Jump to content

InfectedExo

Medlemmer
  • Content Count

    166
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

89 :)

Recent Profile Visitors

1682 profile views
  1. Du har nok rett i at snittet kun er karakterer delt på antall fag, så det stemmer nok ikke slik VG sier, at hun fikk 6,4 i snitt. Heller at hun fikk 64 karakterpoeng
  2. Ser ut til at hun gjennom å ta realfag og morsmålseksamen, fikk det som heter realfags- og språkpoeng. Det er nok forklaringen på 0,4 over 6
  3. Hei! Jeg har et Sandisk Extreme Pro UHS-I minnekort, av denne typen: https://shop.westerndigital.com/products/memory-cards/sandisk-extreme-pro-uhs-i-sd#SDSDXXY-064G-ANCIN. Sliter dog litt med å finne riktig adapter/minnekortleser kompatibel til denne? Noen som vet bedre enn meg? All hjelp tas imot med takk
  4. Det er nok ikke absolutt for sent, men det er sent. Det anbefales at influensavaksinen tas i perioden september-oktober for full effekt. Det kan nemlig ta litt tid før effekten settes for alvor inn. Hvorvidt det er noen vits i å ta vaksinen på nåværende tidspunkt, er egentlig helt opp til deg. Det sies nemlig at influensatoppen nås i siste halvdel av februarmåned. I utgangspunktet kan det hende at vaksinen ikke treffer optimal effekt før etter utbruddet. Forøvrig sies det at "de" har tatt feil ved valg av virus i år. Nøyaktig hva som ble sagt, husker jeg ikke umiddelbart, men det var snakk om at de har gått for andre typer virus, enn den typen som faktisk går sin gang nå, og at den derfor ikke beskytter fullstendig.
  5. Det er da på ingen måte mistenkelig at det medisinske tar tid. Les NRKs reportasje om nettopp dette. Her forklarer en professor faktum i saken, for det kan nemlig ta flere uker å få svar. https://www.nrk.no/norge/is-kvinne-tilbake-til-norge_-dette-vet-vi-om-barnets-helsetilstand-1.14867672
  6. La oss føre en anstendig debatt, uten å klassifisere den ene eller andre med ord som "naiv". Det er ikke en god eller sunn debattkultur. Vi er bedre enn IS - la oss vise at vi er det.
  7. Selvsagt er det av betydning for straffeutmålingen om kvinnen har vært aktivt deltaker, eller medvirkende. Det er alltid et faktum i alle straffesaker, og hvorfor denne saken skal unntas , aner ikke jeg i så fall. Les deg litt opp på historikken. Kvinnen har forsøkt å komme seg ut, og det har flere medier, deriblant Nettavisen dokumentasjon på. De viser til minst 2 forsøk, som er godt dokumentert, hvor hun ba om å få komme hjem. Hør også podcasten "Det svarte flagget". Der forteller far om hvordan han selv reiste ned i håp om å få hentet henne, men ble møtt av en kontrollerende ektemann. Det er litt gøy å lese hvordan folk mener at kvinner i Islam ikke har så mye å si, råderett over seg selv eller noen som helst form for verdi, i grunn. Her har visstnok kvinnene hatt en betydelig og avgjørende rolle. Dette er jo motsiende. Jeg vil også gjette på at hun ikke frivillig ble giftet bort til denne andre ektemannen. Men hva som skjedde der nede, det vet hun best, og det vil komme fram i rettssaken mot henne. Hva legger du forøvrig i "Hun var med i kampene". Mener du at hun aktivt kjempet mot regjeringsstyrkene nede i Syria? At hun drev med de forferdelige aktivitetene organisasjonen holdt på med? Hvordan har du grunnlag til å si det? Kjenner du henne? Har du pratet med henne? Legger du til grunn at hun allerede i 2015 forsøkte å komme seg hjem, gir dette ingen mening. Hyggelig å lese at du blir sjarmert da, men hva er problemet? Hvis du ikke kjenner til saken: https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/KveKv6/solberg-om-soeviknes-fortjener-ny-sjanse
  8. Dette her blir jo helt tullete. Du vet ikke om mors rolle i krigen, hennes kapasitet til å være mor og hennes intensjoner. Før du har fått avklart dette - noe som ikke nødvendigvis kommer til å være tilfellet i vår levetid, så må man nesten være litt forsiktig med å forsnakke seg om mor og hvordan hun er som person. Ja, mennesker kan gjøre feil - og gjør feil. Som Erna selv har sagt ifht. f.eks Terje Søviknes saken, fortjener folk en annen sjanse. Hun har fått en, også får tiden vise om hun utnytter denne sjansen godt nok. Jeg synes vi må være varige med forhåndsdømmingen. Hun virker i alle fall klok nok til å forstå betydningen av denne saken - både når hun angret der nede, og virker samarbeidsvillig med PST, og ikke minst samtykket til varetektsfengsling.. Og på toppen av det igjen, ønsker å gi sin informasjon til PST.
  9. Dette blir for enkelt. Du vet ikke om kvinnen utgjør noen fare - PST har ikke økt trusselnivået, og med det sagt, tolker jeg dette valget som at hun ikke utgjør noen særlig større fare enn tidligere. På hvilken måte blir uansett nasjonen mindre trygg på, når kvinnen vil bli fengslet? Vi må huske at vi bor i en sivilisert rettsstat, der den siktede er uskyldig til det motsatte er bevist. Vår jobb er på ingen måte å leke hobbydommere overfor kvinnen, da jeg tror saken er altfor komplisert for det - og at det foreligger dokumentasjon og bevis som offentligheten ikke er kjent med. La rettsstaten gjøre jobben sin.
  10. Uavhengig av om de går av eller ei, vil de fortsatt støtte regjeringen. Regjeringen Solberg vil med andre ord, dersom Frp går av, fortsatt ha makten, dog gjennom det som kalles en mindretallsregjering.
  11. Jeg går for tiden på OsloMet, men ikke innenfor det fagfeltet du søker. Uttaler meg derfor generelt om OsloMet og min erfaring. Innenfor utdanningene i Samfunnsvitenskapelig fakultet, vet jeg at det nærmest er en felles forståelse om at ansatte, det være lærere/professorer, eller selv folk i administrasjonen, faktisk bruker tid på den enkelte student. De er der dersom du skulle trenge hjelp, og besvarer meldinger sent på kvelden. Jeg kan ikke uttale meg om BI, da jeg aldri har gått der selv, men jeg har hørt - både av BI-elever og UiO-elever, at deres lærere/professorer ofte later til å ikke ha tid til dem. Den opplevelsen har ikke jeg på OsloMet. I tillegg er det lagt til rette for et ydmykende nivå av kontakt med folk lenger opp i administrasjonen. Man får med andre ord mulighet til å påvirke sin egen studiesituasjon på høyere nivå. Jeg sitter i et instituttråd og får mulighet og tid til å snakke med både instituttleder, lærertillitsvalgte og selv andre fra privat og offentlig sektor i feltet, og kunne snakke om og debattere ulike problemstillinger med hver av disse, enten det gjelder utfordringer på studiet/med lærere, eller generelle spørsmål/bekymrer rundt praksisfeltet. Det å faktisk bli tatt seriøst, og se at ting tas tak i er en sjelden situasjon andre steder, men oppleves seriøst og prioritert hos OsloMet. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg valgte OsloMet. Det kommer selvsagt også av at vi har et ganske godt studiemiljø, noe som jo er veldig individuelt fra kull til kull, og studie til studie. Men når det gjelder din sak, så er jeg enig med Mitochondria over her. Hvis du skal ta masteren på BI eller NHH, er det irrelevant for arbeidsgiver å se hvor bacheloren er tatt, selv om studiested selvsagt ofte er av betydning. Jeg hadde nok valgt OsloMet, og unngått å måtte betale høye summer for noe som i stor grad vil være lite relevant for fremtidig arbeidsgiver, og masteren som er av høyere betydning.
  12. Det her er jo et tilfeldig utvalg, men tror du virkelig at det ikke finnes én eneste nordmann som i dag dessverre ikke har sted å bo? Sett Petter Uteligger på TV2 f.eks? Forøvrig har Norge en generelt streng asyl/innvandringspolitikk, og det kreves faktisk at man har en viss pengesum for å kunne få både få opphold og visum i landet. Selv folk på studentvisum må ha noen hundretusener på konto, før ankomst. Det samme gjelder oppholdssted.
  13. Absolutt! Og her har du helt rett, og jeg er enig, har ikke sagt meg i mot på noe av dette. Det er såklart viktig å tilpasse seg eleven, og ikke motsatt. Alt tyder på at det motsatte fører til skoletapere og motivasjonsmangel. Selvsagt er ikke medisinen å presse henne til noe som helst, men å faktisk få henne til å skjønne viktigheten og ikke minst nødvendigheten av utdanning, mulighetene i livet uten utdanning og ikke minst, gi henne tid. Hun er 16 år, og alder tatt i betraktning, er det ikke gitt at hun vet hva hun vil og hva som er best for henne, særlig med tanke på hennes egen fremtid, særlig dersom dette bare skulle være en midlertidig fase. For gir man en i denne alderen altfor stort spillerom på egenhånd, kan man ende opp med et sluttresultat som er alt annet enn ønskelig, også for henne selv. Og da igjen, vil man klandre forelderen for å ikke ha gjort noe. Poenget mitt er at foreldrene kjenner henne best, vet hvor moden hun er og eventuelle andre faktorer som spiller inn i denne situasjonen. En beskrivelse av situasjonen slik vi er gitt er ganske vag, og setter preg på vår subjektive mening - mot den ene eller andre siden - i denne saken. Ja, det er svært viktig å møte henne med forståelse og kommunikasjon, fremfor å presse henne til å gjøre noe som helst. Press blir altfor ofte helt feil løsning. Men jeg mener at i den retning samfunnet utvikler seg nå, er utdanning nødvendig (samfunnet trenger forøvrig yrkesfagutdannede, og det vil for mange oppleves enklere og kan være en mulighet, men det igjen er en annen diskusjon), og derfor burde dette også være målet hos forelderen. Lykkes det ikke å oppfylle dette målet, så lykkes man ikke, men da må alle muligheter og ressurser være oppbrukt. Til syvende og sist, må det selvsagt være hennes valg, men i senere tid, dersom dette kun er en midlertidig fase, vil man kunne klandre forelderen for å ikke ha gjort nok for å ha stoppet utviklingen i tide, dersom det altså skulle vise seg å være nettopp en fase. En 16 åring vil ofte ikke være moden nok til å se alle sider ved en sak, inkludert langsiktige konsekvenser ved de valg som tas så tidlig som nå.
  14. Jeg skriver fra det jeg antar er en normert utvikling i den alderen. Selvsagt vet jeg ikke alt om dattera, for det kommer ikke noe mer frem, enn det TS skriver om i hovedinnlegget. Hva enn problemet er, er det far og mor som har myndighet, og skal handle ut av "barnets beste", med tanke på at hun er under 18 år. Er det snakk om moralsk støtte, eller andre ting man forventer en forelder gjør, må man som forelder sette seg ned og gjøre noe med det, eller i verste fall, be om profesjonell hjelp. Også er det viktig å ikke bagatellisere hele tanken om at hun velger å ikke fortsette på skolen. Det er ei heller en unormal tanke en 16 åring har, og valgene som tas her, kan være fatale om bare 5-10 år, om det viser seg at dette bare er en fase, og det "kun" trengs en samtale eller rådgivning til.
  15. Barnevernet har nok aldri hovedmål å ta barn, og da særlig ikke med utgangspunkt i økonomi. I første omgang, vil de hjelpe og rådgiver mor, og de kan også bidra økonomisk dersom det beste for barnet er å få mor og barn ut av forholdet til sambo. Jeg skjønner at mor er redd for barnevernet og alt de eventuelt kan finne på å gjøre, særlig med all den negative mediedekningen. Som barnevernpedagogstudent selv, diskuteres disse sakene i hytt og pine hos oss, og ja, det finnes helt sikkert folk der ute som ikke har de rette intensjonene og ikke burde jobbe i barnevernet, men dem er det få av. Det skrives heller ingenting om de positive sakene i barnevernet, og derfor kommer jo ikke denne siden frem. Jeg mener uansett at hun vil få nødvendig hjelp og støtte hos barnevernet, og særlig om NAV ikke dekker det økonomiske. Om hun selv kontakter barnevernet, vil det også gi et signal om at mor er stabil og fokuserer på barnets beste, som igjen er veldig positivt i mors favør.
×
×
  • Create New...