Gå til innhold

Ladebrikker er enkle å klone og misbruke, mener ekspert: – Burde vært forbudt


Anbefalte innlegg

Kahuna skrev (36 minutter siden):

Kontant? Hva hvis jeg ønsker å betale med et par pent brukte slalomstøvler eller en brukt iphone8? Dette diskriminerer bytteøkonomien. :p 

Nå er kontanter i en ganske unik posisjon da. Det er norges eneste lovpålagte betalingsmiddel. Parallelle betalingsordninger som f.eks Vipps og bankaxept er ikke lovpålagt og ikke offisielle penger i Norge. Det er parallelle betalingssystemer, som representerer den offisielle valutaen vår, kroner, utsttedt av norges eneste lovlige pengeutsteder, Norges bank. Bankkortet er i prinsippet bare et verdipapir og stedfortreder for ekte penger.

Jeg skulle gjerne sett at Norges bank utstedte en parallell offisiell digital pengeenhet*, men enn så lenge så er mynter og sedler de eneste offisielle ekte pengene.

* En pengeenhet som er anonym for alle utenom skattevesenet, politiet, PST og lignende, med garanti om at data ikke utveksles med eller via andre land. Kommersielt salg av transaksjonsdata bør være forbudt. Edit: Den digitale valutaen bør også støtte offline-overføring, sikret med blockchain-teknologi.

Endret av Simen1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
6RCURCGB skrev (1 minutt siden):

På noen bensinstasjoner deler to pumper samme terminal.

Ok, så da ender man opp med 21 terminaler som skal ha IP44 klassifisering. Ikke så mye bedre det. 

Og hva med saktelading? Der vil kostnaden med kortterminal utgjøre en mye større del av totalen, samtidig som antall enheter kan være ganske høyt (de største ladeplassene i Norge for betalt saktelading har et tresifret antall ladere). 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
2 minutes ago, Jens Kr. Kirkebø said:

Hvordan kan papir være enklere? Jeg står allerede ved utgangen klar for å scanne telefonen når kvitteringsskriveren skriver ut lappen. Det er altså en del sekunder spart, og i tillegg må papirlappen kastes etterpå.

Papiret kan krølles og kastes i en søppelbøtte. Telefonen vil man som regel ha med seg...

Lenke til kommentar
Mind The Gap skrev (1 minutt siden):

Nå har de fleste matbutikker jeg handler i, betydelig flere kasser enn det.

For øvrig trenger man ikke ha "multi-betalingsautomat" ved hver "ladepumpe".
1 til 4 burde være nok for en ladestasjon, hvor man angir hvilken pumpe man har parkert ved.
Dette har vært løst før, så ingen grunn til å finne opp hjulet på nytt.

Ja, de som har ubetjente kasser har gjerne flere. Men de uten har sjelden det, i hvert fall her i Fredrikstad. Her er normen 2-3 kasser pr. butikk. Kanskje 4-5 i de større. 

Lenke til kommentar
6RCURCGB skrev (16 minutter siden):

Kontanter er ut selvom jeg sympatiserer med anonym betaling. Kortbetaling er standarden og hvis samme hardware kan brukes mot mobil/klokke er ikke kortbetaling noe ekstra...

Kontanter er gammeldags ja. Dessuten er det en fordel at ikke ladestasjoner til hundretusenvis av kroner blir vandalisert av en kjeltring som er ute etter de hundrelappene som kanskje ligger i kontantbeholderen..

Kortet har jo ikke penger i seg selv, det representerer bare en kobling til kontoen din. En kobling som like gjerne kan gjøres av bilen, mobilen eller en ladebrikke. Og da tror jeg bilen er å foretrekke siden den er det eneste du helt sikkert har med deg til ladestasjonen. 

Anonymitet blir vanskelig, om ikke annet så må Tesla vite hvor de skal sende fakturaen.. Nå har jo nettopp Tesla begynt å pusle med kryptovaluta og det er jo ikke helt utenkelig at bilen din på et tidspunkt får en kryptolommebok du kan fylle med for eksempel 'dogecoin' som kan brukes til å betale ladesesjonen.

Lenke til kommentar
Jens Kr. Kirkebø skrev (10 minutter siden):

Man får ekstra rabatter ved å bruke Coop Mastercard, som enkelt kan legges inn i Coop Pay. Men man kan selvsagt ta med seg kortet og bruke det manuelt også. Det er dog mer tungvint, så jeg ser ikke hvorfor noen skulle ønske den løsningen. 

Fordelen med Coop Pay er at man i betjente kasser kan betale mens man pakker varer. Man trenger ikke å flytte seg tilbake til kortterminalen, noe som ofte betyr å gå forbi en annen person som også står og pakker varer. Man bare setter alt på båndet, scanner QR-koden, går og pakker, og når appen viser "betal"-knappen så bare trykker man på den. Man trenger heller ikke å trykke pin-kode eller noe sånt, på min telefon autentiseres man med FaceID. 

For ubetjent kasse betaler jeg mens jeg går fra kassa til utgangen. Etter å ha trykket "betal" får jeg opp strekkoden som jeg scanner for å komme ut av kasseområdet. De som bruker bankkort må vente på at kvitteringsskriveren skriver ut koden man må scanne. 

Kortet er alltid i lommeboken.
Tar lengre tid å åpne mobilen, og dertter åpne appen for å betale.

Det er omtrent 2 meter fra kassen til utgangen, så du rekker ikke å gå så langt.

Lenge siden jeg brukte betjente kasser i Coop butikker.

Lenke til kommentar
Mind The Gap skrev (13 minutter siden):

Har ikke sett noe i Sentralbankloven, hvor det fremgår at iPhone er tvungent betalingsmiddel, men sikkert bare jeg som har oversett det 😉

Jeg tror du kanskje har misforstått konseptet tvunget betalingsmiddel. Leste nettopp en presisering på dette og det gikk tydelig frem at du *ikke* kan forlange å betale med kontanter om du for eksempel skal kjøpe en pølse. 

Lenke til kommentar
6RCURCGB skrev (2 minutter siden):

Papiret kan krølles og kastes i en søppelbøtte. Telefonen vil man som regel ha med seg...

Hvorfor må vi i en ellers så digital hverdag ha kvittering skrevet med runer på regnskogtømmer? Kvitteringer burde vært digitale over hele fjøla. F.eks linket opp til en egen postboks-mappe i digipost eller altinn eller noe sånt. Søkbart selvsagt. Så når dippedutten man kjøpte for 4 år siden plutselig streiker så skal det aldri være noe diskusjonstema med kundeservice hvorvidt man har kjøpt varen der eller ei.

Lenke til kommentar
Dubious skrev (Akkurat nå):

Kortet er alltid i lommeboken.
Tar lengre tid å åpne mobilen, og dertter åpne appen for å betale.

Det er omtrent 2 meter fra kassen til utgangen, så du rekker ikke å gå så langt.

Lenge siden jeg brukte betjente kasser i Coop butikker.

Men da må man jo ha med seg lommebok, finne fram den, åpne den og ta ut kortet. Jeg kan ikke helt se at det skal gå raskere enn å åpne appen? Uansett har jeg ikke gått med lommebok eller nøkkelknippe på meg på snart 2 år, er heldigvis ikke behov for det lengre etter at førerkort-appen kom. Tar kun med meg mobilen når jeg går ut, samt bilnøkkelen om jeg skal kjøre X'en (den har dessverre ikke mobilnøkkel slik som konas Model 3). 

Lenke til kommentar
Simen1 skrev (1 minutt siden):

Hvorfor må vi i en ellers så digital hverdag ha kvittering skrevet med runer på regnskogtømmer? Kvitteringer burde vært digitale over hele fjøla. F.eks linket opp til en egen postboks-mappe i digipost eller altinn eller noe sånt. Søkbart selvsagt. Så når dippedutten man kjøpte for 4 år siden plutselig streiker så skal det aldri være noe diskusjonstema med kundeservice hvorvidt man har kjøpt varen der eller ei.

Bruker du Coop får du kvitteringene digitalt i appen. De fleste elektroforretninger har vel også digitale kvitteringer nå? I hvert fall har Elkjøp det. Kommer på epost, kan enkelt legges i en egen Outlook-mappe automatisk om man lager en enkel regel. Og dermed søkbart. 

Lenke til kommentar
Kahuna skrev (1 minutt siden):

Jeg tror du kanskje har misforstått konseptet tvunget betalingsmiddel. Leste nettopp en presisering på dette og det gikk tydelig frem at du *ikke* kan forlange å betale med kontanter om du for eksempel skal kjøpe en pølse. 

Jeg har også lest presiseringen som ble postet tidligere i tråden, og selv om jeg har respekt for jussbransjens evner til å tolke tekster så mener jeg det er tolket feil og lagt alt for stor vekt på hvor lettvindt det har blitt med alternative betalingsformer. Det er åpenbart tolket av noen som hater kontanter, som har tenkt lenge etter en måte å pakke inn kontant-hatet på. Det var ikke det loven var myntet på i utgangspunktet. Tolkningen undergraver norges bank sin rolle som sentralbank og truer blant annet personvernet. Jeg er sikker på at tolkningen vil bli plukket i fra hverandre av andre deler av jussbransjen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
6 minutes ago, Simen1 said:

 men enn så lenge så er mynter og sedler de eneste offisielle ekte pengene.

Mynter og sedler er bare en fysisk representasjon for norges offisielle pengeenhet. Det aller meste av norske kroner eksisterer ikke som seddel eller mynt, uten at de er mindre offisielle av den grunn.

Lenke til kommentar
Mind The Gap skrev (2 minutter siden):

Vesentlig forskjell.
Ved kontant betaling er forhandler sikret betaling omgående.

Ved bruk av "reserveløsning" for bankkort, løper forhandleren en risiko, hvis kunden senere viser seg å ikke ha dekning på kortet sitt.

Nei, det er ingen større risiko.
Banken trekker beløpet, så kommer kunden i minus og blir varslet om å betale inn før X dager før de tar gebyr.

Lenke til kommentar
9 minutes ago, Simen1 said:

Nå er kontanter i en ganske unik posisjon da. Det er norges eneste lovpålagte betalingsmiddel. Parallelle betalingsordninger som f.eks Vipps og bankaxept er ikke lovpålagt og ikke offisielle penger i Norge. Det er parallelle betalingssystemer, som representerer den offisielle valutaen vår, kroner, utsttedt av norges eneste lovlige pengeutsteder, Norges bank. Bankkortet er i prinsippet bare et verdipapir og stedfortreder for ekte penger.

Jeg skulle gjerne sett at Norges bank utstedte en parallell offisiell digital pengeenhet*, men enn så lenge så er mynter og sedler de eneste offisielle ekte pengene.

* En pengeenhet som er anonym for alle utenom skattevesenet, politiet, PST og lignende, med garanti om at data ikke utveksles med eller via andre land. Kommersielt salg av transaksjonsdata bør være forbudt. Edit: Den digitale valutaen bør også støtte offline-overføring, sikret med blockchain-teknologi.

Her er vi helt samstemte.

Lenke til kommentar
Simen1 skrev (3 minutter siden):

Jeg har også lest presiseringen som ble postet tidligere i tråden, og selv om jeg har respekt for jussbransjens evner til å tolke tekster så mener jeg det er tolket feil og lagt alt for stor vekt på hvor lettvindt det har blitt med alternative betalingsformer. Det er åpenbart tolket av noen som hater kontanter, som har tenkt lenge etter en måte å pakke inn kontant-hatet på. Det var ikke det loven var myntet på i utgangspunktet. Tolkningen undergraver norges bank sin rolle som sentralbank og truer blant annet personvernet. Jeg er sikker på at tolkningen vil bli plukket i fra hverandre av andre deler av jussbransjen.

Samtidig så er det veldig tydelig at 'tvungent betalingsmiddel' ikke kan tolkes absolutt. Hvordan skal du for eksempel betale noe kontant når du ikke en gang befinner deg i samme land som mottaker?

Lenke til kommentar
11 minutes ago, Jens Kr. Kirkebø said:

IP44 klassifisering.

Tenker du at slik IP klassifisering er uoppnåelig?
Heldigvis er alle ladepumper vi benytter i dag trolig IP67.
Men du trenger som sagt ikke antallet du skriver, det vil være nok med én multi-betalingsterminal pr 10. pumpe.
Minst.

 

13 minutes ago, Jens Kr. Kirkebø said:

de største ladeplassene i Norge for betalt saktelading har et tresifret antall ladere

Hvor finner man forresten disse?
Altså mer enn 100 pumper på ett sted.
 

Lenke til kommentar
Jens Kr. Kirkebø skrev (5 minutter siden):

Men da må man jo ha med seg lommebok, finne fram den, åpne den og ta ut kortet. Jeg kan ikke helt se at det skal gå raskere enn å åpne appen? Uansett har jeg ikke gått med lommebok eller nøkkelknippe på meg på snart 2 år, er heldigvis ikke behov for det lengre etter at førerkort-appen kom. Tar kun med meg mobilen når jeg går ut, samt bilnøkkelen om jeg skal kjøre X'en (den har dessverre ikke mobilnøkkel slik som konas Model 3). 

Plukke opp telefonen og lommeboka tar vel omtrent like lang tid? Flippe opp lokket tar vel også omtrent like kort tid. Med en enkel lineær håndbevegelse drar man opp kortet. En telefon satt opp på riktig måte krever en noe mer komplisert håndbevegelse for å åpne skjermlåsen, så allerede der henger telefonen etter. Så skal man bla fram til riktig app og da er man allerede ferdig med å hoovre kortet over betalingsterminalen og kvitteringa på vei ut. Så skal man trykke seg videre i appen osv, mens kortbrukeren allerede er på vei ut i bilen for å sette seg og kjøre av gårde. Mobil-fantasten må nok se seg forbikjørt.

Jens Kr. Kirkebø skrev (4 minutter siden):

Bruker du Coop får du kvitteringene digitalt i appen. De fleste elektroforretninger har vel også digitale kvitteringer nå? I hvert fall har Elkjøp det. Kommer på epost, kan enkelt legges i en egen Outlook-mappe automatisk om man lager en enkel regel. Og dermed søkbart. 

Nei, det bruker jeg ikke. Har ikke apper da jeg ikke godtar vilkårene. Jeg tenkte det var underforstått at digitale kvitteringer forutsetter at personopplysninger ikke legges ut for salg og spionasje. Får jeg spørsmål om "medlemskap" hos elektroforretnigner for eksempel så kan jeg som regel velge mellom et enkelt "nei" eller en EULA som er så lang som et vodt år og neppe kommer til å bli godtatt når jeg først får plyd meg gjennom den. Derfor blir ofte det enkle svaret.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
1 minute ago, Mind The Gap said:

Men du trenger som sagt ikke antallet du skriver, det vil være nok med én multi-betalingsterminal pr 10. pumpe.
Minst.

Var ikke poenget med kortterminalen at det var raskere og enklere enn brikke/SMS? Nå skal vi innføre kø ved en kortterminal i andre enden av ladeplassen? 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...