Gå til innhold

Danske vindturbiner satte ny rekord: Produserte 30 prosent mer enn forbruket


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

 

Produksjonen kunne vært enda høyere, om det ikke var for at Tyskland faktisk betaler Danmark for å holde vindmøllene i ro.

 

I Schlesvig-Holstein er det også mange vindturbiner. Ifølge Ingeniøren er det mangel i Tyskland på høyspentkabler som kan sende strømmen fra vindkraftanleggene i nord til lenger sør i landet. I stedet leveres strøm til Danmark, via det som kalles spesialregulering. Blant annet får danske elprodusenter betalt for å stoppe egen produksjon.

 

I tre timer søndag var også elprisen negativ, ifølge Ingeniøren. Det fører også til at mange produsenter stopper anleggene.

Plutselig høres hydrogenproduksjon av et overskudd ikke så ille ut allikevel. Og "verre" blir det. Verken Tyskland eller Danmark planlegger å bremse utviklingen.

 

Spørsmålet blir vell bare om Vesta hadde tjent mer på å produsere og selge hydrogen selv, kontra pengene de får av Tyskland for å skru ned produksjonen. Greit sløsing av potensiell energi, og da blir alle argumenter rundt effektivitet helt bortkastet. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar

 

 

Produksjonen kunne vært enda høyere, om det ikke var for at Tyskland faktisk betaler Danmark for å holde vindmøllene i ro.

 

I Schlesvig-Holstein er det også mange vindturbiner. Ifølge Ingeniøren er det mangel i Tyskland på høyspentkabler som kan sende strømmen fra vindkraftanleggene i nord til lenger sør i landet. I stedet leveres strøm til Danmark, via det som kalles spesialregulering. Blant annet får danske elprodusenter betalt for å stoppe egen produksjon.

 

I tre timer søndag var også elprisen negativ, ifølge Ingeniøren. Det fører også til at mange produsenter stopper anleggene.

Plutselig høres hydrogenproduksjon av et overskudd ikke så ille ut allikevel. Og "verre" blir det. Verken Tyskland eller Danmark planlegger å bremse utviklingen.

 

Spørsmålet blir vell bare om Vesta hadde tjent mer på å produsere og selge hydrogen selv, kontra pengene de får av Tyskland for å skru ned produksjonen. Greit sløsing av potensiell energi, og da blir alle argumenter rundt effektivitet helt bortkastet. 

Problemet er vel at det er ikke mange timer i løpet av året dette skjer, og det varierer nok også hvor det skjer. Kanskje et mobilt anlegg som kunne flyttes rundt og jaktet på gratis strøm :)

  • Liker 3
Lenke til kommentar

 

 

Produksjonen kunne vært enda høyere, om det ikke var for at Tyskland faktisk betaler Danmark for å holde vindmøllene i ro.

 

I Schlesvig-Holstein er det også mange vindturbiner. Ifølge Ingeniøren er det mangel i Tyskland på høyspentkabler som kan sende strømmen fra vindkraftanleggene i nord til lenger sør i landet. I stedet leveres strøm til Danmark, via det som kalles spesialregulering. Blant annet får danske elprodusenter betalt for å stoppe egen produksjon.

 

I tre timer søndag var også elprisen negativ, ifølge Ingeniøren. Det fører også til at mange produsenter stopper anleggene.

Plutselig høres hydrogenproduksjon av et overskudd ikke så ille ut allikevel. Og "verre" blir det. Verken Tyskland eller Danmark planlegger å bremse utviklingen.

 

Spørsmålet blir vell bare om Vesta hadde tjent mer på å produsere og selge hydrogen selv, kontra pengene de får av Tyskland for å skru ned produksjonen. Greit sløsing av potensiell energi, og da blir alle argumenter rundt effektivitet helt bortkastet. 

For at H2 produksjonen skal lønne seg må det være nok timer i året med negativ pris. Så langt skjer dette bare i noen timer maks. 10 ganger i året, altså maks. 20-30 timer/ann.

I 2023 står kabelen fra DK1 til England ferdig, den er på 1400 MW. Så da får de den kraften ut.

 

Altså, H2 produksjon med kraft er en fin tanke, men prisen på H2 må bli høy nok for at noen ser poeng å investere i dette.

Alt tyder på at produksjon av H2 i industriell skala vil skje fra naturgass med CO2 lagring i geologiske formasjoner (ref. siste nyeheter fra Equinor).

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Problemet er vel at det er ikke mange timer i løpet av året dette skjer, og det varierer nok også hvor det skjer. Kanskje et mobilt anlegg som kunne flyttes rundt og jaktet på gratis strøm :)

Forekomstene vil jo stige, i den takten vi ser fornybart dukker opp. Det er jo en grunn til at det går kortere og kortere tid mellom hver gang rekordene brytes f.eks. 

 

Det kommer uansett til å bli mer og mer vanlig at man ser lokal produksjon av hydrogen hos de store industriene. Så når slike tilfeller inntreffer, så er det bare å skalere opp hydrogenproduseringen der, fremfor å ta penger for å skru ned deler av møllene. 

Lenke til kommentar

 

 

Produksjonen kunne vært enda høyere, om det ikke var for at Tyskland faktisk betaler Danmark for å holde vindmøllene i ro.

 

I Schlesvig-Holstein er det også mange vindturbiner. Ifølge Ingeniøren er det mangel i Tyskland på høyspentkabler som kan sende strømmen fra vindkraftanleggene i nord til lenger sør i landet. I stedet leveres strøm til Danmark, via det som kalles spesialregulering. Blant annet får danske elprodusenter betalt for å stoppe egen produksjon.

 

I tre timer søndag var også elprisen negativ, ifølge Ingeniøren. Det fører også til at mange produsenter stopper anleggene.

Plutselig høres hydrogenproduksjon av et overskudd ikke så ille ut allikevel. Og "verre" blir det. Verken Tyskland eller Danmark planlegger å bremse utviklingen.

 

Spørsmålet blir vell bare om Vesta hadde tjent mer på å produsere og selge hydrogen selv, kontra pengene de får av Tyskland for å skru ned produksjonen. Greit sløsing av potensiell energi, og da blir alle argumenter rundt effektivitet helt bortkastet. 

Det er som regel i helger at situasjoner med el. overskudd oppstår. Det er vel ganske vanskelig å basere hydrogenproduksjon på en meget ujevn tilgang på overskuddskraft?

Det vil rett og slett ikke lønne seg.

 

Tyskland er i den uheldige situasjon at bygging av linjer fra nord til syd går tregt!

Solenergi syd og vindenergi i nord kunne supplere hverandre.

 

Vesta er en turbinprodusent, jeg forstår ikke hvorfor de blir nevnt.

  • Liker 5
Lenke til kommentar

For at H2 produksjonen skal lønne seg må det være nok timer i året med negativ pris. Så langt skjer dette bare i noen timer maks. 10 ganger i året, altså maks. 20-30 timer/ann.

I 2023 står kabelen fra DK1 til England ferdig, den er på 1400 MW. Så da får de den kraften ut.

Behovet for hydrogen går opp, og industrien vil som sagt uansett ha et behov for å produsere hydrogen til eget forbruk. Dog det å ha et ekstra lager der, for disse tilfellene er jo ikke så dyrt. Da går overskuddet direkte til industrien.

Se til f.eks. stålproduksjon i Sverige, og Tizir  råjern produksjon Norge. 

 

Eventuelt så får man jo hjelpe sol og vindproduksjonen med å jevne ut det ujevne i sol og vindkraft produksjonen i dager der det trengs. 

 

Altså, H2 produksjon med kraft er en fin tanke, men prisen på H2 må bli høy nok for at noen ser poeng å investere i dette.

Alt tyder på at produksjon av H2 i industriell skala vil skje fra naturgass med CO2 lagring i geologiske formasjoner (ref. siste nyeheter fra Equinor).

 

Ser ikke helt logikken der? Det er vell omvendt. Om noen ønsker å kjøpe H2, så må prisen ned. Om industrien overproduserer hydrogen pga et underforbruk i nettet, eller overproduksjon pga eget fornybar produksjon (f.eks atmokraftverk i USA) så er det jo en fordel om man får solgt overskuddet, om taket på lageret nærmer seg. 

Endret av oophus3do
Lenke til kommentar

Det er som regel i helger at situasjoner med el. overskudd oppstår. Det er vel ganske vanskelig å basere hydrogenproduksjon på en meget ujevn tilgang på overskuddskraft?

Det vil rett og slett ikke lønne seg.

 

 

Kan ikke overskuddsenergi "lagres" som hydrogen og brukes i feks et hydrogenkraftverk for å supplere vind og solenergi på dager da disse produserer mindre energi? Dette med ujevn produksjon trekkes stadig frem som et problem med sol og vindenergi.

Lenke til kommentar

Dersom en kunne konvertere skip og fly til hydrogen (i den grad batterier ikke strekker til) kunne en tenke seg et fåtall havner og flyplasser i Danmark med stor kapasitet til å produsere hydrogen og kunne lagre mye over en måned eller to. En kunne samtidig bygge kraftverk basert på hydrogenfyrte gassturbiner (gjerne flybaserte da disse er masseproduserte og "billige"). Disse kraftverkene kunne være aktive når ikke kraft fra vind og sol strakk til.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er nok bare et tidsspørsmål før vi får hydrogen som drivstoff i transportsektoren.

Vi hadde forsøk i gang på Utsira, hvor vindturbinene produserte hydrogen til bruk når det ikke blåste.

Vi var også i ferd med å bygge fyllestasjoner for hydrogen i Norge, men Equinor frykter nok denne konkurrenten mer enn noe annet.

Biler med relativt lite batteri og hydrogen som primærdrivstoff fungerer OK, og har lengre rekkevidde enn Tesla.

Et nett av hydrogenstasjoner, og hydrogenbilene blir mest populære i land som Norge hvor elektrolysen er fra fornybar energi.

70 kWh skaffer 1 kg hydrogen med 700 bar. En bil med brenselceller kan da kjøre 10 mil.

Dersom en vindturbinpark får 30 øre/kWh for å produsere hydrogen koster 1 kg kr 21,-, som blir kr 2,10/mil.

En elektrisk bil bruker 2 kWh/mil og betaler kr 1,20/kWh, som blir kr 2,40/mil.

En bil på diesel bruker 0,5l/mil, og betaler kr 15,-/l, med andre ord kr 7,50/mil.

Hydrogen vinner på pris, og har i tillegg lengre rekkevidde, så det er bare et tidsspørsmål før det blir et stort marked for hydrogen, og et alternativ til å sende strømmen i kabler.

Av hydrogen kan vi lage metanol eller syntetisk diesel, og sikkerheten er like god som for dieselbiler i dag.

Lenke til kommentar

Danmark har som kjent kraftvarmeverk for levering av varmt vann til industri og private.

Som et biprodukt produserer de el.

I perioder med overskudd på el. fra vindkraftverk oppstår et problem; Man kan ikke redusere produksjonen av el. pga. at kundene må ha det varme vannet.

Jeg har lest om to måter kraftvarmeverket kan løse dette på:

 

-Bruke overskudds el. til å drive en varmepumpe for produksjon av varmt vann.

- Eller bruke en elektrokjele for produksjon av varmt vann.

Begge metoder vil da gjøre det mulig å redusere produksjonen ved varmekraftverket, opprettholde varmeproduksjonen og således unngå en del av problemet med for mye el.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Ifølge Ingeniøren er det mangel i Tyskland på høyspentkabler som kan sende strømmen fra vindkraftanleggene i nord til lenger sør i landet. I stedet leveres strøm til Danmark, via det som kalles spesialregulering. Blant annet får danske elprodusenter betalt for å stoppe egen produksjon.

Norge har jo store overføringskabler til Danmark. Er det ikke mulig å bare reversere de? Norge har mulighet til å stoppe vannkraftproduksjonen og importere ganske mye. Vannet i magasinene går jo ikke til spille slik vinden gjør om den bare blåser forbi. Jeg er sikker på at vi til og med kunne betalt noen øre/kWh for krafta. Hva betaler Tyskland for "krafta" de vil ha slått av.

Lenke til kommentar

Det er som regel i helger at situasjoner med el. overskudd oppstår. Det er vel ganske vanskelig å basere hydrogenproduksjon på en meget ujevn tilgang på overskuddskraft?

Det vil rett og slett ikke lønne seg.

 

Tyskland er i den uheldige situasjon at bygging av linjer fra nord til syd går tregt!

Solenergi syd og vindenergi i nord kunne supplere hverandre.

 

Vesta er en turbinprodusent, jeg forstår ikke hvorfor de blir nevnt.

Tyskland har noen prosjekter hvor de koker hydrogen med oveskuddskraft og sender det inn i naturgassnettverket. Da blir ikke "timing" et problem før mengden hydrogen blir så stor at den ikke kan blandes inn uten å lage problemer.

 

F.eks.

https://www.uniper.energy/storage/what-we-do/power-to-gas

 

Hva som lønner seg kan regnes ut på mange måter. Det er ikke bare kroner og ører som er med i det regnestykket. Tyskland raserer hele småbyer for å få gravd opp kull. Det er også en kostnad. Lokal forurensning en annen. Hvis prisen på elektrisk energi blir akseptabel, totalt sett, kan det forsvare å bygge ut mye mer vindkraft (eller annen fornybar) enn det som kreves for å drive dagens strømnett. Da blir det store oveskudd noen ganger som for eksempel kan brukes til elektrolyse av vann. Det er mye som tyder på at britene havner der om noen år.

 

Tyskerne har skjønt for mange år siden at de har for dårlig kapasitet i strømnettet. Problemet er at det ikke er gjort over natta å mangedoble kapasiteten nord-sør så de faktisk kan forsyne "halve landet" fra andre enden.

Lenke til kommentar

 

Ifølge Ingeniøren er det mangel i Tyskland på høyspentkabler som kan sende strømmen fra vindkraftanleggene i nord til lenger sør i landet. I stedet leveres strøm til Danmark, via det som kalles spesialregulering. Blant annet får danske elprodusenter betalt for å stoppe egen produksjon.

Norge har jo store overføringskabler til Danmark. Er det ikke mulig å bare reversere de? Norge har mulighet til å stoppe vannkraftproduksjonen og importere ganske mye. Vannet i magasinene går jo ikke til spille slik vinden gjør om den bare blåser forbi. Jeg er sikker på at vi til og med kunne betalt noen øre/kWh for krafta. Hva betaler Tyskland for "krafta" de vil ha slått av.

Det var jo akkurat det som skjedde den dagen, man importerte den gratis kraften for full maskin. Siden til Nordpoolspot har all informasjon om bla priser og flyten i det nordiske kraftmarkedet helt åpen, sjekk den ut og søk den 15.09, prisområdene DK1 og "Kristiansand".

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Det er nok bare et tidsspørsmål før vi får hydrogen som drivstoff i transportsektoren.

Vi hadde forsøk i gang på Utsira, hvor vindturbinene produserte hydrogen til bruk når det ikke blåste.

Vi var også i ferd med å bygge fyllestasjoner for hydrogen i Norge, men Equinor frykter nok denne konkurrenten mer enn noe annet.

Biler med relativt lite batteri og hydrogen som primærdrivstoff fungerer OK, og har lengre rekkevidde enn Tesla.

Et nett av hydrogenstasjoner, og hydrogenbilene blir mest populære i land som Norge hvor elektrolysen er fra fornybar energi.

70 kWh skaffer 1 kg hydrogen med 700 bar. En bil med brenselceller kan da kjøre 10 mil.

Dersom en vindturbinpark får 30 øre/kWh for å produsere hydrogen koster 1 kg kr 21,-, som blir kr 2,10/mil.

En elektrisk bil bruker 2 kWh/mil og betaler kr 1,20/kWh, som blir kr 2,40/mil.

En bil på diesel bruker 0,5l/mil, og betaler kr 15,-/l, med andre ord kr 7,50/mil.

Hydrogen vinner på pris, og har i tillegg lengre rekkevidde, så det er bare et tidsspørsmål før det blir et stort marked for hydrogen, og et alternativ til å sende strømmen i kabler.

Av hydrogen kan vi lage metanol eller syntetisk diesel, og sikkerheten er like god som for dieselbiler i dag.

 

Hydrogenprisen din er eksklusive produksjonskostnader, distribusjonskostnader og avgifter. Så din pris bør nok tredobles (minst) for å være sammenlignbar med strøm til elbil (kr 1,20 per kWh). Riktig pris vil altså være 6,3 (minimum) for hydrogenbil og 2,4 for elbil.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Plutselig høres hydrogenproduksjon av et overskudd ikke så ille ut allikevel. Og "verre" blir det. Verken Tyskland eller Danmark planlegger å bremse utviklingen.

 

Spørsmålet blir vell bare om Vesta hadde tjent mer på å produsere og selge hydrogen selv, kontra pengene de får av Tyskland for å skru ned produksjonen. Greit sløsing av potensiell energi, og da blir alle argumenter rundt effektivitet helt bortkastet. 

Eller om de gjorde strøm om til en økonomisk gunstig energi kilde ved og senke prisen, så vil forbruket øke. Danskene bruker jo ikke strøm. Jeg som har litt vel mye data gående og ligger litt over gjennomsnittet i Norge. Bruker jo nesten 8 danske husstander i strøm. Og jeg er singel :o

 

Men i fremtiden der vi er mer mettet, og fortsatt har over produksjon. Og ikke har noe vannmagasin og lagre energien i (en del mer effektivt enn hydrogen) så hvorfor ikke lage hydrogen i stede for og kaste energien.

Endret av DirekteDemokrati
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...