arne22

Her har vi jo en litt nesten morsom variant i regi av Tromsø kommune (eller tragikomiske er det vel): https://www.vg.no/nyheter/i/KMJ9R4/ki-skandalen-dette-er-dommen Det er jo akkurat dette som er noe av problemstillingen. Når man lar ChatGPT jobbe på forholdvis avgrensede problemstilinger, "egnet for KI", og ting som kanskje ligner på "rekonstruksjon av lærebøker innenfor et avgrenset område", så kan den komme opp med svar og løsninger som er aldelses fantastiske. Hvis man der i mot lar ChatGPT jobbe opp mot litt mer komplekse og sammensatte problemstillinger, som kanskje i sin natur ikke er like egnet for KI, så kan den komme opp med svar og løsninger, som ikke er noe annet enn tull og svada i fra ende til annen, ordrette sitater i fra rettskilder som ikke finnes i virkeligheten, og som er halisunert og funnet opp for anledningen. Ut i fra språkmodellens språkmodellens statistiske arbeidsmetode, så skulle rettskildene ha eksistert, og når de ikke gjør det, så er det bare å halisunere litt og finne dem opp, og så kan man også legge fram ordrette sitater i fra de rettskildene som ikke finnes i virkeligheten. ChatGPT kan nok komme opp med fantastiske løsninger, men samtidig så er den jo også "livsfarlig", for alt den kommer opp med må jo etterprøves og gås etter i sømmene. Man kan aldri vite på forhånd, hva som blir fantastisk bra, og hva som bare er fri fantasi, tull og vas. Noe av begrensningen til KI, det er jo at den er fullstendig fri for all form for "sunn fornuft og dømmekraft" og at det dreier seg om "kunstig" eller "ettelignet intelligens" og ikke "ekte intelligens".

Ja, behovet er en tradisjonell form for forum, slik som diskusjon.no og phpbb. 0.000001 millioner skulle vel holde til nedlasting av open source programvare?!

Noe mer info her. https://www.banenor.no/kurs-og-kompetanse/vare-kurs/signalfag/ Hvis man er ingeniør så er jo heller ikke teorien til VG1 og VG2 i utgangspunktet ikke så veldig vanskelig å lese på egen hånd. Før i tiden så var dette forholdsvis enkelt, men det har nå blitt mer krevende, ved at det kreves en teoretisk praktisk prøve, både for VG1 og VG2. Ettersom læreplanene har blitt litt mer "frie og tolkbare" så har vel undervisningopplegget og prøveopplegget begynt å variere litt i fra skole til skole. Man må kunne en del av det praktiske faglige som en elektriker skal kunne pluss også regelverk (FEL/NEK400 mm) (vet ikke hvordan dette har fokus i ingeniørutdanningen nå for tiden.) Slik som det har blitt nå innenfor elektrofagene, med litt "fritt og tolkbart opplegg" rundt utdanning og eksamen, så er det nok nødvendig å snakke litt detaljert med den skolen man eventuelt ønsker å gjennomføre VG1+VG2 elektro, om hvordan de gjennomfører det faglige opplegget ved akkurat denne skolen. Gjennomførte fagbrev etter ingeniørutdanning en gang i tiden. Forsto ikke at det var helt nødvendig å ha fagbrev "i bunnen", før jeg var ferdig med ingeniørutdanningen. Da innså jeg feilen. Tok så VG1+VG2+VG3 i løpet av noen kvelder. Det var lett den gangen, men jeg sleit jo litt før jeg fikk godkjent nødvendig praksis for fagprøve og fagbrev. Det kan sikkert være nyttig å ta kontakt med potensiell arbeidsgiver eller jernbaneverket og høre med dem. Det kan jo være at de har noen "tilpassede løsninger". Når man ser på hvordan de har lagt opp utdanningen for signalmontører, sånn i utgangpunktet, så slår det vel kanskje en den tanke at "å ja, det er derfor de har så mange problemer..". (Kravet ser jo ut til å være at man i utgangspunktet skal ha en utdanning som bygningselektriker.)

Vet ikke hvilken rapport det refereres til men i denne rapporten så nevnes det at ChatGPT kan gjøre det bra i en eksamensform og et faginnhold, som går ut på å "gjenfortelle" eller "rekonstruere" innhold i lærebøker. Dette vil jo da være innenfor rammen av det som ChatGPT er designet for å kunne utføre av oppgaver: https://www.uio.no/for-ansatte/enhetssider/jus/ledelses-og-utvalgsmoter/pmr/undervisningsseminar/rapport-fra-arbeidsgruppe-for-ki-og-vurdering.pdf Det at ChatGPT kan rekonstruere eller gjenfortelle innhold i fra lærebøker, vil jo ikke si at den kan beherske juridisk metode som rent kvalitativt kanskje er noe helt annet.

Når det gjelder bruk av ChatGPT til løsning av konkrete juridiske oppgaver, så vil jeg mene at ChatGPT kommer ut med feil svar i mer enn 50% av tilfellene, i hvert fall hvis problemstillingene er litt sammensatte. På den annen side så ser det for meg ut til å være en form for systematikk i feilene, slik at når man vet og tar med i betraktning hva disse feilene er, så kan faktisk ChatGPT være til stor hjelp, forutsatt at man som bruker, tar høyde for at man vanligvis vil bli forsøkt lurt. Disse feilene ser for meg ut til typisk å være slik: Feil i underliggende data, som forplanter seg videre til feil svar i fra ChatGPT. Lex posterior ser ut til å bli praktisert motsatt. Informasjon i fra gamle websider med mye trafikk får prioritet i forhold til nyere informasjon. ChatGPT bruker statistisk metode i stedet for juridisk metode for å tolke underliggende data, og tolker feil. ChatGPT vet ikke svaret og hallisunerer. Den kan skrive noe som ser veldig bra ut, men som etter litt nærmere undersøkelser viser seg å være bare svada. Det som ChatGPT oppgis om sitater i fra lover og forskrifter kan for eksempel vise seg å være basert på "fri fantasi". Samtidig kan framstillingsformen kan se ganske overbevisende ut. Hvis man på den annen side tar tak i alle disse "løse endene" som ChatGPT henter fram, og omarbeider stoffet i nødvendig grad, så kan faktisk ChatGPT være ganske nyttig, men samtidig også ganske "farlig" på grunn av at "feil påstand" eller "feil konklusjon" kan bli lagt fram på en tilsynelatende overbevisende måte, men med referanser til rettskilder som enten er gått ut på dato, eller som bare finnes i fantasiens verden. Er det noen andre som har forsøkt å teste ut ChatGPT i en slik sammenheng og som har gjort like eller ulike erfaringer?

Det går gådt an, men det blir ikke til noen særlig brukbar løsning. Min erfaring etter 25 år med Linux. (Men mest på server.) Det er vel også litt spørsmål om smak og behag og hva som blir "litt rotete på disken". Rent teknisk så kan jo fungere helt fint. (Men når man får problemer med det ene eller det andre operativsystemet, så er man lett over i noe som kanskje kan framstå som litt "messy".)

Det jeg har pleid å gjøre (før i tiden) det er å bruke 2 fysiske disker, hvis det er plass til det, også koble om fysisk eller elektronisk. Har ikke så veldig god erfaring med dual boot. Synes det blir mye rot ut av det. (Men lenge siden sist jeg testet.) Har en gammel i7-6x med 32 GB RAM. Den kjører som en kule og like bra til mine oppgaver, som de nye Win 11 maskinene, som står ved siden av. Tenkte på å kjøpe inn en ny SSD til den når Win 10 takker av, installere Linux, og så beholde Windows 10 installasjonen på den gamle SSD'en, som en slags "reserve". Bruker den gamle maskinen mest og er uansett ikke så spesielt glad for å få ufrivillig og påtvunget AI på desktoppen. Ville tatt den gamle 128GB SSD'en og testet ut med en full Linux installasjon på den, og så la Linux bruke all plass på den disken. (Eller motsatt, la Linux få hele den store disken.) Hvis man lar installer slette alt gammelt på disken og så lar "ny Linux" bruke 100% av all plass, så får man jo vanligvis god plass og en ganske enkel installasjon.

Jeg betaler vanligvis et påslag på 1.5 % av midtkurs, ved å bruke Banknorwegian sitt kort. Hvis man regner i forhold til bankens salgskurs så blir det vel bare omtrent halvparten, dvs mindre enn 1% Synes ikke det er noen stor grunn til å betale 1.800,- for å ta ut 20.000 når man like godt kan velge å betale 300,- Når jeg gikk rundt på hele flyplassen for å finne noe annet enn Loomis sine automater, så kunne jeg kun se en eneste person som valgte å ta ut et mindre beløp på en ATM. Alle de andre ATM'ene sto ubrukte og uten en eneste kunde. Har man ikke da priset seg litt ut, slik at driften ikke kan bli lønnsom?

Spørs om det er 8% av kjøp, salg eller midtkurs. Hvis det ikke er snakk om 8% av midtkurs, men salgskurs, så dreier det seg jo om et påslag på 9% eller så.

Hadde man redusert antallet automater som ingen bruker fra 20 til 2 så hadde man kanskje også kunnet redusere påslaget i fra 10% til 2%, og man hadde fått litt omsetning. Det er nok dyrt å holde i gang et stort antall automater som ingen bruker fordi de er for dyre. Jeg synet ikke at det er OK å betale 2.000 for å ta ut eller veksle 20.000, og da blir jo det beløpet man veksler kr 0,- og fortjenesten til de 20 automatene blir vel der etter. Hadde man halvert antallet ansatte og effektivisert driften, så hadde det selvfølgelig blitt mindre kostnader og mindre å betale, for de reisende. Men hvis Avinor skal være både forvaltningsorgan og næringsdrivende, da blir vel resultatene av det at man forsøker å få til så stor omsetning og så store kostnader for de reisende som mulig, slik at det blir mest mulig penger i omløp, som så kan brukes til å betale husleie til Avinor?

Ja, da, men det spørsmålet som følger av det, det er jo som følger: Bør Avinor, som forvaltningsbedrift gi rom for rimelige alternativ, eller bør man gi monopol til den aller dyreste aktøren i bransjen? Man kan vel også stille spørsmål om det kunne være behov for en viss form for effektivisering av de flyplassene som drives av Avinor. Hvis man for eksempel reduserte antallet ansatte med for eksempel 50%, ville ikke dette da medføre en reduksjon i de totale kostnadene? (Som de reisende må betale.) Hvis man for eksempel satte opp automater for salg av mat som ble fylt opp en eller to ganger i døgnet, ville ikke dette gi lavere driftsomkostninger en hvis man ansetter et stort antall personer til den samme jobben? Er det gitt at en høykostnadsmodell er den eneste måten å drive en flyplass på, eller kan det også være mulig å gjennomføre en lavkostmodell, likt det man ser enkelte steder i Europa? Kunne man eventuelt anvende en "delt modell", der de som ønsker en påkostet modell kan velge det, mens de som ønsker en effektivt drevet og mer rimelig modell og rimeligere alternativer kan velge det? Hvorfor skal det være forvaltningbedriften Avinor sitt privilegium å bestemme at Oslo Lufthavn skal være en av de dyreste i Europa, når det ikke behøver å være slik? Når det gjelder ATM automatene til Loomis så står det et utolig stort antall av dem i Oslo Lufthavn. Samtidig så er det nesten ingen som bruker dem, på grunn av at vekslingkursene er så dårlige. (Jeg så en enkelt person som gjorde et uttak.) Vil det ikke være et bedre alternativ å redusere antallet ATM, drive mer effektivt, og få ned prisene?! Ser ellers at det er rett nok at Loomis og Euronet er to forskjellige firma, eventuelt med et teknisk/praktisk samarbeid men at Loomis taper 4-6 millioner i året på sin drift og Oslo Lufthavn må vel formodentlig være ett av de steder der driften blir så ineffektiv og kostbar at de taper penger. Samtidig så taper også kundene penger. https://www.proff.no/selskap/loomis-norge-as/oslo/vaktselskaper/IG9INB901TJ https://www.proff.no/selskap/euronet-360-finance-limited-norwegian-branch-nuf/-/it-annet/IDKY6CW10OA Hvorfor ikke heller gjøre Oslo Lufthavn om til en effektivt drevet, rimelig lufthavn? Hvorfor skal det være forvaltningsbedriften Avinor sitt privilegium å bestemme at driften av flyplassen skal være ineffektiv og kostbar, slik at de reisende må betale mest mulig?

Det som jeg lurte litt på det er jo om Euronet og Loomis egentlig er samme firma og at Loomis automater egentlig er kamuflerte Euronet ATM'er, og at man har skiftet "branding" på Oslo Lufthavn på grunn av Euronet sitt dårlige rykte. Dette er hva Euronet skriver på sin FAQ: https://www.euronetatms.no/om-euronet-worldwide/ofte-stilte-sporsmal/ Noen som har erfart at vekslingskursen hos Euronet og Loomis i Oslo Lufthavn faktisk er den samme?

Du er inne på noe. Det hører jo også med til min siste historie at jeg fikk vekslet til riktig kurs i landet der jeg ankom, men når jeg reiste hjem igjens, så hadde jeg mesteparten av euroene med meg tilbake. Kom nå på at de ligger i bagasjen 🙂 Men det er ikke alle land, for eksempel i Asia og Afrika at det fungerer med elektronisk betaling. På Filippinene, så går det for eksempel for det aller meste i cash. Man kan ta ut og veksle penger vha ATM, og det fungerer stort sett bra, men det forekommer også en god del ganger at ATM'ene er ute av drift, slik at man også må ha "beredskapslager" med kontanter. Siste Jul så var for eksempel samtlige ATM'er i en hel by tom for penger over ganske lang tid, og da var det greit å ha "reservekasse" med kontanter. Har jo også en liten samling med kontanter i fra Afrika og midtøsten i skuffen, her hjemme, så jo de kan bli til overs. Jeg vet ellers om en enkelt Euronet ATM på Filippinene, så de er der også, men jeg har aldri sett noen som har tatt penger ut av den. Det skulle vært interessant å høre om det er noen her på forum som faktisk har tatt ut utenlandske kontanter i Oslo Lufthavn og opplevd like dårlig vekslingskurs som det som finnes hos Euronet, slik at Euronet og Loomis stort sett blir til det samme.

Det sto nylig en artikkel i Nettavisen om folk som føler seg lurt etter de har tatt penger ut i fra ATM maskinene til Euronet. Nær opp til svindel står det, og det står også at Amsterdam Bystyre har valgt å fjerne Euronet sine ATM i fra Amsterdam sentrum. https://www.nettavisen.no/okonomi/advarer-mot-feriesmell-i-hellas-rigget-for-at-du-skal-bli-lurt/s/5-95-2469649 Jeg skulle nylig reise til utlandet fra Oslo Lufthavn og hadde planlagt å ta ut penger fra ATM på flyplassen. Da jeg forsøkte å finne en ATM, så fant jeg ingen andre ATM-maskiner enn i fra selskapet Loomis. Jeg synes disse maskinene lignet veldig mye på ATM'ene til Euronet, så jeg gikk rundt rundt hele flyplassen for å finne en annen ATM enn de som var i fra Loomis, men på alle steder så var det bare Loomis maskiner. https://avinor.no/en/airport/oslo-airport/plan-your-trip/bank-og-valuta/ Da jeg ikke fant noen vanlige ATM'er tilhørende en bank, så satte jeg bankkortet inn for å sjekke vekslingskursen til Euro. Så vidt som jeg kunne se, så var vekslingskursen hos Loomis tilnærmet den samme som hos Euronet, dvs ca 10% dårligere kurs en normal vekslingskurs. Jeg hadde ikke tastet inn noe beløp og fikk avbrutt vekslingen uten å ta ut noen penger. Da jeg kom fram til utlandet, så fikk jeg tatt ut ønsket beløp til "normal kurs", dvs ca 10% bedre enn det som så ut til å være tilgjengelig på Oslo Lufthavn. Avinor er en jo en bedrift som både driver forvaltning på vegne av myndighetene, og egen forretningsdrift samtidig, og hvis de har sørget for å gi Loomis monopol på pengevekslingen på flyplassen, så er vel kanskje det ikke akkurat i samfunnets, eller de reisendes interesse. Er det noen av deltakerne på diskusjon.no som har vekslet penger på Oslo Lufthavn og som har erfart at samtlige vekslingsautomater på Oslo Lufthavn har ca samme vekslingskurs som Euronet sine ATM og mye dårligere enn bankene? (Jeg nøyde meg jo med å se på vekslingskursen og så avbryte, så jeg lurer jo i ettertid på om jeg kan ha sett feil.) De to som Nettavisen skriver om, som føler seg lurt i Hellas, hadde vel også fått den tilnærmet samme vekslingskursen om de hadde vekslet før avreise og i Oslo Lufthavn?!

Har et par D-Link utendørskameraer. Ser ut til å fungere meget bra. https://www.kjell.com/no/produkter/sikkerhet-og-overvaking/kameraovervaking/overvakningskameraer/nettverkskameraer/tp-link-tapo-c325wb-tradlost-overvakingskamera-p65299