Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse

[fredrik2]

19 minutes ago, Simen1 said:

 Forklar: Hvordan kan prisen bli langt under eller over vannverdien, hvis det ikke finnes prissmitte?

Kan svara på denna.

1. All energi produktion i Norge er ikke maganiserad vannkraft med ett vannverdie som bestämmer når det ska produceras. Fullt möjligt att man får lavare priser än vannverdiet (vann verdiet varierer vel också fra magasin till magasin baserat på en massa variabler) också utan kontakt med utlandet.

2. Här kommer du nok en gang med din egna definition på prissmitte. 

[helsten2]

[HF-]

Masse sol i Tyskland, og for en gangs skyld også masse vind.

[sk0yern]

HF- skrev (20 minutter siden):

Masse sol i Tyskland, og for en gangs skyld også masse vind.

Da er det sikkert full fart med "billig import", som noen liker å kalle det.

[HF-]

sk0yern skrev (4 minutter siden):

Da er det sikkert full fart med "billig import", som noen liker å kalle det.

Norge importerer ca 3 GW, forklaringa på kvifor det ikkje er meir trur eg ligg i tabellen under. Sjelden produksjonen på vann -magasin går under 6 GW 

[HF-]

Noken som veit kva som er med nordlink i dag?  

[sk0yern]

Her har man en molbohistorie:

[Frank Olsen]

sk0yern skrev (22 minutter siden):

Her har man en molbohistorie:

Hva koster den herligheten ?
Vil sannsynligvis aldri bli nedbetalt med de strømprisene som er der oppe.

[Mannen med ljåen]

Da er det jo bare å heve strømprisen...

[Jarmo]

https://www.nettavisen.no/okonomi/pareto-topp-lars-ove-skorpen-er-bekymret-for-stromnettet/s/5-95-2611184

[obygda]

Jarmo skrev (28 minutter siden):

https://www.nettavisen.no/okonomi/pareto-topp-lars-ove-skorpen-er-bekymret-for-stromnettet/s/5-95-2611184

Ja..det er en utfordring vi står overfor her. Jeg kan ikke se for meg at det vil skapes mange arbeidsplasser lokalt i Norge ved disse AI senterene. De vil stå der og brenne energi og skolere seg seg til å bli smarte og så selges tjenesten fra servere utenfor Norge..fra skatteparadis. AI sentere trenger nemlig ikke noen heftig infrastruktur mhp fiber osv. De trenger mye strøm lokalt for å trenes opp..Så kan man flytte modellene og plassere dem der de genererer penger billigst..nemlig i skatteparadis. Jeg tror AI sentere vil presse prisene på kraften opp i markedet og sende regningen til forbrukere som f.eks norsk næring som ikke klarer å skaffe seg gode fastpriser..Mye peker i retning av at vi vil støvsuges for kraft..og at vi vil leve på bunn av næringskjeden som råvare leverandør til denne type industri...Jeg tror vi gjør en strategisk tabbe å slippe løs denne type forbruk i Norge. Vi burde forsøke å legge tilrette for næringer som kan generere arbeidsplasser..noe jeg ikke tror er tilfelle med AI industri. 

[Jarmo]

Die Welt

For første gang legger næringsminister Katherina Reiche frem en ærlig statusrapport over Tysklands energipolitikk. Realisme kunne ha forhindret landets deindustrialisering, men kommer tjue år for sent. I stedet for klimavennlig kjernekraft benytter Tyskland klimagassintensiv strøm fra kull og naturgass.

Reiches forgjengere har konsekvent unngått å omtale de urovekkende sannhetene om det Wall Street Journal har kalt «verdens dummeste energipolitikk». 

Nå opptrer statsråden som en bostyrer. Hun må kunngjøre selskapet konkurs uten å ta håpet fra de ansatte.

Bare Tysklands fortsatte tilbakegang kan gjøre energiovergangen til en «suksess», kan man lese ut av analysen til næringsdepartementet. For nedbygging av industrien i Tyskland vil sannsynligvis redusere strømbehovet, forklarte Reiche – og dermed finnes det et håp om å nå klimamålene.

Etter tiår med skamløs lobbyvirksomhet for vind- og solbransjen fremstår Reiches rapport som den første ærlige statusbeskrivelsen – og som en konkurserklæring for energipolitikken de siste 25 årene. 

Reiche kunne kanskje ha hindret Tysklands ferd inn i en energipolitisk blindgate, men rapporten kommer 20 år for sent. 

Tilstanden i tysk energipolitikk kan imidlertid illustreres enda tydeligere 25. oktober klokken 12, når de to kjøletårnene ved atomkraftverket Gundremmingen sprenges. I likhet med andre nedstengte kjernekraftverk, kunne det ha produsert rimelig strøm i flere tiår. 

[Jarmo]

https://www.finansavisen.no/energi/2025/09/14/8292455/slik-kan-strommen-bli-billigere-uten-a-bryte-eos-avtalen

[Simen1]

HF- skrev (17 timer siden):

Noken som veit kva som er med nordlink i dag?  

Planlagt årlig vedlikehold på Ertsmyra transformator PT1 og PT2. Det skal vare i 2 døgn og 11 timer.

Melding hos Nordpool.

Endret 8 timer siden av Simen1

[Simen1]

obygda skrev (13 timer siden):

Vi burde forsøke å legge tilrette for næringer som kan generere arbeidsplasser..

Kan du begrunne dette med f.eks arbeidsledighet innen de riktige sektorene?

obygda skrev (13 timer siden):

Så kan man flytte modellene og plassere dem der de genererer penger billigst..nemlig i skatteparadis.

Skatteparadiser er et globalt og stort problem, som dessverre er vanskelig å løse direkte fordi det faller utenfor vår jurisdiksjon. Men det betyr ikke at vi bør gi opp og bare slippe monsteret løs. Det betyr bare at vi må finne våre egne måter å sette krav på slik at skatteparadis-virksomheter hverken kan utnytte våre ressurser eller selge varer og tjenester til oss. Skatteparadisene må fryses ute fra verdens handel omtrent som Russland og Nord-Korea. Selskap som ikke vil betale skatt til oss har ingenting i Norge å gjøre, hverken i form av plassering, utnyttelse av ressurser eller salg av sine tjenester. Ultimatumet bør være enkelt å sette opp: Betal en fornuftig skattesats til Norge på våre premisser - eller bli fryst ute.

[Simen1]

sk0yern skrev (19 timer siden):

Her har man en molbohistorie:

 

Mannen med ljåen skrev (18 timer siden):

Da er det jo bare å heve strømprisen...

Jøss, overrasket over at jeg ikke visste om dette fra før. I følge intstinktiv magefølelse høres det lite lønnsomt ut, men det er vel noen som vil høste politiske poeng av å framstå miljøvennlig. Litt nærmere analyse: Dette anlegget vil neppe produsere noe fra november til april, både på grunn av mørketid og snødybde. Men fra ca midt i april til midten av oktober skal det være utmerkede solforhold mellom kl 05-11 og 15-22. Bygget står ikke helt nord-sør, men ca 20°NNØ - 200°SSV. Dette sammenfaller med ofte forekommende pris-topper. Med en varighet på 20 år og forventet økende priser så kan dette gi kraft på riktige tidspunkt.

Tromsøterminalen er gigantisk fryselager, og har dermed både høyt strømforbruk og termisk energimagasinering. Forbruket er høyere i midnattsolsesongen enn i mørketida. Minimum-forbruket er sannsynligvis en god del høyere enn peak produksjon fra solcellene, sånn at bygget aldri vil bli en plusskunde. Det vil si at de slipper unna fastpris nettleie for å levere >100 kW ut på nettet. Solcelleanlegget kan kanskje redusere effektleddet i nettleia, i tillegg til energidelen av nettleia. I tillegg til redusert kraftforbruk. I et 20-årsperspektiv kanskje i størrelseorden 70-100 øre/kWh (nettleie + kraft). Så selv om jeg ikke har sett noen pris eller kalkyler, så kan jeg ikke se bort i fra at det kan bli lønnsomt. Det blir neppe noen gullgruve, men muligens et lite pluss i regnskapet.

Jeg tror ikke dette vil trenge eksterne FRR-tjenester, slik f.eks vindmølleparkene i samme kommune gjør. Jeg skal prøve å finne mer info om dette og fortelle mer her hvis jeg finner noe. Edit: Det er visst Sweco som har prosjektert anlegget og beregnet produksjon m.m. basert på 4 år erfaringer fra et bygg i nærheten (Lærerskolen ved UiT).

Helt generelt: Solceller fortsetter å stupe i pris så materiellkostnaden er neppe det helt store. Akkurat denne varianten med vertikale prefebrikarte moduler er ekstremt lite arbeidskrevende. 3 personer brukte 4 dager på å montere dette. Så arbeidskostnadene bør heller ikke knuse lønnsomheten tross norsk lønnsnivå.

Endret 4 timer siden av Simen1

[Gazer75]

No kan ein logge inn på Elhub og sjekke ut oversikt for Norgespris og kva den ville ha kosta om ein hadde dette tidlegare.

For meg i NO5 så hadde den spart meg for 1300kr i 2024 med dei prisane som var då. 
Eg tapte litt på sommaren frå mai til oktober. Verste månad for ekstra kostnad ville vore september med 156kr ekstra, men så ville eg spart nesten 700kr i januar.
Så lang i 2025 ville eg spart heile 647kr med Norgespris.

Endret 6 timer siden av Gazer75

[Simen1]

Jeg sjekket min i NO4 og ikke overraskende ville Norgespris vært et dundrende tap for min del. Fra August 2022 til August 2025 ville jeg tapt 11 500 kr på det,derav over 8000 kr bare de siste 12 månedene. Men det jeg egentlig kom for var å lese hva som er inne i regnestykkene og hva som er holdt utenfor:

Sitat

Dette er en beregning for hvor mye strømmen kostet i den valgte perioden uten Norgespris. Beregningen er basert på ditt strømforbruk og spotprisen i ditt prisområde. For husholdninger er det inkludert strømstøtte i beregningen. Beregningen inkluderer ikke påslag i din strømavtale eller nettleie.

Det er ikke presisert om mva er med i beregninga for de husstandene det gjelder eller om strømstøtten er basert på faktisk timeforbruk eller disse tre årene eller forsøker (og bommer grovt) når de regner støtte på døgnsnittpris eller noe sånt.

Det er heller ikke presisert at dette er uten nettleie. Noe som åpner for misforståelser.

Men det er fint de presiserer at beregningen er basert spotpris uten påslag.

[obygda]

Simen1 skrev (2 timer siden):

Kan du begrunne dette med f.eks arbeidsledighet innen de riktige sektorene?

Skatteparadiser er et globalt og stort problem, som dessverre er vanskelig å løse direkte fordi det faller utenfor vår jurisdiksjon. Men det betyr ikke at vi bør gi opp og bare slippe monsteret løs. Det betyr bare at vi må finne våre egne måter å sette krav på slik at skatteparadis-virksomheter hverken kan utnytte våre ressurser eller selge varer og tjenester til oss. Skatteparadisene må fryses ute fra verdens handel omtrent som Russland og Nord-Korea. Selskap som ikke vil betale skatt til oss har ingenting i Norge å gjøre, hverken i form av plassering, utnyttelse av ressurser eller salg av sine tjenester. Ultimatumet bør være enkelt å sette opp: Betal en fornuftig skattesats til Norge på våre premisser - eller bli fryst ute.

Noen tror ennå at AI vil skape flere arbeidsplasser enn de tar bort - men realitetene viser det motsatte. Mao - der man bruker AI så går arbeidsplasser ned.

Jeg har selv arbeidet med AI og ser nå at flere stillinger i min organisasjon fjernes - rett og slett fordi AI kan levere tjenesten. Formålet med AI er jo også å tjene penger - og jo færre ansatte en bedriftseier har for å levere en tjeneste kunder betaler for - jo mer overskudd til bedriftseier. Og det er akkurat den veien vi beveger oss. Oppgaver som kanskje krevde mange utviklere å løse - kan nå løses av færre ved hjelp av AI. Man har til og med fått inn en egen terminologi for assistert koding : 

https://en.wikipedia.org/wiki/Vibe_coding

Vi har alle møtt disse halvdumme assistentene som banker,forsikringsselskap og til og med kommuner har rullet ut - såkalte chat botter. De har så langt vært stokk dumme - men her vil vi også se at personer ansatte med kundetjenester forsvinne og bli erstattet med en smartere chat bot som faktisk kan assistere. Det samme skjer på sykehus der boter overtar både diagnostisering og selve operasjonen. I krafthandel og finansiell handel har man lenge brukt ulike boter basert på machine learning - de er nå i ferd med å bli så smarte at man ikke lenger trenger menneskelig assistanse etter litt skolering. 

Det går bare en vei - datamaskinene blir smartere enn oss..og er i stand til å løse problemer vi selv ikke klarer. Og det er de som eier maskinene som sitter igjen med fortjenesten. Og utviklingen går skremmende fort.

 

[Gazer75]

Simen1 skrev (19 minutter siden):

Jeg sjekket min i NO4 og ikke overraskende ville Norgespris vært et dundrende tap for min del. Fra August 2022 til August 2025 ville jeg tapt 11 500 kr på det,derav over 8000 kr bare de siste 12 månedene. Men det jeg egentlig kom for var å lese hva som er inne i regnestykkene og hva som er holdt utenfor:

Det er ikke presisert om mva er med i beregninga for de husstandene det gjelder eller om strømstøtten er basert på faktisk timeforbruk eller disse tre årene eller forsøker (og bommer grovt) når de regner støtte på døgnsnittpris eller noe sånt.

Det er heller ikke presisert at dette er uten nettleie. Noe som åpner for misforståelser.

Men det er fint de presiserer at beregningen er basert spotpris uten påslag.

Er nok snittpris utan mva for månaden dei brukar, så innsparinga for folk flest på vinteren kan vere mykje høgare.
Sjekka faktura for januar 2024 og der var straumen min i snitt på 1,19kr og det kosta meg 1925kr inkl. mva utan påslag og månadsavgift. Forbruket i kWh er rett.
Om eg trekk frå mva så kjem eg ned på 1540kr som er nært dei 1500kr Elhub brukar i berekninga.