Erfaringer med sjekking i det virkelige liv?

[ilpostino]

Selfuniverse skrev (1 time siden):

Snakker av erfaring. Jeg skjønte det altfor sent.

Du sier mye fornuftig her, og jeg ser enkelte paradelle til denne reelen på Instagram.

[knopflerbruce]

Klote skrev (2 timer siden):

Du er litt morsom du også, med ditt skille mellom pleasing og ektefølt endring. Jeg er litt usikker på hva du egentlig mener med "ektefølt" her, kanskje jeg misforstår det du mener? Det høres litt kunstig og oppstyltet ut. For meg ligger det mye kjærlighet i å tilpasse seg den andre. Jo mer du elsker, jo mer tilpasser du deg. Det kan slå uheldig ut hvis det er ensidig, og bli nokså komisk om begge overgår hverandre i dette. Men det siste er jo bare litt komisk, og sikkert gøy for både nøytrale observatører og de det angår. For meg kan det en kvinne gir være så verdifullt at jeg anstrenger meg for å få henne, på alle mulige måter. Det inkluderer at jeg tilpasser meg henne så godt det lar seg gjøre. Uten å miste all respekt og selvrespekt.  

"Pleasing" handler om å ofre mange egne behov for en annen. Det er det vi prøver unngå, og det oppfordres kvinner til å unngå også - visstnok er det en greie at de ofrer for mye for partneren sin der de burde vært flinkere til å prioritere egne behov. Altså helt uavhengig av om du mener endringen er netto positiv eller negativ, du endrer deg for personen. I motsetning til f.eks. om du endrer deg blant annet for å være mer tiltrekkende på dem du sikter mot, men også anerkjenner overfor deg selv at du blir et bedre menneske av endringen. Et eksempel på det sistnevnte kan være noe relatert til trening, å lære seg nye ferdigheter, studere, lese bøker o.l. hvor du både kan si "dette gjør meg mer attraktiv" samtidig som du finner annen nytte. Som å at om du er i god fysisk form vil du leve lenger, orke mer i hverdagen, ha større handlingsrom for fritidsaktiviteter og ha en ekstra unnskyldning for å få litt sol på kroppen eller frisk luft. Å gi opp en hobby fordi kjæresten ikke liker den, kan være et eksempel på en slik pleasing-type endring som en bør holde seg unna. Eller fenomenet med at kvinner later som de trenger hjelp for at mannen skal føle seg nyttig. Det blir bare kleint når en faktisk ser på det hele utenfra.

Du sier jo selv at "jo mer du elsker, jo mer tilpasser du deg". Og følger opp med å presisere "uten å miste all respekt og selvrespekt". Og det er det jeg skriver her. Hvis du ofrer noe du mener er bra, har du mistet selvrespekten. Hvis du lar partneren detaljstyre deg har du også det. Du må ha rom til din egen identitet i et forhold, uten at det betyr at en ikke bør reflektere over sine egne mangler og potensielt gjøre noe med dem. Men en mangel er jo ikke identitetsdefinerende - i alle fall ikke på en positiv måte.

Noe av dette handler også om å være bevisst på ens preferanser. Vil du ha en kvinne som har estetisk sans og en sunn kropp, bør du helst ha det samme selv for å komme på radaren hennes. Og da er det ikke "pleasing" å erkjenne dette og gjøre noe med det. Det er sunn fornuft.

 

Selfuniverse skrev (2 timer siden):

Det finnes personer som enten bevisst eller ubevisst vet hvordan dette fungerer, for å så misbruke det.

I mitt mangeårige ekteskap så var balansen ganske grei til å begynne med. På slutten hadde jeg tilpasset meg 99%. Hun 0-1%.

Enkelte/mange kvinner kan se på forandring hos en mann som en svakhet. Det er veldig viktig å huske på. Kvinnene ser rasjonelt på det. "Hvis han er så enkel å manipulere, og forandrer seg så lett for meg, hvordan skal han greie å beskytte og skaffe ressurser for familien ovenfor den brutale verdenen? Når han er så enkel å kue?"

Dette er ikke noe jeg bare blabrer om her. Kvinner sier dette selv! Hvis de ser 'svakheter' hos partneren sin, så vil de i tillegg også lettere se etter nytt beite. Som de også sier selv til stadighet.

Snakker av erfaring. Jeg skjønte det altfor sent.

Kvinner bryr seg da katta om både beskyttelse og ressurser i 2025. Jeezez. Hvor har man sånt fra? De forsørger seg selv, og ber ikke om mer enn at man har en viss økonomisk sans og potensielt ikke så dårlig økonomi at det begrenser hennes handlingsrom.

Det blir litt sært hvis konklusjonen blir at det er kvinnen som skal tilpasse seg mannen "fordi han viser svakhet hvis han tilpasser seg". Men altså: burde man ikke tilpasse seg FØR man går inn i noe, slik at personen inkl. endring blir premisset for forholdet? Det er jo noe med at man forelsker seg i en person for den de er, ikke den de kunne vært. Og driver man og endrer på alt mulig rart (spesielt om man kjører en sånn "kvinner liker helt andre ting enn menn"-logikk og derfor kaster dartpiler inn i mørket og håper man treffer et eller annet) endrer man jo også premisset for hvem partneren har blitt glad i.

[ilpostino]

knopflerbruce skrev (8 minutter siden):

Hvor har man sånt fra? De forsørger seg selv.

Sorry, men dette kjøper jeg ikke helt. Mange gir inntrykk av at de er selvstendige, vil forsørge seg selv og whatever, men i det du begynner å kjøre hardt på at de skal bidra så ser du ikke annet enn ryggen deres når de går sin vei. Bare se på diskusjonen om hvem som skal betale på date. Svært mange kvinner vil at mannen skal spandere.  

[Selfuniverse]

8 minutes ago, ilpostino said:

Bare se på diskusjonen om hvem som skal betale på date. Svært mange kvinner vil at mannen skal spandere.

Og i møte med en ny kvinne, så er spørsmål nummer 1 eller 2 fra henne, "Hva arbeider du med?". Hvis kvinner var lite interessert i ressurser, så ville de ikke spurt om dette.

21 minutes ago, knopflerbruce said:

Kvinner bryr seg da katta om både beskyttelse og ressurser i 2025

I 2025 så er det nok ikke spesielt mange kvinner som tenker over at de har en hel internasjonal allianse som er der for å beskytte dem, pluss politi og militær i sitt eget land som gjør det mer lokalt. Så du har på en måte rett, de trenger ikke å tenke på om mannen skal beskytte sånn egentlig. Men det ligger dypt i genene likevel at en kvinne gjerne vil ha en sterk mann som kan beskytte på alle mulige måter.

Og jo kvinner bryr seg meget om ressurser. Som de skal og bør fra naturens side. Derfor spør de mannen hva han arbeider med, og speider også vedrørende andre formuer.

[Klote]

knopflerbruce skrev (18 minutter siden):

"Pleasing" handler om å ofre mange egne behov for en annen. Det er det vi prøver unngå, og det oppfordres kvinner til å unngå også - visstnok er det en greie at de ofrer for mye for partneren sin der de burde vært flinkere til å prioritere egne behov. Altså helt uavhengig av om du mener endringen er netto positiv eller negativ, du endrer deg for personen. I motsetning til f.eks. om du endrer deg blant annet for å være mer tiltrekkende på dem du sikter mot, men også anerkjenner overfor deg selv at du blir et bedre menneske av endringen. Et eksempel på det sistnevnte kan være noe relatert til trening, å lære seg nye ferdigheter, studere, lese bøker o.l. hvor du både kan si "dette gjør meg mer attraktiv" samtidig som du finner annen nytte. Som å at om du er i god fysisk form vil du leve lenger, orke mer i hverdagen, ha større handlingsrom for fritidsaktiviteter og ha en ekstra unnskyldning for å få litt sol på kroppen eller frisk luft. Å gi opp en hobby fordi kjæresten ikke liker den, kan være et eksempel på en slik pleasing-type endring som en bør holde seg unna. Eller fenomenet med at kvinner later som de trenger hjelp for at mannen skal føle seg nyttig. Det blir bare kleint når en faktisk ser på det hele utenfra.

Du sier jo selv at "jo mer du elsker, jo mer tilpasser du deg". Og følger opp med å presisere "uten å miste all respekt og selvrespekt". Og det er det jeg skriver her. Hvis du ofrer noe du mener er bra, har du mistet selvrespekten. Hvis du lar partneren detaljstyre deg har du også det. Du må ha rom til din egen identitet i et forhold, uten at det betyr at en ikke bør reflektere over sine egne mangler og potensielt gjøre noe med dem. Men en mangel er jo ikke identitetsdefinerende - i alle fall ikke på en positiv måte.

Noe av dette handler også om å være bevisst på ens preferanser. Vil du ha en kvinne som har estetisk sans og en sunn kropp, bør du helst ha det samme selv for å komme på radaren hennes. Og da er det ikke "pleasing" å erkjenne dette og gjøre noe med det. Det er sunn fornuft.

 

Kvinner bryr seg da katta om både beskyttelse og ressurser i 2025. Jeezez. Hvor har man sånt fra? De forsørger seg selv, og ber ikke om mer enn at man har en viss økonomisk sans og potensielt ikke så dårlig økonomi at det begrenser hennes handlingsrom.

Det blir litt sært hvis konklusjonen blir at det er kvinnen som skal tilpasse seg mannen "fordi han viser svakhet hvis han tilpasser seg". Men altså: burde man ikke tilpasse seg FØR man går inn i noe, slik at personen inkl. endring blir premisset for forholdet? Det er jo noe med at man forelsker seg i en person for den de er, ikke den de kunne vært. Og driver man og endrer på alt mulig rart (spesielt om man kjører en sånn "kvinner liker helt andre ting enn menn"-logikk og derfor kaster dartpiler inn i mørket og håper man treffer et eller annet) endrer man jo også premisset for hvem partneren har blitt glad i.

Men da kunne du vel oppsummert alle avsnittene dine og ordene dine med "smigring" bør unngås, noe som for de aller fleste er rimelig opplagt. At du bruker så mye tekst på å forklare at det bør unngås synes jeg er veldig merkelig. Vi er vel mer oppegående i 2025?
Det er like selvsagt at en er noe før en møter noen, det var perioden etter som ble diskutert, da er det faktisk naturlig at begge tilpasser seg, ingen passer perfekt dessverre. Men om begge er smidige så kan de sammen komme nærmere å bli perfekte, for hverandre.
Kvinner bryr seg definitivt om bli tatt vare på, og økonomi, det er rasjonelle og like naturlige momenter i dag som det alltid har vært. Kvinner, og menn også for den del, trenger å bli sett, og de setter pris på ting som indikerer omtanke og omsorg. Det er å ta vare på en partner. Hvor du er i en slik verden det vet jeg ikke. Jeg synes selv det er spennende å utforske en partner, er du forelsket vanker det ofte mange positive overraskelser, om du ikke kjenner partneren godt, men vet at dere har god kjemi.

[Colin.]

14 hours ago, knopflerbruce said:

Det sistnevnte gjør svært mange kvinner hele tiden, og de har i alle fall ikke noe mindre reflektert forhold til sine mangler enn det menn har.

Se der ja, som alltid, sutringen din der du hele tiden må påpeke hvem du synes er best og dårligst. Du kommer alltid frem til det samme svaret, vi har skjønt det.

[Sovna]

Tar av meg hatten og banker selvsikkert med stokken i asfalten hvis jeg ønsker mus.

[herzeleid]

knopflerbruce skrev (2 timer siden):

Kvinner bryr seg da katta om både beskyttelse og ressurser i 2025. Jeezez. Hvor har man sånt fra? 

Dette er åpenbart feil, og det tror jeg alle andre enn du ser.

At kvinner er opptatt av menn sin sosioøkonomiske status (ressurser) er forskningen krystallklar på. Det samme gjelder parametre (eks. fysikk) som signaliserer beskyttelsesevne. 
 

Det betyr ikke at det er de eneste eller viktigste faktorene, men at kvinner i 2025 plutselig ikke bryr seg er feil.

 

 

Sitat

 

• Status og fremtidig inntjeningsevne vurderes som viktigere av kvinner enn av menn.

https://snl.no/partnerpreferanser

 

 

[leticia]

ilpostino skrev (3 timer siden):

Sorry, men dette kjøper jeg ikke helt. Mange gir inntrykk av at de er selvstendige, vil forsørge seg selv og whatever, men i det du begynner å kjøre hardt på at de skal bidra så ser du ikke annet enn ryggen deres når de går sin vei. Bare se på diskusjonen om hvem som skal betale på date. Svært mange kvinner vil at mannen skal spandere.  

På date så bør man betale det man selv spiser / drikker. 

Det er sikkert endel kvinner som vil mannen skal spandere, samt menn som mener det er riktig at han skal spandere, men da stiller man seg i en dårlig situasjon både som kvinne og som mann syns jeg.

Selvstendige kvinner godtar ikke en slik fordeling, og ja, vi betaler for oss selv. Selv nå, etter å ha vært sammen i over 20 år, kunne det ikke falle meg inn at han skulle betalt for min mat. Jeg godtar det kun 1 gang i året, og det er når jeg har bursdag,  hvis det er endel av bursdagsgaven min at han inviterer meg ut. 

Kan også legge til at i endel forhold så er det kvinnen som tjener mest, og som dermed bidrar mest til økonomien. 

[Ole-Br]

Selfuniverse skrev (3 timer siden):

Og i møte med en ny kvinne, så er spørsmål nummer 1 eller 2 fra henne, "Hva arbeider du med?". Hvis kvinner var lite interessert i ressurser, så ville de ikke spurt om dette.

I 2025 så er det nok ikke spesielt mange kvinner som tenker over at de har en hel internasjonal allianse som er der for å beskytte dem, pluss politi og militær i sitt eget land som gjør det mer lokalt. Så du har på en måte rett, de trenger ikke å tenke på om mannen skal beskytte sånn egentlig. Men det ligger dypt i genene likevel at en kvinne gjerne vil ha en sterk mann som kan beskytte på alle mulige måter.

Og jo kvinner bryr seg meget om ressurser. Som de skal og bør fra naturens side. Derfor spør de mannen hva han arbeider med, og speider også vedrørende andre formuer.

Når man tilbringer 8 timer på jobb hver dag som mange gjør, synes jeg det er rarere å la være å spørre andre hva de jobber med. Jeg regner jo med at folk er interessert i livet til den liker, eller i det minste vil gi inntrykk av at de er interessert i hva den andre driver med. Jeg tror jeg nesten unntak spør hva folk jobber med ganske kjapt i bli kjent faser, med mindre inngangen til prat er en helt annen. Og følger opp, for å skjønne hva de gjør, siden stillingen i seg selv ikke nødvendigvis sier meg så mye. Det er slik jeg blir spurt også. De stopper ikke ved selve yrkestittelen.

[Selfuniverse]

2 hours ago, Ole-Br said:

Jeg tror jeg nesten unntak spør hva folk jobber med ganske kjapt i bli kjent faser

Ok, men alle er forskjellige. Folk jeg kjenner har spurt meg om hva jeg driver med kanskje etter ett år siden de møtte meg, og noen kanskje noen uker etter.

Det som er veldig konsekvent med kvinner som møter en ny mann, i den hensikt å kunne vurdere parforhold, gjerne på sosiale medier, er at de spør på linje en eller to, hva han arbeider med.

Jeg antar at kvinnen først vil overveie hvilket økonomisk potensiale hun kan bli en del av, før hun akter å bli kjent med, eller opplever å bli forelsket med mannen. Jeg må innrømme at kvinner er svært rasjonelle her. Som de skal være i en slik meget viktig søken i sitt liv. Kvinnens valg kan, og sannsynligvis har, kjempestore konsekvenser for dem selv og deres nære familie i fremtiden.

Konsekvenser for dem selv, og nære familie, var mye mer tilfellet for hundrevis av år siden. Uten særlige muligheter for prevensjon eller noen garanti for økonomisk sikkerhet. Nå har kvinner automatisk økonomisk sikkerhet og lett tilgang til prevensjon og abort, som speiles i deres handlemønstre. Men det er fremdeles regelen at de vil legge rasjonelle betingelser på menn før de lar seg bli kjent med dem. Og det er veldig bra. Og rette veien å gå før man etablerer ett forhold.

[Sjørøver]

herzeleid skrev (5 timer siden):

At kvinner er opptatt av menn sin sosioøkonomiske status (ressurser) er forskningen krystallklar på. Det samme gjelder parametre (eks. fysikk) som signaliserer beskyttelsesevne. 

En sigresjon, men er ikke vokst opp i by. Husker veldig godt fra ungdommen hvordan jentene klagde over ubrukelig gutter som de måtte ta vare på. Ei hadde dumpa en fordi han ikke klarte å håndtere en punktering på bilen. Var utstyr i bilen, men han visste ikke hvordan ha skulle gjøre det. Hun byttet dekk, og dumpet han ganske kjapt etterpå. Jeg har et veldig sterkt inntrykk av at forhold ikke fungerer i lengden om kvinnen er den mest nevenyttige, med mindre det er mye penger involvert. 

Samtidig tror jeg ikke det er turnoff om mannen er bedre på tradisjonelle dameting, som å lage mat. 

[leticia]

Sjørøver skrev (2 minutter siden):

Samtidig tror jeg ikke det er turnoff om mannen er bedre på tradisjonelle dameting, som å lage mat. 

Hvorfor tenker du at dette er tradisjonell "dameting"? De beste kokkene i verden er menn... 

[Ole-Br]

Selfuniverse skrev (7 minutter siden):

Ok, men alle er forskjellige. Folk jeg kjenner har spurt meg om hva jeg driver med kanskje etter ett år siden de møtte meg, og noen kanskje noen uker etter.

Det som er veldig konsekvent med kvinner som møter en ny mann, i den hensikt å kunne vurdere parforhold, gjerne på sosiale medier, er at de spør på linje en eller to, hva han arbeider med.

Jeg antar at kvinnen først vil overveie hvilket økonomisk potensiale hun kan bli en del av, før hun akter å bli kjent med, eller opplever å bli forelsket med mannen. Jeg må innrømme at kvinner er svært rasjonelle her. Som de skal være i en slik meget viktig søken i sitt liv. Kvinnens valg kan, og sannsynligvis har, kjempestore konsekvenser for dem selv og deres nære familie i fremtiden.

Konsekvenser for dem selv, og nære familie, var mye mer tilfellet for hundrevis av år siden. Uten særlige muligheter for prevensjon eller noen garanti for økonomisk sikkerhet. Nå har kvinner automatisk økonomisk sikkerhet og lett tilgang til prevensjon og abort, som speiles i deres handlemønstre. Men det er fremdeles regelen at de vil legge rasjonelle betingelser på menn før de lar seg bli kjent med dem. Og det er veldig bra. Og rette veien å gå før man etablerer ett forhold.

Jeg synes du legger altfor mye i det. Kan selvfølgelig gjelde for noen, men slettes ikke for alle, og kan gjelde noen mer enn andre. Kommer an på hva slags damer du dater også, noen er selvfølgelig mer av den typen. Nå skriver jeg sjeldent på some. Jeg tenker mer datingsetting og generelt. Ser på det som helt vanlig å spørre hva man driver/jobber med for å bli kjent, uten at det trenger å ligge noe mer bak det enn å vise interesse for den du snakker med.

[Ole-Br]

Sjørøver skrev (14 minutter siden):

En sigresjon, men er ikke vokst opp i by. Husker veldig godt fra ungdommen hvordan jentene klagde over ubrukelig gutter som de måtte ta vare på. Ei hadde dumpa en fordi han ikke klarte å håndtere en punktering på bilen. Var utstyr i bilen, men han visste ikke hvordan ha skulle gjøre det. Hun byttet dekk, og dumpet han ganske kjapt etterpå. Jeg har et veldig sterkt inntrykk av at forhold ikke fungerer i lengden om kvinnen er den mest nevenyttige, med mindre det er mye penger involvert. 

Samtidig tror jeg ikke det er turnoff om mannen er bedre på tradisjonelle dameting, som å lage mat. 

Her glemmer du noe. Tipper damene er rimelig tilgivende med de dekka dersom mannen er god til å lage middag. Tafatthet er noe helt annet enn å ikke kunne skifte dekk. Det er å "ikke gidde", være treig og å ikke gjøre ting ordentlig mer generelt. Enten stakk ikke den kjærligheten særlig dypt fra hennes side, eller hun var altfor rask for ham på for mange områder.

[Klote]

leticia skrev (13 minutter siden):

Hvorfor tenker du at dette er tradisjonell "dameting"? De beste kokkene i verden er menn... 

Akkurat det har jeg også tenkt på. Jeg tror det har noe med at stor kokkekunst er "alvor" og konkurranse. I tillegg er en kokk mer enn en som lager mat, det er også en som argumenterer, begrunner, forklarer og er rask og effektiv, og aller helst utstråler selvtillit. Altså mange egenskaper hvor menn utklasser de fleste kvinner. Å joda. 

Det er sikkert noe jeg overser her, jeg tar høyde for det. 

Men ja, i lys av dette er det uansett påfallende at fruen skal ha sin plass på kjøkkenet. Det er kanskje tålmodigheten og omsorgen som har gjort at hun har havnet der. Og at den nå har dabbet av, som årsak til at ikke alle vil være der lenger.

 

[leticia]

Klote skrev (20 minutter siden):

Akkurat det har jeg også tenkt på. Jeg tror det har noe med at stor kokkekunst er "alvor" og konkurranse. I tillegg er en kokk mer enn en som lager mat, det er også en som argumenterer, begrunner, forklarer og er rask og effektiv, og aller helst utstråler selvtillit. Altså mange egenskaper hvor menn utklasser de fleste kvinner. Å joda. 

Det er sikkert noe jeg overser her, jeg tar høyde for det. 

Men ja, i lys av dette er det uansett påfallende at fruen skal ha sin plass på kjøkkenet. Det er kanskje tålmodigheten og omsorgen som har gjort at hun har havnet der. Og at den nå har dabbet av, som årsak til at ikke alle vil være der lenger.

 

Her er en artikkel om temaet. 

https://www.forskning.no/kjonn-og-samfunn-mat-og-helse-spor-en-forsker/hvorfor-er-sa-mange-mesterkokker-menn/2082765

Jeg tenker folks interesser er relevant for hvem som tar seg av måltidet hjemme. I tillegg så er det flere kvinner enn menn som jobber deltid, så kanskje det passer bedre for de som jobber deltid å F.eks ta seg av middagen.  

Jeg er ikke enig med deg i de egenskapene du fremhever menn på versus kvinner. 

Personlig er jeg vanvittig kresen, og har derfor aldri hatt en særlig interesse av å lage middag, bedre på kaker og bakverk. Så her hjemme er det han som lager middag, både til hverdags og fest, mens jeg tar meg av desserten. Ganske grei fordeling syns jeg, at man kan gjøre det man er best til og bedre trives med. 

[Ole-Br]

leticia skrev (7 minutter siden):

Ganske grei fordeling syns jeg, at man kan gjøre det man er best til og bedre trives med. 

Uenig i denne. Hvis man bare gjør det man trives med så blir det fort skjevt. Mange trives ikke med noe, men de som gjør sitt gjør det jo fordi det må gjøres. En fordeling i oppgaver man synes er ok er jo fint. Middag i hjemmet er for øvrig obligatorisk føde. Gi meg den som fra mandag til fredag ettwr jobb kaster seg rundt med middagen av lidenskap. Det er ikke en kjønnet oppgave.

[leticia]

Ole-Br skrev (27 minutter siden):

Uenig i denne. Hvis man bare gjør det man trives med så blir det fort skjevt. Mange trives ikke med noe, men de som gjør sitt gjør det jo fordi det må gjøres. En fordeling i oppgaver man synes er ok er jo fint. Middag i hjemmet er for øvrig obligatorisk føde. Gi meg den som fra mandag til fredag ettwr jobb kaster seg rundt med middagen av lidenskap. Det er ikke en kjønnet oppgave.

Ikke hvis man kompletterer hverandre. Hvis man har funnet en som har interesse for de tingene man selv ikke har interesse for og motsatt.  Jeg er forøvrig enig i at å lage middag ikke er en kjønnet oppgave. Kom ikke det tydelig nok frem? 

 

[Ole-Br]

leticia skrev (6 timer siden):

Ikke hvis man kompletterer hverandre. Hvis man har funnet en som har interesse for de tingene man selv ikke har interesse for og motsatt.  Jeg er forøvrig enig i at å lage middag ikke er en kjønnet oppgave. Kom ikke det tydelig nok frem? 

 

Usikker. Jeg tror kokkeargumentet forvirret meg litt der. Men jeg er enig i dette med å være komplementære. Tror dog at mange ikke er det på denne typen oppgaver og at det er roten til skjevhet og misnøye i en del relasjoner. Da holder det sjeldent med argumenter om hva man trives med fordi den som gjør minst trives med minst og den som gjør mest "trives" med mest. Det var mitt poeng. Sjeldent holdbart i lengden og skaper irritasjon.