Jump to content

BjartmarO

Medlemmer
  • Content Count

    312
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

386 :)

Recent Profile Visitors

1355 profile views
  1. Jeg tror dette er nok et område hvor man overvurderer hva man kan få til med AI. Man kan helt sikkert gjenskape den statiske klangen i en stemme bra, som man ser eksempel på her. Men "egenarten" i talemåten til en skuespiller, den kan man ikke gjenskape med et AI. Fordi, når en skuespiller leser en tekst fra et manus, så er fremføringen en speiling av skuespilleren sin forståelse av innholdet i teksten. Og det er i sin tur en speiling av skuespilleren sin forståelse av selve verden. Det koker med andre ord ned til noe som man egentlig trenger generell kunstig intelligens (AGI) for å kunne klare å simulere. Det er med andre ord ikke noe som man kan simulere med dagens AI-teknologi. Jeg sier ikke at teknologien er unyttig, eller at den ikke kan brukes til enkle former for dubbing, eller til kladding av filmmanus. Men å tro at den kan brukes som erstatning for Val Kilmer sin virkelige stemme, i en film, det tror jeg er å overselge teknologien litt!
  2. Det er mange "naysayers" her... Men, lovnaden til 3D-printing, etter min mening, er vel først og fremst det å kunne produsere materialer og strukturer som _ikke_ lar seg produsere med konvensjonelle metoder. F.eks. materialer med mange små interne hulrom, som etteraper strukturene f.eks. i menneskelige benpiper eller i vingene hos fugler. Materialer som _både_ er ekstremt sterke og samtidig lettvekts.
  3. Salter klartekstpassordet? Jeg bruker en metode hvor jeg salter klartekstpassordet med navnet på tjenesten, hasher resultatet, og bruker hashen som det endelige passordet. Da er jeg relativt trygg selv om passordet mitt skulle lekke fra ulike tjenester. Hvis jeg bare hadde saltet klartekstpassordet, så ville en angriper kunne se mønsteret dersom han fikk tak i passordet mitt fra to ulike tjenester.
  4. Ikke for å trekke forhastede slutninger, men kan det være at du sikter til amfibiekjøretøyet som du selv (i følge tidligere innlegg på TU) har jobbet med å få patentert i en årrekke?
  5. Det er i alle fall en ekstremt viktig sak. Spesielt nå, med protestene og opptøyene som man ser ulike steder i verden. Mye av opptøyene handler om en økende følelse hos folk, av urettferdighet. I USA er vel tallene noe slikt som at 99% av verdiene i samfunnet er på hendene til 1% av befolkningen. Til sammenligning var tallene 98% og 2% i forkant av den franske revolusjon. Det er viktig å demme opp mot den skjevfordelingen som en ren og utøylet kapitalisme automatisk fører til, rett og slett ut fra rene samfunnsstabiliserende hensyn. Da er det ekstremt viktig at man kommer til enighet, vestlige land seg i mellom, om en rettferdig og konsistent måte å skattlegge multinasjonale konsern som Microsoft, Apple, Facebook og Google på.
  6. Han selv er i alle fall et ganske godt eksempel på at det går an å være genial på ett område, og likevel ha en skrue løs på andre områder, blant annet i teoriene han har om at vi egentlig lever i en virtuell simulert verden, type The Matrix, bare at vi ikke vet om det selv ennå.
  7. Det er en del av en generell trend dette. Man ser det samme også i IT-organisasjonene f.eks. til Statens vegvesen, NAV og Politiet. Hvert år bruker man milliarder på konsulenter, og hvert år sier man det samme, at man ikke kunne ha ansatt de samme ressursene. Jeg tror det er mulig å ansette. Spesielt dersom man klarer å få til et slags overbygg mellom de ulike etatene og statlige IT-organisasjonene, hvor man i større grad enn i dag samarbeider og deler, både kompetanse og kode. Det som først og fremst hindrer det, tror jeg, er ledelsen som man har i disse organisasjonene, og sammensetningen av den. Det er stort sett økonomer og jurister som sitter der, med et par teknologiske alibi i beste fall. Det som er problemet med denne typen ledelses-sammensetning for et teknologiforetak, er at disse folkene naturlig vil søke å distansere seg fra det som de selv ikke har peiling på. Det betyr, i praksis, at de vil søke seg mot en styringsmodell hvor teknologi og utvikling kan sees på som en slags "sort boks". Noe som de kan skifte ut og outsource, og som de selv kan slippe å måtte ta aktivt eierskap til. Det graviterer på en måte naturlig mot en ekstremt høy konsulentbruk, det er problemet. Jeg tror den eneste fungerende motgiften er å felle ned i vedtektene at topplederen, og minst 50% av den øvrige toppledelsen i statlige IT-organisasjoner skal ha sterk teknologisk og ingeniørmessig bakgrunn. Hvis man ikke gjør det, og hvis man lar det styre seg selv, som man gjør nå, så vil NHH- og BI-folkene alltid flyte til topps, og man vil aldri få sterke og reelt slagkraftige statlige IT-organisasjoner, tror jeg.
  8. Jeg vet ikke hvor du har disse tallene fra, men jeg mener uansett at de burde spesifisere tallet litt bedre. 200 millioner kodelinjer sier ikke så mye i seg selv. Det kan være egne kodelinjer (noe det nesten helt sikkert ikke er), eller det kan være egne kodelinjer pluss estimater på kodelinjer i alle tredjeparts biblioteker og systemer.
  9. 200 millioner kodelinjer høres kanskje litt mye ut, i alle fall hvis man mener kodelinjer som bilfabrikanten selv har kontroll over. Windows 10 er til sammenligning på rundt 60-70 millioner kodelinjer. Om jeg skulle ha tippet, så ville jeg ha sagt at det var i alle fall er en null eller to for mye i dette tallet.
  10. I stand corrected, Spetsnaz: https://www.theverge.com/2020/6/22/21298963/ninja-shroud-mixer-facebook-gaming-twitch
  11. Da mener du sikkert at vi bør vente med å bygge opp et forsvar også, til vi ser om noen faktisk angriper oss. Det er kritisk nasjonal infrastruktur vi snakker om her, og da er det naturlig å ta forvarstekniske hensyn med i beregningene.
×
×
  • Create New...