knopflerbruce

"Så veldig lenge" er relativt. Kan fort gå et år eller to, som det ofte pleier. Årsskiftet 2017-18 til neste gang den passerte den ATH-en tok tre år. I 2021 var det vel to sekvenser det gikk bra, med en dip mellom hvor den ble ca halvert, men etter toppen på høsten tok det to år og et par måneder før den krysset sin gamle ATH. Jeg er ingen analytiker, men i grove trekk sier vel trendene at neste gang den skal opp mot gamle høyder fort vekk er halvannet år frem i tid - eller deromkring.

Det er vel en viss fare for at når folk plukker det opp, så raser inntjeningen. Jeg hadde ikke hørt om dette før nå. Ikke at jeg har mye utstyr igjen, heller. Hvor bent frem er det å selge det til FIAT fortløpende?

Det viktige er forskjeller mellom individer, ikke grupper. Det er også forskjeller mellom advokater og snekkere - uten at det nødvendigvis trenger bety at en skal ta masse "hensyn" i alle mulige retninger. For, i den sammenlikningen har vi en større aksept for å la være å se på gruppetenking og fokusere på individer. Så kan en saktens spørre seg hva som er reelt og ikke. Menn og kvinner er strengt tatt ikke veldig ulike på de fleste parametre. Det er ikke sånn at menn har mange ganger så høyt behov for sex som kvinner. Dette er nyanser - i beste fall. Det som er fordummende, er at intimitet når en snakker om menn plutselig blir til sex - mens det ikke er det for kvinner. Samme begrep, ulikt innhold - avhengig av hvilket narrativ en ønsker pushe. Intimitet er også å holde rundt noen, eller å bli holdt rundt. For eksempel.

Det var artig, absolutt. Men med skjermkortprisene som er, blir det nok ikke noe nytt eventyr. Skjønt, glad jeg hoppet på det - jeg fikk faktisk en enebolig av det hele til slutt (inkl. investeringskostnaden, for all del).

For min del kan en sikkert la staten bruke en MINIMAL sum på dette. Men jeg lurer nå på hvilke politiske føringer som kommer til å påvirke en slik app. At datingappene lages for å få folk til å bli værende er en morsom teori. Litt som å anta at matbutikkene og restaurantene lages for at kundene skal være sultne, så de kommer kjapt igjen. Eller at håndverkere gjør slett arbeid for at kundene raskere skal ringe dem igjen. Artige teorier alt ihop, med god "førsteordenslogikk" - men det holder jo ikke om du titter litt ned i argumentasjonen. Hvis få finner "den rette" på appene, så vil ikke folk bruke dem fordi de har dårlig rykte. Problemet er heller at profilene er halvhjertet - både fra utviklernes side, men også fra brukernes side. Alle som har sett på boligannonser, har vel sett hvor utfyllende salgsoppgaven på et hus er - med masse bilder og nok informasjon til at du kan si ganske sikkert om stedet er noe for deg før du drar på "date" (visning). Alle visninger ender jo ikke med at alle byr, men likevel. Du slipper å bla i en evighet for å finne noe som "snakker til deg". Filtere har selvsagt litt å si, også.

Det er ikke gitt at det er upopulært, engang, for mange som har bolig vil jo gjerne ha noe bedre. Noen taper kanskje litt verdi på den de har nå, men samtidig minker jo også investeringsgapet opp til erstatningsboligen også - og DET er jo det som faktisk er relevant. Om boligen din er verdt en million mindre over natten fordi det bygges mer, og drømmeboligen du sikler på minker med to millioner i verdi, er du nærmere å realisere den drømmen. Å bygge studentboliger har jeg foreslått som medlem i to politiske partier. Men det er jo alltid for og imot, byrålrati og til enhver tid (oppkonstruerte) grunner til ikke å bygge. Enten en sjelden plante, markagrense, matjord eller noe annet.

Poenget mitt er vel i essens at en "grensesetter" må møtes med grenser, og ikke ettergivenhet. Ellers blir man bare overkjørt - som her. Hun kan godt være uenig, men hun er forhåpentligvis oppegående nok til å kunne reflektere litt, også.

Selvsagt, men du svarer jo også på en konfrontasjon med en annen. Og det er kanskje bare det man må iblant. Du kan like gjerne snu på det og si at den som skal stille krav til hvordan andre utfører oppgaver de egentlig gjør greit nok (det er uendelig mange måter å brette klær på, ikke bare "din foretrukne") bør være forberedt på en konfrontasjon. Du har også anledning til å sette bort arbeidsoppgaver du selv kan best, og så bare kopiere oppførselen inntil vedkommende tar poenget. Da har du hvertfall noe å forhandle med.

1: den som har sterke meninger om hvordan en oppgave skal utføres, bør også ta den jobben selv. Er det ikke tid til alt, er det problemet til den som micromanager og som ikke vil overlate ansvaret til noen som løser oppgaven på en måte de ikke er fornøyd med 2: det er ikke nødvendig å si unnskyld for alt mulig, en får godta at det kommer en og annen krangel og la det bli med det. At noen blir fornærmet e.l. betyr ikke at noen unnskyldning trenger å gis. Hvis hun bjekker på hobbyene dine, kan du fint kontre det og ta henne inntil hun slutter å kommentere dine. 3: det er ikke hun som bestemmer timeplanen, det gjør dere i fellesskap. At hun "gir deg" rom til å dra på trening er en kontrollerende måte å angripe det på. Du har i utgangspunktet den anledningen uavhengig av hva hun måtte mene, akkurat som at hun selvsagt har sin fritid. Og hvis ikke hun involverer deg i planleggingen av sin egen fritid, trenger åpenbart ikke du å involvere henne i planleggingen av din. Det er sånt som må gå begge veier, ellers blir det bare at den ene bestemmer over den andre og det er ikke slik en relasjon mellom to voksne mennesker skal foregå.

Nei. Et kompliment har ingen verdi om det deles ut i øst og vest. Over"pedagogiske" og påtatt snille folk som skryter alt mulig trivielt setter jeg lite pris på. Vondt ment? Sikkert ikke, men jeg liker ikke komplimenter jeg ikke trenger. Opplever det ikke som spesielt kjønnet, heller. Hvis jeg f.eks. tenker tilbake på lærerne som strødde om seg med "bra!", "godt jobbet!" og liknende, var det ikke påfallende ofte kvinner.

Identiteten sitter i ansiktet, så jeg pleier nå å se mest i fjeset på de jeg er interessert i. Kvinnelige former er sikkert fint, det, men de er først og fremst relevante om personen har det lille ekstra på andre områder. Den sitcomideen om at menn titter på puppene til damer de snakker med er veldig karikert.

Det kommer nok an på hvem TS spør. Stereotyper er en fin bil.

Poenget er at kjønnsbalanse er en helt grei parameter for å måle nettopp like muligheter på tvers av kjønn. Rett og slett fordi det er omtrent like mange menn som kvinner der ute, og da vil vi normalt sett regne med at hvis det er like muligheter, så vil det som regel være omtrent like mange. Så er 50-50 et veldig rigid opplegg, derfor er 40-60 sett på som greit nok. Da har man 20% handlingsrom som statistisk sett dekker de aller fleste tilfellene hvor det ikke er helt 50-50 fordelt ut fra kompetanse. Hvis noen da mener at det ofte er slik at det er mindre enn 40% kompetente kvinner i ulike settinger, må de gjerne dokumentere det. Det er såpass sært å påstå det uten dokumentasjon at det kan sees bort fra. Det finnes sikkert noen få eksempler (statistisk sett blir det slik), men 40-60 dekker en overveldende majoritet av tilfellene der ute. Det gir ikke noen mening å vrake et system som beviselig sikrer en fordeling mer lik den vi forventer hvis det er like muligheter på tvers av kjønn, med et system som vi historisk sett har bevis for ikke gjør dette.

Vi er ikke uenige her, altså. Poenget mitt er bare at ingen noen sinne får sett CVene til de som velges bort, eller får objektive argumenter for de som ikke er valgt inn f.eks. i et styre. Da blir det jo walkover å bare slenge ut noe tullprat om at man har "valgt den beste kandidaten" når det ikke er etterprøvbart at de faktisk HAR gjort nettopp det og på den måten late som at det "tilfeldigvis" ikke var en kvinne som var best kvalifisert også den gangen. Så ruller snøballen videre, før sexistiske konservative skal ha det til at kvinner ikke har dette i seg like mye som menn.

Problemet er også at man lett kan si "vi valgte den beste kandidaten" når det ikke finnes noen mulighet til å ettergå det. Da blir det i praksis bare tomme ord. Spesielt når det ikke engang er åpenbart hva "best" vil si. Det finnes jo faktisk null bevis for at de som sitter i styrer rundt omkring faktisk er de beste kandidatene, fordi grad av egnethet er en bortimot umulig størrelse å måle - unntatt når det er helt åpenbare grunner til at et eller annet individ er uskikket. Men å bevise at person A er bedre egnet enn person B, blir som regel bare synsing.