Luftboble Skrevet 25. februar Rapporter Del Skrevet 25. februar (endret) The Avatar skrev (56 minutter siden): Ulempen er at dersom ein i praksis berre får kjøpt kvitevarer av høgste kvalitet så vil det være mange som ikkje har råd til å ta den kostnaden, og dermed må gå ned i levestandard ved å måtte klare seg utan vaskemaskin. Personleg vil eg ikkje ha 10 års reklamasjon fordi det enten må etablerast massevis av unntak, eller så er det mange produkt som må lagast i svært høg kvalitet til tross for at bruksbehovet er kortvarig. Til dømes enkle handverktøy som hammer og drill er veldig greit å ha tilgang på som huseigar, men det vil være voldsomt ressurssløsande om alle husstandar skal kjøpe proff-verktøy designa for å tole årevis med dagleg bruk for å kunne skru opp ei hylle to gongar i året. Eg ville derfor fokusert meir på at det må bli lønnsomt å reparere. For sjølv om det finnes mykje søppel-produkt så meiner eg at også finnes god nok kvalitet om ein tilpassar seg behovet. Om en vaskemaskin varer lengre så trenger man ikke å ta kostanden ved å bytte den ut like ofte. Kostnadstrykket overtid vil da bli det samme. Høyere kvalitet vil også gi et bedre bruktmarked, så kan man ikke ta kostnanden for en ny vaskemaskin, så kan man kjøpe på bruktmarkedet på samme måte som at folk kjøper bruktbiler i stedet for å kjøpe nye og dyre biler. Jeg vil igjen peke mot bruktmarkedet anngående ditt eksempel om verktøy. Gode leietjenester kan også være en del av løsningen ved kortvarig behov, for eksempel at man enkelt kan leie produkter i fra nabolaget. Delingsøkonomi rett og slett. Jeg mener at det er naivt å tro at vi ikke må endre oss noe for å få søppelproduktproduksjonen med påfølgende klimapåvirkning under kontroll. Vil nevne at jeg er egentlig er imot leietjenester generelt sett, men er positiv til det ved kortvarig behov. Grunnen til det er rett og slett psykologisk da jeg tror at selve reisen med å bygge seg opp et liv og skaffe seg det man trenger gir en viktig lykkefølelse i livet. Aner dog ikke om andre føler på det samme måte. Helt enig i at det bør bli lønnsomt å reparere. Endret 25. februar av Luftboble 3 1 Lenke til kommentar
Selfuniverse Skrevet 25. februar Rapporter Del Skrevet 25. februar Har dere noen gang lurt på etter over 100 år med fossil energi, hvorfor det fremdeles er så vanlig i motorer over hele verden? Løst knyttet til trådens emne, så kan den følgende videoen gjerne presentere ett annet fokus, som kanskje er viktig. 1 Lenke til kommentar
Cyrio Skrevet 26. februar Rapporter Del Skrevet 26. februar Kinski skrev (På 24.2.2024 den 8:53 PM): Ved å bastant påstå at det er enten tvangsinnføring av diverse tiltak, helst i går, eller jordas undergang så snart vi når point of no return (som bestandig ligger bare noen få år unna) Jeg er hjertens enig i hele innlegget ditt, men det lille utsnittet her synes jeg er veldig artig. Har jo selv fått med meg at "vi går under om maks 10 år" siden slutten av nittitallet. "Og denne ganger mener vi det!" Av en eller annen grunn har vi alltid ca 10 år på oss til tross for at forurensningsgraden tilsynelatende har gått opp, og ikke ned. Men frykt ikke, om man virkelig vil spare både miljø, samfunn og privatøkonomi så har jeg fasiten, og mange av oss har allerede forsøkt den littegranne. Punkt 1: Innfør hjemmekontor for alle yrker der det er mulig Punkt 2: Det er egentlig ikke noe punkt 2.. Tenk hvor mye miljø man faktisk kunne spart i Oslo alene om alle kontoransatte hadde holdt seg hjemme 3-4 dager i uken. -Mindre trafikk = Mindre forurensning -Mindre trafikk = Mindre energiforbruk -Mindre trafikk = Mindre slitasje på veinett -Mindre trafikk = Mindre tid på veien for de som faktisk ikke kan jobbe hjemmefra -Mindre trafikk = Mindre pendlerkostnader for deg som privatperson -Mindre trafikk = Mindre behov for 2 biler i "mange" husstander (om du har mulighet til å time med eventuell partner) Også har vi de indirekte konsekvensene da.. -Mindre trafikk = Mindre behov for kontorlokaler som rommer samtlige ansatte -Mindre behov for store kontorlokaler som rommer samtlige ansatte = Mindre kontorer Mindre kontorer = Mindre energiforbruk på oppvarming av kontorer Mindre kontorer = Plass til flere firmaer i samme kontorbygg Plass til flere firmaer i samme kontorbygg = Mindre behov for å bygge ut flere kontorbygninger Mindre behov for å bygge flere kontorbygninger = Mer urørt natur Helt utrolig at det ikke har blitt snakket mer om hjemmekontor i miljøets navn når det er det desidert enkleste grepet man kunne gjort for å redusere personlig "fotavtrykk" betraktelig. 3 1 Lenke til kommentar
Tronhjem Skrevet 27. februar Rapporter Del Skrevet 27. februar Cyrio skrev (23 timer siden): Har jo selv fått med meg at "vi går under om maks 10 år" siden slutten av nittitallet. "Og denne ganger mener vi det!" Av en eller annen grunn har vi alltid ca 10 år på oss til tross for at forurensningsgraden tilsynelatende har gått opp, og ikke ned. Det du referer til her er anslag/estimater over antatt sikre oppvarmingsnivåer. Slike estimater er standard innen krisehåndtering når man har å gjøre med systemer man ikke kan predikeres/forstå ned i minste detalj, men må forholde seg til usikkerheter. Til tross for all klimaforskning som er utført de siste tiårene er det forstatt stor usikkerhet rundt hvor følsomt jordas klima er for endringer i klimapådriv. Vitenskapen kan derfor ikke gi et eksakt svar på hvor mye jordas middeltemperatur vil øke ved f.eks. en dobling av atmosfærens innhold av CO2, men kun gi et estimat over et temperaturintervall hvor det er høyst sannsynlig at oppvarmingen vil ligge innenfor. Per i dag er dette anslaget temmelig grovt, en dobling av CO2-innholdet forventes høyst sassnynlig å gi en global oppvarming på mellom 2,0 og 5,0 °C, sannsynligvis innen 2,5 og 4,0 °C. Kilde: https://www.ipcc.ch/report/ar6/wg1/figures/chapter-1/figure-1-16 En annen usikkerhet er knyttet til såkalte vippepunkter. Vi vet fra jordas klimahistorie at jordas klima har en rekke såkalte metastabile tilstander. Dette er "naturlige" temperaturnivåer som jordas klima tenderer å returnere til om det utsettes for relativt små endringer i pådrivene. Over de siste 5,88 millioner år har det vært to slike metastabile tilstander som har dominert jordas klima, istider og mellomistider. Men det fins flere metastabile tilstander. En bekymring knyttet til den globale oppvarmingen er at jordas klimahistorie forteller at det fins flere terskelverdier (vippepunkter) for årsmiddeltemperaturer som kan utløse irreversible klimaendringer hvor klimaet skifter fra en metastabil tilstand til en annen. En årsak til at dette er bekymringsfullt er at de to metastabile tilstandene ("naturlige temperaturområdene") som har dominert jordas klima har gjort det så lenge som i nesten 6 millioner år. Det betyr at alle nålevende arter (trær, planter. dyr, fugler, fisk, insekter, m.m.) er via evolusjonsmekanismen optimalt tilpasset til å leve i dette klimaregimet. En brå (i evolusjonsmessig forstand) overgang til et nytt og fremmed metastabilt klimaregime kan få katastrofale følger for artenes overlevelesesevne (dette er ikke spekulasjon, slike hendelser har skjedd flere ganger i jordas historie - de kalles masseutryddelser). Denne bekymringen blir ikke mindre med tanke på naturmangfoldskrisen som skyldes menneskesamfunnets fortrengning av den ville naturen til små isolerte områder og overbeskatning. Det er også knyttet usikkerhet til hvilke vippepunkter som fins og hvor de ligger. Det vi vet med god sikkerhet er at det fins slike vippepunkter (uttørking av Amazonas, destabilisering av Grønlandsisen, smelting av metan-hydrater på havbunnen, smelting av tundraen m.m.) og at jo varmere klimaet blir over dagens metatstabile tilstand (denne mellomistidens gjennomsnittsklima) desto større sannsynlighet er det for å utløse et slikt vippepunkt som vil skape en irreversribel (kan ikke stanses) katastrofal klimaendring. Det klimavitenskapen/FNs klimapanel har gjort for å håndtere en slik situasjon er å anvende all kunnskap vi har om dagens og det historiske klimaet til å gi et anslag over hvor mye oppvarming kan vi "tillate" over dagens nivå før det blir sannsynlig at man kan nå et slikt vippepunkt og utløse en katastrofal oppvarming. Denne terskelverdi for hvor mye oppvarming som anses rimelig trygt kjenner vi som FNs klimakonvensjons målsetning på maks 2,0, helst 1,5 °C over førindustrielt nivå. Så regner man ut, ved å bruke middelverdien for klimasenitivitet, hvor mye klimagasser det maksimalt kan tillates å tilføres atmosfæren før man forventer at den globale oppvarmingen når dette målet på 1,5 eller 2,0 °C og regner ut hvor lang tid det vil ta med dagens forbruk av karbonholdige brensler å nå denne maksimale mengde CO2. Dette tallet kjenner vi som oppslag type "vi har ti år på oss". Men dette er ikke et eksakt anslag, det er et estimat med stor usikkerhet for hva man ut fra den beste kunnskapen kan forvente er et et trygt nivå for global oppvarming før risikoen for å utløse et vippepunkt som setter i gang en ustoppelig katastrofal klimaendring til et nytt metatstbilt nivå. Det er godt mulig at klimaet tåler langt mer enn 2,0 °C før vi når et vippepunkt, men det er også tenkelig at vi har mindre margin enn 1,5 °C og har allerede utløst et vippepunkt. Å harselere over advarsler om at det haster å få ned klimagassutslippene med å påpeke at "klimadusten bomma, jorda fins enda" er derfor en misforstått, uopplyst og særdeles userøs tilnærming til et av vår tids største samfunnspropblemer. 3 1 Lenke til kommentar
Jarmo Skrevet 27. februar Rapporter Del Skrevet 27. februar This: I 2022 passerte vi 8 milliarder mennesker på jorden. FN forventer at vi blir rundt 8,5 milliarder kvinner, menn og barn i 2030, 9,7 milliarder i 2050, og hele 10,4 milliarder mennesker i 2100. 1 Lenke til kommentar
spiff42 Skrevet 27. februar Rapporter Del Skrevet 27. februar Jarmo skrev (2 timer siden): This: I 2022 passerte vi 8 milliarder mennesker på jorden. FN forventer at vi blir rundt 8,5 milliarder kvinner, menn og barn i 2030, 9,7 milliarder i 2050, og hele 10,4 milliarder mennesker i 2100. Det ultimate eksemplet på feil fokus i klimadebatten. Klimaet bryr seg ikke om hvor mange vi er. Det har selvsagt stor betydning for hvor enkelt det er å begrense forbruk og utslipp, men økningen i antall mennesker på jorden frem mot 2100 da det vil stabilisere seg skyldes hovedsakelig at flere barn vokser opp. Vi kan altså ikke påvirke hvor mange vi er, og blir, i særlig stor grad. Vi må bare fortsette det vi allerede gjør innenfor kvinnehelse, utdanning og prevensjon. Hvor mange vi er er derfor feil fokus. Vi må endre på hva vi gjør. 3 1 Lenke til kommentar
Trestein Skrevet 27. februar Rapporter Del Skrevet 27. februar spiff42 skrev (5 timer siden): Det ultimate eksemplet på feil fokus i klimadebatten. Klimaet bryr seg ikke om hvor mange vi er. Det har selvsagt stor betydning for hvor enkelt det er å begrense forbruk og utslipp, men økningen i antall mennesker på jorden frem mot 2100 da det vil stabilisere seg skyldes hovedsakelig at flere barn vokser opp. Vi kan altså ikke påvirke hvor mange vi er, og blir, i særlig stor grad. Vi må bare fortsette det vi allerede gjør innenfor kvinnehelse, utdanning og prevensjon. Hvor mange vi er er derfor feil fokus. Vi må endre på hva vi gjør. Hvert menneske trenger ca 3kWh hver dag med energi fra jordbruk. Ganger man dette med 10 milliarder og 365dager i året forsår man at mennesker er et problem. Med færre mennesker hadde man kunnet bruke en hel del av arealet dette krever til samferdsel, slik man gjore i gamle dager da 1/3 av avlingen gikk til hestefor. 100liter råolje dekker energibehovet til et menneske i ett år. CO2 utslippene er også tilsvarende 100liter biodiesel i året pr person 320kg/år pr person Skal alle bare spise kjøtt må vi tidoble energiuttak fra jordbruket Dette er bare for å puste, Skal man koke maten sin , vaske klærne, vaske kroppen, være i et oppvarmet eller kjølt rom krever dette energi. For ikke å snakke om at man skal forflytte seg! Kliima handler om antall mennesker. Vi er ikke intelligent nok til å være så mange. 2 1 1 Lenke til kommentar
shockorshot Skrevet 27. februar Rapporter Del Skrevet 27. februar (endret) 19 minutes ago, Trestein said: Hvert menneske trenger ca 3kWh hver dag med energi fra jordbruk. Ganger man dette med 10 milliarder og 365dager i året forsår man at mennesker er et problem. Med færre mennesker hadde man kunnet bruke en hel del av arealet dette krever til samferdsel, slik man gjore i gamle dager da 1/3 av avlingen gikk til hestefor. 100liter råolje dekker energibehovet til et menneske i ett år. CO2 utslippene er også tilsvarende 100liter biodiesel i året pr person 320kg/år pr person Skal alle bare spise kjøtt må vi tidoble energiuttak fra jordbruket Dette er bare for å puste, Skal man koke maten sin , vaske klærne, vaske kroppen, være i et oppvarmet eller kjølt rom krever dette energi. For ikke å snakke om at man skal forflytte seg! Kliima handler om antall mennesker. Vi er ikke intelligent nok til å være så mange. Er du villig til å stå lengre i arbeid før du får pensjon og så samtidig få mindre pensjon en forespeilet, samt et nedsatt helsevesen? En enda verre eldrebølge? Før du drar opp fødselstall, vær klar over at hovedgrunnen til at verdensbefolkningen øker er fordi forventet levealder øker i land hvor den tradisjonelt har vært lav. Endret 27. februar av shockorshot 1 Lenke til kommentar
Gavekort Skrevet 27. februar Rapporter Del Skrevet 27. februar Kinski skrev (På 24.2.2024 den 8:53 PM): men det er også mange av de sjeldne metallene og mineralene som må utvinnes for produksjon av batterier, solceller og vindmøller. Løsningen er ikke å bytte ut fossil energi med fornybar energi, men å redusere konsumet. Fornybar energi er en del av løsningen, men det gjør oss også late. Elbilpolitikken i Norge er et godt eksempel på dette. Det var lettere å redusere prisen til en splitter ny Tesla SUV enn å få oss til å kjøre mindre bil og konsumere mindre. Befolkningsreduksjon er også en potensiell løsning, men alt koker ned til at vi er ressursgrådige og motvillige til å endre adferd, spesielt for noe så abstrakt som globale klimaendringer. Jeg ser flere innlegg i denne tråden som i bunn og grunn bare er unnskyldninger for å utsette de grepene som må til for å bli karbonnøytrale. Disse unnskyldningene preger også norsk politikk, dessverre. 4 3 Lenke til kommentar
Trestein Skrevet 27. februar Rapporter Del Skrevet 27. februar shockorshot skrev (11 minutter siden): Er du villig til å stå lengre i arbeid før du får pensjon og så samtidig få mindre pensjon en forespeilet, samt et nedsatt helsevesen? En enda verre eldrebølge? Før du drar opp fødselstall, vær klar over at hovedgrunnen til at verdensbefolkningen øker er fordi forventet levealder øker i land hvor den tradisjonelt har vært lav. Hadde du lest litt historie ville du lært at i dansketiden var dette praksis. Norges befolkning skulle ikke være større enn det vi kunne produserte mat til. Danskene ville ikke forsørge en stadig økende norsk befolkning. Metoden var at ingen norske menn kunne gifte seg før de hadde vert i militæret. Staten kunne holde folk i millitæret i 10år om de måtte det. Ergo ble mange ikke gift før de var over 30 og "barne produksjonen halvert" Forskning viser at når analfabetisme forsvinner og utdanningsnivå øker går antall barnefødsler ned. Når det gjelder villighet til å jobbe lenger er vel det en åpenbar sak. De må vi nok alle Men som sagt så har ikke dette noe med poenget i at om verdens befolkning hadde vert 2 milliarder kunne vi med dagens jordbruk forsynt både mennesker og maskiner med fornybar energi. 1 Lenke til kommentar
Tronhjem Skrevet 27. februar Rapporter Del Skrevet 27. februar Trestein skrev (11 minutter siden): Hvert menneske trenger ca 3kWh hver dag med energi fra jordbruk. Ganger man dette med 10 milliarder og 365dager i året forsår man at mennesker er et problem. Med færre mennesker hadde man kunnet bruke en hel del av arealet dette krever til samferdsel, slik man gjore i gamle dager da 1/3 av avlingen gikk til hestefor. 100liter råolje dekker energibehovet til et menneske i ett år. CO2 utslippene er også tilsvarende 100liter biodiesel i året pr person 320kg/år pr person Skal alle bare spise kjøtt må vi tidoble energiuttak fra jordbruket Dette er bare for å puste, Skal man koke maten sin , vaske klærne, vaske kroppen, være i et oppvarmet eller kjølt rom krever dette energi. For ikke å snakke om at man skal forflytte seg! Kliima handler om antall mennesker. Vi er ikke intelligent nok til å være så mange. Det er en kontraproduktiv og farlig avsporing å henge seg opp i at vi er alt for mange mennesker på jorda selv om du har aldri så mye rett i at folketallet på jorda er i seg selv en stor årsak til at menneskets klima- og miljøfotavtrykk blir så stort som det er. Antallet mennesker er som det er det. Sånn er det med den saken. Nettopp derfor blir det så viktig at vi alle bidrar med å få ned våre egne utslipp. Det er ikke rom for "gratispassasjerer" selv fra så små land som Norge. Det høyefolketallet betyr at man kan ikke la India og Kina alene ta ansvaret for å løse klimaproblemet. Også små utslippsland må bidra med det de kan. 2 Lenke til kommentar
scuderia Skrevet 8. mars Rapporter Del Skrevet 8. mars On 27.2.2024 at 12:22 PM, Jarmo said: This: I 2022 passerte vi 8 milliarder mennesker på jorden. FN forventer at vi blir rundt 8,5 milliarder kvinner, menn og barn i 2030, 9,7 milliarder i 2050, og hele 10,4 milliarder mennesker i 2100. Det er vel delte meninger om hvordan utviklingen vil gå fremover. Andre viser peak 9.1 milliarder for så å falle raskt til 6.7 milliarder i 2100. Det som er sikkert er at alle eldre prognoser er verdiløse. Kollapsen i antall mennesker i Europa, Amerika og Asia vil bli brutal 1 Lenke til kommentar
The Avatar Skrevet 8. mars Rapporter Del Skrevet 8. mars Det er ikkje mogleg å vite korleis befolkninga ender opp. Det kjem ann på veldige mange faktorar som utvikling i levestandard, økonomi, hungersnød, krig, osv. Det som er litt paradoksalt er at jo høgare levestandar ein har, jo færre barn får ein. Så ein måte å få ned befolkningsauken på er å gi dei fattigaste betre levevilkår, men betre leve vilkår fører også til høgare forbruk. Det betyr at "logisk" sett så kan vi enkelt løyse utfordringa med eldrebølg her i Norge ved å drastisk redusere levestandaren, for då vil unge starte å få barn igjen når det ikkje lenger er mogleg å ta utdanning og få gode jobbar. Uansett kor logisk det er så er det særdeles farleg å tenke at klimaløysinga er å redusere folketalet. For då er vi veldig nært opp mot folkemord. For sjølv om vi klarer å oppnå ein befolkningsreduksjon gjennom prevensjon og liknande så vil mange fattige få særdeles dårlege levevilkår på sine eldre dagar når dei ikkje har viksne barn som kan forsørge dei, eller ein velferdsstat å støtte seg på. 1 Lenke til kommentar
Tronhjem Skrevet 10. mars Rapporter Del Skrevet 10. mars The Avatar skrev (På 8.3.2024 den 5:01 PM): Det er ikkje mogleg å vite korleis befolkninga ender opp. Det kjem ann på veldige mange faktorar som utvikling i levestandard, økonomi, hungersnød, krig, osv. Det som er litt paradoksalt er at jo høgare levestandar ein har, jo færre barn får ein. Så ein måte å få ned befolkningsauken på er å gi dei fattigaste betre levevilkår, men betre leve vilkår fører også til høgare forbruk. Det betyr at "logisk" sett så kan vi enkelt løyse utfordringa med eldrebølg her i Norge ved å drastisk redusere levestandaren, for då vil unge starte å få barn igjen når det ikkje lenger er mogleg å ta utdanning og få gode jobbar. Uansett kor logisk det er så er det særdeles farleg å tenke at klimaløysinga er å redusere folketalet. For då er vi veldig nært opp mot folkemord. For sjølv om vi klarer å oppnå ein befolkningsreduksjon gjennom prevensjon og liknande så vil mange fattige få særdeles dårlege levevilkår på sine eldre dagar når dei ikkje har viksne barn som kan forsørge dei, eller ein velferdsstat å støtte seg på. Jeg er ikke i et øyeblikks tvil om at det er livsnødvendig å få redusert folketallet kraftig over dn neste århunne skal det være mulig å skape stabile og trygge bærekraftige (i ordets rette forstand) menneskesamfunn. Dagens "fotavtrykk" fra oss mennesker på jordklodens økosystemer og livsoppholdende kretsløp er langt større enn hva disse systemene/kretsløpene tåler på lang sikt. Fortsetter vi som i dag kommer vi bokstavelig talt til å ødelegge vårt eget livsgrunnlag før eller siden. Samtidig er jeg opptatt av at denne befolkningsreduksjonen skal komme pent og pyntelig i form av naturlig avgang og ikke en menneskeskapt eller naturskapt katastrofe. Derfor ser jeg på oppslag/trender med synkende fødselstall som en gladnyhet og håp om at det skal være mulig å løse naturmangfold og klimakrisen i ro og mak. Så i stedet for å bekymre meg om økonomsike følger av forgubbing sier jeg ja takk, veldig gjerne til den. 2 1 Lenke til kommentar
Maskinfører Skrevet 10. mars Rapporter Del Skrevet 10. mars Savner naturvern inn i disse greiene ☹️ 3 1 Lenke til kommentar
Gavekort Skrevet 10. mars Rapporter Del Skrevet 10. mars Det er ikke slam dunk å bare slutte å føde barn heller. Som jeg nevnte i en annen tråd så er velferdsstaten og store deler av kapitalismen bygget på konstant, tilnærmet eksponentiell, vekst. Den veksten må ta slutt, og det ser vi både på klimagassutslipp, ressursforbruk, og rovdrift og nedbygging av natur. 2 Lenke til kommentar
trikola Skrevet 10. mars Rapporter Del Skrevet 10. mars Gavekort skrev (57 minutter siden): Det er ikke slam dunk å bare slutte å føde barn heller. Som jeg nevnte i en annen tråd så er velferdsstaten og store deler av kapitalismen bygget på konstant, tilnærmet eksponentiell, vekst. Den veksten må ta slutt, og det ser vi både på klimagassutslipp, ressursforbruk, og rovdrift og nedbygging av natur. Hvis veksten ligger hovedsakelig i resirkuleringsøkonomien av alle slag og tjenester, og antall mennesker går ned så skulle det vel være mulig å ha vekst i økonomien men nedgang i forbruk av nye naturressurser, eller? Energiforbruk går kanskje noe opp ettersom resirkulering bruker noe mer energi enn nyutvinning av materialer (*), men energien må bli fornybar uansett. (*) kanskje ikke det heller: nyutvinning blir jo i utgangspunktet bare mer krevende med tiden og tilgang til resirkuleringsstoffer lettere Lenke til kommentar
Gavekort Skrevet 10. mars Rapporter Del Skrevet 10. mars trikola skrev (6 minutter siden): Hvis veksten ligger hovedsakelig i resirkuleringsøkonomien av alle slag og tjenester, og antall mennesker går ned så skulle det vel være mulig å ha vekst i økonomien men nedgang i forbruk av nye naturressurser, eller? Energiforbruk går kanskje noe opp ettersom resirkulering bruker noe mer energi enn nyutvinning av materialer (*), men energien må bli fornybar uansett. (*) kanskje ikke det heller: nyutvinning blir jo i utgangspunktet bare mer krevende med tiden og tilgang til resirkuleringsstoffer lettere Om vi i det hele tatt skal snakke om vekst så må det være bærekraftig vekst ja. Men så må vi også være litt mer kritiske til hva det totale klima/miljø-regnskapet faktisk er, siden mange "grønne alternativer" ofte har en skyggeside og blir til et skalkeskjul for mer ødeleggelser. Slik som litium-batterier og vannkraft. Litium-batterier og vannkraft er absolutt en del av løsningen. Men noe som er enda bedre enn nok et vannmagasin er å kutte i energiforbruket vårt, som har doblet seg siden 1960. 1 Lenke til kommentar
trikola Skrevet 11. mars Rapporter Del Skrevet 11. mars Gavekort skrev (7 timer siden): Men noe som er enda bedre enn nok et vannmagasin er å kutte i energiforbruket vårt, som har doblet seg siden 1960. Enig i det meste. Også angående energiforbruk. Men (SNL): Befolkningen har i samme tid økt med 50 % Lenke til kommentar
The Avatar Skrevet 11. mars Rapporter Del Skrevet 11. mars Tronhjem skrev (12 timer siden): Jeg er ikke i et øyeblikks tvil om at det er livsnødvendig å få redusert folketallet kraftig over dn neste århunne skal det være mulig å skape stabile og trygge bærekraftige (i ordets rette forstand) menneskesamfunn. Dagens "fotavtrykk" fra oss mennesker på jordklodens økosystemer og livsoppholdende kretsløp er langt større enn hva disse systemene/kretsløpene tåler på lang sikt. Fortsetter vi som i dag kommer vi bokstavelig talt til å ødelegge vårt eget livsgrunnlag før eller siden. Det som et mest kritisk med befolkninga et vel så mykje fordelinga av befolkninga. Planeten toler mykje meir folk om befolkninga er betre fordelt. Befolkninga kan likevel ikkje fortsette å vekse i det uendelege, for sjølv med perfekt fordeling av folk og ressursar så vil ein på eit eller anna tidspunkt nå ei maksgrense. Det et sjølvsagt ikkje nødvendigvis så veldig realistisk å tenke at ein kan flytte halve befolkninga i søraustasia til blant anna Europa, Nord- og Sør-Amerika. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå