arne22

Har brukt Windows og Linux siden de første utgavene av begge deler. Konklusjonen gjennom alle år, fram til nå har vært "Linux på server, Windows på arbeids-pc". Ved at Windows 11 begynte å gå aldeles helt bananas, med krav til pålogging hos Microsoft, AI funsjoner som jeg ikke vil ha, Recall og markedsføring av div produkter jeg heller ikke ville ha, så bestemte jeg meg for å kjøre gjennom en test av alle de vanlige "mainstream" linuxsdistroene som finnes på markedet. Av de som jeg testet så var det ikke en eneste en som ikke kunne brukes. Det som var felles for de alle var at de var enklere og hurtigere å installere enn Windows, og ut i fra det som jeg fikk testet, så var det ingen av dem som hadde større mangler eller feil. Da blir det jo egentlig en smakssak hva man foretrekker å bruke. Ettersom jeg har sansen for "gammel Windows" dvs Windows før Windows 11, så ble det Linux MInt som ble det naturlige valget for meg. Har testet ut Mint på mange forskjellige typer PC, og den har kjørt bra alle steder. Skulle kriteriet vært "nytt flott og moderne" da tror jeg at valget heller hadde vært Linux Fedora. Mitt krav til et operativsystem det er at det skal være "usynlig" og aldri forsøke å konkurere med bruker om hvem som har kontroll over PC og hvilke data som kommuniseres ut og inn til Internett. Tror nok at de alle fleste Linux distroene møter det kravet. Hadde trodd at overgangen til Linux skulle medføre litt problemer og at man savnet noe, men faktisk ikke i det hele tatt, og det hele kjører både feilfritt og problemfritt. For min del så ble det Linux Mint, og den vet jeg fungerer med touch skjerm, flip skjerm (Lenovo Yoga) og alle de PC typen jeg hat testet den på. Før i tiden så var det slik at man byttet tilbake til Windows på grunn av at Linux på desktop PC ble for tungvint. Nå har jo rollene blitt byttet om, slik at det er debloating og tweeking av Windows som blir for tungvint. Ellers så finnes det jo også en veldig bra utgave av Windows, og det er Windows 10 IOT. Haken med den er jo bare at den ikke er til salgs for vanlige brukere. Hadde den vært til salgs, så hadde den jo vært et bra alternativ.

Dette må vel være et eksempel på noe som både er teoretisk mulig, og som man vel kanskje kan regne med kommer og som kan bli forholdvis vanlig. Når man bestiller så kan man jo ha kontakt med grensesnittet til en AI agent, eller det er vel ikke sikkert at en gang det er nødvendig, og så sendes betillingen vidrere til et automatisert logistikksystem, som henter fram varen og dender den i posten. Rent funksjonelt så behøver jo ikke dette å være noe stort annet enn en "handleautomat med grensesnitt mot internett" som leverer varen, ikke i en luke nede på automaten, men ut til en transportkasse ut til posten. Skulle man ha løst denne oppgaven ved hjelp av en humaniodrobot som tok telefonen, og som sa "hallo hallo, hva kan jeg hjelp deg med", da ville jo en slik automatisert internettbutikk ha blitt ha blitt veldig mye dyrere, både i anskaffelse og drift.

Du verden her var det mye interessant, i innlegget ditt over. Det er vel ikke gitt for noen av oss å si med sikkerhet hvordan framtiden blir, så man må vel nærmest regne på sannsynligheter. Generelt så vil jeg mene at når det gjelder systemer som inneholder bevegelige deler som mekanikk, elektromekaniske deler og eventuelt hydraulikk, så er man ofte over i noe som vil kunne feile og som krever regelmessig vedlikehold. Jo mer komplekse systemene blir desto flere feilkilder og jo mer kompetansekrevende blir vedlikeholdet. Ved svært komplese og sammesatte systemer så behøver man en hel vedlikeholdsorganisasjon, og da blir det jo kostbart. Det har eksistert humanoidroboter lenge, og folk har latt seg fasinere av disse, men de har aldri fått noen større praktisk utbredelse, eksempel: https://spectrum.ieee.org/elektro-the-motoman-had-the-biggest-brain-at-the-1939-worlds-fair Når ulike teknologiløsninger skal komkurrere mot hverandre så forholder det seg ofte (men ikke alltid) slik at det er de forholdvis enkle løsningene som vinner over de mer kompliserte. Eksempel: Før i tiden så så man en del Segway "ståhjulinger" i bruk. Disse var basert på en gyro for å holde balansen. Da var dette avansert og koderne og det var "framtiden". Så ble disse utkonkurrert av en mye enklere teknologiløsning, nærmest basert på det samme prinsippet som en "mini sykkel" der det er sjåføren selv som holder balansen. Når man slår opp på Segway sin nettside, så kan det jo se ut som at de i dag har gitt opp det tidligere langt mer avanserte produktkonseptet, til fordel for en mye enklere teknologiløsning: https://no-en.segway.com/ Slik som jeg ser det så vil humanoidroboten i de fleste tilfeller inneholde for mye kompleks og vedlikeholdskrevende og for kostbar teknologi, til at humanoidroboten i de fleste tilfeller ikke ikke vil kunne konkurere mot andre løsninger, som er enklere og billgere, mindre vedlikeholdskrevende og mer optimalisert mot oppgaven. Når det gjelder "hunden Spot", altså "robothunden" så skal jo den kostnads og driftsmessig kunne konkurrere med en enklere teknologiløsning som kan beskrives som "robot kjøretøy med 4 hjul". I mange tilfeller så vil det jo være den siste varianten som faktisk brukes, mens "robothunden" bare brukes i enkelte spesielle sammenhenger. I det hele og store så tror jeg at den rapporten som jeg lenket opp i posten over gir et noenlunde riktig bilde av "framtiden", men av og til (og ikke så skjeldent) så blir jo framtiden til noe annet enn det som man trodde. Roboter skal både bygges driftes og vedlikeholdes, og hvis driften av en type robot for eksempel vil kreve 4 stk driftspersonell pr robot, i gjennomsnitt, så vil det jo være mer lønnsom å utføre jobben manuelt. Hvis arbeidsutførelsen også inneholder en sosial funksjon, så vil roboten være enda mindre konkurransedyktig.

Har du noen linker? Sist jeg var på en slik messe var vel for 2-3 år siden, tror jeg, så det kan vel godt ha skjedd noe mer. Den mest tydelige endringen i "bruk av roboter" man har sett gjennom de siste årene det er jo bruk av spesialiserte roboter, i form av "krigsroboter". Hvis man har bruk for å ta ut en tank, et marinefartøy eller et oljerafenieri, så bruker man ikke humanoisdroboter men "automatiserte droner" utviklet for formålet. Det ville vel være lite formålstjeneslig og lite effektivt å bygge humanoidroboter, for så å utstyre dem med dykkemaske og svømmeføtter, eller vingene i fra en hangglider. Ved å optimalisere roboten så bør man vanligvis og ofte kunne oppnå en bedre "robotløsning" enn det man kan oppnå med "humanoidrobot" som grunnkonsept. En annen variant av "robot", det er jo også en robotsverm, der mange spesialiserte roboter "samarbeider" om oppgaven. Ser at denne rapporten ser ut til å si det samme som det som også er min vurdering, at det er AI som er den virktigste faktor, og da også gjerne AI i "samarbeid" med spesialiserte roboter. https://www.mckinsey.com/mgi/our-research/agents-robots-and-us-skill-partnerships-in-the-age-of-ai Jeg noterer meg ellers et avsnitt i denne rapporten: Indirekte så sier man også noe slikt som at: Å erstatte mange fysiske jobber med humanoidroboter, eller andre roboter, det vil i mange tilfeller ikke være "regningssvarende" eller "praktisk gjennomførbart. Ellers så ser jeg at de har en definsjon av hva som de mener ligger i begrepet "robot": Men denne roboten vil i de fleste tilfellene ikke være en humanoisrobot, som er tilviket og spesialisert for oppgaven, tror jeg.

Denne tråden handler jo ikke om meg eller forskjellige varianter av Linux, men om Apple og priser. Så en artikkel på internett som sier noe om at Apple har planagt å komme med OLED og touch skjerm i løpet av året. https://itavisen.no/2026/02/25/macbook-pro-touch-oled-dynamic-island/ Da mener jeg at det ikke er helt irrelevant å nevne at man kan få en Lenovo Yoga med OLED, toch skjern og mer RAM og større SSD og til sannsynligvis en mye lavere pris, samtidig som den også støtter Linux som jo er en nær slekning av MAC OS. (Linux vs Unix) Jeg har forsøkt å legge litt arbeide i det og teste gjennom alle mainstreamvariantene av Linux, pluss alle tilgjengelige utgaver av Windows, inklusive IOT variantene. Men størstedelen av testingen skjedde på maskiner uten touchskjerm. Den eneste varianten av Linux som jeg har testet noenlunde grundig med touchskjerm det er Levovo Yoga og på den testingen av to stk Lenovo Yoga, så brukte jeg Linux MInt. Det som hadde vært interessant det var jo om de som kjøpt inn og som bruker Mac konne fortelle og beskrive litt hva som fungerer annerledes i MAC i forhold til Linux, slik at det går an å få litt nøytral og saklig info fram omkring det.

Det er jo så absolutt et anvendelsesområde, men jeg mener at den generelle utviklingstrenden er at det går mot mange typer spesialiserte roboter, som er optimalsert mot oppgaven og ikke mot "generelle humanoidroboter". Eksempler: https://global.toyota/en/mobility/frontier-research/43981344.html https://www.komplettbedrift.no/kampanje/40253/slik-fungerer-europas-mest-effektive-lagersystem Vil mene at det som vil sette sitt preg på samfunn og arbeidsplasser, det er i liten grad humanoidroboter, og i større grad forskjelige typer spesialiseette roboter og AI.

Og så har vi da selvfølgelig denne karen da. Men at noe er teknisk mulig å gjennomføre vil jo ikke si det samme som et det vil være økononomisk og praktisk kunkurransedyktig i forhold til annen teknologi og andre løsninger.

Kjøpte meg en Apple en Apple iPad og en Apple PC for mange år siden. Syntes at de var for lite fleksible og at jeg hadde for liten kontroll over dem, så begge to gikk ned i kjelleboden. Der ble liggende fram til at de ble kastet. Man kan jo sånn sett ha forskjellige smak og kriterier. Nå etter at Windows 11 har begynt å gå litt ville veier, så bestemte jeg meg for å skifte ut Windows med Linux Mint Cinnamon, på alle mine PC'er. Det fungerer fantastisk bra. Full kontroll og ingen problemer. Hadde en liten plan om å kjøpe inn en MAC mini, M5 når den kom for å få oppdatert meg på MAC, men når ny MAC mini har blitt forsinket og prisene går opp, så sparer jeg vel de pengene. Skulle jo ellers tro at det var mulig å få noe fornuftig ut av en MAC mini ettersom den tross alt er basert på Unix. Det går ellers rykter om at den neste genrasjon av MAC PRO PC vil få noen av de samme egenskapene som den Lenovo Yoga Linux PC'en jeg jobber på nå, altså med touch skjerm, etc. Stemmer det?

Ja, og derfor så blir kompleksiteten, kostnader og vedlikeholdsbehov på et nivå slik at en humanoidrobot blir veldig mye dyrere i innkjøp og drift, en den personen som roboten skal erstatte. Jeg vil vel mene at de sannsynligvis må bli en god del dyrere og mer krevende i drift enn andre robot og teknologiløsninger som er utviklet spesielt for oppgaven. Derfor så finnes det også en spesiell type robot, som ikke er en humanoidrobot, men en type industrirobot som er laget for å kunne jobbe sammen med og i samspill med menesker, såkalte "cobots". https://www.universal-robots.com/insights/why-cobots/ Kjenner ikke til noe som ligner på humanoidroboter som utfører andre arbeidsoppgaver enn det som har karakter av "reklamestunt". (Ta opp bestillinger i restauranter og etc, ikke på grunn av at det er effektivt og billig, men for å gi et "robotmiljø" og en "fancy opplevelse" å snakke om.) Når det der i mot gjelder "mekanisert hund" da stiller det seg vel litt anderledes. 4 beint robot brukes faktisk til utførelse av arbeidsoppgaver i industrien og for oppgaver relelatert til sikkerhet: https://bostondynamics.com/products/spot/ Men sjansen for at disse skal komme til å erstatte "oppgavene" til Puddel og Afganistansk mynder vil jeg tro ikke er så stor. Da vil nok originalen både være billigere i innkjøp, billigere i drift, og bedre egnet til oppgaven. For elektronikk, så forholder seg nok slik at tingene kan bli utrolig billig ved masseproduksjon. AI behøver man ikke å kjøpe inn. Det er et abonnement. For komplekse mekaniske systemer med mye elektronikk og styringssystemer, så har prisene en tendens til å ligge høyt, også nå i moderne tid. Slik som jeg ser det, så er det lite sannsynlig at humanoidroboten vil være konkuransedyktig i forhold til andre robot og teknologiløsninger som er mer optimalisert i forhold til de oppgavene som roboten skal kunne ivareta.

Men humanoide roboter vil være svært kostbart, og kreve en forholdvis stor organisasjon av høyt kvalifiserte medarbeidere for implemenmtering, vedlikehold og drift. Hvis det manuelle arbeidet skal utføres av humanoide roboter, i stedet for ved hjelp av mennesker og annen teknologi så vil nok dette kreve langt flere ansatte, enn hvis man velger en annen og mer egnet teknologi, som for eksempel industriroboter, som i sitt bruk, og etter konfigurering/programmering vil være spesialisert til oppgaven. En humanoidrobot vil representere en svært lite kostnadseffektiv bruk av automatiserte systemer. Det finnes så vidt meg bekjent ikke noe annet "forretningsområde" der humaoidroboter utfører et praktisk arbeide, annet enn i reklame og markedsføring, og for å skape en myte om at "i framtiden så vil humanoidroboter overta alt arbeide". Når man ser på hvordan teknologien bak humanoidroboter fungerer, så vil jeg mene at det man vil se i framtiden er "speialiserte produksjonsroboter" og andre typer automatiserte systemer, som ikke ligner særlig på en humanoidrobot. Det som kasnkje er mye mer sannsynlig at vil ha en stor innvirkning på arbeidsmarkedet, det er at ulike IT og AI systemer vil kunne komme til å endre mange service og tjenesteyrker ganske mye. Jobbene blir nok ikke nødvendigvis borte, men det kan bli færre av dem, i noen bransjer, eller jobinnholdet kan bli vesentlig endret. I Norge så vil nok det som kan sette preg på framtiden være nettopp dette at vi har gjennomført alt for lite av det som går på "fysisk automatisering", slik at når eldrebølgen kommer for alvor. Når oljealderen er på hell, og vi må begynne å produsere "fysiske varer", i stedet for å overlate dette til utlandet, og da har vi alt for lite personell å ansette.

Og så sendes vel det samme signalet vanligvis tidssynkront i fra mange sendere samtidig, i et DAB nettverk?

Skole og undervisning er et ganske interessant eksempel på hvordan ulike typer teknologiutvikling og til en viss grad samfunnsmessig og kulurell utvikling går hånd i hånd. Det vil sånn sett ikke bare være nok å utdanne bredt men også til en viss grad tilpasset en ny kultur og en ny virkelighet. Den dagen humanoidroboter går rundt om i klasserommet og svinger pekestokken, den tror jeg aldri kommer. Men at Internett og bruk av systemer for kunstig intelligens vil ha en stor betydning for hvordan vi kan gjennomføre utdanning, og også problemløsning ute i samfunnet i sin alminnelighet, det tror jeg helt sikkert. Samtidig så vil det være viktig å ha en god strategi for hvordan man gjennomfører dette. Jeg for min del tror at i barneskolen, så kan man med fordel ha et generelt forbrud mot bruk av mobiltelefoner, nettbrett og PC, slik at elevene først får utviklet en god evne til slike ting som sosialt samspill, å kunne lese i fra en bok, og å kunne skrive for hånd. Etter hvert som man kommer videre i utdanningen og den sosiale og faglige utviklingen, spesielt på universitetsnivå, så er det viktig at bruk av Internett og AI systemer blir til en del av "utdanningsmiksen", slik at studentene er godt kjent med å bruke slike systemer og behersker dette godt. Ordet "robot" kommer jo fra det tsjekkiske ordet "robota" som betyr "arbeide" eller "slave". I dag så utføres jo mye arbeide ikke bare som fysisk arbeide men også mange typer saksbehandling i fra et skrivebord. En god del av dette kan nok automatiseres eller effektiviseres, for eksempel ved hjelp av såkalte "AI agents" som kan utføre mer eller mindre komplekse "skrivebordsoppgaver". Hos McDonalds så ville det nok være teknisk mulig å bygge humanoidroboter som tar opp bestillingene. Men det er ikke det som fungerer best og som er mest kostnadseffktivt. Her har man valgt å sette opp elektroniske bestillingstavler, der kunden kan få tenkt gjennom saken og gjennomført sine bestillinger. Hos OBS Kjøpesenter så kunne det være teknisk mulig å sette humanoidroboter i kassen. Det er ikke det man bruker, man bruker "selvbetjent kasse". Man kunne også bruke humanoidroboter i banken for å betjene kundene. Det er ikke det som man bruker, man bruker nettbank. Slik som jeg ser det så er det lite trolig at "humanoidroboter" vil kunne konkurrere med annen teknologi og andre robotløsninger, nå eller i overskuelig framtid. Dette gjelder spesielt for jober der "sosialt samspill" er en viktig del av jobben, for eksempel innfor omsorgstjenester. De "robotene" som vi vil se i praksis og som i størst grad vil påvirke arbeidsliv og jobbinhold, her i Norge, det er bruken av "AI Agents" og annen bruk av AI. For reppitive arbeidsoppgaver for produksjon og industri, så vil det dreie seg om "industriroboter", for mer spesialiserte arbeidsoppgaver så kan det dreie seg om fjernstyringsroboter, for eksempel undervannsroboter. Det er egentlig veldig få områder der humanoidroboten som "konsept" vil være i stand til å konkurrere med annen og bedre egnet teknologi, slik at "humanoidroboten" den er ikke egnet for så mye annet enn "markedsføring og reklame". Folk har alltid vørt fasinert av dette. En god del av funksjonene i fra HAL 9000 roboten i fra "2001: A space oddyssey er nok mulig å få til rent teknisk, men det spørs om ikke et bedre brukergrensenitt vil være noe i retning av en mobiltelefon, i stedet for noe i retning av en blanding av en støvsuger og en humanoidrobot.

Ja, det som før var et farlig arbeid som dykker i norsjøen og som påførte mange dykkere helsemessige skader, blir jo nå utført av undervannsroboter og ROV operatører som sitter trygt og godt oppe på dekk. Jobbene er der fremdeles, arbeidsoppgavene blir utført, men på en annen måte og det er noen helt andre jobber. Det er nok en av fordelene med roboter, at de kan utføre jobber i miljæer og omgivelser som lett vil kunne påfære mennesker helsemessig skade. En annen type "robot" som er litt aktuell, hvis man definerer robotbegrepet litt bredt, det er jo "kjøreroboter" eller "selvkjørende biler". Personlig så har jeg ikke så veldig mye tro på "selvkjørende biler" som noe som i sørlig stor grad tilhører framtiden. Tviler på at det blir vanlig å sette seg inn i en tom Tesla Taxi, og så hilse litt på bilen, bestille en tur og bli kjørt dit man skal. Det er mange grunner til det. Når det gjelder privatbiler, så er jo ikke behovet nødvendigvis "transport" eller "å bli kjørt dit man skal", men kanskje i minst like stor grad opplevelsen av frihet, ved å ha full kontroll over bilen. Det er jo mange typer teknologi som kan utvikles, uten at "brukerne" nødvendigvis ønsker seg alle de tingene som det er mulig å utvikle.

De robotene som utfører arbeide i noe større omfang, der er nok først og fremst indistrirobotene. Humanoidrobotene er nok mest for markedsføring og underholdning. ROV selskapene har vel for en stor del vært Amerikanske, for eksempel Oceaneering men det ble jo startet opp et ganske stort ROV selskap i de gamle lokalene til ABB Robot på bryne. Kommer ikke på navnet i farta. Og så har vi Canrig som ble startet opp utenfor Sandnes, som utviklet en boredekksrobot, og så semnere ble kjøpt opp at stort amerikansk firma. Edit: IKM Subsea, selvfølgelig. som i alle fall bygde sine egne undervannsroboter. Og så bør vi jo kanskje nevne at verdens første industrirobot faktisk var norsk. Den ble laget i 1967 av firma Trallefabrikken: https://www.tekniskmuseum.no/historier/en-robot-suksess-fra-jaeren (Har i alle fall hørt at det var verdens første industrirobot, men tør ikke garantere at det stemmer.)

Har jobbet med dette tidligere, og kan bare si meg enig. Robotiseringen i Norge går alt for sakte, og vi hører fortsatt med til de minst robotiserte landene i Europa. https://www.plastforum.no/article/view/1075646/landene_som_bruker_flest_roboter_norge_ikke_pa_topp_20listen Andre skandinaviske land som Sverige og Danmark ligger godt foran. Norge har en typisk råvareprofil på sin utenrikshandel, der det man ekporterer hovedsaklig er råvarer som olje, gass og fisk. Så importerer man det aller meste av indiustriprodukter og også store deler av maten. Man hadde en målsetting noen år tilbake om at Norge skulle øke sin grad av vareproduksjon, slik at den norske økonomien får flere bein å stå på, men dette har vel bare vært en begrenset suksess. Det er jo også en definisjonssak av hva man setter navnet "robot" på. Noen "produksjonsroboter" ser jo ikke ut som en "robot" i det hele tatt, men de sørger for å automatisere automasjonen. De fleste industriroboter ser jo heller ikke ut som noen "humanoidroboter" heller, kanskje med et lite unntak for denne trivelige karen her, da: https://www.abb.com/global/en/areas/robotics/products/robots/collaborative-robots/dual-arm-yumi

Prinsippene rundt kravene til konsesjon er jo lenket opp over?

Poenget var da at teknologien for FM er så enkel at det var vanlig at hver enkelt nærradiostasjon hadde hver sin sender, ut i fra datidens regelverk. Dagens teknoligi i kombinasjon med dagens regelverk, krever at sendingen skjer i felleskap med de andre lokalradiene gjennom multipleksing i et felles DAB nettverk. En FM sender for hobbybruk kan bygges av 8 enkle anlaloge komponenter, eller man kan kjøpe et byggesett til ca 200 kr. En DAB sender med multiplekser/sendefunksjon krever nok litt mer enn det og det forutsetter også en felles DAB sender med en operatør som har en reginal anlegskonsesjon for å drive DAB radiosendinger. Kikk nå på avsnitt 4.3 vurder om dette kan bygges ved bruk av 8 enkle komponenter. https://www.etsi.org/deliver/etsi_tr/101400_101499/10149603/01.01.01_60/tr_10149603v010101p.pdf

Det var for å forklare at dette er en teknologi som er så enkel at man kan kjøpe inn noen deler via postordre, sette dem sammen i løpet av et par timer og ha en FM sender som fungerer. For mange år siden så ble det satt opp slike hjemmelagde FM sendere i studentboligene der jeg bodde. Dette jo en teknologi basert på enkel analog signalbehandling mens DAB radio bygger på digital signalbehandling og digital multipleksing, som krever noe annerledes utstyr. Før DAB så kunne nærradioene ha både sende og innholdskonsesjon. Nå har de vanligvis bare innholdskonsesjon og så må de kjøpe tilgang til et lokalt/regionalt DAB nettverk. Når det gjelder mottak, så er det også en del forskjeller mellom FM og DAB, hvor mye signal eller "informasjon" mottakteren må motta, for å kunne gjengi sendingen. For FM så holder det med at mottakeren klarer å ta i mot deler av innholdet til en sender eller "kanal", så får man en skurrete eller dårlig lyd. For DAB så fungerer det slik at mottakeren må motta en hel "multpleks" av kanaler, for eksempel lydinnholdet av 20 kanaler, hvis det er så mange, slik at motakeren ut i fra denne informasjonsmengden i fra alle kanalene til sammen, kan plukke ut den ene kanalen som skal gjøres hørbar. Derfor så oppfører FM og DAB seg helt forskjellig ved dårlig mottak. For FM så kan mottaket av en kanal bli mer eller mindre god. For DAB så får man enten ingen eller god lyd. Hvis det er dårlige mottaksforhold så faller alle de kanalene som er i en "multipleks" ut samtidig.

Denne tråden handler jo om "overgangen i fra FM til DAB" i Norge, ikke om ulovlig piratradio. Men når så er nevnt så kan jo også nevnes at noen av de radiostasjonene som senere ble til "lovlig nærradio", i alle fall en av dem, faktisk ble startet opp som "piratradio". Etter arrestasjon og gjennomført straff, så kom redaktøren sterkt tilbake som "lovlig FM nærradio" gjennom mange år, og til sist også som kanal i et DAB radionetverk.

Jeg kom nok med påstander om hvordan tingene fungerer i den faktiske virkeligheten. Jeg håper jo at det er et mønster. Når det gjelder vurderingen av hvordan tingene fungerer i forhold til den praktiske og faktiske virkeligheten, så skyldes nok det noen erfaringer i fra gamle dager, da den nærradiostasjonen som jeg hadde litt samarbeide med, la om i fra FM til DAB. Husker nok ikke alle detaljer, men husker da grunnprinsippet om at denne nærradioen gikk over til å ha "innholdskonsesjon" slik at man måtte streame innholdet til en regional tilbyder som hadde "anleggskonsasjon". Da kunne den med "DAB anleggskonsesjon" kunne "multiplekse" innholdet til de forskjelige nærradiostasjonene og sende det ut gjennom et felles DAB lokalnett for regionen. Når man har sett tingene gjennomført i praskis så er det da den praktiske virkeligheten man forholder seg til. Jeg vil vel anta at noe av grunnen til at den faktiske "faktiske og regulatoriske virkeligheten" er slik som den er, har noe å gjøre med at dette er nødvendig for å få DAB nettet til å fungere godt nok i en litt større og helhetlig sammenheng.

Beskrivelsen min i tråden over var nok av hvordan det lovlige norske DAB nettverket fungerer, når man driver innenfor det regelverket som gjelder. Hvis man er kriminell så er det selvfølgelig mulig sette opp en ulovlig DAB sender, på samme måtes om at kriminelle også tid om annen setter opp ulovlige 4/5G basestasjoner. De som driver med denne typen aktiviteter mener vel kanskje også at det er en "smal sak". Hvis man skal drive for eskempel DAB radio innenfor lovlige rammer, så finnes to hovedtyper av konsesjoner. Den ene typen er en innholdskonsesjon. Hvis man har innholdskonsesjon så kan man skrive en avtale med en leverandør som har den nødvendige typen anleggskonsesjon for å drive DAB sender i Norge. Pr dags dato så er det så vidt vites ingen ledige anleggskonsesjoner for drift av DAB radio nettverk i sør Norge. https://nkom.no/frekvenser-og-elektronisk-utstyr/tillatelse-til-a-bruke-frekvenser/tv-og-radio Hvis man skal søke om anleggskonsesjon for drift av DAB nettverk i Norge, så finnes det en del vilkår rundt dette, og ett av dem er at man ikke kan drive et DAB nettverk bare for seg selv, og for eget bruk. Slik formulerer Medietilsynet dette: https://www.medietilsynet.no/tv-film-radio/radio/ Ellers litt mer generell info: https://www.medietilsynet.no/tv-film-radio/radio/starte-radio-pa-dab-internett-kabel-eller-satelitt/ https://www.medietilsynet.no/skjemaer/kringkasting/soke-dab-konsesjon/ https://www.medietilsynet.no/tv-film-radio/radio/oversikt-over-konsesjonarer-og-ledige-sendernett-for-radio/ Og nei, jeg tror ikke at det blir billigere og enklere å oppnå anleggskonsesjon og drifte et DAB nettverk for mange lokalradioer, enn å sette opp en enkelt liten FM sender. Så vidt meg bekkjent så er det ingen nærradioer i Norge, nå i dag, som både har innholdskonsesjon for DAB og anleggskonsjon for DAB, slik at de kan drifte, slik at de kan drifte sin egen sender og dabnettverk. Noen eksempler på dette? Hvis man også skal ta hensyn til lovgivning og regelverk, da blir vel mesteparten av det jeg skriver i tråden over helt rett?

Ingen kan jo "hive opp en DAB-sender", ettersom det bare er FM sendingene som fungerer på den måten at det er mulig "å hive opp en sender". For FM så dreier det seg om en svært enkelt teknologi. Den gangen jeg studerte så tror jeg at hybelhuset der jeg bodde hadde neo slikt som 4-5 "piratradioer" i drift som sendte på FM båndet. Hver sender hadde hver frekvens, og med litt avstand mellom frekvensene, så forstyrret man ikke hverandre. For DAB så er det jo snakk om en helt annen type teknologi, der det er snakk om regionale og et nasjonalt nettverk av DAB sendere som er avhengig av å kjøre tidssynkront og med en felles digital multipleksing. Ingen kan sånn sett "hive opp en DAB sender", uten at denne rent teknisk blir satt opp som en del av et nasjonalt eller et regionalt DAB nettverk. For de regionale og de nasjonale DAB nettverke så vil det være snakk om ett nettverk av sendere som sender synkront på den samme frekvensen i fra forskjellige radiomaster. Litt teknisk beskrivelse her: https://www.bbc.co.uk/reception/help-guides/dab-radio/what-is-a-dab-multiplex https://www.etsi.org/deliver/etsi_tr/101400_101499/10149603/01.01.01_60/tr_10149603v010101p.pdf Multipleksing vil da si at innholdet i alle de "stasjonene" som sender på det DAB nettverket samles i en felles "kodet" eller "multiplekset" datastrøm. Mottakeren mottar da innholdet i fra alle de "stasjonene" som sender på det DAB nettveket, og så plukker da den enkelte radiomottaker ut "riktig innhold" via en "DAB-demodulator." For et nasjonalt DAB nettverk så vil dette fungere slik at alle innholdsprodusentene først må sende sin datastrøm i fra "der man befinner seg" til en nasjonal multiplekser som så kombinerer innholdet i alle de nasjonale sendingene i en felles datastrøm. Denne datastrømmen blir så distribuert ut til et nasjonalt nettverk av DAB sendere som sender likt, på den samme frekvensen og tidssynkront. For å få til en slik tidssynkronisering mellom senderne på nasjonalt og regionalt nivå, så er det nødvendig å legge inn en liten tidsforsinkelse for å få til nasjonal og regional tidssynkronisering mellom DAB senderne i nettverket. For regionale og nasjonale DAB nettverk, så vil det jo fungere slik at hvis den regionale eller den nasjonale multiplekseren går ned så stanser den regionale eller den nasjonale sendingen opp for alle kanalene, samtidig. Dette fungerer da helt ulikt FM, der alle senderne "lever sitt eget selvstendige liv". På denne måten så blir jo DAB også en mye mer komplisert teknologi, samtidig som den også blir mer sårbar ved at den inneholder sentrale "single points of failure" som kan ta ned alle kanalelene og alle senderne samtidig og på en gang, ved en enkelt feil som for eskempel tar ut en regional eller en nasjonal DAB multiplekserfunksjon. Det fungerer nok ikke slik at nærradioene i dag kan "hive opp en enkel, billig og grei DAB sender". Det man kan gjøre det er å skaffe seg konsesjon og tilgang til den regionale multiplekseren, og så sende "radioastasjonens" datastrøm via internett, til den regionale multiplekseren, som så multiplekser dette signalet inn i datastrømmen til det regionale DAB nettverket av sendere.

Men nå foutsetter vel ikke sendinger på FM noe nett i det hele tatt?! I nærradiones tid, så fantes det da faktisk dem som hadde en sender på bakrommet og en antenne på taket. Det er jo dette som er noe av fordelen med FM radioteknologi, en særdeles høy grad an enkelhet og fleksibilitet. Hvis man vil spre innholdet over ett nett, så kan dette jo gjøres via interrnett, slik som det nå gjøres for mobiltelefoni, DAB, osv. Det eneste som blir ganske mye enklere og som egentlig ikke krever noe nett, det er jo de lokale FM senderne. Det eneste som det hele jo da handler om det er om man velger en enkel, funsjonell og billig teknoligi til å sende signalet ut til sluttbruker, eller en mer komplisert, dyrere og mindre brukervennlig teknologi til det samme. Når norske politikere skal velge, så ligger det vel i sakens natur hva valget da vil bli.

Ved dårlige mottaksforhold så får man enten inn DAB eller ikke. For FM så kan man få inn signalet med mer eller mindre god kvalitet. Pleide å lytte på en del lokale nærradioer med egne sendere før i tiden, gjerne ute i bilen eller ute på sjøen. I dag så er de fleste nærradiokanelene overtatt av det samme selskapet, slik at man kan lytte til den samme sendingen, som sendes ut under flere forskjellige merkelapper på DAB. Reelt og praktisk så har DAB radioen og den noe dyrere og mer kompliserte teknologien rundt denne medført at de fleste nærradiastasjonene og miljøet blandt disse nå langt på vei har blitt borte. Det gjeder i alle fall noen steder og der jeg holder til. Ser ellers at det totale antallet radilyttere har gått ned, men at det har ligget rimelig stablit gjennom de iste årene, og at det er "de gamle" som lytter mest til radio, til tross for DAB. https://www.radionytt.no/r23073.php

For meg så har den ene viktige graden av enkelhet og brukervennlighet for radiomotakerne. Den gang man brukte FM radioer, så var det bare å stille inn på volum og stasjon. Så kom DAB med et mye mer tungvint brukergrensesnitt, der man måtte laste ned en liste over stasjoner etc. Forsøkte så med å kjøpe inn en og annen DAB radio, opp gjennom årene, men for min del så ble konklusjonen i alle tilfller, at "dette rakleverket er for tungvint i bruk". Da FM fants så lyttet jeg en hel del til radio, og spesielt nærradio. Da DAB tok over så sluttet jeg å bruke radio, slik at overgangen i fra FM til DAB, det ble ikke en overgang men slutten på radio i Norge. Jeg lytter jo fortsatt på radio, nå og da, men det er jo i praksis bare når jeg er i utlandet, der det finnes FM radio. For min del og for mitt bruksmønster, så ville det jo være en bedre løsning enten å legge ned hele radiotibudet i Norge, basert på DAB, eller å gjennopprette et radiotilbud i Norge basert på FM. Selfølgelig ville det vært trivelig å bo i et land som rent praktisk og faktisk har radiodekning.