Gå til innhold

Rasisme i Norge?


Gjest

Anbefalte innlegg

Atib Azzad skrev (1 time siden):

Hvorvidt det finnes noen gode paraleller til en Norsk diskurs utifra den Nord-Amerikanske kan nok diskuteres, men at det kan være mer krevende å lykkes i Norge når man oppleves som ikke-Norsk er vel ganske etablert.

Det er nok ganske etablert ja, men jeg er usikker på vinningen av å ofte stemple det som rasisme, eller strukturell rasisme (sier ikke at du gjør det). Må Mohammed sende flere søknader enn Ola pga navnet, eller er det flere og andre faktorer som også spiller inn?
Jeg vet ikke nok om hvordan forskningen på dette foregår, men jeg håper ikke at utgangspunktet er at det må være rasisme, siden det er så veldig i vinden. 

 

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Asiatamerikanere har høyere inntekt, lever 8 år lengre enn hvite, opplever mindre fattigdom, er grovt overrepresentert på Ivy League-skoler og andre universiteter i forhold til befolkningsprosent (selv om de blir diskriminert mot for opptak), har lavere rate med dopavhengighet/misbruk og sitter langt sjeldnere i fengsel enn andre demografier. 

Hvorfor er det slik? Gir det amerikanske samfunnet fordeler til asiatere til ulempe for hvite, svarte og spanskettede? Det er det vel ingen som påstår. 
Man skal ikke undervurdere hvor mye kultur og personlige valg har å si for hvor godt det går ens fremtid. Har ekstremt mye å si. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
3 minutes ago, Baranladion said:

Det er nok ganske etablert ja, men jeg er usikker på vinningen av å ofte stemple det som rasisme, eller strukturell rasisme (sier ikke at du gjør det). Må Mohammed sende flere søknader enn Ola pga navnet, eller er det flere og andre faktorer som også spiller inn?
Jeg vet ikke nok om hvordan forskningen på dette foregår, men jeg håper ikke at utgangspunktet er at det må være rasisme, siden det er så veldig i vinden.

Hensikten er å ikke ungå å kalle det rasisme der det forekommer.
Å ungå å snakke om rasisme kan bidra til å forsterke tendensene, da man må forklare rasismen med andre årsaker, årsaker som gjerne går på individene og klandrer personen selv om årsaken ikke har opphav hos individet.
At man i større grad snakker om rasisme idag enn på fks. 90-tallet kommer av at man i større grad har lykkes i å inkludere flere syn og perspektiv i debatten, at forslag om at det faktisk er rasisme tilegnes mer gravitas idag fordi minoriteter har fått en sterkere stemme idag enn de hadde før.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
4 minutes ago, debattklovn said:

Asiatamerikanere har høyere inntekt, lever 8 år lengre enn hvite, opplever mindre fattigdom, er grovt overrepresentert på Ivy League-skoler og andre universiteter i forhold til befolkningsprosent (selv om de blir diskriminert mot for opptak), har lavere rate med dopavhengighet/misbruk og sitter langt sjeldnere i fengsel enn andre demografier. 

Hvorfor er det slik? Gir det amerikanske samfunnet fordeler til asiatere til ulempe for hvite, svarte og spanskettede? Det er det vel ingen som påstår. 
Man skal ikke undervurdere hvor mye kultur og personlige valg har å si for hvor godt det går ens fremtid. Har ekstremt mye å si. 

Hvis asiatisk suksess skal bevise fravær av systemisk rasisme, trenger man å overse den selektive rekrutteringen av høyt utdannede asiatiske innvandrere, overse noen asiatiske grupper (burmesere er fks. er prosentvis fattigere enn afro-amerikanere.)
Asiat-amerikanere har også blitt diskriminert mot, de har blitt internert, nektet inngang, blitt underbetalt, men det blir ikke riktig å sette dette opp mot hundrevis av år med dehumanisering, og slaveri.
Det er en populær trope, the model minority myth, og den er særlig nyttig hvis man vil nedtone delaktigheten av hvit rasisme, samt sette grupper opp mot hverandre; Hvis asiatere klarer seg så bra, til tross, hva er galt med afro-amerikanerne?
Er det ikke bare gode familieverdier og hardt arbeid som skal til?

Fra å være en eksotisk trussel, red mennace, yellow peril, så man i 1940-årene at asiatiske amerikanere ble presentert mindre skremmende, og at model minority-myten var i ferd med å skapes, da folkerettighetsbevegelsen fikk momentum i 1960-årene, ble denne myten ytterligere interessant for hvite politikere, da de kunne fremstå tolerante, uten å ta stilling til fortidens slaveri.

Ved 1970-tallet hadde asiatiske-amerikanere klatret den sosialøkonomiske stigen nesten helt til topps, men det har mye mer å gjøre med at deres hvite brødre hadde blitt mindre rasistisk inklinert til deres gruppe, enn at de har noe iboende suksess-gen.
Ironisk nok peker denne suksess-historien på det motsatte av det du påstår, det er fraværet av diskriminasjon og rasisme som fører til bedre forhold for en gruppe, altså er det rasisme som er den utløsende faktoren for suksess, eller fravær av suksess.

Kultur spiller selvsagt en rolle, men det er direkte løgnaktig, og veldig beleilig å presentere det som eneste årsak.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Atib Azzad skrev (4 minutter siden):

Hensikten er å ikke ungå å kalle det rasisme der det forekommer.
Å ungå å snakke om rasisme kan bidra til å forsterke tendensene, da man må forklare rasismen med andre årsaker, årsaker som gjerne går på individene og klandrer personen selv om årsaken ikke har opphav hos individet.
At man i større grad snakker om rasisme idag enn på fks. 90-tallet kommer av at man i større grad har lykkes i å inkludere flere syn og perspektiv i debatten, at forslag om at det faktisk er rasisme tilegnes mer gravitas idag fordi minoriteter har fått en sterkere stemme idag enn de hadde før.

Ja, jeg er helt enig i det, samtidig så føler jeg at det har blitt en overvekt mot det motsatte, altså å prøve å forklare veldig mye med at det er rasisme.   Hvis man stiller seg spørsmålet: "Hvorfor får ikke Mohammed seg jobb", så må jo målet være å faktisk finne ut av det, og ikke finne ut av hvorfor rasismen bidrar til at han ikke får seg jobb

Endret av Baranladion
Lenke til kommentar
Just now, Baranladion said:

Ja, jeg er helt enig i det, samtidig så føler jeg at det har blitt en overvekt mot det motsatte, altså å prøve å forklare veldig mye med at det er rasisme.   Hvis man stiller seg spørsmålet: "Hvorfor får ikke Mohammed seg jobb", så må jo målet være å faktisk finne ut av, og ikke finne ut av hvorfor rasismen bidrar til at han ikke får seg jobb

Det er ikke noen motsetning ved å undersøke hvordan rasisme hindrer Mohammed og det å se på andre medvirkende årsaker.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
1 minute ago, Baranladion said:

Det har jeg heller ikke sagt. 

Nei, jeg har ingen interesse av å påstå at du har sagt noe som helst.
Utsagnet ditt om at: .. må jo målet være å faktisk finne ut av, og ikke finne ut av hvorfor rasismen bidrar til at han ikke får seg jobb.
Jeg ser ikke helt hvorfor det ene skulle utelukke det andre, dersom rasisme bidrar til at Mohammed har større vansker med å finne jobb, samt andre forhold, så hindrer vel ikke en utforsking av det ene, en utforsking av det andre? Begge deler er vel nyttig å se på?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Atib Azzad skrev (1 time siden):

Så dersom man finner at rasisme er en faktor, så vedgår du at det er nyttigere å annerkjenne denne, enn å holde fast på en fargeblind 90-talls modell?

Jeg opplever at du diskuterer noe annet enn meg. Så lenge begge diskuterer forskjellige ting så vil vi ikke greie å komme til noen enighet.

Du vektlegger tilsynelatende måter å anskue samfunnet på (fugleperspektiv). Jeg vektlegger måter vi kan tolerere hverandre på (individ-perspektiv).

Forskeren bør (som jeg har sagt flere ganger nå) antagelig ikke være fargeblind. Kirsten, Muhammed og Tranh på ungdomsklubben bør etter min mening være fargeblind.

Det gjør det til noe av et åpent spørsmål hva aktivisten og SoMe-debattanten bør være. Jeg vil i alle fall oppfordre til å tone ned rase-aspektet.

-k

Endret av knutinh
Lenke til kommentar
Atib Azzad skrev (Akkurat nå):

Nei, jeg har ingen interesse av å påstå at du har sagt noe som helst.
Utsagnet ditt om at: .. må jo målet være å faktisk finne ut av, og ikke finne ut av hvorfor rasismen bidrar til at han ikke får seg jobb.
Jeg ser ikke helt hvorfor det ene skulle utelukke det andre, dersom rasisme bidrar til at Mohammed har større vansker med å finne jobb, samt andre forhold, så hindrer vel ikke en utforsking av det ene, en utforsking av det andre? Begge deler er vel nyttig å se på?

Jeg tror man kunne fått bedre hvis man vektla alle innfallsvinkler likt. Jeg syns selve spørsmålet "hvorfor ikke Mohammed seg jobb" med en gang gir en følelse av at man må se mest på om det er rasisme, og tror mange også tenker slik. Jeg er usikker på om det er nyttig, eller kan være negativt ift å finne ut hvordan man faktisk skal få Mohammed inn i en jobb. 

Når det gjelder selve rekrutteringsprosessen feks, så har mange arbeidsgivere en veldig lang vei å gå, veldig mange ansetter pga helt idiotiske ting, fremfor å vite hva man egentlig trenger og skal se etter, og ofte ansetter folk fordi de kan relatere til de. Det kan bli så banalt som at jeg velger han, fordi han har langrenn som interesse, akkurat som meg. 

 

 

Lenke til kommentar
3 minutes ago, knutinh said:

Jeg opplever at du diskuterer noe annet enn meg. Så lenge begge diskuterer forskjellige ting så vil vi ikke greie å komme til noen enighet.
Du vektlegger tilsynelatende måter å anskue samfunnet på (fugleperspektiv). Jeg vektlegger måter vi kan tolerere hverandre på (individ-perspektiv).
Forskeren bør (som jeg har sagt flere ganger nå) antagelig ikke være fargeblind. Kirsten, Muhammed og Tranh på ungdomsklubben bør være fargeblind.

Det er fair, og jeg fristet til å være enig.
Men når du spør hvorfor den fargeblinde modellen utfordres, er dette det beste svaret jeg kunne gi deg.

Jeg tror ikke det har noe for seg å være fargeblind av prinsipp, man risikerer bare å delegitmisere andres opplevelser rundt rasisme, selv på individnivå, samtidig som man ikke bør bruke hudfarge som nominatør for hvordan noen skal behandles, bør man ikke overse muligheten for at andre kan oppleve vanskeligheter som selv er usynlige for en selv blant annet på grunn av hudfarge.
Toleranse er jo ganske enkelt, forståelse kan kreve mer.

8 minutes ago, Baranladion said:

Jeg tror man kunne fått bedre hvis man vektla alle innfallsvinkler likt. Jeg syns selve spørsmålet "hvorfor ikke Mohammed seg jobb" med en gang gir en følelse av at man må se mest på om det er rasisme, og tror mange også tenker slik. Jeg er usikker på om det er nyttig, eller kan være negativt ift å finne ut hvordan man faktisk skal få Mohammed inn i en jobb.

Forhold hvis gir visse grupper ufortjente ulemper basert på helt vilkårlige aspekter som hudfarge bør kanskje vektes sterkere enn konkrete forhold som rulleblad, eller interesser?
Jeg aner ikke om det er et godt forslag å vektlegge alle innfallsvinkler likt, da jeg ikke kjenner alle innfallsvinkler, eller vet hva det ville innebære å vekte dem likt, så jeg kan ikke kommentere ytterligere på det.
I undersøkelsen du henviser til var vel alle søknadene like, med untak av navnene, jeg har vansker med å se at det måler noe annet enn fordommer mot den med arabisk-klingende navn..

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Atib Azzad skrev (1 minutt siden):

Forhold hvis gir visse grupper ufortjente ulemper basert på helt vilkårlige aspekter som hudfarge bør kanskje vektes sterkere enn konkrete forhold som rulleblad, eller interesser?
Jeg aner ikke om det er et godt forslag å vektlegge alle innfallsvinkler likt, da jeg ikke kjenner alle innfallsvinkler, eller vet hva det ville innebære å vekte dem likt, så jeg kan ikke kommentere ytterligere på det.
I undersøkelsen du henviser til var vel alle søknadene like, med untak av navnene, jeg har vansker med å se at det måler noe annet enn fordommer mot den med arabisk-klingende navn..

Det kan jeg si meg enig i, samtidig så er jo det veldig vanskelig å få gjort noe med.. Hva skal være målet, dersom man finner ut at hudfargen gjør at Mohammed blir ekskludert? Hudfargen får man ikke gjort så mye med, så da må man finne tiltak som gjør at dette ikke spiller noen rolle. Man kan jo gjøre folk oppmerksomme på at man er rasistisk dersom man ikke ansetter en med arabisk klingende navn, men jeg tror ikke det er måten å få arbeidsgivere til å snu på. 

Jeg tror fordommene kommer mer av ting som kultur, språk og relasjon, og målet må være å få arbeidsgivere til å forstå at dette kan være en gode dersom man finner den riktige personen å ansette. Dette gjelder også i så banale tilfeller som at dersom en arbeidsgiver står mellom to personer med samme etniske opprinnelse, så faller valget på den som også holder med United. 

 

Lenke til kommentar
3 minutes ago, Baranladion said:

Det kan jeg si meg enig i, samtidig så er jo det veldig vanskelig å få gjort noe med.. Hva skal være målet, dersom man finner ut at hudfargen gjør at Mohammed blir ekskludert? Hudfargen får man ikke gjort så mye med, så da må man finne tiltak som gjør at dette ikke spiller noen rolle. Man kan jo gjøre folk oppmerksomme på at man er rasistisk dersom man ikke ansetter en med arabisk klingende navn, men jeg tror ikke det er måten å få arbeidsgivere til å snu på.

Det er i alle fall ikke til hjelp å nekte for at det er en faktor, altså en slik fargeblind forståelse.
Som med alle problemer er det avgjørende å i alle fall vedgå at problemet finnes.
Å fikse rasisme er selvsagt mer sammensatt og komplisert til at jeg er i stand til å foreslå noen kjappe løsninger.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Atib Azzad skrev (10 minutter siden):

Det er i alle fall ikke til hjelp å nekte for at det er en faktor, altså en slik fargeblind forståelse.
Som med alle problemer er det avgjørende å i alle fall vedgå at problemet finnes.
Å fikse rasisme er selvsagt mer sammensatt og komplisert til at jeg er i stand til å foreslå noen kjappe løsninger.

Absolutt ikke, på lik linje som det ikke er til særlig hjelp å bygge et narrativ om at de fleste arbeidsgivere er rasister. 
Enkelt sagt da, så velger folk å ansette folk de identifiserer seg med, eller har ting til felles med. Det ukjente og annerledes er skummelt. Dette gjelder for "innvandrersjappa" på hjørnet og utsalgstedet til Norske strikkere A/S. 

Jeg tror man aldri får fjernet rasisme, eller det faktum at mennesker ofte velger folk de identifiserer seg med, så jobben må gå på å få folk til å forstå at man kan lære og tjene av å faktisk velge noen som er annerledes enn seg selv. 

Det viktigste for arbeidsgivere er å gjøre de rette ansettelsen, og et tegn på at de ikke er i stand til det (som er et tap for bedriften) er nettopp det at de siler ut søknaden til Mohammed. 

 

 

Endret av Baranladion
Lenke til kommentar
Atib Azzad skrev (2 timer siden):

Det er fair, og jeg fristet til å være enig.
Men når du spør hvorfor den fargeblinde modellen utfordres, er dette det beste svaret jeg kunne gi deg.

Jeg tror ikke det har noe for seg å være fargeblind av prinsipp, man risikerer bare å delegitmisere andres opplevelser rundt rasisme, selv på individnivå, samtidig som man ikke bør bruke hudfarge som nominatør for hvordan noen skal behandles, bør man ikke overse muligheten for at andre kan oppleve vanskeligheter som selv er usynlige for en selv blant annet på grunn av hudfarge.
Toleranse er jo ganske enkelt, forståelse kan kreve mer.

Det å verdsette fargeblindhet, som i å kollektivt gjøre det uakseptabelt å nedvurdere etniske minoriteter har vel vært en motor i å bekjempe rasisme i Norge.

Veien videre kan alltids diskuteres, men jeg synes at det er for tidlig å si «nei, nå sa en dame i Tromsø noe rasistisk på trikken, så vi har ikke nådd målet om slutt på all rasisme. Derfor gir vi opp fargeblindhet og oppfordrer alle til å la seg krenke så ofte som mulig, å tilskrive alle sine problemer til rasisme, og å tone opp gruppetilhørighet som primær beskrivelse av enkelt-mennesker». Jeg vet at jeg setter ting på spissen her, og jeg anklager deg ikke for å tenke slik, men det er en tydelig måte å vise hva det er jeg advarer mot.

 

Jeg ser ikke hvordan et mål om at «alle er vi like mye verdt» kan brukes til å delegitimere andres opplevelse av rasisme. Ja, jeg stiller noen ganger spørsmål ved om folks opplevelse av rasisme er noe vi alle skal ta fatt i eller om det er snakk om et individ som må prøve å vokse som menneske. Når folks hårfrisyre knyttes opp mot rasisme-lignende holdninger eller det at lyse mennesker blir inspirert av kultur med opphav blant mørke mennesker er et problem så tenker jeg at Norge er et så flott land at man må skape problem ut av ingenting for å finne noe å klage over. På samme måte som tante Beate som blir krenket av å se en mørk mann på trikken så må vi kunne si «nei vet du hva. Ta å rull inn og finn noen reelle problemer å løse». Der er forøvrig Nordmenn med lys og mørk hud forøvrig omtrent like håpløse.

-k

 

Endret av knutinh
Lenke til kommentar
Baranladion skrev (58 minutter siden):

Det viktigste for arbeidsgivere er å gjøre de rette ansettelsen, og et tegn på at de ikke er i stand til det (som er et tap for bedriften) er nettopp det at de siler ut søknaden til Mohammed. 

Det kan finnes «rasjonell» forskjellsbehandling og «irrasjonell» forskjellsbehandling.

Hvis politiet stopper menn på 20 oftere enn kvinner på 90 så er det en forskjellsbehandling. Antagelig er den reflektert i at menn på 20 er langt mer hyppig involvert i kriminalitet enn kvinner på 90.

For en arbeidsgiver så er det nok først og fremst viktig å gjøre rasjonelle valg. Dvs dersom ansatte i 20-årene faktisk tenderer til å jobbe hardere enn ansatte i 50-årene så kan det være fornuftig å diskriminere mot 50-åringer. Unntaket er hvis dette kan gi tap av omdømme om det kommer ut. Dessuten så er det nok noen ledere og eiere som ser det som et ansvar å bidra til et bedre samfunn - også hvis det gir bedriften en marginal ulempe. Hvis en rekrutterer agerer på irrasjonelle impulser så er naturlig vis det utelukkende en ulempe for bedriften, og noe man bør slutte med.

Sett fra samfunnet så forholder det seg annerledes. Vi vil gjerne ha 50-åringer i jobb. Og alle mulige andre demografier. Vi vil også at alle mulige grupper skal oppleve at de er akseptert og at det finnes muligheter for dem. Heller enn at de velger eller blir presset til et liv på utsiden.

 

Det kan tenkes at arbeidsgivere har rasjonelle grunner for å i noen mindre grad ansette folk som heter Mohammed*). Eller at det er ren sjåvinisme. Uavhengig av om det er det ene eller det andre så kan det tenkes at vi som samfunn ønsker å redusere deres mulighet til å gjøre det.

-k

*) Jeg kjenner ikke hotell og restaurant-bransjen så godt men det kan tenkes at selv med eksakt samme CV så har 10 personer som heter Muhammed større sjans for å snakke dårlig Norsk enn 10 personer som heter Reidar. Jeg betviler likevel at rekrutterere har gjort jobben som kreves for å kunne so noe slikt med konfidens. Antagelig baserer de seg mest på magefølelse - spesielt i små bedrifter

Lenke til kommentar
knutinh skrev (59 minutter siden):

For en arbeidsgiver så er det nok først og fremst viktig å gjøre rasjonelle valg. Dvs dersom ansatte i 20-årene faktisk tenderer til å jobbe hardere enn ansatte i 50-årene så kan det være fornuftig å diskriminere mot 50-åringer. Unntaket er hvis dette kan gi tap av omdømme om det kommer ut. 

Jeg syns det isåfall er en kjapp og dårlig vurdering, dersom målet er å skaffe den beste ansatte og understreker nettopp poenget mitt. 

knutinh skrev (1 time siden):

Det kan tenkes at arbeidsgivere har rasjonelle grunner for å i noen mindre grad ansette folk som heter Mohammed*). Eller at det er ren sjåvinisme. Uavhengig av om det er det ene eller det andre så kan det tenkes at vi som samfunn ønsker å redusere deres mulighet til å gjøre det.

-k

*) Jeg kjenner ikke hotell og restaurant-bransjen så godt men det kan tenkes at selv med eksakt samme CV så har 10 personer som heter Muhammed større sjans for å snakke dårlig Norsk enn 10 personer som heter Reidar. Jeg betviler likevel at rekrutterere har gjort jobben som kreves for å kunne so noe slikt med konfidens. Antagelig baserer de seg mest på magefølelse - spesielt i små bedrifter

Jeg tenker også umiddelbart på språk som en faktor, men igjen... hvis du ønsker å få det beste resultatet, så er det sannsynligvis dumt å anta ting basert på navn, alder eller kjønn. Da gjør man en dårlig prosess, som igjen kan føre til feil ansettelser. For små bedrifter er dette ekstra farlig. 

HVa er kostnaden av å kjøre noen ekstra intervjuer, kontra det å ansette feil person? 

men du har helt rett, arbeidsgivere og folk tenker faktisk sånn, at de letter prosessen ved å sile ut de søknader som ikke er ihht magefølelsen sin. Magefølelse er den mest idiotiske måten å ansette noen på. 

Lenke til kommentar
Baranladion skrev (5 minutter siden):

Magefølelse er den mest idiotiske måten å ansette noen på. 

Google gjør visstnok ansettelser datadrevet (som alt annet de gjør). Jeg tror at konklusjonen er at «det er vanskelig». Som kanskje henger sammen med at de fleste interessante jobber er vanskelig målbare. Man kan ansette en fyr, kanskje får han jobbe ut prøvetiden, kanskje får han en god review av lederen sin eller kunder, men man vet egentlig lite om det var rett ansettelse, og man vet enda mindre om alle de man valgte å ikke ansette.

Det er mulig at man er mindre opptatt av sånt i fastfood-bransjen eller på bensinstasjoner, men også der tror jeg at de virkelig gode ansatte gjør en innsats som er vanskelig å sette tall på når organisasjonen når en viss størrelse.

-k

Lenke til kommentar
knutinh skrev (6 minutter siden):

Google gjør visstnok ansettelser datadrevet (som alt annet de gjør). Jeg tror at konklusjonen er at «det er vanskelig». Som kanskje henger sammen med at de fleste interessante jobber er vanskelig målbare. Man kan ansette en fyr, kanskje får han jobbe ut prøvetiden, kanskje får han en god review av lederen sin eller kunder, men man vet egentlig lite om det var rett ansettelse, og man vet enda mindre om alle de man valgte å ikke ansette.

Det er mulig at man er mindre opptatt av sånt i fastfood-bransjen eller på bensinstasjoner, men også der tror jeg at de virkelig gode ansatte gjør en innsats som er vanskelig å sette tall på når organisasjonen når en viss størrelse.

-k

Jeg tror mange arbeidsgivere gjør det vanskelig for seg selv, ved å anta at en 20 åring er bedre i en jobb med høyt tempo enn en 50 åring, eller at en Reidar er bedre enn en Mohammed for å stå i skranken på hotellet og derfor siler ut søknadene. Når de så først har startet med intervjuer, så begår de tabbe nr 2, ved å ikke vite hva slags egenskaper de ser etter og hvilke spørsmål de skal stille, og ansetter folk basert på magefølelse og hvor god relasjonen var i intervjuet. 

 

 

 

Lenke til kommentar
knutinh skrev (4 timer siden):

Det å verdsette fargeblindhet, som i å kollektivt gjøre det uakseptabelt å nedvurdere etniske minoriteter har vel vært en motor i å bekjempe rasisme i Norge.

Veien videre kan alltids diskuteres, men jeg synes at det er for tidlig å si «nei, nå sa en dame i Tromsø noe rasistisk på trikken, så vi har ikke nådd målet om slutt på all rasisme. Derfor gir vi opp fargeblindhet og oppfordrer alle til å la seg krenke så ofte som mulig, å tilskrive alle sine problemer til rasisme, og å tone opp gruppetilhørighet som primær beskrivelse av enkelt-mennesker». Jeg vet at jeg setter ting på spissen her, og jeg anklager deg ikke for å tenke slik, men det er en tydelig måte å vise hva det er jeg advarer mot.

 

Jeg ser ikke hvordan et mål om at «alle er vi like mye verdt» kan brukes til å delegitimere andres opplevelse av rasisme. 

 

 Martin Luther King drømte om: «At mine fire barn en dag vil leve i en nasjon hvor de ikke vil bli dømt på fargen på huden deres, men på bakgrunn av karakteren 
deres.»

For å komme dit, må vi først bli bevisst om hva det er som står i veien for denne drømmen. Fargeblindhet kan bli en form for blindhet, som gjør at vi ikke ser hva som hindrer drømmen å bli realitet.

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...