storbyen, Sarpsborg Narvesen Borg Storsenter, Sarpsborg Narvesen Tista Senter, Halden Narvesen Buskerud Storsenter Narvesen Sande Trøndelag og Nord-Norge Narvesen Lade, Trondheim Narvesen Valentinlyst, Trondheim Narvesen Søbstadvegen, Heimdal Narvesen City Syd, Tiller Narvesen Narvik Amfi Narvesen Byterminalen, Harstad Narvesen Finnsnes Amfi Narvesen Jekta Øst, Tromsø Denne listen er om 50 Narvesen- og 4 7 Eleven-kioskbutikker i kjøpesentre. Men et par dusin av disse kioskene har gjennomsnittlig god fortjeneste og ligger svært sentralt, i noen av byene som Elverum vil kiosktjeneste helt forsvinne slik at kunder måtte dermed reise langt vekk eller søke dyrere tjenester annetsteds, som bensinstasjoner for eksempel. Og i mange byer hadde det hendt en naturlig utvikling fra den første frittstående kiosken var reist til den integrerte kioskbutikken i kjøpesenteret slik at en egen strategisk kiosknisje oppstå, som en del av den offentlige handelsvirksomheten i en by, dvs. en egen kultur. Noen av disse kioskene hadde dessuten spesialiserte seg på bladtilbud som Pilestredet-Narvesen som hadde før tiltrukket seg kunder fra hele Østlandet. Hva som Reitan ser ut til å ha glemt, er at det er to forskjellige kiosknisjer, de offentlige kioskene i kjøpesentre for det brede laget av befolkningen i en by som del av hverdagslivet og de avgrensede kioskene i jernbanestasjoner for reisende og hospitaler for pleiende og pårørende - som de færreste oppsøke på søk etter avkobling som bladkjøp. Hamar vil i virkeligheten miste alle kioskene med unntak av to; en i jernbanestasjonsbygningen som er sterkt begrenset i tjenestetilbud, og en i sykehuset som i virkeligheten er uaktuelt å komme til, da det er forbeholdt en spesiell kundegruppe. Det samme skje et dusin byer over hele Norge. Mange av de offentlige kioskene dessuten tjent som en avkobling for kunder som kan foreta impulskjøp etter drikke, søtsaker og lesestoff - at det endog finnes hvilested i nærheten av disse kioskene, simpelt fordi tilbudet var alltid allment og rimelig. Bladtilbudet som Narvesen står for, er unik ved at det er utenlandsk lesestoff i engelsk, svensk og tysk - som ikke finnes annetsteds i hele landet, og som ikke er akkurat enkelt å få adgang til som digital lesestoff ved å være boende i Norge. Det har hendt en synlig redusering av bladtitler i de siste årene, samtidig som kioskene hadde begynte med å kutte ned på antall slik at noen som Pilestredet kunne tilby utenlandske blader mens andre kuttet til et minimum. Ved å ta bort de offentlige kioskene må kunder deretter enten reise langt vekk eller oppsøke de mindre avgrensede kiosker, spesielt jernbanekiosk, som oftest er trangt og ubehagelig når det er mange reisende i forbindelse med trafikkvirksomheten. Og dessuten er det klart at noe meget drastisk hadde hendt med bladmarkedet fra tegneserie for småbarn til pensjonistblad, i løpet av ti år hadde bladomsetningen krympet meget kraftig - og det vist seg at flere av årsakene skyldes ikke sviktende salg, men prisstigning innenfor produksjon og bladomsetningspris. Flere konserner sliter fordi deres budsjettet krympes som et resultat av produksjonsutgiftene som hadde eksplodert, dette har nærmest fulgt til at nesten hele tegneseriesekvensen basert på norske tegneserier ligges ned, Pondus er nå på vei ut, mange blader som tok for seg livsstil som teknikk er blitt for dyrt, i visse tilfeller var prishoppet flere ganger av det man hadde for fem år siden. Dette skyldes ikke digitalisering; det finnes for eksempel ikke digitale tegneseriepublikasjon basert på seriestripen - der hadde man gått over til helsidepublisering og helhistorie. Det gjør at Pondus og andre sliter fordi de er basert på seriestriper. Disney er et godt eksempel, jeg har lagt merke til at mens svenskene, danskene, ja hele Europa, har langt bredere publikasjon med tanke på titler, historier og tilbud - har det derimot gått nedover i Norge, hvor gjenbruk og redusert tilgang på "voksne" innhold (opptil 14 år) er blitt regelen, med en vettløs satsing på permbøker som er simpelt altfor dyrt. Her ser ut at man hadde å gjøre med ledelsesstrategi fremfor utgift eller digitalisering. Samme sak annetsteds, flere utenlandske kjente blader har enten blitt kraftig utvannet eller helt forsvunnet, i mange tilfeller føles det som at det er lettere å gå digitalt for å få tak på nyheter, dyptgående artikler, tilbakeblikk-artikler og endog ordinære artikler er blitt mer og mer sjeldent. Det er som hvis det hadde blitt for dyrt uten at digitalisering kom inn i bildet. Innenfor historie er det heldigvis en sterk interesse, slik at dette bladnisjen ikke er i fare - men dette skyldes forgubbingen, underholdningsblad for yngre voksne og voksne inntil 40 år er sterkt nedgående til fordel for blad ment for eldre og pensjonister, som dessuten ikke likt å bli minnet om det, så blader reklamert for dem ikke selges så godt. Det har blitt lagt merke til at småbarn som vokser opp, rett og slett mistet interessen for tegneserier - enten fordi det er for dyrt også for disses foreldre, eller fordi de finner alternative underholdningskanaler digitalt; dette vekker bekymring for språkeksperter som påpeke dårlig leseevne og dårlig språkforståelse for disse som trenger fysisk lesestoff. Et aldersgap har oppstått, mange som dro til kiosk på søk etter lesestoff er ofte eldre voksne. Kioskkjøp er alltid impulsiv og basert på preferanser, slik at man kunne kjøpe etter egne valg, et problem med abonnering er at man risikere å få uønsket lesestoff og det er enda verre med digitalisering, da man må kjøpe seg inn, uten å kunne sjekke kvalitetsnivået - og ganske mange av disse utenlandske bladtitlene er utilgjengelig ved abonnering samtidig som digitalisering ikke betyr at du eie produktet, Amazon for eksempel bare dele mot betaling så du må ha spesialtjenester. Matvarebutikkene kan overta mye av dette, og det er latt merke til en voksende tendens, men det er bare om norske lesestoff. Det virker som at redusering av fysisk lesestoff ikke nødvendig betyr økning i digital lesestoff, avissalg går nedover til fordel for SoMe, og det har gjort at altfor mange begynte å glatte over det man fatte interesse for, fremfor å fordype seg i disse emnene - så en overfladisk oppfatning bli regelen. Som i seg selv er ikke bra. Definitivt ikke bra. Ved å ligge ned de offentlige kioskene vil Reitan altså forsterke denne tendensen fordi tilfeldig oppdagelse av emner man fatte interesse for, er sentralt for personlig informasjonsbearbeiding. Mange som bli forskere, vitenskapsmenn, piloter og så videre, hadde sin begynnelse i lesestoff som fenger dem. Det som skje er i realiteten snakk om nedleggelse av den tradisjonelle bladkiosken. Mange kiosk overlever på tjenester som spill, og siden på næringstilbud som impulsivitetskjøp for forbireisende som jernbane- og flykunder fremfor på tradisjonell kiosktilbud. 7 Eleven har blitt lite annet enn spisesteder bokstavelig talt, med mye usunn mat og drikke. Narvesen er på vei dit, serveringskiosk har blitt den nye strategien for Reitan. Det vil angå mesteparten av det norske folket. Blader er dødt. YouTube har tatt over for de som vil dypdykke i forskjellige temaer og typiske hobbyer. Papirbasert dør ut med babyboomersene. De er i midten av 70-åra nå
Nukleosid Skrevet 22 timer siden Skrevet 22 timer siden (endret) :utakt skrev (1 time siden): Hvorfor skal noen betale dobbel pris for snacks og drikkevarer når butikken er like ved, åpen 7-23? Da står man egentlig bare igjen med pølse og noen nisjemagasiner som trekkplaster. Det holder ikke. Nettopp... min nærmeste Narvesen er på den listen, men den ligger vegg-i-vegg med en dagligvarebutikk som har mye lengre åpningstid enn kiosken (7-23). Jeg tror kiosken stenger i 6-7 tiden på kvelden. Jeg har aldri besøkt den, og kommer ikke til å savne den heller. Men trist for de ansatte som mister jobben da. Endret 22 timer siden av Nukleosid
engavif Skrevet 22 timer siden Skrevet 22 timer siden Krig og fred skrev (1 time siden): Tipping? Hver gang jeg er på min lokale Narvesen for å kjøpe snus, så er det gamlinger som skal levere tipping. Fra 2028 så er det uansett slutt på å tippe i butikk/kiosk. Selv om det er en liten stund til enda.
Krig og fred Skrevet 21 timer siden Skrevet 21 timer siden 1 hour ago, :utakt said: Tjener kioskene så mye på selve tippingen? De inntektene går vel til Norsk Tipping? Har ikke peiling, men jeg antar at de får betalt et fast beløp månedlig av norsk tipping for å ha tippesakene der. 41 minutes ago, engavif said: Fra 2028 så er det uansett slutt på å tippe i butikk/kiosk. Selv om det er en liten stund til enda. Stakkars de eldre. Snart er alt fremmed.
Sjørøver Skrevet 21 timer siden Skrevet 21 timer siden bzzlink skrev (1 time siden): Blader er dødt. YouTube har tatt over for de som vil dypdykke i forskjellige temaer og typiske hobbyer. Papirbasert dør ut med babyboomersene. De er i midten av 70-åra nå Jeg får faktisk et par papirblader som jeg får gjennom medlemskap. Leses en gang, så kastes det. hadde aldri betalt en hundrelapp for slike magasin. Kjøpte et top gear magasin på resie for noen år siden, og til og med ikke det holdt god nok kvalitet.
JK22 Skrevet 20 timer siden Forfatter Skrevet 20 timer siden bzzlink skrev (1 time siden): Blader er dødt. YouTube har tatt over for de som vil dypdykke i forskjellige temaer og typiske hobbyer. Papirbasert dør ut med babyboomersene. De er i midten av 70-åra nå Det har vist seg at digital lesestoff har seriøse følger, spesielt for barn, slik at det nå er en bevegelse for å returnere til fysisk lesestoff for skoleutdanning - og verifiseringsbehov har mangedoblet seg, slik at det ikke lenge er en toleranse for uverifiserte lesestoff på det digitale feltet - eksperter på ulike emner som temaer har innsett dette, digital lesestoff sperres med betalings- og medlem mur mens fysiske lesestoff trykkes som spesialpublikasjoner. Og det er akkurat der det vil treffe meget kraftig. For Narvesen-konseptet er basert på tilgjengelighet på lesestoff som ikke finnes annetsteds, dvs. spesialpublikasjoner om bestemte emner som ikke finnes i dagligvarebutikk, pga. begrenset omsetning, høyere stykkpris og lav kundetrykk i enhver. Pornografi hadde forresten aldri vært annet enn en begrenset nisje gjennom hele historien pga. sensurpraksis og tilgang på internett, da det som defineres som pornografi egentlig var mer snakk om emner omkring seksualitet, manneblader (bare Vi menn er tilbake, helt rensket for alt omkring sex og seksualitet) og pornografiske skjønnlitteratur i tekstform. Som, jeg kunne se her, er vanskelig for yngre å lese seg gjennom. Narvesens renomme er basert på konseptet bak bladkiosken med verifiserte og spesialisert lesestoff. De fleste kioskene som ligges ned som med disse T-banerelaterte kioskene er egentlig av ny dato (35 år) som serveringskiosker med hovedfokus på servering av mat og drikke som impulskjøp for reisende og tilfeldige - som taper mot dagligvarebutikker omkring omsetning med to unntak; varmmatservering og tipping. Men under et par dusin kiosker som skal ligges ned, er offentlige kioskbutikker med sentral betydning og dermed tjener som møtested og spesialbutikk i sin kraft som bladkiosk. Ved å studere kartet bli det klart at nedleggingsplanen ikke er logisk; hvorfor bli Narvesen stående i Gjøvik - både offentlig kiosk og avgrensede kiosk - mens Hamar mister alle offentlige kiosker? Dette kan åpne for politisk inngrep så snart konsekvensene av dette viser seg. Dessuten hadde Narvesen blitt svært kraftig utvidet i 1987-2010, det er 370 kiosker i Norge mens det bare er 300 Pressbyrån kiosker i den mye større Sverige, utvideringen hadde hendt omkring en dreining til serveringskioskkonseptet og åpning av avgrensede kiosk ment for bestemte kundegrupper mens tradisjonelle kiosker flyttes ut av deres lokaler inn i kjøpesentre, spesielt i 1995-2015. Mange hadde deres egne lokaler sentralt i bysentre akkurat som med Pressbyrån i Sverige. Så ved å angripe Narvesen-kiosker i kjøpesentre angripe Reitan i virkeligheten selve konseptet bak Narvesen. I Sverige går det egentlig bra for Pressbyrån som også eies av Reitan, det skyldes ikke at det er større kundetrykk eller mer omsetning, selv om det er latt merke til færre bladtitler også der, men fordi det er mye større offentlig inngrep enn det som er sett i Norge. Dvs. de svenske kioskene nyter større offentlig støtte med et meget bredt tilbud, kommuner kan overta kiosklokaler ved behov for eksempel og dermed unngå nedleggelse. Det svenske ordet "samhällsansvar" tars i størst alvor omkring de offentlige kioskene. Så hvorfor går det dårligere i Norge? Narvesen var nemlig i ferd med å snu den uheldige utviklingen da kunngjørelsen om å ligge ned kjøpesentre-relative kiosker kom som et stort sjokk i oktober 2025. Da må vi ser på forskjellene på det økonomiske feltet mellom Sverige og Norge. Det er latt merke til lavere omsetningsutgifter for publikasjoner i både bøker, blad og avis i de svenske butikkene. " - Endrede handlemønstre, digitalisering av lesestoff, samt utfasing av spill og tjenester ligger bak beslutningen om å slanke Narvesen-kjeden - " Slankekur for Narvesen: – Har mistet mye av sin relevans, sier Anna-Maria Carnemark | Finansavisen Pressbyrån hadde konkurrert med selveste ICA om prisen "Market Awards" i året 2025. Så jeg tror ikke på "endrede handlemønstre", serveringskiosken hadde dessuten blitt for stor i mange Narvesen-kiosker, ved å etterape 7 Eleven-konseptet som går utelukkende på servering av mat, drikke og søtsaker. Dette var i virkeligheten ikke overlevelsesdyktig i møte med billigvaretilbud - spesielt i tid med dårlig økonomisk råd. Da har man ikke tid eller råd for impulskjøp, som dessuten er også aldersbestemt; det blir færre barn og yngre mens det bli flere og flere eldre, som helt tilfeldig kjøpe mat i tillegg til spill og bladkjøp. 7 Eleven vinner på dette i kontrast til Narvesen. Digitalisering av lesestoff føles mer om en unnskyldning fremfor en forklaring; faste kioskkunder hadde i de siste fem årene latt merke til en voldsom prisstigning på utenlandske lesestoff som noen ganger er det doble av det som kjøpes i Sverige og på norskproduserte spesialblader som nå nærmere seg 200 kr-grensen, og et par har allerede krysset denne grensen. Det er bokpris for bladhefter. Mange som i tillegg kjøpt gjennom internett, hadde i de siste ti årene opplevd en voldsom vekst i fraktutgiftene - som selvsagt også ramme butikkjeder som bringe inn blader som skulle selges. I 2015 var fraktutgiften bare halvparten av den som finnes i dag. Det bli større økonomisk risiko fordi mye ikke selges og må returneres. Flere norske forlag har nemlig lagt ned eller kuttet helt inntil beinet. Utfasing av spill og tjenester rammer utkantskiosker hvor fortjenesten fra servering og bladsalg ikke kunne rettferdiggjøre driften, som opprettholdes gjennom tjenester knyttet til spill og annet, som folk kom til, av og til i sosial formål. Flere kiosker som flyttes inn i kjøpesentre, forbli utkantskiosker, spesielt i små byer og forsteder. Disse var de første som ble lagt ned i 2024-25 da Reitan begynte å reorganisere kioskvirksomheten. Narvesen, 7-eleven | Her er Narvesen og 7-Eleven helt borte Forsvant i 2025 Ifølge Reitan er følgende kiosker avviklet så langt i år: Narvesen Skillebekk Narvesen M44 Bryne Narvesen Molde Sykehus Narvesen Oslo City Narvesen Trekanten 7-Eleven Drammensveien 7-Eleven Saga Narvesen Stjørdal Narvesen Storo-senteret Narvesen Aker Brygge Narvesen Tuven Senter Vi ser tydelig at den "ekte" Narvesen ligges ned ved å bruke unnskyldninger som mange kjøper, knyttet til den nasjonaløkonomiske tilstanden i Norge, de offentlige kioskene fjernes til fordel for 7 Eleven-baserte serveringskiosker og avgrensede kiosker - slik at bladkiosken vil forsvinne, reduseres til et absolutt minimum - mer enn i Sverige. Nyhet, Narvesen | Narvesen i Halden legges ned – Det er ikke lønnsomt å drive kiosk. «Ingen» kjøper blader og papiraviser lenger, og Norsk Tipping har også blitt mer og mer onlinebasert. Jeg tjener ikke penger, Narvesen tjener ikke penger. Alt går til driftskostnader. Den egentlige skurken bak nedleggelsen av Narvesen ligger ikke i kundegrunnlaget, men i driftskostnadene. Papiravis er blitt svært dyrt. Likedan blader. Dette skyldes produksjonsutgiftene og fraktutgiftene som hadde eksplodert i været. Internett i samligning er blitt for billig og lett tilgjengelig. Samtidig har utleiekostnadene - spesielt i kjøpesentre - bare gått oppover sammen med tjenester nødvendig for servering av varmmat og ferdigmat som bakeri.
bzzlink Skrevet 19 timer siden Skrevet 19 timer siden 34 minutes ago, JK22 said: Det har vist seg at digital lesestoff har seriøse følger, spesielt for barn, slik at det nå er en bevegelse for å returnere til fysisk lesestoff for skoleutdanning - og verifiseringsbehov har mangedoblet seg, slik at det ikke lenge er en toleranse for uverifiserte lesestoff på det digitale feltet - eksperter på ulike emner som temaer har innsett dette, digital lesestoff sperres med betalings- og medlem mur mens fysiske lesestoff trykkes som spesialpublikasjoner. Og det er akkurat der det vil treffe meget kraftig. For Narvesen-konseptet er basert på tilgjengelighet på lesestoff som ikke finnes annetsteds, dvs. spesialpublikasjoner om bestemte emner som ikke finnes i dagligvarebutikk, pga. begrenset omsetning, høyere stykkpris og lav kundetrykk i enhver. Pornografi hadde forresten aldri vært annet enn en begrenset nisje gjennom hele historien pga. sensurpraksis og tilgang på internett, da det som defineres som pornografi egentlig var mer snakk om emner omkring seksualitet, manneblader (bare Vi menn er tilbake, helt rensket for alt omkring sex og seksualitet) og pornografiske skjønnlitteratur i tekstform. Som, jeg kunne se her, er vanskelig for yngre å lese seg gjennom. Narvesens renomme er basert på konseptet bak bladkiosken med verifiserte og spesialisert lesestoff. De fleste kioskene som ligges ned som med disse T-banerelaterte kioskene er egentlig av ny dato (35 år) som serveringskiosker med hovedfokus på servering av mat og drikke som impulskjøp for reisende og tilfeldige - som taper mot dagligvarebutikker omkring omsetning med to unntak; varmmatservering og tipping. Men under et par dusin kiosker som skal ligges ned, er offentlige kioskbutikker med sentral betydning og dermed tjener som møtested og spesialbutikk i sin kraft som bladkiosk. Ved å studere kartet bli det klart at nedleggingsplanen ikke er logisk; hvorfor bli Narvesen stående i Gjøvik - både offentlig kiosk og avgrensede kiosk - mens Hamar mister alle offentlige kiosker? Dette kan åpne for politisk inngrep så snart konsekvensene av dette viser seg. Dessuten hadde Narvesen blitt svært kraftig utvidet i 1987-2010, det er 370 kiosker i Norge mens det bare er 300 Pressbyrån kiosker i den mye større Sverige, utvideringen hadde hendt omkring en dreining til serveringskioskkonseptet og åpning av avgrensede kiosk ment for bestemte kundegrupper mens tradisjonelle kiosker flyttes ut av deres lokaler inn i kjøpesentre, spesielt i 1995-2015. Mange hadde deres egne lokaler sentralt i bysentre akkurat som med Pressbyrån i Sverige. Så ved å angripe Narvesen-kiosker i kjøpesentre angripe Reitan i virkeligheten selve konseptet bak Narvesen. I Sverige går det egentlig bra for Pressbyrån som også eies av Reitan, det skyldes ikke at det er større kundetrykk eller mer omsetning, selv om det er latt merke til færre bladtitler også der, men fordi det er mye større offentlig inngrep enn det som er sett i Norge. Dvs. de svenske kioskene nyter større offentlig støtte med et meget bredt tilbud, kommuner kan overta kiosklokaler ved behov for eksempel og dermed unngå nedleggelse. Det svenske ordet "samhällsansvar" tars i størst alvor omkring de offentlige kioskene. Så hvorfor går det dårligere i Norge? Narvesen var nemlig i ferd med å snu den uheldige utviklingen da kunngjørelsen om å ligge ned kjøpesentre-relative kiosker kom som et stort sjokk i oktober 2025. Da må vi ser på forskjellene på det økonomiske feltet mellom Sverige og Norge. Det er latt merke til lavere omsetningsutgifter for publikasjoner i både bøker, blad og avis i de svenske butikkene. " - Endrede handlemønstre, digitalisering av lesestoff, samt utfasing av spill og tjenester ligger bak beslutningen om å slanke Narvesen-kjeden - " Slankekur for Narvesen: – Har mistet mye av sin relevans, sier Anna-Maria Carnemark | Finansavisen Pressbyrån hadde konkurrert med selveste ICA om prisen "Market Awards" i året 2025. Så jeg tror ikke på "endrede handlemønstre", serveringskiosken hadde dessuten blitt for stor i mange Narvesen-kiosker, ved å etterape 7 Eleven-konseptet som går utelukkende på servering av mat, drikke og søtsaker. Dette var i virkeligheten ikke overlevelsesdyktig i møte med billigvaretilbud - spesielt i tid med dårlig økonomisk råd. Da har man ikke tid eller råd for impulskjøp, som dessuten er også aldersbestemt; det blir færre barn og yngre mens det bli flere og flere eldre, som helt tilfeldig kjøpe mat i tillegg til spill og bladkjøp. 7 Eleven vinner på dette i kontrast til Narvesen. Digitalisering av lesestoff føles mer om en unnskyldning fremfor en forklaring; faste kioskkunder hadde i de siste fem årene latt merke til en voldsom prisstigning på utenlandske lesestoff som noen ganger er det doble av det som kjøpes i Sverige og på norskproduserte spesialblader som nå nærmere seg 200 kr-grensen, og et par har allerede krysset denne grensen. Det er bokpris for bladhefter. Mange som i tillegg kjøpt gjennom internett, hadde i de siste ti årene opplevd en voldsom vekst i fraktutgiftene - som selvsagt også ramme butikkjeder som bringe inn blader som skulle selges. I 2015 var fraktutgiften bare halvparten av den som finnes i dag. Det bli større økonomisk risiko fordi mye ikke selges og må returneres. Flere norske forlag har nemlig lagt ned eller kuttet helt inntil beinet. Utfasing av spill og tjenester rammer utkantskiosker hvor fortjenesten fra servering og bladsalg ikke kunne rettferdiggjøre driften, som opprettholdes gjennom tjenester knyttet til spill og annet, som folk kom til, av og til i sosial formål. Flere kiosker som flyttes inn i kjøpesentre, forbli utkantskiosker, spesielt i små byer og forsteder. Disse var de første som ble lagt ned i 2024-25 da Reitan begynte å reorganisere kioskvirksomheten. Narvesen, 7-eleven | Her er Narvesen og 7-Eleven helt borte Forsvant i 2025 Ifølge Reitan er følgende kiosker avviklet så langt i år: Narvesen Skillebekk Narvesen M44 Bryne Narvesen Molde Sykehus Narvesen Oslo City Narvesen Trekanten 7-Eleven Drammensveien 7-Eleven Saga Narvesen Stjørdal Narvesen Storo-senteret Narvesen Aker Brygge Narvesen Tuven Senter Vi ser tydelig at den "ekte" Narvesen ligges ned ved å bruke unnskyldninger som mange kjøper, knyttet til den nasjonaløkonomiske tilstanden i Norge, de offentlige kioskene fjernes til fordel for 7 Eleven-baserte serveringskiosker og avgrensede kiosker - slik at bladkiosken vil forsvinne, reduseres til et absolutt minimum - mer enn i Sverige. Nyhet, Narvesen | Narvesen i Halden legges ned – Det er ikke lønnsomt å drive kiosk. «Ingen» kjøper blader og papiraviser lenger, og Norsk Tipping har også blitt mer og mer onlinebasert. Jeg tjener ikke penger, Narvesen tjener ikke penger. Alt går til driftskostnader. Den egentlige skurken bak nedleggelsen av Narvesen ligger ikke i kundegrunnlaget, men i driftskostnadene. Papiravis er blitt svært dyrt. Likedan blader. Dette skyldes produksjonsutgiftene og fraktutgiftene som hadde eksplodert i været. Internett i samligning er blitt for billig og lett tilgjengelig. Samtidig har utleiekostnadene - spesielt i kjøpesentre - bare gått oppover sammen med tjenester nødvendig for servering av varmmat og ferdigmat som bakeri. Når volumet går ned så blir driftskostnadene for høye pr enhet ja. Da må man sette opp prisen pr enhet, og volumet går ytterligere ned. Blir uforholdsmessig dyrt å betale papirfabrikken, papirfabrikksjåføren, trykkeriet, trykkeren, distribusjonssjåføren, kioskpersonen, husleia, strømmen, retur sjåføren og søppelforbrenningsanlegget For noe som er totalt unødvendig å ha i fysisk form
vidor Skrevet 19 timer siden Skrevet 19 timer siden (endret) Det var oftere en plass i markedet for slike bedrifter før, men nå har de rett og slett ingenting som folk flest vil ha. De blir rett og slett for mye nisje, som f.eks på et sykehus eller militærleir eller i grisgrendte strøk så lenge det varer fordi prisene holdes nok nede. Her har de ribbet vekk alt av blader jeg hadde interesse av, så jeg stikker aldri innom lengre. Regner med jeg ikke er den eneste. Endret 17 timer siden av vidor
JK22 Skrevet 18 timer siden Forfatter Skrevet 18 timer siden bzzlink skrev (57 minutter siden): Når volumet går ned så blir driftskostnadene for høye pr enhet ja. Da må man sette opp prisen pr enhet, og volumet går ytterligere ned. Blir uforholdsmessig dyrt å betale papirfabrikken, papirfabrikksjåføren, trykkeriet, trykkeren, distribusjonssjåføren, kioskpersonen, husleia, strømmen, retur sjåføren og søppelforbrenningsanlegget For noe som er totalt unødvendig å ha i fysisk form Det som hendt med Narvesen kioskene kan illustrere den økonomiske utviklingen hvor alt fordyres. Troen om at digital lesestoff kan erstatte fysisk lesestoff har fått et kraftig knekk fordi verifiseringsproblemet er nå sterkt aktuelt; man må kunne stole på det som leses. Det er algoritmekaos i internett for tiden, hvor man risikere å miste adgang til det som kunne være verifisert og pålitelig, som nylig sett med Youtube. Der har meget mange reagert på AI-skapte "programmer" og sendinger som sendes på eteren uten noe form for verifisering i både opphav og kildebruk. Youtube oversvømmes med falske, vinklede og feilaktige informasjon som ikke egnet seg for lesing, da dette er bare en gjentagelse av TV-hysteriet. Man må deretter til wiki, blogg, mediekanaler og andre - betalingsmur blir mer og mer vanlig. Mange har innsett at det ikke er mulig å bare stole på det som finnes digitalt uten fysisk verifisering - som da betyr fysisk lesestoff som avis, artikkel, blader og bøker. Skolebarn må lære å lese tekstbøker for å kunne ha uteholdningsevne for å forstå emnet i dybden, vi ser - som i denne tråden for eksempel - at mange har mistet evnen til å lese sammenhengende og oppnå dypere forståelse. Forskerne har slått på alarmen, de sier at vi må ha fysisk lesestoff for språkforståelse og fagutdanning. Da kan man ikke komme utenom fysiske lesestoff. Vår hjerne er ikke skrudd sammen for å bearbeide midtetidig informasjon ved å ha stadig sjekk lik mye som med matematikk, matematiske formuler går inn og ut av våre hjerner uten å "sette seg fast", da dette bare gjaldt et fåtall. Vi må kunne fordype - og det er ikke så enkelt på dataskjermen. Mange sliter. Vi trenger bare å se mot USA for å innse farene med fordumming når sikre og stø tilgang på verifisert informasjon erstattes med uverifiserte og uklare informasjon på det digitale feltet. Der hadde de nemlig en liknende utvikling som vi nå ser omkring Narvesen, for tjue år siden - avis- og bladkioskene forsvant, spesialbutikker oppsto, men sterkt spredt - antall amerikanske bladpublikasjoner utvannes eller spesialiseres for et mindre publikum som måtte betale mer. Siden hadde dette spredt seg til Storbritannia, og deretter til andre land. Mange mister interessen når stimuleringen utebli. Digital kan ikke gjør det lik lett som fysikk. Og; digital kan forsvinne svært raskt ved feil eller forglemmelse.
arne22 Skrevet 10 timer siden Skrevet 10 timer siden 7 hours ago, JK22 said: Troen om at digital lesestoff kan erstatte fysisk lesestoff har fått et kraftig knekk fordi verifiseringsproblemet er nå sterkt aktuelt; man må kunne stole på det som leses. Enten mediet er fysis eller digitalt så er vel verifiseringsproblemet identisk det samme? Om man leser den samme avisartikkelen, skrevet av den samme journalisten på digitalt eller fysisk medium, så utgjør vel ikke mediet den store forskjellen? 7 hours ago, JK22 said: Skolebarn må lære å lese tekstbøker for å kunne ha uteholdningsevne for å forstå emnet i dybden, vi ser - som i denne tråden for eksempel - at mange har mistet evnen til å lese sammenhengende og oppnå dypere forståelse. Det er en annen problemstilling. Men hvis det er slik at skolene slutter å bruke fysiske lærebøker og så bruker digitale læringsressurser i stedet, så kan det vel ikke være Reitangruppens oppgave å kompensere for skolemyndighetenes feil? 7 hours ago, JK22 said: Da kan man ikke komme utenom fysiske lesestoff. Vår hjerne er ikke skrudd sammen for å bearbeide midtetidig informasjon ved å ha stadig sjekk lik mye som med matematikk, matematiske formuler går inn og ut av våre hjerner uten å "sette seg fast", da dette bare gjaldt et fåtall. Vi må kunne fordype - og det er ikke så enkelt på dataskjermen. Det er nå ganske mange år siden jeg studerte, og den gangen så var jo alt på papir. Da jeg var på bedriftsbesøk hos NTNU for ikke så lenge siden, så var i grunnen noe av det jeg la aller mest merke til, studentenes arbeidsmetoder på lesesalen. Her så det altså ut til å gå ganske mye i PC, multimedia og hodetelefoner. Betyr dette at fagene undervises på et enklere nivå nå i dag enn før? Den totale verdiskapningen i samfunnet, inklusive opplæring og utdanning er nok for en stor del basert på bruk av IT, multimedia og AI. Skal man henge med i konkurransen så hjelper det vel lite å melde seg ut av den samfunnsmessige utviklingen som jo skjer på et globalt og internasjonalt nivå. Hvis vi skulle gjennomføre en slik utmelding på et nasjonalt nivå, så kan det vel neppe være Reitangruppens oppgave, som et privat foretak, å foreta og finansiere denne utmeldingen? Hvis Reitangruppen legger ned kiosker innenfor merkenavn og kjeder som Narvesen og 7-eleven, betyr ikke dette at det også blir rom for andre. Kan ikke dette også være en fordel?
BadCat Skrevet 10 timer siden Skrevet 10 timer siden Det har blitt noen bladkjøp hos Narvesen over årene som ung aspirerende musiker.
arne22 Skrevet 9 timer siden Skrevet 9 timer siden 37 minutes ago, BadCat said: Det har blitt noen bladkjøp hos Narvesen over årene som ung aspirerende musiker. Musikk er iu grunnen et interessant parallelt eksempel. Dat er vel lite trolig at analoge LP plater og singler blir til ny "mainstream" for distribusjon av musikk. Men har musikken av den grunn blitt dårligere?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå