Kan arbeidsgiver pålegge meg dette arbeidet?

[Theo343]

13 hours ago, Salvesen. said:

Aldri hørt fagfolk si at en skal drive med eksponeringsterapi på jobb. Eksponering fører til panikkanfall som en skal stå i til anfallet går over av seg selv for å lære kroppen at det går bra. Hvordan i alle dager skal en fungere i en cafe med panikkanfall...

Eksponering behøver absolutt ikke føre til panikkanfall. Det kan føre til sterkt ubehag ja.

[Salvesen.]

Theo343 (takk for meg) skrev (7 minutter siden):

Eksponering behøver absolutt ikke føre til panikkanfall. Det kan føre til sterkt ubehag ja.

Poenget er jo å trigge ett anfall og stå i det, det hører uansett ikke hjemme i arbeidstid.

[Theo343]

3 minutes ago, Salvesen. said:

Poenget er jo å trigge ett anfall og stå i det, det hører uansett ikke hjemme i arbeidstid.

Hvem har sagt at man skal gå inn for å trigge anfall? Før det første behøver man på ingen måte være i nærheten av å få panikkanfall selv om man har angst eller sosial angst, eller for den saks skyld PTSD.  Sterkt ubehag er ikke anfall selv om man kaldsvetter, pulsen er på vei ut av brøstkassa og "fight or flight" går i hundre i hodet. Hvis man har angst på den måten at man sliter på jobb så har man allerede lært mestringstrategier.

Endret 22. juli 2022 av Theo343 (takk for meg)

[-Birger-]

Gjest 0a8d2...ed0 skrev (På 20.7.2022 den 16.14):

Personlig har jeg vanskelig for å forså hvorfor det skal være en psykisk påkjenning å flippe burgere, men ikke å legge dem i kjøledisken. Men, en ting er sikkert, hvis dette er grensene for hva du tåler av motstand, og tenker å løpe å sykmelde deg for detre så tåler du jævelig lite, og du legger lista lavt for å havne i trøbbel mange ganger framover. 

Ja ja, det er psykisk helse, og jeg skjønner naturligvis ikke hvordan du har det osv osv osv. Jo, jeg gjør det. For jeg har vært der selv, men det var ingen som tok hensyn. Jeg måtte "suck it up" og "deal with it"... Og, på veien oppdaget jeg etter hvert at mestring og mestringsfølelse er bøtemiddel for angst og depresjon.

Men, da må man bestemme seg for å ikke la sykdommen definere resten av ditt liv. For, om du tenker deg om så vet du at du fint klarer å flippe burger en sommer. 

Anonymous poster hash: 0a8d2...ed0

Dette er noe av det mest arrogante og dumme jeg har sett her på Diskusjon.no. Jeg forstår godt at du ikke tør sette navnet ditt på innlegget.

[Gaea]

Inspector skrev (9 timer siden):

Hvem snakker om å diskriminere ? Alle søkere kan jo ikke ansettes. 
Hvis du er en ekstra ressurs med god erfaring, kompetanse og egnethet, vil du ha stor sjanse for å få jobben.

Det var vel ikke tilfellet i trådstarters sak…….

Du diskriminerer åpenbart, dersom du luker ut mennesker med psykiske utfordringer.

Hvordan kan du vite at trådstarter ikke har ressurser?  

Trådstarter er åpenbart ung og har nok ikke mye erfaring i arbeidslivet, men det betyr ikke at vedkommende både trenger, og fortjener en sjanse i arbeidslivet. Et eller annet sted må folk faktisk få erfaring, tro det eller ei. 

Men, la oss nå videre fokusere på gjeldende situasjon for TS. Jeg slår et slag for tilrettelegging. Tilrettelegging kan også bety at TS er i stand til å utføre alle arbeidsoppgaver på sikt, fordi vedkommende har f.eks fått den støtte hen trenger underveis, og f.eks fått eksponert seg gradvis på hens premisser. På den måten kan jobben bidra også til bedring av den psykiske helsen. Jeg tenker at sykemelding må være siste utvei, vi kommer langt med tilrettelegging, og en leder som både kommuniserer godt med den ansatte og viser støtte og forståelse. 

[Inspector]

Gaea skrev (28 minutter siden):

Du diskriminerer åpenbart, dersom du luker ut mennesker med psykiske utfordringer.

Hvordan kan du vite at trådstarter ikke har ressurser?  

Tøv, men så jobber jeg heller ikke i en vernet bedrift.

Har du aldri gjennomført et jobbintervju hvor søkeren kan markedsføre seg selv og hvor arbeidsgiver kartlegger søkerens egnethet ?
Har du aldri jobbet i konkurranseutsatt bransje hvor alle må yte for at bedriften skal overleve ?

Dette er ikke diskriminering men en nødvendighet.

[plankeby]

Et arbeidsintervju er normalt basert på at den sterkeste overlever (får jobben). Det er vanlig. Om man egentlig får den beste kandidaten er noe annet.

Intervjueren kan føle en match, som ikke nødvendigvis er like bra for bedriften på sikt. Noen arbeidsgivere overser nok svært gode kandidater, basert på at ikke alle er like pågående selgere av seg selv under et intervju. En kan også brenne seg på å ansette for utadvendte personer, da en kan få en som går rundt og prater, er for omgjengelig, enn å utføre arbeidet effektivt. 

Så er tanken om tilrettelegging allerede ved intervju en god tanke, men en bedrift (gjelder også kommune og stat?) vil alltid ha et effektivitetspress.

Tema for trådstarter er litt om oppgaven som dukket opp kan kalles uberegnelig  i stillingen/arbeidsplassen. 

Et helt annet eksempel på beregnelig, sterke trusler, det er beregnelig i visse yrker.

Forøvrig syntes jeg arbeidsmarkedet blir tøffere nå, enn før. Jobber innen helse og opplevd mye dritt, også fysisk vold mot meg på fritid av bruker. Arbeidsgiver gir ikke veiledning eller annen støtte til ansatte, da kommuneøkonomien ikke tillater det. Poenget her er ikke meg, men eksempel på litt hardere tider i en del av arbeidslivet.

En med utfordringer av ett eller flere slag kan være like god eller bedre enn mange i visse typer jobb. Det er artikler om at introverte blir oversett i dagens intervjuer, selv om de kan være mye mer effektive i sitt arbeide i praksis, da de jobber og ikke kaster bort tid. 

Trådstarter sitt innlegg er vanskelig å besvare. Gode innspill her. Er det en klar definert psykisk lidelse hos personen, støttes det at eksponeringsterapi ikke skal gjøres alene på jobb, men i en planlagt setting. 

Endret 23. juli 2022 av plankeby

[Inspector]

plankeby skrev (18 minutter siden):

Et arbeidsintervju er normalt basert på at den sterkeste overlever (får jobben). Det er vanlig. Om man egentlig får den beste kandidaten er noe annet. Da intervjueren også kan føle en match som ikke nødvendigvis er bra for bedriften på sikt. 

Hvis dette er tilfellet vil jeg hevde at intervjueren ikke har gjort jobben sin. For å unngå denne typen nybegynnerfeil, benytter mange arbeidsgivere eksterne med god kompetanse og erfaring i ansettelsesprosesser/arbeidskontrakter.

En ansettelsesprosess munner ut i en arbeidskontrakt med plikter og rettigheter for begge parter hvor AML er grunnstenen. Under veis er det mange som faller fra.
Trådstarter ser ut til å mangle forståelse for dette…..

Endret 23. juli 2022 av Inspector

[plankeby]

Inspector skrev (13 minutter siden):

Hvis dette er tilfellet vil jeg hevde at intervjueren ikke har gjort jobben sin. For å unngå denne typen nybegynnerfeil, benytter mange arbeidsgivere eksterne med god kompetanse og erfaring i ansettelsesprosesser/arbeidskontrakter.

En ansettelsesprosess munner ut i en arbeidskontrakt med plikter og rettigheter for begge parter hvor AML er grunnstenen.
Trådstarter ser ut til å mangle forståelse for dette…..

Det fleste ansettelser går utenom byråer. Selv i store selskap. Det er helt klart mange i ansettelsesposisjon som ikke ser helheten i en intervju prosess. Det kan være lett å bli blendet av såklart personlighet hos kandidaten. Noen vil like å ansette "nikkedukker", eller personer lik en selv osv. Men det kan skade bedriften på sikt. Slike feller/feil gjentar seg desverre hos enkelte ledere. Så sitter noen å klør seg i hodet og lurer på hvorfor man bommet.

Rekrutering og ansettelse krever en sterk og god kunnskap. Samt bevissthet på hva bedriften trenger. Ikke at personen har fysiske attributter leder syntes er koselig, har like hobbyer, lik smak osv. Desverre settes det lite krav til intervjueren mange steder. "Her føler jeg en personlig match" som føler på hvem som ansettes er skummel.

AML, plikter og rettigheter er viktig tema. Nå dyrker vi en generasjon mye på rettigheter.... 

Endret 23. juli 2022 av plankeby

[Inspector]

plankeby skrev (5 minutter siden):

Det fleste ansettelser går utenom byråer. Selv i store selskap. Det er helt klart mange i ansettelsesposisjon som ikke ser helheten i en intervju prosess. Det kan være lett å bli blendet av såklart personlighet hos kandidaten. Noen vil like å ansette "nikkedukker", eller personer lik en selv osv. Men det kan skade bedriften på sikt. Slike feller/feil gjentar seg desverre hos enkelte ledere. Så sitter noen å klør seg i hodet og lurer på hvorfor man bommet. 

Det du beskriver er en typisk konsekvens av en mangelfull ansettelsesprosess.

Jeg har hatt flere jobber i min karriære og samtlige har involvert eksterne byråer. Dette gjelder selvfølgelig ikke sommerjobber.

[Gaea]

Inspector skrev (2 timer siden):

Tøv, men så jobber jeg heller ikke i en vernet bedrift

Jeg prater ikke om "vernet bedrift", jeg prater om et helt normalt arbeidsliv, hvor man ikke diskriminerer og bidrar til utenforskap. Slike holdninger som du har hører ikke hjemme i en ansvarsrolle i arbeidslivet. 

[Inspector]

Gaea skrev (26 minutter siden):

Jeg prater ikke om "vernet bedrift", jeg prater om et helt normalt arbeidsliv, hvor man ikke diskriminerer og bidrar til utenforskap. Slike holdninger som du har hører ikke hjemme i en ansvarsrolle i arbeidslivet. 

Enda mere tøv.

Jeg har også bidratt til å ansette folk med spesielle forutsetninger med hell, nettopp fordi de var godt egnet til tiltenkte oppgaver/roller.

Ansettelser er krevende/risikofylt og det handler om å skape gode team og resultater. I trådstarters sak har begge parter tydeligvis mislykkes……

[Hansien]

Inspector skrev (6 timer siden):

Jeg har hatt flere jobber i min karriære og samtlige har involvert eksterne byråer. Dette gjelder selvfølgelig ikke sommerjobber.

Av ca 150 personer er kanskje 15 prosent ansatt via eksterne byråer hos oss. Det er en gjenganger at disse som er ansatt via eksterne byråer gir et godt inntrykk helt til de har fått en fast ansettelse og blir i beste fall en gjennomsnittlig ansatt.

[William_S]

Det er jo ingen tvil om at det inkluderende arbeidsliv ikke finnes og er i beste fall store ord fra politikere. Norge har faktisk en god andel utenfor arbeidsstokken som egentlig nok er ganske arbeidsføre, men som ikke får jobb fordi de har littegranne skavanker. Det være seg rullestol eller en diagnose som adhd eller lignende. En god andel av denne gruppa vil gjerne jobbe og, men får ofte avslag pga arbeidsgiver ser dette som et mulig risikomoment. Ja så har man også en del på autismespekteret og, men som ofte faller gjennom intervjuer fordi de er håpløst dårlige på intervjuet selv om de kan være ganske flinke. 

[Inspector]

Hansien skrev (29 minutter siden):

Av ca 150 personer er kanskje 15 prosent ansatt via eksterne byråer hos oss. Det er en gjenganger at disse som er ansatt via eksterne byråer gir et godt inntrykk helt til de har fått en fast ansettelse og blir i beste fall en gjennomsnittlig ansatt.

Hos oss benyttes nå eksterne byråer i tilnærmet 100 % av tilfellene etter tidligere tiders fadeser med kameraderi og dårlig menneskekunnskap hos intervjueren.

[Inspector]

William_S skrev (13 minutter siden):

Det er jo ingen tvil om at det inkluderende arbeidsliv ikke finnes og er i beste fall store ord fra politikere. 

Jovisst er det inkluderende arbeidsliv i Norge, men ikke på den måten som trådstarter tror og håper på…..

[Cascada81]

Gaea skrev (9 timer siden):

Du diskriminerer åpenbart, dersom du luker ut mennesker med psykiske utfordringer.

Hvordan kan du vite at trådstarter ikke har ressurser?  

Trådstarter er åpenbart ung og har nok ikke mye erfaring i arbeidslivet, men det betyr ikke at vedkommende både trenger, og fortjener en sjanse i arbeidslivet. Et eller annet sted må folk faktisk få erfaring, tro det eller ei. 

 

For å ta det siste først: Arbeidsgiver har ikke en plikt til å gi noen arbeidserfaring.

I privat sektor skal det mye til for at man kan snakke om diskriminering ved ikke å ansette noen. Da må det være noen som er åpenbart mindre kvalifisert som har fått stillingen, og det må være grunnlag for diskriminering, riktignok med omvendt bevisbyrde. Hvis noen er i en helsemessig situasjon som gjør at de ikke kan utføre tilsatte arbeidsoppgaver, vil det neppe gå som diskriminering å ikke ansette dem. Det er ikke diskriminering å ikke ansette en blind mann som bussjåfør, selv om deler av bussjåførens hverdag skulle gå til andre ting enn å kjøre buss. Spørsmålet her er om det med rimelige midler kan tilrettelegges for arbeidstaker. Hvis det er en liten arbeidsplass, skal det relativt lite til for at svaret blir nei. Hvis en annen ansatt må jobbe hver bidige lørdag ettermiddag, eller at andre ansatte får vesentlig mindre variert arbeid for at arbeidet skal tilrettelegges for en arbeidstaker, er det gjerne saklige grunner for å si nei.

Ser det er en del kritikk av ansettelsesprosessen. Hvis det er snakk om en deltids sommerjobb i butikk/café, er det grenser for hvor mye som legges i ansettelsesprosessen av praktiske og økonomiske årsaker. Å ansette feil person i en høytlønnet fulltidsstilling kan være svært kostbart, sammenlignet med å bomme på ansettelsen av ferievikaren i en lavtlønnet deltidsstilling. Ved sistnevnte, er det uheldig og midlertidig, og noe daglig leder lærer av. Når den lokale nærbutikken ansetter varepåfyller eller helgehjelp, er det statistisk sett neppe psykologer eller andre konsulenter inne i bildet.

[Mato]

jeg skjønner ikke helt hvordan det og stå i en cafe eller stå i kassa på en butikk eksponerer OP for mer eller mindre folk , begge plassene vil innebære og assistere kunder ? 

men jeg skjønner heller ikke at det er en så lav stillingsbrøk at det innebærer en 1,5 arbeidsdager i uken i snitt, er jo nesten ikke verd og ha en sommerjobb som innebærer knappe 100 timer over sommeren, arbeidsgiver må virkelig slite med og dekke opp akkurat disse 2 vaktene ..

og jeg skjønner ikke vitsen med en sommerjobb om man søker arbeidsgiver om ferie .. du er der for og dekke opp ferieavviklingen , skal du ha ferie så er poenget med og ha deg som vikar vekke.

 

[Sharpings]

Gjest 0a8d2...ed0 skrev (På 20.7.2022 den 16.14):

Personlig har jeg vanskelig for å forså hvorfor det skal være en psykisk påkjenning å flippe burgere, men ikke å legge dem i kjøledisken. Men, en ting er sikkert, hvis dette er grensene for hva du tåler av motstand, og tenker å løpe å sykmelde deg for detre så tåler du jævelig lite, og du legger lista lavt for å havne i trøbbel mange ganger framover. 

Ja ja, det er psykisk helse, og jeg skjønner naturligvis ikke hvordan du har det osv osv osv. Jo, jeg gjør det. For jeg har vært der selv, men det var ingen som tok hensyn. Jeg måtte "suck it up" og "deal with it"... Og, på veien oppdaget jeg etter hvert at mestring og mestringsfølelse er bøtemiddel for angst og depresjon.

Men, da må man bestemme seg for å ikke la sykdommen definere resten av ditt liv. For, om du tenker deg om så vet du at du fint klarer å flippe burger en sommer. 

Anonymous poster hash: 0a8d2...ed0

Trist å lese at du ikke lærte noe av den behandlingen du fikk. Bare fordi du hadde det dritt, så,skal jaggu alle andre ha det dritt også? Vi vet ikke grunnen til hvorfor dette er tøft for trådstarter, så da synes jeg vi skal være såpass forståelsefulle at vi gir han støtte, da han selv opplever dette som vanskelig.

[Inspector]

Mato skrev (2 timer siden):

jeg skjønner ikke helt hvordan det og stå i en cafe eller stå i kassa på en butikk eksponerer OP for mer eller mindre folk , begge plassene vil innebære og assistere kunder ? 

men jeg skjønner heller ikke at det er en så lav stillingsbrøk at det innebærer en 1,5 arbeidsdager i uken i snitt, er jo nesten ikke verd og ha en sommerjobb som innebærer knappe 100 timer over sommeren, arbeidsgiver må virkelig slite med og dekke opp akkurat disse 2 vaktene ..

og jeg skjønner ikke vitsen med en sommerjobb om man søker arbeidsgiver om ferie .. du er der for og dekke opp ferieavviklingen , skal du ha ferie så er poenget med og ha deg som vikar vekke.

 

Saken til trådstarter virker så søkt og overdrevet at man må mistenke trolling….