Rasisme i Norge?

[jjkoggan]

herzeleid skrev (5 timer siden):

Virker som en form for alternativ logikk der en mulig relativt svak favorisering av nordmenn på (deler av) arbeidsmarkedet "annullerer" rasisme fra innvandrergrupper.

Tilsynelatende handler det mye om maktteori, der noen alltid er "overgripere" mens andre er "offere", der sistnevntes overgrep alltid kan besvares ved å peke på offerstatusen. Det gir lite mening og fremstår malplassert for oss, men i enkelte miljøer er det sikkert god latin. 

Du tar 100% feil.  Individuelle rasisme kan bli like farlig uansett hvem angriper og hvem blir offer.  
 

Strukturelle rasisme krever evnen til å skape samfunnets institusjoner, normer og praksiser

[jjkoggan]

MailMan13 skrev (5 timer siden):

Jobbmarkedet i kunnskapsyrker favoriserer innvandrere. I min erfaring, spesielt kvinner med mørk hud og hijab er en "hellig gral" som skal gis alle muligheter. 

Jeg gjør mange 2-3 gangs intervjuer til tekniske stillinger i et stort nordisk konsern på master/siving nivå. Jeg ser jevnlig disse bli sendt videre til oss fra HR med vitnemål og screeningtester som søkere med mannlige nordiske navn ville blitt avslått direkte for i første runde. 

Jeg ser det også her på mitt selskap som favoriserer svarte ingeniører.  

[skaftetryne32]

jjkoggan skrev (37 minutter siden):

Jeg ser det også her på mitt selskap som favoriserer svarte ingeniører.  

Det er ren ufiltrert rasisme. 

[Noxhaven]

skaftetryne32 skrev (1 time siden):

Det er ren ufiltrert rasisme. 

Om man mener ting som at fargeblindhet er rasisme, og at diskriminering eller favorisering av hudfarger er anti-rasisme, så lider man av en type "doublethink" som er så drøy at den kunne vært en fjerde setning i Ingsoc's slogan fra Orwells 1984.

War is peace.
Freedom is slavery.
Ignorance is strength.
Racism is equality.

[jjkoggan]

Noxhaven skrev (5 timer siden):

Om man mener ting som at fargeblindhet er rasisme, og at diskriminering eller favorisering av hudfarger er anti-rasisme, så lider man av en type "doublethink" som er så drøy at den kunne vært en fjerde setning i Ingsoc's slogan fra Orwells 1984.

War is peace.
Freedom is slavery.
Ignorance is strength.
Racism is equality.

Hvordan eliminerer du de ufortjente fordelene som kommer med hudfargen din?  CV undersøkelsene indikerer at fargeblindhet ikke fungerer bra i jobbmarkedet.  

[Tussi]

jjkoggan skrev (12 minutter siden):

Hvordan eliminerer du de ufortjente fordelene som kommer med hudfargen din?  CV undersøkelsene indikerer at fargeblindhet ikke fungerer bra i jobbmarkedet.  

Ja, hvordan eliminerer man det uten å diskriminere andre igjen?

[skaftetryne32]

jjkoggan skrev (7 minutter siden):

Hvordan eliminerer du de ufortjente fordelene som kommer med hudfargen din?

Ser du egentlig hvor rasistisk du er, du antar at det kommer fordeler med en hudfarge, det er rasisme hele greia di er basert på de  såkalte hvites privilegium, en ekstremt rasistisk holdning og idelogi.

[Atib Azzad]

6 hours ago, Noxhaven said:

Om man mener ting som at fargeblindhet er rasisme, og at diskriminering eller favorisering av hudfarger er anti-rasisme, så lider man av en type "doublethink" som er så drøy at den kunne vært en fjerde setning i Ingsoc's slogan fra Orwells 1984.

Jeg mener dette er misforstått, fargeblindhet i seg selv som en isolert holdning hvor man ikke diskriminerer etter hudfarge er selvsagt helt uproblematisk, men det er ikke det man kritiserer når man kritiserer såkalt fargeblindhet.

[...]Conservative groups have spent the nine months since the affirmative-action ruling launching an assault on programs designed to explicitly address racial inequality across American life.
They have filed a flurry of legal challenges and threatened lawsuits against race-conscious programs outside the realm of education, including diversity fellowships at law firms, a federal program to aid disadvantaged small businesses and a program to keep Black women from dying in childbirth.
These conservative groups — whose names often evoke fairness and freedom and rights — are using civil rights law to claim that the Constitution requires “colorblindness” and that efforts targeted at ameliorating the suffering of descendants of slavery illegally discriminate against white people.
They have co-opted both the rhetoric of colorblindness and the legal legacy of Black activism not to advance racial progress, but to stall it. Or worse, reverse it.

During the civil rights era, this country passed a series of hard-fought laws to dismantle the system of racial apartheid and to create policies and programs aimed at repairing its harms.
Today this is often celebrated as the period when the nation finally triumphed over its original sin of slavery.
But what this narrative obscures is that the gains of the civil rights movement were immediately met with a backlash that sought to subvert first the language and then the aims of the movement.
Over the last 50 years, we have experienced a slow-moving, near-complete unwinding of the idea that this country owes anything to Black Americans for 350 years of legalized slavery and racism.
But we have also undergone something far more dangerous: the dismantling of the constitutional tools for undoing racial caste in the United States.

Beginning in the 1970s, the Supreme Court began to vacillate on remedies for descendants of slavery.
And for the last 30 years, the court has almost exclusively ruled in favor of white people in so-called reverse-discrimination cases while severely narrowing the possibility for racial redress for Black Americans.
Often, in these decisions, the court has used colorblindness as a rationale that dismisses both the particular history of racial disadvantage and its continuing disparities.

Når en gruppe har blitt inhumant behandlet i årevis er det innlysende at det har konsekvenser selv etter behandlingen opphører (selv om det er feil å beskrive den som opphørt), å plutselig ikke se deres hudfarge er ikke tolerant, det er å ignorere rasjonalen overgriperen ga for deres inhumane behandling, å beleilig glemme katastrofen det var å ha svart hud i USA i det øyeblikket de med svart hud etterlyser oppreisning eller likebehandling.
Plutselig kan man fremstille det som om disse med svart hud er voldsomt opptatt av hudfarger, og dermed de virkelige rasistene, selv om dette opphenget dreier seg om hva som ble gjort med dem som følge av deres hudfarge, men de som tidligere satt dette systemet på plass, kan ikke nås, fordi de ser ikke lenger hudfarge.

Likeledes med favorisering av hudfarger, det er ikke det at man favoriserer det mange har begynt å kalle omvendt rasisme, favorisering av ikke-hvite over hvite, men forsøker å endre et mønster der hvite har vært favorisert.

Det er ikke dermed min påstand at det ikke kan oppstå problemer eller feil ved kvotering eller andre forsøk på å utbedre urett, men fremstillingen din om at noe av dette innebærer double-think er fullstendig overfladisk.

Endret 30. juli av Atib Azzad
uferdig tekst

[jjkoggan]

skaftetryne32 skrev (1 time siden):

Ser du egentlig hvor rasistisk du er, 

Saken, eller personen?

[Tussi]

Atib Azzad skrev (42 minutter siden):

Jeg mener dette er misforstått, fargeblindhet i seg selv som en isolert holdning hvor man ikke diskriminerer etter hudfarge er selvsagt helt uproblematisk, men det er ikke det man kritiserer når man kritiserer såkalt fargeblindhet.

[...]Conservative groups have spent the nine months since the affirmative-action ruling launching an assault on programs designed to explicitly address racial inequality across American life.
They have filed a flurry of legal challenges and threatened lawsuits against race-conscious programs outside the realm of education, including diversity fellowships at law firms, a federal program to aid disadvantaged small businesses and a program to keep Black women from dying in childbirth.
These conservative groups — whose names often evoke fairness and freedom and rights — are using civil rights law to claim that the Constitution requires “colorblindness” and that efforts targeted at ameliorating the suffering of descendants of slavery illegally discriminate against white people.
They have co-opted both the rhetoric of colorblindness and the legal legacy of Black activism not to advance racial progress, but to stall it. Or worse, reverse it.

During the civil rights era, this country passed a series of hard-fought laws to dismantle the system of racial apartheid and to create policies and programs aimed at repairing its harms.
Today this is often celebrated as the period when the nation finally triumphed over its original sin of slavery.
But what this narrative obscures is that the gains of the civil rights movement were immediately met with a backlash that sought to subvert first the language and then the aims of the movement.
Over the last 50 years, we have experienced a slow-moving, near-complete unwinding of the idea that this country owes anything to Black Americans for 350 years of legalized slavery and racism.
But we have also undergone something far more dangerous: the dismantling of the constitutional tools for undoing racial caste in the United States.

Beginning in the 1970s, the Supreme Court began to vacillate on remedies for descendants of slavery.
And for the last 30 years, the court has almost exclusively ruled in favor of white people in so-called reverse-discrimination cases while severely narrowing the possibility for racial redress for Black Americans.
Often, in these decisions, the court has used colorblindness as a rationale that dismisses both the particular history of racial disadvantage and its continuing disparities.

Når en gruppe har blitt inhumant behandlet i årevis er det innlysende at det har konsekvenser selv etter behandlingen opphører (selv om det er feil å beskrive den som opphørt), å plutselig ikke se deres hudfarge er ikke tolerant, det er å ignorere rasjonalen overgriperen ga for deres inhumane behandling, å beleilig glemme katastrofen det var å ha svart hud i USA i det øyeblikket de med svart hud etterlyser oppreisning eller likebehandling.
Plutselig kan man fremstille det som om disse med svart hud er voldsomt opptatt av hudfarger, og dermed de virkelige rasistene, selv om dette opphenget dreier seg om hva som ble gjort med dem som følge av deres hudfarge, men de som tidligere satt dette systemet på plass, kan ikke nås, fordi de ser ikke lenger hudfarge.

Likeledes med favorisering av hudfarger, det er ikke det at man favoriserer det mange har begynt å kalle omvendt rasisme, favorisering av ikke-hvite over hvite, men forsøker å endre et mønster der hvite har vært favorisert.

Det er ikke dermed min påstand at det ikke kan oppstå problemer eller feil ved kvotering eller andre forsøk på å utbedre urett, men fremstillingen din om at noe av dette innebærer double-think er fullstendig overfladisk.

I noen tilfeller er det greit å diskriminere. Det er greit å kvotere inn svarte på medisinstudiet hvis det kan øke svartes tillit til helsevesenet og redusere "health disparities" som er et alvorlig problem.

Det vil være greit å ansette en arabisk sykepleier på et sykehjem der flere pasienter kun snakker arabisk, da det vil bedre pasientomsorgen

Men det er ikke det samme som å frata en person med bedre karakterer en plass på medisinstudiet fordi de har feil hudfarge (asiatisk, hvit, jødisk). 

Man bør ha en svært god grunn for å fravike et fargeblindt samfunn. Det er for eksempel langt bedre å endre finansieringssystemet for skoler så svarte elever får samme kvalitet på utdanningen som hvite, enn å kvotere inn noen på bekostning av andre

Endret 30. juli av Tussi

[Atib Azzad]

9 minutes ago, Tussi said:

I noen tilfeller er det greit å diskriminere. Det er greit å kvotere inn svarte på medisinstudiet hvis det kan øke svartes tillit til helsevesenet og redusere "health disparities" som er et alvorlig problem.

Det vil være greit å ansette en arabisk sykepleier på et sykehjem der flere pasienter kun snakker arabisk, da det vil bedre pasientomsorgen

Men det er ikke det samme som å frata en person med bedre karakterer en plass på medisinstudiet fordi de har feil hudfarge (asiatisk, hvit, jødisk). 

Man bør ha en svært god grunn for å fravike et fargeblindt samfunn. Det er for eksempel langt bedre å endre finansieringssystemet for skoler så svarte elever får samme kvalitet på utdanningen som hvite, enn å kvotere inn noen på bekostning av andre

Ja, min påstand er ikke at det ikke finnes andre (kanskje mer effektive) løsninger, bare å påpeke hvorfor såkalt fargeblindhet kritiseres.
At det som kritiserer med fargeblindhet er ikke fargeblindhet i ordets rette betydning (å ikke diskriminere på bakgrunn av etnisitet e.l.) men praksisen der man forsøker omgå oppreisning for tidligere urett ved å stille seg ignorant til nominatøren som var utgangspunktet for uretten til å begynne med.

[...]The Myth of “Lower Standards”

Some still argue that DEI hiring is about meeting quotas, not qualifications. But let’s be clear: DEI doesn’t mean choosing less qualified candidates—it means making sure qualified candidates aren't overlooked.

The real problem isn’t DEI. It’s the biases baked into traditional hiring:
Referrals that favor homogenous networks
Subjective “culture fit” filters
Bias in resume reviews, especially around names, schools, or career gaps

Inclusive practices challenge those defaults, helping employers find real talent they might have otherwise missed (Equity in the Center, 2024).

[Tussi]

Atib Azzad skrev (2 minutter siden):

Ja, min påstand er ikke at det ikke finnes andre (kanskje mer effektive) løsninger, bare å påpeke hvorfor såkalt fargeblindhet kritiseres.
At det som kritiserer med fargeblindhet er ikke fargeblindhet i ordets rette betydning (å ikke diskriminere på bakgrunn av etnisitet e.l.) men praksisen der man forsøker omgå oppreisning for tidligere urett ved å stille seg ignorant til nominatøren som var utgangspunktet for uretten til å begynne med.

[...]The Myth of “Lower Standards”

Some still argue that DEI hiring is about meeting quotas, not qualifications. But let’s be clear: DEI doesn’t mean choosing less qualified candidates—it means making sure qualified candidates aren't overlooked.

The real problem isn’t DEI. It’s the biases baked into traditional hiring:
Referrals that favor homogenous networks
Subjective “culture fit” filters
Bias in resume reviews, especially around names, schools, or career gaps

Inclusive practices challenge those defaults, helping employers find real talent they might have otherwise missed (Equity in the Center, 2024).

Det du siterer her er jeg jo helt enig i

[jjkoggan]

Tussi skrev (5 timer siden):

Ja, hvordan eliminerer man det uten å diskriminere andre igjen?

Jeg har ikke fasiten, har du?   Vi aksepterer diskriminering av rike folk men ikke når det gjelder hudfarge. 

[Noxhaven]

jjkoggan skrev (5 timer siden):

Hvordan eliminerer du de ufortjente fordelene som kommer med hudfargen din?  CV undersøkelsene indikerer at fargeblindhet ikke fungerer bra i jobbmarkedet.  

Joda, klart fargeblindhet fungerer bra i jobbmarkedet. Det fungerer faktisk helt utmerket.
Det som derimot fungerer ekstremt dårlig er rasister. Du vet de som prioriterer baserert på hudfarge. Disse ødelegger for alle.

[jjkoggan]

Noxhaven skrev (3 minutter siden):

Joda, klart fargeblindhet fungerer bra i jobbmarkedet. Det fungerer faktisk helt utmerket.
 

Ikke når et pakistansk klingende navn hindrer dine sjanser til å få jobb intervju 

[Noxhaven]

Atib Azzad skrev (5 timer siden):

Jeg mener dette er misforstått, fargeblindhet i seg selv som en isolert holdning hvor man ikke diskriminerer etter hudfarge er selvsagt helt uproblematisk, men det er ikke det man kritiserer når man kritiserer såkalt fargeblindhet.

[...]Conservative groups have spent the nine months since the affirmative-action ruling launching an assault on programs designed to explicitly address racial inequality across American life.
They have filed a flurry of legal challenges and threatened lawsuits against race-conscious programs outside the realm of education, including diversity fellowships at law firms, a federal program to aid disadvantaged small businesses and a program to keep Black women from dying in childbirth.
These conservative groups — whose names often evoke fairness and freedom and rights — are using civil rights law to claim that the Constitution requires “colorblindness” and that efforts targeted at ameliorating the suffering of descendants of slavery illegally discriminate against white people.
They have co-opted both the rhetoric of colorblindness and the legal legacy of Black activism not to advance racial progress, but to stall it. Or worse, reverse it.

During the civil rights era, this country passed a series of hard-fought laws to dismantle the system of racial apartheid and to create policies and programs aimed at repairing its harms.
Today this is often celebrated as the period when the nation finally triumphed over its original sin of slavery.
But what this narrative obscures is that the gains of the civil rights movement were immediately met with a backlash that sought to subvert first the language and then the aims of the movement.
Over the last 50 years, we have experienced a slow-moving, near-complete unwinding of the idea that this country owes anything to Black Americans for 350 years of legalized slavery and racism.
But we have also undergone something far more dangerous: the dismantling of the constitutional tools for undoing racial caste in the United States.

Beginning in the 1970s, the Supreme Court began to vacillate on remedies for descendants of slavery.
And for the last 30 years, the court has almost exclusively ruled in favor of white people in so-called reverse-discrimination cases while severely narrowing the possibility for racial redress for Black Americans.
Often, in these decisions, the court has used colorblindness as a rationale that dismisses both the particular history of racial disadvantage and its continuing disparities.

Når en gruppe har blitt inhumant behandlet i årevis er det innlysende at det har konsekvenser selv etter behandlingen opphører (selv om det er feil å beskrive den som opphørt), å plutselig ikke se deres hudfarge er ikke tolerant, det er å ignorere rasjonalen overgriperen ga for deres inhumane behandling, å beleilig glemme katastrofen det var å ha svart hud i USA i det øyeblikket de med svart hud etterlyser oppreisning eller likebehandling.
Plutselig kan man fremstille det som om disse med svart hud er voldsomt opptatt av hudfarger, og dermed de virkelige rasistene, selv om dette opphenget dreier seg om hva som ble gjort med dem som følge av deres hudfarge, men de som tidligere satt dette systemet på plass, kan ikke nås, fordi de ser ikke lenger hudfarge.

Likeledes med favorisering av hudfarger, det er ikke det at man favoriserer det mange har begynt å kalle omvendt rasisme, favorisering av ikke-hvite over hvite, men forsøker å endre et mønster der hvite har vært favorisert.

Det er ikke dermed min påstand at det ikke kan oppstå problemer eller feil ved kvotering eller andre forsøk på å utbedre urett, men fremstillingen din om at noe av dette innebærer double-think er fullstendig overfladisk.

Dårlig behandling, urett eller favorisering av uskyldige mennesker ordner ikke på magisk vis opp i at urett eller favorisering har skjedd mot andre uskyldige mennesker hisorisk sett.

Om naboen din ble slått ned av en sort person i forrige uke, så rettferdiggjør ikke det at du finner en tilfeldig sort person nå i dag og slår ned han.
Og om det blir stilt spørsmål til handlingen din så hjelper det lite å si at jammen naboen min, han ble jo slått ned av en av dem folka med den hudforgen forrige uke så da må jeg finne en annen og bare smella han ned, ellers er jeg jo rasist?

Eller ble naboen din eller moren til naboen din ranet en gang i barndommen så betyr ikke det at du eller naboen din har krav på å rane noen andre eller få tilbakebetalt beløpet som ble fratatt av en eller annen av samme hudfarge som raneren.. 

Dette er grunnleggende barneskole psykologi som på et absurd vis har fått fotfeste i USA som noe legitimt og korrekt, og er trolig som bensin på bål for våre høyre radikale som faktisk tror på white replacement theory og annet fjas.

Beklager at svaret mitt ble så nedlatende og på grensen til spydig. Jeg har bare ekstremt lite forståelse for dette generelt sett og ennå mindre her i Norge.
At vi har mennesker som forskjellsbehandler, at vi i Norge både har innvendrere og nordmenn som er rasister mot andre nordmenn og innvandrere er ikke noe nytt, og er noe vi må jobbe mot å fjerne. Men det å forskjellsbehandle mennesker basert på deres hudfarge og rettferdiggjøre det som anti-rasisme, det reduserer ikke rasisme og det leder ikke til noen bedring. Det eneste det gjør er å skape mer splid og mer urett.

Endret 30. juli av Noxhaven

[Noxhaven]

jjkoggan skrev (27 minutter siden):

Ikke når et pakistansk klingende navn hindrer dine sjanser til å få jobb intervju 

Da er det jo sånne som deg som som tar intervjuene og ikke fargeblinde. Jeg sa at fargeblindhet fungerte bra og at forskjellsbehandling fungerer dårlig.
Om navnet ditt eller hudfargen din gjør at du blir gitt en jobb eller ikke blir gitt en jobb så er det ikke fargeblindhet fra de som tar valget, men rasisme og fordommer.

[Atib Azzad]

45 minutes ago, Noxhaven said:

Beklager at svaret mitt ble så nedlatende og på grensen til spydig. Jeg har bare ekstremt lite forståelse for dette generelt sett og ennå mindre her i Norge.
At vi har mennesker som forskjellsbehandler, at vi i Norge både har innvendrere og nordmenn som er rasister mot andre nordmenn og innvandrere er ikke noe nytt, og er noe vi må jobbe mot å fjerne. Men det å forskjellsbehandle mennesker basert på deres hudfarge og rettferdiggjøre det som anti-rasisme, det reduserer ikke rasisme og det leder ikke til noen bedring. Det eneste det gjør er å skape mer splid og mer urett.

Det går bra.
Kritikken av fargeblindhet er kritikk av en taktikk som (såvidt jeg vet) er temmelig unik til USA, altså det er ikke vanskelig å ikke se farge, og dermed bare se dumt på noen som hevder sitt liv er preget av hvordan andre behandler hen på grunn av farge, men jeg tror ikke det er praktisert i noen organisert form, slik den ble i USA.

Eksemplene dine ungår og banaliserer diskusjonen, for det dreier seg ikke om vilkårlig hevn, men oppreisning/forbedring for handlinger som gir ringvirkninger gjennom generasjoner.

Det er jo fks ikke en merkelig eller abstrakt idé når Tyskland i 1953 gikk med på å betale reperasjon til overleverne etter Holocaust, ikke bare som kompensasjon for tvangsarbeidet, men også i et forsøk på å annerkjenne lidelsen de hadde vært igjennom, med alt av økonomiske konsekvenser det fører med seg etterpå i form av stjålet formue, og i mange tilfeller lav arbeidsevne på grunn av traumaet.

Jeg  synes ikke det er tåpelig at Stortingen ber om unnskyldning for måten samene er blitt behandlet av den Norske staten, eller oppretter en forsoningsplan med konkrete tiltak som forsøker bøte på skadene etter den såkalte fornorskningen.
For noen er sikkert ord fattige, men jeg tror det betyr mye for de som er rammet at deres opplevelse annerkjennes, at det ikke lenger er noe de må bevise, men at det gjenkjennes for hva det vár av landets myndigheter.

Den fargeblinde tilnærmingen til samenes problemer ville være å klandre dem selv, for her ser vi ikke farge, og da ser vi heller ikke årsaken til uretten begått mot ditt folk, så da må det være et eller annet med deg personlig som har ført til din lidelse.
(Jeg håper du ser jeg ikke sier dette for å frata folk agens, bare for å illustrere hvorfor såkalt fargeblindhet kan være en metode for den skyldige part å vaske hendene sine med historien)

[Tussi]

Atib Azzad skrev (41 minutter siden):

Det går bra.
Kritikken av fargeblindhet er kritikk av en taktikk som (såvidt jeg vet) er temmelig unik til USA, altså det er ikke vanskelig å ikke se farge, og dermed bare se dumt på noen som hevder sitt liv er preget av hvordan andre behandler hen på grunn av farge, men jeg tror ikke det er praktisert i noen organisert form, slik den ble i USA.

Eksemplene dine ungår og banaliserer diskusjonen, for det dreier seg ikke om vilkårlig hevn, men oppreisning/forbedring for handlinger som gir ringvirkninger gjennom generasjoner.

Det er jo fks ikke en merkelig eller abstrakt idé når Tyskland i 1953 gikk med på å betale reperasjon til overleverne etter Holocaust, ikke bare som kompensasjon for tvangsarbeidet, men også i et forsøk på å annerkjenne lidelsen de hadde vært igjennom, med alt av økonomiske konsekvenser det fører med seg etterpå i form av stjålet formue, og i mange tilfeller lav arbeidsevne på grunn av traumaet.

Jeg  synes ikke det er tåpelig at Stortingen ber om unnskyldning for måten samene er blitt behandlet av den Norske staten, eller oppretter en forsoningsplan med konkrete tiltak som forsøker bøte på skadene etter den såkalte fornorskningen.
For noen er sikkert ord fattige, men jeg tror det betyr mye for de som er rammet at deres opplevelse annerkjennes, at det ikke lenger er noe de må bevise, men at det gjenkjennes for hva det vár av landets myndigheter.

Den fargeblinde tilnærmingen til samenes problemer ville være å klandre dem selv, for her ser vi ikke farge, og da ser vi heller ikke årsaken til uretten begått mot ditt folk, så da må det være et eller annet med deg personlig som har ført til din lidelse.
(Jeg håper du ser jeg ikke sier dette for å frata folk agens, bare for å illustrere hvorfor såkalt fargeblindhet kan være en metode for den skyldige part å vaske hendene sine med historien)

Hadde man gjort det etter slaveriet var det en ting. Men hvordan gjør man det idag? Hvem av de svarte hadde slavehistorikk? Hvem har ikke? Skal det gå på rase? Eller hvordan går dette ift hva som har skjedd de siste 150 årene? 

Det blir helt absurd at fattige hvite skal betale skatt som går til å erstatte etterkommere av slaver som kanskje har langt mer enn de selv. 

At noen bruker det for å fremme ulikhet betyr ikke at en slik reparasjon 150 år senere er en god ide. Det er andre  måter å fremme likhet på enn å sette grupper opp mot hverandre igjen. Som f eks å endre måten skoler finansieres på. 

[Atib Azzad]

14 minutes ago, Tussi said:

Hadde man gjort det etter slaveriet var det en ting. Men hvordan gjør man det idag? Hvem av de svarte hadde slavehistorikk? Hvem har ikke? Skal det gå på rase? Eller hvordan går dette ift hva som har skjedd de siste 150 årene? 

Det blir helt absurd at fattige hvite skal betale skatt som går til å erstatte etterkommere av slaver som kanskje har langt mer enn de selv. 

At noen bruker det for å fremme ulikhet betyr ikke at en slik reparasjon 150 år senere er en god ide. Det er andre  måter å fremme likhet på enn å sette grupper opp mot hverandre igjen. Som f eks å endre måten skoler finansieres på. 

Ja, du sa allerede dette, og igjen sier jeg ikke dette for å avvise at det finnes andre (kanskje mer effektive) løsninger, eller at det ikke er komplisert, hensikten min var å forklare hvorfor jeg synes fremstillingen om at kvotering, eller kritikk av fargeblindhet, er newspeak alá Orwell, bommer.

Reperasjon kan også være annet en å bare betale ut en pengesum, forsoningsplanen til stortinget er en slags reperasjon, Nederland har også laget en annen løsning enn å betale etterkommere direkte.

Endret 30. juli av Atib Azzad
glemt ord