Jump to content

BjartmarO

Medlemmer
  • Content Count

    308
  • Joined

  • Last visited

Everything posted by BjartmarO

  1. Ikke for å trekke forhastede slutninger, men kan det være at du sikter til amfibiekjøretøyet som du selv (i følge tidligere innlegg på TU) har jobbet med å få patentert i en årrekke?
  2. Det er i alle fall en ekstremt viktig sak. Spesielt nå, med protestene og opptøyene som man ser ulike steder i verden. Mye av opptøyene handler om en økende følelse hos folk, av urettferdighet. I USA er vel tallene noe slikt som at 99% av verdiene i samfunnet er på hendene til 1% av befolkningen. Til sammenligning var tallene 98% og 2% i forkant av den franske revolusjon. Det er viktig å demme opp mot den skjevfordelingen som en ren og utøylet kapitalisme automatisk fører til, rett og slett ut fra rene samfunnsstabiliserende hensyn. Da er det ekstremt viktig at man kommer til enighet, vestlige land seg i mellom, om en rettferdig og konsistent måte å skattlegge multinasjonale konsern som Microsoft, Apple, Facebook og Google på.
  3. Han selv er i alle fall et ganske godt eksempel på at det går an å være genial på ett område, og likevel ha en skrue løs på andre områder, blant annet i teoriene han har om at vi egentlig lever i en virtuell simulert verden, type The Matrix, bare at vi ikke vet om det selv ennå.
  4. Det er en del av en generell trend dette. Man ser det samme også i IT-organisasjonene f.eks. til Statens vegvesen, NAV og Politiet. Hvert år bruker man milliarder på konsulenter, og hvert år sier man det samme, at man ikke kunne ha ansatt de samme ressursene. Jeg tror det er mulig å ansette. Spesielt dersom man klarer å få til et slags overbygg mellom de ulike etatene og statlige IT-organisasjonene, hvor man i større grad enn i dag samarbeider og deler, både kompetanse og kode. Det som først og fremst hindrer det, tror jeg, er ledelsen som man har i disse organisasjonene, og sammensetningen av den. Det er stort sett økonomer og jurister som sitter der, med et par teknologiske alibi i beste fall. Det som er problemet med denne typen ledelses-sammensetning for et teknologiforetak, er at disse folkene naturlig vil søke å distansere seg fra det som de selv ikke har peiling på. Det betyr, i praksis, at de vil søke seg mot en styringsmodell hvor teknologi og utvikling kan sees på som en slags "sort boks". Noe som de kan skifte ut og outsource, og som de selv kan slippe å måtte ta aktivt eierskap til. Det graviterer på en måte naturlig mot en ekstremt høy konsulentbruk, det er problemet. Jeg tror den eneste fungerende motgiften er å felle ned i vedtektene at topplederen, og minst 50% av den øvrige toppledelsen i statlige IT-organisasjoner skal ha sterk teknologisk og ingeniørmessig bakgrunn. Hvis man ikke gjør det, og hvis man lar det styre seg selv, som man gjør nå, så vil NHH- og BI-folkene alltid flyte til topps, og man vil aldri få sterke og reelt slagkraftige statlige IT-organisasjoner, tror jeg.
  5. Jeg vet ikke hvor du har disse tallene fra, men jeg mener uansett at de burde spesifisere tallet litt bedre. 200 millioner kodelinjer sier ikke så mye i seg selv. Det kan være egne kodelinjer (noe det nesten helt sikkert ikke er), eller det kan være egne kodelinjer pluss estimater på kodelinjer i alle tredjeparts biblioteker og systemer.
  6. 200 millioner kodelinjer høres kanskje litt mye ut, i alle fall hvis man mener kodelinjer som bilfabrikanten selv har kontroll over. Windows 10 er til sammenligning på rundt 60-70 millioner kodelinjer. Om jeg skulle ha tippet, så ville jeg ha sagt at det var i alle fall er en null eller to for mye i dette tallet.
  7. I stand corrected, Spetsnaz: https://www.theverge.com/2020/6/22/21298963/ninja-shroud-mixer-facebook-gaming-twitch
  8. Da mener du sikkert at vi bør vente med å bygge opp et forsvar også, til vi ser om noen faktisk angriper oss. Det er kritisk nasjonal infrastruktur vi snakker om her, og da er det naturlig å ta forvarstekniske hensyn med i beregningene.
  9. Vann på mølla for de som mener at internett er holdt sammen av tannpirkere og tyggegummi.
  10. Hensiktene til EU var gode. Men de burde ha forstått, helt fra starten, at nettstedene ville komme til å løse det slik som de har gjort, med cookie-varsler designet for å få brukeren til å klikke seg raskest mulig forbi. Hvis dette skulle fungert, så måtte EU selv ha tatt ansvaret for nettsidene hvor man gjør valgene. Da kunne man ha designet det med et fokus på å gjøre brukerne mest mulig bevisste på egne valg rundt overvåkning. Så lenge man delegerer det til nettstedene selv, så blir fokus på det motsatte, nemlig å få brukerne til å akseptere cookies mest mulig ukritisk. På en måte har GDPR-direktivet nesten oppnådd det motsatte av det intensjonen var, når det gjelder akkurat dette med cookies...
  11. Her er ett eksempel på dette, fra noen år tilbake: Og et litt nyere: Om man ser på eldre arkitekttegninger, så er de også stiliserte og sminkede, og man ser at de er laget for å forføre. Jeg tror ikke det er nytt. Det nye er kanskje heller mulighetene som digitale teknologier gir, for å forføre på nye måter, blant annet med innlagte "selvlysende" elementer i tegningene. Jeg tror ikke arkitektene prøver så mye hardere å forføre enn de gjorde før, men kanskje trengs det opplæring av juryene, så de ikke sluker disse nye visualiseringsgrepene like rått som de har gjort i enkelte tilfeller.
  12. Jeg har ikke så veldig god tro på Astrup. Han er sikkert flink som økonom. Men når han snakker om digitale grunnmurer, så vet han ikke egentlig hva han snakker om. Jeg mener landet bør ha digitaliserings- og moderniseringsministre som faktisk vet noe om det fagfeltet som de opererer innenfor, litt på samme måte som justisminister bør ha juristbakgrunn, og på samme måte som landbruksminister bør ha agronombakgrunn eller tilsvarende.
  13. Jeg synes Erna resirkulerer ministrene sine litt for mye. Få heller inn et mer ubeskrevet blad i politikken, men med korrekt bakgrunn (les informasjonsteknologisk bakgrunn for digitaliserings-ministerposten). Faglighet er viktig innenfor ledelse, også i politikken. I alle fall hvis man vil ha noen (faglig begrunnet) retning i det man driver med.
  14. De eksakte instruksjonene, mener du ja... Ja, så lavnivå er det sjelden at jeg selv har noe konkret behov for å være. Men C er jo et enklere språk, og jeg kan se at det trolig også er enklere å ha eksakt kontroll på instruksjonene som gis til CPU-en, der, enn i C++. Her er forøvrig et verktøy som jeg ikke visste om før for et par måneder siden: https://godbolt.org/ Det virker nyttig, til de tilfellene hvor de enkelte CPU-instruksjonene faktisk teller.
  15. Det er en litt drøy påstand. For små systemer er det kanskje korrekt. Men for større og mer sammensatte systemer, som f.eks. Unreal Engine eller Photoshop, så finnes det tross alt gode grunner til at man velger C++ fremfor C. Grunnen er nettopp at man vil ha kontroll, og ikke kaos.
  16. Ja, jeg driver ikke med AI selv, men jeg har også forstått at dette er ett av problemene med teknologien; det at det stort sett fungerer bra, men at man ikke helt vet hvordan man skal kontrollere, forutse eller korrigere de tilfellene hvor det ikke fungerer bra. For talegjenkjenning er jo feilrater på 1-2% helt fantastisk. Men for enkelte andre område er det jo, som du sier, ikke bra nok. Visjonen om 100% selvkjørende biler er vel, tror jeg, ett av områdene som fort kan møte veggen som følge av de nevnte feilratene. Nevrale nett etterligner jo måten som hjernen fungerer på. Kanskje får man også da noen av slagsidene til hjernen med på kjøpet. Menneskelige hjerner trenes jo som regel på "real world data" frem til de 18 år, men selv da kan man ikke anta at de gjør korrekte prediksjoner hele veien. Og på samme måte som med nevrale nett, når en 18-åring gjør et galt valg, så kan man ikke peke eksakt på hvorfor det skjedde, og heller ikke på hva man eventuelt må gjøre for å korrigere det slik at valget blir korrekt neste gang. Årsakssammenhengene er diffuse, der også. :)
  17. Det er vel ikke så veldig stort spørsmål hvor godt det fungerer. Innen talegjenkjenning gjør man i dag f.eks. ting som var umulig før man begynte å ta i bruk nevrale nett. Det samme innen bildegjenkjenning. Sjakk- og go-computerne AlphaZero og AlphaZeroGo er også eksempler på ting som man gjør i dag, med nevrale nett, som var umulig før man begynte å ta i bruk denne teknologien. Det er mange akilleshæler ved teknologien, f.eks. kostnadene som er involvert i det å trene opp nettverkene. Men at det fungerer, og at det løser problemer som man ikke klarte å løse før man hadde denne teknologien, det er 100% sikkert.
  18. Spørsmålet er når et AI vil bli avansert nok til å kunne emulere sludderet i nettinnleggene dine. Jeg tror faktisk at, selv det, ligger et høyt antall tiår inn i fremtiden, uten at du på noen som helst måte skal ta det som skryt!
  19. Og det Jo Nesbø bruker et halvår på, det klarer ikke et AI på 10.000 år. Det går begge veier. ;)
  20. Man kan sammenligne dette med å ta førstesiden av Romeo og Juliet, og å be et AI om å fortsette diktningen over 500 ytterligere sider. Et AI ville kanskje ha fått til 5 til 10 ord som var delvis koherente, og deretter ville det ha produsert rent vås over de neste 500 sidene... Musikk er litt lettere å fake, fordi det er formulaisk i større grad enn språk. Men stor kunst blir nok dette uansett ikke.
  21. Det virker som om vi er på linje Mr Spock. Jeg mener også, som du, at dette er en del av en generell trend; en trend som går i retning av at ledelsesgrupper fylles opp av folk med veldig lav grad av faglighet i sin bakgrunn. Det er ikke bare innenfor ingeniørfag dette skjer, men også f.eks. innenfor medisin. Jeg vil tro at det er tilsvarende frustrerende for leger, å se ledelsesgrupper innenfor helseforetak, som ikke skjønner faget som utøves lengre nede i organisasjonen. For å motvirke trenden tror jeg det kan være lurt å gjøre slik som jeg har fått inntrykk av at de gjør i en del tyske teknologibedrifter, hvor de rett og slett nedfeller i forskriftene at en viss prosentandel av toppledergruppen (f.eks. 50%) til en hver tid skal ha ingeniørfaglig bakgrunn. Jeg så blant annet at det var kontroverser tidligere i år, da Audi (for første gang?) ansatte ann CEO som ikke hadde ingeniørmessig bakgrunn. Jeg tror uansett det er lurt å ha et bevisst forhold til dette, og ikke bare la det "styre seg selv". For, dess mer dominert en ledelsesgruppe i et teknologifirma blir av ikke-teknologisk tankegang, dess vanskeligere blir det å snu utviklingen. Det er vanskelig å komme der som enslig ingeniør når resten allerede ikke tenker som ingeniører. Edit: Jeg dobbeltsjekket det med Audi, og jeg ser at de nå igjen har ansatt en CEO med ingeniørfaglig bakgrunn, som erstatning for Bran Schot som ble ansatt tidligere i år, og som ikke hadde det. https://www.autoexpress.co.uk/audi/108428/audi-appoints-markus-duesmann-as-new-ceo Jeg tror tyskerne gjør noe rett når det gjelder akkurat dette, og jeg tror vi nordmenn har noe å lære.
  22. I et lite firma, så går nok dette greit, tror jeg. Der har man kanskje bare en leder, og under det er resten av personene fagfolk. Og jeg tror også det kan fungere fint hvis man snakker om toppledere i større teknologiselskaper. Men, i flerlags organisasjoner, med mellomledere, og mellom-mellom ledere, og så videre, så bør i alle fall alle mellomlagene ha ledere som faktisk skjønner seg på teknologien som selskapet driver med. Hvis ikke, så blir det, som jeg sier i en annen kommentar, en håpløs hengemyr av "prosesser" og ulike tiltak for å demme opp for den manglende teknologiforståelsen.
  23. Hvis det er en ting som irriterer meg når jeg jobber som ingeniør, så er det å vite at sjefen over meg ikke skjønner hva jeg driver med, og at sjefen over det igjen ikke skjønner det, og at sjefen over det igjen heller ikke skjønner det. Det som er problemet med dette er den sinnssyke overheaden som ligger i det å kommunisere noe teknologisk til en som ikke er en teknolog. Det blir en slags variant av hviskeleken, hvor ting ofte blir riv ruskende galt allerede i første leddet, og hvor det deretter blir progressivt verre dess lenger oppover i den ikke-teknologiske toppledelsen informasjonen kommer. Jeg har sett flere slike teknologiorganisasjoner som er ledet av ikke-teknologer. Det som skjer i disse organisasjonene er at ikke-teknologene forsøker å temme problemet ved å pakke inn alle beslutninger i "prosesser". Man prøver å lage rammeverk som tillater en ikke-teknolog å styre noe som han egentlig ikke har peiling på. Disse rammeverkene og prosessene utgjør en helt sinnssyk overhead i disse organisasjonene, sammenlignet med alternativet hvor ledere og ingeniører kan snakke samme språk. Mitt tips, som et mot-tips til denne artikkelen, er å heller stimulere de få ingeniørene som faktisk er ledertalenter til å ta utfordringen, i større grad enn enn de gjør i dag. Det er mange ingeniører som skyr det å havne i ledelsen, pga. all støyen og politikken som de da blir nødt til å forholde seg til. Jeg mener flere bør velge å ta støyten, og å stå i det, rett og slett pga. den enorme fordelen som ligger i det å kunne snakke samme språk oppover i organisasjonen. Fordelen er så stor at man kan tåle ganske store svakheter i såkalte mellommenneskelige ferdigheter før det begynner å tippe andre veien igjen.
  24. Det er trist med alt som forsvinner, som regel... Men, hvis du er redd for at det nye kvartalet skal bli en umenneskelig steinørken, så er det bare å ta seg en liten spasertur i det området hvor y-blokken ligger nå. Så og si alle byrom, i alle retninger ut fra y-blokken, er penere og mer tiltalende enn selve kvartalet der y-blokken nå ligger. Jeg tipper du har rett i at tegningene til det nye regjeringskvartalet "lyver litt". Men samtidig kan det ikke bli så utrolig mye verre, steinørken-messig, enn hva det er nå. Jeg tror det blir bedre med de nye byggene, tross alt.
×
×
  • Create New...