Gå til innhold
Spørsmål om koronaviruset? Still spørsmål her ×

Coronaviruset i verden: Nyheter og diskusjon


Gjest Slettet-404071

Anbefalte innlegg

Etter hva jeg har fått med meg så går noe av kritikken mot D-vitamin studiene på at de viser en korrelasjon, men at det ikke nødvendigvis betyr en årsakssammenheng. (uten at jeg nødvendigvis støtter denne teorien, men det er ihvertfall greit å vite om hva kritikken går ut på)

Det kan f.eks være slik at folk som er aktive og sunne både er mer ute og dermed får mer sollys eksponering enn usunne folk, og at de også spiser en kost som inneholder mer D-vitamin (men det er av vesentlig mindre betydning enn sollys). Så dermed kan det være slik at det er at de er aktive og sunne som gjør at de blir mindre syke, og ikke D-vitamin nivået. Og at det høyere D-vitamin nivået dermed bare er et sekundært resultat av en sunnere livsstil. Og dette passer jo også inn med at eldre folk generelt har lavere D-vitamin nivåer og eldre folk er jo selvfølgelig disponert for verre sykdomsforløp også. Alt dette påvirker statistikken betydelig og kan forskyve den slik at korrelasjonen som ser ut som en årsakssammenheng i virkeligheten ikke er det (ihvertfall ikke i den retningen man tror).

Så det hadde nok vært bedre å skille på hvor mørk/lys hudfarge folk har fordi det jo påvirker D-vitamin produksjonen fra sollys betydelig. Men fremdeles måtte man ha korrigert for eventuelle livsstil forskjeller mellom gruppene. Og en slik forskningsrapport ville nok også ha blitt beskyldt for rasisme og ikke blitt publisert.

 

Men noe som taler for D-vitamin hypotesen er jo at f.eks Australia har blitt rammet så lite som de har. For det er jo et veldig solrikt land med en i stor grad lyshudet befolkning, og man skulle da tru at de der har veldig bra D-vitamin nivåer i befolkningen. Og man skulle også tru at de ikke er noe sunnere ellers enn sammenliknbare land i Nord-Europa som er blitt mye hardere rammet som f.eks England.

En annen ting som taler for D-vitamin hypotesen er at mørkhudede vinstokk er blitt hardere rammet enn folk med lys hud i følge statistikk fra flere land og stater. Men dette kan også ha sosioøkonomiske årsaker, og er ikke nødvendigvis som følge av D-vitamin nivået.

Overvektige har generelt også lavere D-vitamin nivå enn normalvektige. Og overvektige er hardere rammet. Men igjen så har nok dette andre årsaker slik som fettets trykk mot lungene, hjerteproblemer som følge av den usunne livsstilen, osv.

Endret av Storm_Eagle
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
24 minutes ago, Storm_Eagle said:

noe av kritikken mot D-vitamin studiene på at de viser en korrelasjon, men at det ikke nødvendigvis betyr en årsakssammenheng. (uten at jeg nødvendigvis støtter denne teorien, men det er ihvertfall greit å vite om hva kritikken går ut på)

Det kan f.eks være slik at folk som er aktive og sunne både er mer ute og dermed får mer sollys eksponering enn usunne folk, og at de også spiser en kost som inneholder mer D-vitamin (men det er av vesentlig mindre betydning enn sollys). Så dermed kan det være slik at det er at de er aktive og sunne som gjør at de blir mindre syke, og ikke D-vitamin nivået. Og at det høyere D-vitamin nivået dermed bare er et sekundært resultat av en sunnere livsstil.

Ja. Men hvis man får en signifikant reduksjon i CRP (inflammasjonsmarkør) med vitamin D-tilskudd, slik denne meta-analysen viser, da kan vel ikke det ha med trening og/eller kosthold å gjøre?

Og dermed vil forklaringen på hvorfor vitamin D kan ha en viktig effekt på COVID-19 stå ved like?

edit: Men studien sier at resultatene må tolkes med forsiktighet:

"In conclusion, our findings demonstrated the significantly favorable effects of vitamin D supplementation on the level of circulating hs-CRP level, especially among participants with a baseline hs-CRP level ≥5 mg/L. However, the results should be interpreted with caution because of the evidence of heterogeneity. Additional well-designed RCTs are needed to determine the effect of supplemental vitamin D on the level of circulating hs-CRP."

Endret av bakstrever
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
DaniNichi skrev (5 timer siden):

Ikke hatt noe tegn på forhøyet kalsium i blodet, har 2,32mmol/L range er 2,15-2,51.

Så viktig sjekke seg hos legen mange vil nok ha ganske gode nivåer av eks jobbe mye ute, men de vil kanskje ikke ha like bra nivåer på vinteren.

Alt er individuelt , vi får håpe at COVID-19 fører til noe bra med tanke på mer og bedre forsking på alt fra vitamin d til annet, så står vi alle bedre preparert når dette skjer igjen :) 

Jeg hadde litt forhøyet kalsium i blodet for noen år tilbake. Ble fanget opp tilfeldig på en blodprøve, mener det ble målt 2,57, noe som var rett over. Legen var litt sånn "dette må følges opp, men jeg aner ikke hva det kommer av". Så ble tatt ny prøve, som bekreftet at det fremdeles var noe forhøyet, så bare sendte han meg til laben på sykehuset for å ta en eller annen fryseprøve for å finne ut mer, så hørte jeg aldri mer. Regner med den var ok.

Stemmer at jeg i tiden før hadde D-vitaminmangel og gikk på tilskudd i flere måneder, men mener jeg ikke tok den sterkeste dosen. Kjøpte den reseptfrie (men sterkeste?) på apoteket og tok to tabletter om dagen tror jeg som var anbefalingen til legen.

Legen sa aldri noe eller koplet disse tingene sammen... I fjor sommer fikk jeg på nytt tilbake blodprøvesvar der legen sa jeg hadde for lave nivå av D-vitamin og hun skrev ut resept til meg på Divisun?. Forstod det sånn at det var en ganske høyt dose. Hentet aldri ut resepten da jeg fant ut at det kostet rundt 400 kr og jeg syntes det var alt for dyrt. Kjøpte heller den resepetfrie og har tatt en tablett hver dag i perioder, men så har jeg glemt det bort litt. Har fremdeles noen tabletter igjen.

Jeg har byttet en del fastleger opp igjennom så den nye legen visste nok ikke at jeg har målt for høyt nivå av kalsium tidligere, men dersom det er slik at jeg tidligere  har fått forhøyet nivå, da burde jeg kanskje be om nye blodprøver så lenge jeg tar tilskudd på D-vitamin?

 

Endret av Fnugle
Lenke til kommentar

Ifølge WHO var det onsdag den største økningen i antall rapporterte tilfeller siste døgn så langt i pandemien.

Coronavirus updates: World sees highest 1-day increase since outbreak began
https://abcnews.go.com/Health/coronavirus-updates-50-us-states-now-eased-coronavirus/story?id=70781359
"With an increase of 106,000 COVID-19 cases worldwide in the last day, the globe is experiencing its highest one-day increase since the outbreak began, WHO Director-General Dr. Tedros Adhanom Ghebreyesus said Wednesday.
Two-thirds of those cases were reported in four countries, he said.
"

 

Endret av xRun
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Er det forresten noen som har noe troverdig data på dråpesmitte vs kontaktsmitte? Mener å ha hørt en eller annen ekspert påstå at det aller meste av smitten kommer av direkte dråpesmitte og at kontaktsmitte via overflater, ol. var en veldig liten andel. Men vet ikke om dette bare var synsing fra han, eller om det er noen bra studier som støtter opp om dette?

Lenke til kommentar
Storm_Eagle skrev (44 minutter siden):

Er det forresten noen som har noe troverdig data på dråpesmitte vs kontaktsmitte? Mener å ha hørt en eller annen ekspert påstå at det aller meste av smitten kommer av direkte dråpesmitte og at kontaktsmitte via overflater, ol. var en veldig liten andel. Men vet ikke om dette bare var synsing fra han, eller om det er noen bra studier som støtter opp om dette?


Det finnes en hel del data og forskning på dråpesmitte, gjennom aerosoler man puster, hoster og nyser ut.
At dette er en enkel måte å bli smittet på, er åpenbart, man puster viruset rett inn i egne lunger, kort tid etter noen andre har pustet det ut.

Av kontaktsmitte finnes det knapt nok forskning med nevneverdige resultater, men de fleste eksperter virker som om de er enige om at kontaktsmitte er utrolig sjeldent.

Denne artikkelen går igjennom det praktiske, altså hvor mye som egentlig skal til for å bli smittet den veien osv.

https://www.aba.com/news-research/references-guides/confronting-covid-analysis-surface-contamination-risks

Artikkelen nevner en studie fra Kina, som gjelder et kjøpesenter hvor man antar at en håndful personer ble smittet gjennom kontakt, studien finnes blant annet her:

https://wwwnc.cdc.gov/eid/article/26/6/20-0412_article

Av titusenvis personer som besøkte dette kjøpesenteret, ble altså noen ytterst få smittet gjennom kontakt, enda man kan anta at det fantes kontaktsmitte på noen av toalettene.

Det finnes åpenbart tilfeller hvor det er trolig er snakk om kontaktsmitte, folk som har vært isolert som sannsynligvis ikke har hatt noen nærkontakt med andre mennesker, annet enn å bære inn varer de har fått levert på døren, har også blitt smittet, men det er nok særdeles sjeldent.

Håndhygiene er selvfølgelig alltid viktig, særlig i disse dager, men det er altså forsvinnende lite vitenskapelig bevis for kontaktsmitte i noen stor grad, og det finnes vel knapt nok anekdoter, altså historier om folk som høyst sannsynlig har blitt smittet ved direkte kontakt.

Med nå 5 millioner bekreftede tilfeller av infeksjon, så burde man ha hørt mer om kontaktsmitte dersom det var en vanlig smittevei.
I stedet er det nesten alltid personer som har vært i samme rom eller innenfor kort avstand til hverandre, oftest over noe tid, som familier, sykehjem, ansatte i førstelinjen, folk som har vært på fest eller jobb og den slags.

En av de som har snakket om dette siden starten, er Dr. Osterholm, en av de fremste på virusinfeksjoner i verden, spolet frem til der han nevner kontaktsmitte osv.
 

 

Endret av 0laf
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
Sitat

Large numbers of people working close together in a cold environment may make meatpacking plants 

 

When 61 people met for a choir practice in a church in Mount Vernon, Washington, on 10 March, everything seemed normal. For 2.5 hours the chorists sang, snacked on cookies and oranges, and sang some more. But one of them had been suffering for 3 days from what felt like a cold—and turned out to be COVID-19. In the following weeks, 53 choir members got sick, three were hospitalized, and two died, according to a 12 May report by the U.S. Centers for Disease Control and Prevention (CDC) that meticulously reconstructed the tragedy.

 

Many similar “superspreading events” have occurred in the COVID-19 pandemic. A database by Gwenan Knight and colleagues at the London School of Hygiene & Tropical Medicine (LSHTM) lists an outbreak in a dormitory for migrant workers in Singapore linked to almost 800 cases; 80 infections tied to live music venues in Osaka, Japan; and a cluster of 65 cases resulting from Zumba classes in South Korea. Clusters have also occurred aboard ships and at nursing homes, meatpacking plants, ski resorts, churches, restaurants, hospitals, and prisons. Sometimes a single person infects dozens of people, whereas other clusters unfold across several generations of spread, in multiple venues.

 

Other infectious diseases also spread in clusters, and with close to 5 million reported COVID-19 cases worldwide, some big outbreaks were to be expected. But SARS-CoV-2, like two of its cousins, severe acute respiratory syndrome (SARS) and Middle East respiratory syndrome (MERS), seems especially prone to attacking groups of tightly connected people while sparing others. It’s an encouraging finding, scientists say, because it suggests that restricting gatherings where superspreading is likely to occur will have a major impact on transmission, and that other restrictions—on outdoor activity, for example—might be eased.

 

“If you can predict what circumstances are giving rise to these events, the math shows you can really, very quickly curtail the ability of the disease to spread,” says Jamie Lloyd-Smith of the University of California, Los Angeles, who has studied the spread of many pathogens. But superspreading events are ill-understood and difficult to study, and the findings can lead to heartbreak and fear of stigma in patients who touch them off.

 

Most of the discussion around the spread of SARS-CoV-2 has concentrated on the average number of new infections caused by each patient. Without social distancing, this reproduction number (R) is about three. But in real life, some people infect many others and others don’t spread the disease at all. In fact, the latter is the norm, Lloyd-Smith says: “The consistent pattern is that the most common number is zero. Most people do not transmit.”

 

That’s why in addition to R, scientists use a value called the dispersion factor (k), which describes how much a disease clusters. The lower k is, the more transmission comes from a small number of people. In a seminal 2005 Nature paper, Lloyd-Smith and co-authors estimated that SARS—in which superspreading played a major role—had a k of 0.16. The estimated k for MERS, which emerged in 2012, is about 0.25. In the flu pandemic of 1918, in contrast, the value was about one, indicating that clusters played less of a role.

Superspredere står for 80% av tilfellene med smitte. Dette er aerosolbasert på konserter, tbane, restauranter etc. 

https://www.sciencemag.org/news/2020/05/why-do-some-covid-19-patients-infect-many-others-whereas-most-don-t-spread-virus-all

Endret av Kryptodebunker
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
Kryptodebunker skrev (9 minutter siden):

Superspredere står for 80% av tilfellene med smitte. Dette er aerosolbasert på konserter, tbane, restauranter etc. 

https://www.sciencemag.org/news/2020/05/why-do-some-covid-19-patients-infect-many-others-whereas-most-don-t-spread-virus-all

Dette er veldig interessant! Og gode nyheter, hvis det etter mer forskning viser seg å stemme i så stor grad som kommer frem av artikkelen. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...