La oss diskutere dagligvareprisene

[Dubious]

BadCat skrev (3 minutter siden):

Holde deg unna kaffe, Idun ketchup, Jif baderom, såpe og litt til hos Coop så søipper du å  riste på hodet så du får regning fra kiropraktor.

Kjøper på tilbud, uten å sjekke hva jeg har fra før, så jeg har vaskemidler og såpe ut 2024.
Regner med at kaffen berger ut 2023. 

[BadCat]

Jeg tror Coop hadde satt opp ei håndsåpe fra 10,90 til 26,90. Han som er i reklamefilmene til Coop Extra bør i alle fall ta seg en bolle inntil videre.

Quote

Frank Robert Andreassen er en mann med mange talenter. De fleste kjenner han kanskje umiddelbart fra Coop Extra sine reklamer, men han har også spilt i mange store norske serier og er musiker i tillegg.

 

Endret 2. februar 2023 av BadCat

[bo1e]

 

The Avatar skrev (21 timer siden):

Det var også det at nordmenn i liten grad var villige til å endre måten dei handlar på, så då vart det eit problem når Lidl hadde lange rulleband før kassa og det var meininga at du som kunde skulle ta inn-skanna varer tilbake i vogna og trille bort til pakkebenken for å flytte over til posar. Eg trur kanskje også at Lidl overvurderte nordmenns emne til å forstå dette kassasystemet så det var kanskje litt mangelfult med informasjon og opplæring, og kanskje aller viktigast informasjon om kvifor Lidl systemet var betre enn systemet vi var vandt med frå Kiwi eller Coop.

Ein anna grunn til at Lidl aldri fekk fotfeste i Norge er at det var veldig mykje negativ omtale og fordømming på alle tiltaka som Lidl gjorde for å få prisane lavare enn det andre norske butikkar hadde. Det var klaging på at pallane med varer vart rulla rett ut i butikken og at ingen tilsette flytta ei og ei vare over til ei butikkhylle, det var mykje snakk om byggkvaliteten på varehusa til Lidl som var utsatt ved sterk vind under bygging og for stor snølast etter ferdigstilling. Kanskje den mest alvorlege saka som det var mykje negativitet rundt var lønn og arbeidsvilkår til dei tilsette, det var vel blant anna nokre overvåkingsrutinar som ikkje var heilt tilpassa det norske regelverket. Dette gjorde at ein god del potensielle kundar regelrett boikotta Lidl og av reint prinsipp aldri var innom ein slik butikk.

Den siste spikeren i kista for Lidl var nok at dei satsa for hard på Norge og opna 50 butikkar omtrent samtidig. I etterklokskapens lys så burde dei nok starta litt roleg med nokre få butikkar for å få litt fotfeste før dei bygde nye butikkar rundt om i heile Norge. Investeringskostnaden blei nok for stor og tolmodigheita med norske forbrukarar for lav.

Det var veldig mye negativitet rundt omtrent alt som hadde med Lidl å gjøre. Fort gjort å tenke at en del av negativiteten var plantet eller hjulpet i gang av noen med interesser i at Lidl ikke fikk fotfeste. Det var helt ute av proporsjon i forhold til den faktiske situasjonen. Og total krise med tanke på at det var en sårt tiltrengt ny aktør som virkelig satset i Norge.

Endret 2. februar 2023 av bo1e

[The Avatar]

Ekspertkommentator skrev (16 timer siden):

Oppsummering av regjeringens plan for "bedre utvalg og lavere priser",
1, 2, 3 Finne ut av ting, undersøke ting, identifisere omfang av ting og virkninger av ting...
4, 7 Forbud
9 Trussel om å "gå etter" matbaroner
8, 10 Mere makt og penger til byråkratiet
 
Dette er jo en helt håpløs plan laget av "rådgivere" og "partibroilere" uten arbeidserfaring!

Enig, denne lista bar mest av alt preg av symbolpolitikk for å late som ein gjer tiltak.

Eg tenkjer at det fyrste regjeringa kan gjere er å oppheve vedtaket som nekter forbrukarrådet å publisere prissamanlikning gjennom ein app. Appen hadde nokre utfordringar med at den baserte seg på gjennomsnittspris i dei ulike kjedene veka før, og at den mangla prisopplysningar om frukt og grønt samt kjedenes eigne billegmerker, men etter mitt syn var dette ein god start.

I dag er det berre kjedene sjølv som har full oversikt over prisane til alle konkurrentane, eg som forbrukar har ingen enkel måte å finne ut kvar eg i dag får kjøpt den billegaste juice eller poteter.
Det eg har opplysning om er at det står i tilbudsavisa at kva butikk som denne veka har tilbud på store sjokoladeplater og frossenpizza slik at eg blir frista til å gå i den butikken og så kjøper eg også dei vanlege daglegvarene som ikkje er på tilbud når eg fyrst er innom butikken.
Eg trur nok også at veldig mange kundar blir regelrett lurt av at det heng skilt om tilbud på prislappen, og som fordi det er på tilbud så kjøper dei fire stykk og ikkje ein gong oppdagar at sjølv på tilbod så er produktet dyrare enn hos konkurrenten.

For meg som forbruker så burde det være mulig å sette opp handlelista i ein app og så få opp kva butikk eg bør handle dei ulike varene i. Dei ulike daglegvarebutikkane ligg nesten vegg i vegg så det er ingen stor omveg å stikke innom ein av butikkane for å kjøpe berre egg og brød der det er billegast og så kjøper eg pålegget og potetene i nabobutikken som har tilbud på dei varene.

 

Mr.M skrev (15 timer siden):

215 000 er nok grovt misvisende.

bønder i dag (mange av de) har masse inntekter ved siden av, hyttetomter, de driver med snømåking, både for private og kommunen, de selger ved, ulike tjenester til hytte-eiere, utleie av vinterlagring for båt & bobil/campingvogner, etc. Noen har også vanlig jobb/inntekt ved siden av.

Det finnes kanskje noen få gammeldagse bitte små bruk igjen, som er dårlig stilt, mens majoriteten av bønder virker ikke særlig fattig, langt der i fra.

Statistikk og løgn er ofte to sider av same sak.

Når ein snakkar om lønn for bønder så er det to verdiar som er interessante å sjå på.

Det fyrste er kva lønn bonden kan forvente å sitte igjen med per time med arbeidsinnsats. Dei aller fleste kan tene ganske så godt om dei jobbar 100 timar i veka, det som er av interesse er kor mykje ein bonde som jobbar vanleg 40 timars veke kan forvente å ha igjen for arbeidet sitt. For det er denne vurderinga bonden må gjere når ein skal velge mellom å fortsette å jobbe som bonde eller å heller søke seg ein vanleg jobb med vanleg arbeidstid.

Det andre som er av interesse er husholdningsinntekta totalt sett, for ein ting er kva timelønn bonden sitt igjen med, men er det nok arbeid til å leve av? Om ein brukar ein dag på å plante poteter om våren og ein dag på å ta opp potetene på hausten så skal ein ikkje selge veldig mange sekkar med poteter før det teoretisk sett er godt betalt for to dagar med arbeid, men bonden må kunne leve dei andre dagane i året også.

Mange bønder i dag jobbar nok mykje meir enn både kva som er normalt og ikkje minst forsvarleg. Dei fleste deler nok ikkje opp familiegården sin for å selge hyttetomter eller brukar heile natta på å køyre brøytebil fordi dei vil bli rike. Dei fleste gjer nok dette fordi det er heilt nødvendig med ei inntekt som ein kan leve av fordi det å drive som bonde er omtrent som hobby å rekne.

[Sidekick]

Full priskrig, Rema 1000-prisene i E24 og VGs handlekurv er tilbake til nivået før 1. februar. Coop Extra sier de selger med tap nå.

https://e24.no/privatoekonomi/i/JQB81X/full-priskrig-paa-mat-vi-har-sjekket-prisene-igjen?

[Inspector]

Sidekick skrev (10 timer siden):

Full priskrig, Rema 1000-prisene i E24 og VGs handlekurv er tilbake til nivået før 1. februar. Coop Extra sier de selger med tap nå.

https://e24.no/privatoekonomi/i/JQB81X/full-priskrig-paa-mat-vi-har-sjekket-prisene-igjen?

Forbrukermakt virker,     tommelopp 🙂

[Sjørøver]

Atib Azzad skrev (På 1.2.2023 den 13.04):

Hvis det er kjøpmennene som tjener på subsidiering til bonden, fremfor bonden, finnes det kanskje noen tricks man kan gjøre der?

Jeg anbefaler deg å lese om landbruk i New Zealand. De gjorde store endringer på 80(?)-tallet, og har i dag en massiv suksess med det. Jeg har enda tilgode å møte noen norske bønder som er for den endringen. Jeg hadde heller ikke ønsket ett bytte fra trygg statlig subsidiering til hardt konkurranse marked, men det må nok til. 

[Karltorbj]

Sjørøver skrev (56 minutter siden):

Jeg anbefaler deg å lese om landbruk i New Zealand. De gjorde store endringer på 80(?)-tallet, og har i dag en massiv suksess med det. Jeg har enda tilgode å møte noen norske bønder som er for den endringen. Jeg hadde heller ikke ønsket ett bytte fra trygg statlig subsidiering til hardt konkurranse marked, men det må nok til. 

New Zealand er ogsaa paa noen maater, veldig sammenlignbart, med Norge.

Selv om det ligger paa andre siden av jorden, er det veldig likt.

Fjorder, fjell og sau.

Endret 3. februar 2023 av Karltorbj

[Baranladion]

Inspector skrev (2 timer siden):

Forbrukermakt virker,     tommelopp 🙂

For det første, så er jo varene du kjøper i butikken, levert til butikken med "gammel" pris, hvorfor skal den øke over natta? Det er vel her Kiwi har vært smarte, og ventet litt med å øke prisene, til man faktisk selger de nye varene med dyr pris. 

Så følger de andre etter, og sier de selger med tap, fordi Norgesgruppen har bedre innkjøpsbetingelser. 

Det hele handler vel bare om å stille seg selv i et godt lys akkurat nå, altså utnytte situasjonen for å kapre kunder, siden det er antall kunder som gjør om du tjener penger eller ei. Det er klart prisene skal opp, den intense priskrigen handler nå kun om hvem som tør blø mest, for å skaffe den største markedsandelen før prisene skrus opp. Taperen til slutt blir uansett forbrukeren, det tapet som skjer i alle kjedene nå, må jo selvsagt dekkes inn. 

 

 

 

[knutinh]

Inspector skrev (3 timer siden):

Forbrukermakt virker,     tommelopp 🙂

Hvis det er sant at butikk-kjedene har en _virkelig_ margin på 3-4%, og at prisene på produkter de får inn virkelig har gått opp i snitt 10%, så virker det ikke bærekraftig å holde på de gamle utprisene. Dvs at de gjør hva enn de må nå for at kundene skal fortsette å komme, men at vi kan være ganske sikre på at de på sikt enten vil finne en måte å få positive marginer, eller legge ned.

Det kan jo hende at de har fått til avtaler med leverandører og distributører om å fordele tapet i margin (eller at butikk-kjeden eier distributør og produsent og velger å hente ut all profitten bakover i kjeden), men generelt er folk lite villige til å eie en bedrift som ikke genererer avkastning. Like lite som jeg er villig til å sette penger i banken hvis renta er null og det attpåtil er en risiko for at jeg mister alt.

-k

[Gjest Baardsen]

13 hours ago, Sidekick said:

Full priskrig, Rema 1000-prisene i E24 og VGs handlekurv er tilbake til nivået før 1. februar. Coop Extra sier de selger med tap nå.

https://e24.no/privatoekonomi/i/JQB81X/full-priskrig-paa-mat-vi-har-sjekket-prisene-igjen?

Fascinerende hvordan enkelte definerer "tap"

Man kan ikke tape noe man ikke allerede har, men at det heller dreier seg om å gå glipp av en evnt. fortjeneste man enda ikke har gjort seg fortjent til, som jo er mye mindre "alvorlig" enn et regelrett tap. Her er det nok noen høye herrer som mener de har all verdens rett til å kreve en viss pris for sine dyrebare varer.

Endret 3. februar 2023 av Gjest Baardsen

[knutinh]

Gjest Baardsen skrev (6 minutter siden):

Fascinerende hvordan enkelte definerer "tap"

Man kan ikke tape noe man ikke allerede har, men at det heller dreier seg om å gå glipp av en evnt. fortjeneste man enda ikke har gjort seg fortjent til, som jo er mye mindre "alvorlig" enn et regelrett tap. Her er det nok noen høye herrer som mener de har all verdens rett til å kreve en viss pris for sine dyrebare varer.

Det de sier i artikkelen er at butikkene taper penger fordi kostnadene overstiger inntektene ved dagens prisnivå.

Jeg har ikke mulighet til å vurdere sannhetsgehalten i det, men det later det til at du har? Eller hva er det du mener egentlig?

-k

[Kajac]

knutinh skrev (9 minutter siden):

Det de sier i artikkelen er at butikkene taper penger fordi kostnadene overstiger inntektene ved dagens prisnivå.

Jeg har ikke mulighet til å vurdere sannhetsgehalten i det, men det later det til at du har? Eller hva er det du mener egentlig?

-k

Når de samtidig kan gå med milliardoverskudd, og har noen av landets rikeste i toppledelsen, så skulle de nok klart å holde igjen på prisene.

[knutinh]

Kajac skrev (5 minutter siden):

Når de samtidig kan gå med milliardoverskudd, og har noen av landets rikeste i toppledelsen, så skulle de nok klart å holde igjen på prisene.

Har de gått med milliardoverskudd siden 1. februar? Hvis ikke så beviser det ene ikke det andre.

[Kajac]

knutinh skrev (2 minutter siden):

Har de gått med milliardoverskudd siden 1. februar? Hvis ikke så beviser det ene ikke det andre.

Nei, men de hadde eventyrlige resultater i 2022, til tross for økte kostnader i alle ledd.

[knutinh]

Kajac skrev (17 minutter siden):

Nei, men de hadde eventyrlige resultater i 2022, til tross for økte kostnader i alle ledd.

Hva mener du med "eventyrlig resultat"? En driftsmargin på 3.4% første halvår 2022 mot 4.9% første halvår 2021.

https://www.norgesgruppen.no/globalassets/finansiell-informasjon/halvarsrapport_2022_ngasa_final.pdf

Til sammenligning så hevdes det at Telenor Norge har en driftsmargin på 49.2%:

https://www.dn.no/telekom/telia-norge/telenor/ice/mobilboom-for-telenor-og-telia/2-1-1263579

Salg av teletjenester og gulost er opplagt ikke samme bransje, økonomi er et fag (ikke mitt fag), og det kan tenkes at kremmerene gjør disposisjoner som skjuler den reelle lønnsomheten. Men med mindre du har noen gode argumenter/kilder så kan det synes som om du blander et "stort" overskudd i kroner og øre for 2022, med store marginer for 2023 etter 1. februar. Det er å blander epler og pærer.

 

Hvis jeg setter en milliard inn på sparekontoen min så vil jeg med dagens rente (2.65%) få en avkastning på pene 26.5 millioner. Som er en "eventyrlig" sum penger. Men hvis renta blir -1.0% så vil jeg tape penger. Selv om jeg hadde tjent penger på milliarden min i år, så hadde jeg ikke vært fornøyd med å tape penger på den neste år, og da ville jeg nok vurdere å stenge sparekontoen og heller investere i noe annet.

-k

Endret 3. februar 2023 av knutinh

[Baranladion]

Kajac skrev (15 minutter siden):

Nei, men de hadde eventyrlige resultater i 2022, til tross for økte kostnader i alle ledd.

Og det henger jo sammen med pristigningen på 15% ifjor? Hadde prisene ikke økt i fjor, og milliardoverskuddet hadde vært all time high, så hadde de hatt fantastiske marginer. 

Kajac skrev (24 minutter siden):

Når de samtidig kan gå med milliardoverskudd, og har noen av landets rikeste i toppledelsen, så skulle de nok klart å holde igjen på prisene.

Når man har den omsetningen man har, og samtidig skal ha overskudd, så vil man bli "landets rikeste". Hva tror du skjer om de har samme omsetning, men selger med tap? Blir de fortsatt rike da? 

Så virker det som at man ønsker å se på flere aspekter av daglivarebransjen, det tror jeg er lurt i tillegg til å se på matvarekjedenes inntjening: 
https://www.dn.no/handel/ny-rapport-frikjenner-dagligvarekjedene-og-peker-pa-industrikjempene-har-narmest-monopolstillinger/2-1-1396857

Endret 3. februar 2023 av Baranladion

[Sjørøver]

knutinh skrev (12 minutter siden):

Hva mener du med "eventyrlig resultat"? En driftsmargin på 3.4% første halvår 2022 mot 4.9% første halvår 2021.

Er det helt reelt? De eier jo hele kjeden, og tar ut overskudd i flere ledd.

[Baranladion]

Sjørøver skrev (14 minutter siden):

Er det helt reelt? De eier jo hele kjeden, og tar ut overskudd i flere ledd.

Hvordan fungerer det i praksis? Jeg spør fordi jeg ikke forstår.. 

Hvis man eier hele leddet og kyllingen koster 50kr å produsere, og jeg selger den til grossisten som jeg også eier, for 100kr, og butikken selger den for 103,40,- ( de får den for 100kr fra grossisten også)  Da har butikken tjent 3,4% mens jeg faktisk har tjent 53,40 øre fordi jeg eier hele leddet? er det riktig forstått? 

Edit: Vent litt, glemte ett ledd. 

Produsent selger for 90 kr til grossist og har tjent 40kr, grossist selger den til butikk for 100kr og tjener 10kr, butikken selger den til kunde for 103,40kr og tjener 3,40kr. 

Hvis jeg eier alt, har jeg altså tjent 53,40kr på å selge ett produkt som kostet 50kr å produsere? 

Endret 3. februar 2023 av Baranladion

[Sjørøver]

Baranladion skrev (4 minutter siden):

Hvordan fungerer det i praksis? Jeg spør fordi jeg ikke forstår.. 

Bonden selger kyllingen sin til Kyllingslakteren AS som er eid av Butikken AS, Lageret AS står for transport og frakt, som blir eid av Butikken AS. Kyllingslakteren AS går med noen prosent overskudd, lageret AS går med noen prosent overskudd og Butikken AS går med noen få prosent overskudd. Det blir mye penger, og alt går til samme eier. Samtidig som de gjør konkurranse vanskelig.