Luftboble

Bare 1/4? Burde vært mer 1/50

Helt enig dessverre. Rent hypotetisk, noen som har et grovt anslag hvor mye det ville kostet med et nordisk atomvåpenprogram? ChatGpt anslår 4000-8000 milliarder kroner med et livsløp på 40-50 år, så ca 80-200 milliarder kroner årlig. Aner ikke om dette er reelt eller ikke, men ikke avskrekkende dyrt om man ser på gjennomsnittskostnaden og at norden deler på kostnadene. I tillegg vil det skape arbeidsplasser som sannsynligvis tiltrekker seg folk med høy kompetanse.

Kunne det vært en teoretisk mulighet å kjøpe «hyllevare»-atomvåpen fra Storbritannia eller Frankrike? Der vi sitter med utløseren, men samarbeider om vedlikeholdet? Det er selvfølgelig trist, men atomvåpen er absolutt det eneste forsvaret et lite land har mot stormakter som går bananas, spesielt når de selv har atomvåpen. Storbritannia eller Frankrike kan gjerne si at de vil ta oss under sin atomparaply, men til syvende og sist er det godt mulig at de velger å heller se andre veien. Hvorfor risikere utslettelse av jordkloden for å kanskje redde et lite land, uten å eskalere videre? Ikke at det overhodet er noe bra at flere land skaffer seg atomvåpen. Flere brikker betyr også flere sjanser for at det smeller – og da er det over. Sykt at Trump aktivt prøver å få flere land til å virkelig trenge atomvåpen.

"NRK: 03.04.2031 Tilbakeblikk på krigen i Ukraina – Er vi egentlig trygge i Norge? Det er nå to år siden Russland tok full kontroll over Ukraina. Fredsavtalen som den tidligere amerikanske presidenten Donald Trump presset fram, ga Russland rom til å bygge opp sin militære kapasitet ytterligere. Samtidig ble Ukraina tvunget til å redusere sine væpnede styrker. I forkant av Russlands re-invasjon hevdet myndighetene i Moskva at russere i Ukraina fortsatt ble utsatt for diskriminering – en situasjon de hevdet var uakseptabel. Dette reiser spørsmålet: Kan noe lignende skje i Norge? Særlig i lys av uttalelser fra USAs president JD Vance, som hevdet at Europa og Ukraina bare har seg selv å takke for ikke å ha tatt tilstrekkelig hensyn til Russlands interesser, er bekymringen forståelig. Ser vi her konturene av en farlig utvikling der store stater gis rom til å diktere og forme mindre lands framtid – til og med gjennom territorial ekspansjon?" "NRK: 15.05.2032 TRUER MED ATOMVÅPEN – RUSSLAND KREVER NORDLAND, TROMS OG FINNMARK Russland sendte i går et formelt krav til Norge om å avstå Nordland, Troms og Finnmark. De begrunner kravet med påstått diskriminering av russere i Norge, i tillegg til det de omtaler som en «fiendtlig og grådig» norsk fiskeripolitikk. Russland bekreftet samtidig at de er villige til å bruke atomvåpen mot norske byer dersom kravet ikke innfris. President Putin uttalte at Russland ikke har noen intensjon om å eskalere konflikten til andre land, men understreket at enhver utenlandsk involvering vil bli møtt med «nødvendige og tilsvarende mottiltak». Stortinget har innkalt til krisemøte. Det spekuleres på om Storbritannia og Frankrike faktisk vil opprettholde sin atomgaranti overfor Norge. Flere analytikere frykter at de heller vil satse på at konflikten kan begrenses til norsk territorium, ettersom en full atomkrig raskt kan utvikle seg til global katastrofe. Sett i et slikt lys kan utslettelsen av en eller flere norske byer bli vurdert som en «liten» pris for å unngå total ødeleggelse."

Jeg er i utgangspuntet en veldig forkjemper for omfordelingspolitikk, spesielt når det gjelder helse, skolegang og når man har veldig gode grunner for at man faller ut av yrkeslivet. Samtidig ser jeg på for mye omfordeling som et symptom på at noe er galt i samfunnet. Dvs, at hvilken som helst fulltidsjobb må lønnes godt nok til at man kan leve et bra liv og ikke trenger å motta noe støtte. Er en bedrift avhengig av sosial dumping har ikke denne bedriften livets rett. "Man har selv valgt å ta en dårlig betalt og/eller slitsom jobb, så man har bare seg selv å skylde på" er holdninger jeg misliker sterkt, for til syvende og sist trenger vi folk i alle samfunnets jobber, og da bør ikke retorikken være at det er synd-trist-leit at noen er dumme eller desperate nok til å velge noen type jobber. I stedet bør man motivere og legge til rette. For eksempel kortere arbeidsdager for slitsomme yrker. Det handler også om selvfølese, man skal ikke skamme seg for at man har en typisk "gulvjobb". Det er heller ikke alle som verken ønsker seg eller evner å ha en typisk godt betalt teoretisk tung jobb. Kapitalisme er et bra økonomisk system som fremmer innovasjon, arbeidsplasser, nødvendige varer og tjenester. Da er vi avhengig av at grundere og bedriftseiere ikke blir skattet ihjel, og vi må tåle at noen er rikere enn andre, samt ikke ta bort motivasjon for å skape og tjene penger. Men, vi må ha gode reguleringer i bunn for å unngå for lav lønn og for stor slitasje på arbeidstakere. Samfunnsmessig og etisk er vi ikke tjent med en underklasse. Lever man i fattigdom så er veien kort til kriminalitet, og helt ærlig så kan jeg forstå dette. Om samfunnet gir faen i deg, hvorfor skal du da føye deg etter samfunnet og ikke begå kriminalitet. Da tenker jeg mer på typisk unge gutter som er skolelei og vil bare ha seg en jobb der de kan bruke energien sin, men så blir det møtt med dårlig betalte jobber som resten av samfunnet ser ned på. Det er nok også en del som forsøker å "nave" i stedet for å ta seg en dårlig betalt og slitsom jobb. Dette vil på sin side skapte frustrasjon i fra de som jobber og betaler skatt. Uansett, poenget er, skal vi ha kapitalisme (og det må vi ha for alternativene er mye verre), så kommer vi alltid til å ha forskjeller i samfunnet, men det som er viktig er at vi må til enhver tid unngå å skape en underklasse. Nå er vel vi i Norge relativt gode på dette, men jeg føler vi beveger oss i feil retning. Bare se til USA der man gjerne må ha 3 jobber bare for å klare seg. Det er ikke et fenomen jeg vil ha i Norge.

Det viktigeste er selvfølgelig å ta tak i problemet før det uttarter seg, dvs med forebygging og god oppfølging i fra tidlig av. Helst bør desse ungdommene ha et skikkelig mannelig forbilde med gode verdier. Ungdommer har vanket i gatene til alle tider der det blir skikkelig folk av de også, så å skylde på at de blir tvunget ut på gaten grunnet trangboddhet blir for søkt. Tror nok det som er en faktor er manglende rammer og oppfølging i fra hjemmet, og da er vi rett og slett inne på dårlig oppdragelse. Selvfølgelig ingen regel uten unntak sånn som med alt annet i livet. Uansett, har ungdommene først gått for langt, som til dømes ran, vold, bæring av våpen osv, så må samfunnet ha verktøy til å sette inn knallharde tiltak, altså reelle konsekvenser som svir. Det er ikke sånn at man plutselig blir en hardbarket kriminell på dagen, det er noe som utvikler seg over tid, derav mange sjanser for ungdommene å snu utviklingen. Vi kan heller ikke ha det sånn at de gjør sport i at de er under kriminell lavalder og bruker det spekulativt som et frikort. To viktige faktorerer her er preventiv virkning og at omsynet til samfunnet må veie ekstremt tungt.