arne22

Det er nok litt forskjellig syn på saken: Og: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-forslag-til-nytt-direktiv-for-bygningers-energiytelse-ebpd/id2892900/Download/?vedleggId=ddf81cf6-ecec-4544-a185-90c4fdd60760 Man kan jo også legge litt merke til argumentasjonen. Man sier faktisk at disse direktivene ikke går inn som del av EØS avtalen, men at man bør arbeide for at dette skjer:

Man kan jo legge merke til formuleringen på Enova sin side: Det skal først gå gjenom "EØS-prosedyre" før det eventuelt innarbeides i norsk lovverk. Noe av EØS-prosedyren vil nok være å vurdere om direktivet ligger innenfor det som omfattes av EØS avtalen, eller utenfor avtalen, eller kanskje nos om kanskje kan tolkes til å omfattes av EØS avtalen ut i fra en "utvidet tolkning" av avtaleteksten. For å si det enkelt man legger til grunn at et direktiv faller inn under EØS avtalen, selv om dette reelt sett kanskje ikke er tilfellet. Det som er typisk for direktiver som ligge "i senter" av EØS avtalens innhold, de gjennomføres mer eller mindre umiddelbart. Slik som fro eksempel GDPR. Her ble direktivets tekst impelementert innenfor en forholdvis kort tidsfrist. For direktiver som strengt talt ikke faller inn under EØS avtalen ut i fra en "snever tolkning" av avtaleteksten, så velger man å gjennomføre "mer eller mindre" og med tidsrammer i dette tilfellet på henholdvis 7 og 14. Når det gjelder de direktivene som ikke faller direkte inn under avtaleteksten til EØS avtalen, eller tilleggene til den, så er det kanskje naturlig med en poltisk prosess og diskusjon rundt dette. Jeg sakser et lite utsnitt fra teksten fra artikkelen fra Stortinget: https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/EU-EOS-informasjon/EU-EOS-nytt/2024/eueos-nytt---21.-mars-2024/revidert-bygningsenergidirektiv-vedtatt-av-europaparlamentet/ Det ligger i sakens natur at dersom man skal drive bygningsmassen i Finnmark med solcellepaneler i mørketiden, da vil det fungere heller dårlig. Det ligger i sakens natur at det vil være litt enklere å få dette til i Italia og i Spania. De naturgitte forutsetninger jo ikke like i hele EØS. Norge kan jo langt på vei være et nullutslippsland, dersom vi beholder de naturgitte fordeler som vannkraft og vindkraft til bruk innenlands.

Ekstra betaling kan også være for å tilfredsstille behovet for trygghet for de som føler seg tryggere med dyrere løsning. Jeg tok en liten gjennomgang med DNB vedrørende dette punktet, hvorfor deres forsikring til ca 2.000,- og en maksimal reiselengde på 70 dager er bedre enn deres gratis-forsikring på 90 dager. Konklusjonen slik som jeg så det, det var at for mitt bruk så er gratisvarianten til DNB bedre enn betalvarianten til 2.000,- Det er mye i avtalevilkårene man bør lese godt. For eksempel så har N26 en bestemmelse om at man må kunne bevise at reisen ikke har noen relasjon til jobb. Blander man litt jobbreise og fritidsreise, da har man ingen forsikring. Da kan det være at det vil være en fordel å velge BankNorwegian sin gratisløsning, i stedet for N26 sin forsikring. Det hjelper jo lite å tro at man har forsikret telefonen, hvis virkeligheten er at man ikke har noen reiseforsikring i det hele tatt. Hvis man er uenig med forskiringsselskapet om forsikringen gjelder eller ikke gjelder, så kan man for BankNorwegian sin forsikkring klage saken inn for Finansklagenemnda. For N26 så har man vel ikke en slik mulighet(?!) Det betyr jo at i en del praktiske tifeller så vil den forsikringen man får gratis hos BankNorwegian være "bedre" enn noe av det andre som vi velger å betale for. Med "bedre" så menes "større sjanse for at det skjer en faktisk utbetaling" når det er behov for det.

Man lærer så lenge man lever. Jeg mener da stadig vekk at EØS avtalen er en handelsavtale som handler om tilgang til EU's indre marked, og ikke om hvordan man bygger opp intern infrastruktur i det enkelte land. Regelverket for elektriske installasjoner i bygninger, bygger for eksempel på denne filosofien. Man sier at bygninger er en del av landets faste infrastrukturen så for faste installasjoner i bygninger, så her gjelder EU sitt regelverk ikke. Men så, skal man implementere EU regelverk inn i norsk lovgivning så må man gjøre dette i form av lovendringer. Og her er det faktisk noe på gang: https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2016/des/revisjon-av-direktiv-om-bygningers-energiytelse/id2540198/ jeg vil nå fortsatt mene at det ikke står noe i den egentlige EØS avtalen som skal kunne gi forpliktelser til å følge EU sine direktiv om energieffektivisering av bygninger, men så tolker man utvidende, dvs at man legger mer i avtalen enn det som denne handelsavtalen egentlig gjelder for av anvendelsesområde. Her er noen av formuleringene: Man sier vel til dels noe slikt som at "dette må vi gjøre på grunn av at det følger av EØS avtalen". Tempoet som det hele gjennomføres med ser vel ut til å indikere en ennen holdning: "dette ligger jo strengt talt utenfor EØS avtalen sitt primære avtaleinnhold, så dette kan vi bruke litt god tid på". Direktiver som inngår en sentral del av EØS avtslen pelier man jo normalt å gjennomføre noekså umiddelbart, mens dette direktivet ser ut til å bli gjennomført sånn litt etter hvert, og som det måtte passe. Skal tro om det er dette? I så fall nokså romslige bestemmelser uten særlig mange detaljer og ganske lang tidshorisont: https://eur-lex.europa.eu/legal-content/DA/TXT/HTML/?uri=CELEX:32018L0844 Noen bedre forslag? Her må det vel være en sak å jobbe med for de som er politisk interessert, skulle man tro.

Skriver medie om at det finnes et slikt direktiv, eller er dette bare noe som noen har funnet opp på diskusjon.no? Hvor er linken(e) til det som står i media? Hvis de finnes så går det jo ann å sjekke kildene litt bedre opp. Edit: Her er det faktisk en artikkel hos huseierne.no, men det er ikke noen begrunnelse eller dokumentasjon på hvorfor huseierne.no mener at dette vill inngåsom en del av eller følge av EØS avtalen. https://www.huseierne.no/nyheter/nye-krav-om-energieffektivisering-av-boliger---desember-2022/ For at EU regelverk skal implementeres i norsk lovgivning, så må først saken behandles av Stortinget. Tror ikke det finnes noen slik sak i regi av Stortinget, der man arbeider med implemtering av dette direktivet (??!)

Men nå snakker vi vel om et EU direktiv som ikke inngår som en del av EØS avtalen og som ikke gjelder for Norge?! Finnes det noen link eller kilde som kan bekrefte at direktivet inngår i EØS avtalen, eller at det gjelder for Norge?

Er saldo i Euro eller i Svitsiske franc? (I det siste så har det jo vært litt lønnsomt å spare i andre valutaer enn norske kroner.)

Ja, det stemmer. Santander er så langt det eneste kredittkortselskapet som ikke framsender efaktura når man åpner for det i nettbanken. Det gjør jo bruken litt mer tungvint. Faktura pr mail inneholder ikke spesifikasjoner av forbruk, slik at man må logge inn hos Santander. Det viser seg at det var en belastning på kroner 25,- for litt over ett år siden. Det har ikke kommet noen påkrav om det. Når man så handler for ca 150,- så blir kortet umidelbart sperret. Forsøker å kjøre litt langtidstest for de mest kjente kredittkortene. Så langt har det bare vært Santander sitt kort som har gitt noen form for problemer. BankNorwegian fungerer meget bra, og DNB Mastercard og Coop Sparebank1 Mastercard har også fungert helt fint, fram til nå.

Da blir jo opplysningen om at jeg kan opprette dette i DNB nettban feil. Det virker for alle de andre kortene. Jeg har sjekket litt videre rundt forsikringsvilkårene for N26 Metal debitkort, som er nevnt over. Forsikringsvilkårene ser ut til å være forholdvis like, men ikke identisk helt like, de som føger med som gratisforsikring til for eksempel BankNorwegian og DNB Mastercard. Også forsikringen til N26 Metal gjelder for en reiselangde på maksimalt 90 dager. Hvor stor del reiseutgiftene som må være kjøpt med kortet og om man må ha kjøpt returreisen før avreise, det synes jeg er litt uklart. Her er vilkårene.

Interessant. Forsikring bruker jeg bare ved store ulykker, dvs aldri, så det er ikke så interessant. Påslag for veksling, og ingen gebyr, 1.75% er det beste jeg har klart å finne fram til nå. Får man ikke valutapåslag når man overfører penger til N26 eller når man tar ut penger fra N26? Ville jo tro at det påløper kurstap eller gebyr for begge overføringene, men hvis det ikke er slik, så ville det være interessant å vite. Det står jo ellers i beskrivelsen av kortet at det er et Mastercard. Det ville jo da være nærliggende å tro at de bruker vekslingskursen til Mastercard, som i likhet med Visa er + 1.5% ?? Det mest negative med forsikring fra kredittkort, det er jo at du må kjøpe tur retur mens du er i Norge. Man kan ikke kjøpe enveis og så improvisere der i fra. Da gjelder ikke forsikringen. Hva med den forsikringen som følger med N26, er dette en helårsfrosikring, uten vilkår om å kjøpe tur retur før avreise? Hvor lenge kan man være borte? (DNB og Banknorwegian har en grense på 90 dager.)

Når du oppretter i Nettbanken så gjelder det jo alle faktura. Det har jeg gjort og jeg mottar også alle andre fakturaer som efaktura, med Santander som eneste unntak. Tror feilen ligger i at systemet deres har registrert et forbruk på 1 øre i en måned der kortet ikke har vært i bruk. Faktura på 1 øre har ikke blitt sendt ut. Men på påfølgende måned så har kortet blitt sperret og det har blitt lagt til strafferenter for belastningen i den påfølgende måneden, på grunn av at systemet deres feilaktig registrerte et forbruk på 1 øre, måneden før. Jeg hører forhåpentligvis fra dem, slik at de kan klare opp i saken.

Hva er det konkret som er bedre og som bidrar til "sparing og økomomisk overskudd" i forhold til BankNorwegian? Hvordan kan N26 kortet i praksis medføre noe annet enn et tap på et par tusen eller mer i året, sammenlignet med BankNorwegian?

Nei, det skal ikke så mye til. Jeg mottar e-faktura på alle kort med unntak av Santander Gold. Der kommer det ingen e-faktura, og den mailen som kommer har heller ingen spesifisert faktura. Jeg logget meg så inn hos Santander og kunne registrere at jeg hadde en faktura på 203,80 som hadde forfall om ca 2 uker. Det framkom også at kortet nå var sperret på grunn av manglende betaling, og at man hadde lagt til 3,50 i strafferenter. Jeg ble også oppringt at en dame fra Santander nå i dag, som lurte på hvor betalingen av de 203 kroner og 80 øre ble av. Jeg fortalte damen at fakturaen hadde forfall om 2 uker, men at jeg hadde lagt den til betaling nå i dag, slik at dette skulle kunne virke beroligende inn på Santander sin organisasjon. Kan ikke annet enn le av det hele og se det komiske i situasjonen, men det kan vel se ut som at det er noen kredittkortselskap som er forholdvis effektive på innkrevingssiden.

Men er det ikke slik at oljefondet øker i verdi pr år med et beløp som tilsvarer omtrent summen av all personskatt i Norge? Behøves det da enda mer skatt for å invistere i og bygge opp enda mer industri, og enda mer produksjon, i utlandet? Vil det ellers være en ide å bruke noen av midlene til støttekjøp av norske kroner, eller bår man gjøre motsatt, å selge norske kroner forløpende, slik at vi oppnår en stadig lavere kronekurs?

Nei, problemstillingen vil først og fremst være aktuell, hvis du først selv har lagt i fra deg IPv6 adressen ett eller annet sted. Hvis det da ikke finnes en brannmur, så har du ha åpnet for angrep. Ett av angrepene mot Ukraina, i sin tid skjedde jo for eksempel via et lokalt webcam, så det er ikke alt i denne verden som bar brannmur. Noen ganger så er det også mulig å angripe gjennom en åpen port som skal være åpen for å få produktet til å fungere.

Dette var bare en test. Server var vel Windows 10 Home og siste router før server var vel en mobiltelefon. Ville bare gjøre en kjapp test og se om det var helt åpent fra internett og inn til PC, og det så vel ut som det var tilfellet. Webserver og TCP 80/443 var med en gang tilgjengelig fra Internett til IPv6 adressen. Hvis Altibox filtrerer inngående trefikk, så behøver vel ikke det nødvendigvis å skje i siste router før kunde/bruker? Hvis det ikke er mulig å rekonfigurere og åpen for trafikk, er ikke det en liten indikasjon på at filtreringen sker et annet sted?

Hadde vi ikke en konklusjon om at EØS avtalen ikke åpner for en slik mulighet? Norge er gjennom EØS avtalen forpliktet til å implementere de direktivene som faller innenfor rammen av EØS avtalen, inn i norsk lovgivning, men ikke de som faller utenfor avtalen. Rett ?

Det er nok profitten som er drivkraften, og overskuddet kommer vel neppe fra dem som betaler hele regningen til tiden. Det reelle i saken det er nok at inntjeningen sannsynligvis kommer fra de man kaller for "de dårlige betalerne", slik at rollene egentlgi byttes litt om. Det er de dårlige betalerne med midler nok til at man klarer å drive pengene inn, som er "de gode kundene". Når et kortselskap tjener 350 millinner i året, så skydes jo ikke det at de det antallet kunder som de tjenes ingenting på. Ett sted må jo inntektene komme fra.

Testet ut IPv6 via 4G hos Ice, altså nå samme firma som Altibox. Satte opp en webserver bare for testen. Det viste seg at den var tigjengelig og synlig ut til Internett umiddelbart. Ingen brannmur der. Men det er jo et lite stykke tid siden, og de kan jo ha satt opp tingene litt annerledes siden den gang. En windows PC har jo det, men det er vel ikke alltid sjåføren av doningen har den helt store oversikten. Det er vel også en del saker og ting som ikke har brannmur.

Står dette i dokumentasjonen til Altibox? I så fall interessant, for IPv6 er jo ellers "ganske farlig", etter mitt syn, hvis det ikke er satt opp en brannmur. Har lurt litt på hvordan internettleverandørene ville forholde seg til denne problemstillingen. Noe av problemtillingen er jo da også være at man oppnår sikkerhet samtidig som man taper funksjonalitet. En IPv6 brannmur er nok ellers etter all sansynlighet konfigurert slik at den i praksis fungerer noenlunde likt med en NAT router, dvs at det er full åpning for all utgpående trafikk, mens det er sperret for all trafikk som initieres fra utsiden. (Man kan jo da ikke kjøre noen serverfunksjoner. En åpning i IPv6 firewall vil virke noenlunde likt som en port forwarding for IPv4)

Ja, tråstarter sier at forbruket har gått ned og så lurer trådstarter på om det er andre som har gjort de samme eller motsatte erfaringer. Jeg må si at jeg har gjort motsatte erfaringer. Det beløpet som jeg handler for er upåvirket, men kostnadene blir mindre, og da har forbruket gått ned, som følge av overgangen fra debitkort til kreditkort. Jeg brukte bare debitkort i mange år, før jeg oppdaget hvor mye jeg egentlig tapte på det. Oppvåkningen startet da DNB begynte å ta betalt for kontantuttak, og jeg oppfaget at jeg kunne gjøre gratis og rentefritt uttak vha kredittkort. Det var også kjempeirriterende at DNB begynte å sende meg oppsummeringer og oversikter over hva jeg hadde brukt pengene mine til. Det var også en grunn til å flytte forbruket vekk i fra DNB sine bankkort, slik at jeg kunne slippe å motta disse uønskede sammenstillingene av forbruk. Har et par debitkort i reserve, men bruker nå for det kreditkort til det aller meste. På grunn av det så blir kostandene mindre og forbruket har, som følge av det, gått ned. Andre vil nok også gjøre motsatt erfaring. Hvis man har 50 eller 100 tusen tilgjengelig i lommen hele tiden, så vil nok forbruket lett kunne komme til å gå opp. I dag så bruker jeg litt forskjellige kredittkort til hver sin spesialiserte oppgave, slik at man oppnår flest mulig fordeler. Kredittkort passer vel egentlig best hvis man er litt "gjerrigknark" av natur, slik at man har mer "spareglede" enn "kjøpsglede".

Hvorfor er det viktigere å sørge for milliardoverskudd hos Statskraft og å bygge opp et omfattende oljefond i utlandet enn å gi brukbare rammevilkår for norsk industri og norske innbyggere? Litt om Statskraft. Vil det være helt nødvendig å skattelegge, slik at man kan invistere midlene i utlandet, på samme nivå som før? Hvorfor ? Hvorfor er det ufornuftig å selge den strømmen som Statskraft produserer til kostpris til det norske markedet, slik at den norkske vannkrafen kan komme norsk industri og norske inbyggere til gode?

Ikke helt. Dette står jo forholdvis utdypende forklart i skrivet fra NKOM: (Fra side 5 og 6) Men det står jo ingen plass at tildelingen av offentlig ipv4 adresse må være gratis? Hvis man for eksempel kan få tildelt en fast offentlig IPv4 adresse mot et pristillegg, da skulle man vel tro at kravet er oppfylt? Faktisk også litt uklart.

Samfunnets, Industrien og næringslivets rammevilkår bør kanskje ikke være en handelsvare. Det som produseres kan være det.

Tilgangen på billig energi fra naturen sin side, har nok vært noe av forutsetningen for den industrielle utviklingen og bosettingen i landet. Da kan det vel tenkes at kommunikasjonsproblemet har et navn: Jonas Gahr Støre. Når man på partiets landsmøte velger å sette fokus på gratis skolefrokost i stedet for økte elpriser, fall i valutakurs, økte priser, inflasjon og økt kriminalitet i samfunnet, da har man vel et lite kommunikasjonsproblem, både i forhold til samfunnet og velgerne, og kanskje også i forhold til den kommunikasjon man burde ha med seg selv. Det kan nok se ut som at dagens akademikerne i Arbeiderparti er av den oppfatning at norske arbeidere lett lar seg lure trill rundt av litt markedsføring. At man må etterisolere husene med et Eu direktiv som den direkte grunn, det er vel kanskje ikke helt sant, men at norske politikikere har latt strømprisene gå til himmels, og at man kanskje oppnår en reduksjon i forbruket på den måten. Så er det jo det store spørtsmålet: Skyldes dette en polititisk villet handling, eller skyldes det en alminnelig inkompetanse, slik at en del politikere ikke helt forstår hva som blir den praktiske og faktiske konsekvensen av egne handlinger? Kan det finnes noe slikt som faglig inkompetente politikere. Man kan ha sine politiske mål og verdier, men når man kommer til den praktiske gjennomføringen, så oppnår man det stikk motsatte av det som man hadde som mål. Er det for eksempel slik i dag, at når man skal ta taxi fra Gardemoen så blir man møtt med svært lave priser og et høyt servicenivå, som følge av "liberalisering og økt konkurranse"? Når politkerne oppdager feil ved egne beslutninger, vil dette da være "hellige kyr" som det ikke er mulig å rette opp på?