Jump to content

dguzs

Medlemmer
  • Content Count

    245
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

302 :)

1 Follower

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

  1. Du kunne jo sjekke dybdene i Hardangerfjorden kontra Suldalsvatnet først, før evt. kommentere.
  2. At gassen holder en temperatur på ca 240K i det den blir transportert ut til injisering. Jeg tror ikke det trykket til selve havet har noe som helst betydning da gassen injiseres 2300 m under havbunnen. Jeg antar på 2300 m dybde under havbunnen er det temperatur langt over 240K slik at CO2 går fra flytende over til gassform. Og da er spørsmålet hvor stort trykk kan en slik bergart holde - før den skal begynne å lekke CO2? Dette er jo kompetente folk så jeg antar dem har regnet dette gjennom slik at CO2 forblir der nede "evig" uten å lekke.
  3. Takk for lenken til filmen. Den forklarte en hel del. Men så videre om injeksjonen til bergartet. Så det er slikt at flytende CO2 ved ca. 240K injiseres tilbake til reservoaret - men blir over til gass igjen i det den ankommer reservoaret? Hvor stort trykk kan en slik bergart holde?
  4. Skjønnte ikke om CO2 skal transporteres i gassform eller flytende. Teksten og illustrasjonen motsier seg selv.
  5. Skrike høyt om at strømmen er for dyr og kraftkapitalistene tjener seg søkkrike på stakkare nordmenn. Ironi av nå. Men ja, altså - hver gang det kommer en artikkel om hva det koster i tap for samfunnet å ikke eksportere kraften når det renner over - så er det forbausa stille fra den delen av kommentatorene her som ellers vrir seg i sinne om at kablene går for fullt med arvesølva kraft og om at "nordmenn melkes" pga krafteksporten. Ja, hvor er dere folkens? Vi vil gjerne høre sannhettstemmene deres nå!!
  6. Trenger man faktisk ikke for dette har blitt gjort på ordentlig allerede. 1933-45. Det at noen klarer å tenke at et slikt samfunn er en god ide viser at en har skulket historien i skolen. Eller at man har så store problemer med aggresjon og sinne at man bør oppsøke hjelp.
  7. Ja, er enig i at et 100k gulv burde være innført også for næring. NVE ga til slutt opp etter flere forsøk, så nå er det opp til nettselskapene å regulere det på eget vis. Tror at kundene hos små nettselskap som blir tapere.
  8. Effektleddet blir nå i dette forslaget borte for husholdningene. https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten/nytt-fra-rme/nyheter-reguleringsmyndigheten-for-energi/nve-legger-fram-forslag-til-ny-nettleiemodell/
  9. Generell info: når det er flyt på en HVDC kabel så er det TSO'ene på hver sin side som sitter med inntekten som kommer av prisdifferansen på hver side av kabelen. 1. Statnett kjøper inn kraften for dekke sine totale nettap og tap fra HVDC kablene inkluderes her. Utgiftene til Statnett dekkes såklart gjennom nettleia. 2. I denne modellen vil flyten altså ikke forekomme før det er en viss minimumsprisdifferanse på hver side. Så Statnett dekker tap gjennom denne inntekten av prisdifferansen. Nettleien er ikke direkte involvert for å dekke tap i denne modellen. Nr.2 er en modell der den kommersielle inntekten går direkte til å dekke sine egne forårsaket energitap. I nr. 1 forenes alle nettap i hele nettet i en pott og så betales av Statnett uten å se på hvilken linje/kabel som forårsaker tap.
  10. Tapene på utenlandskabler kan være dekket på 2 forskjellige måter. 1. Klassisk modell: anta 0% tap på kabelen, altså tillate handel selv ved små prisforskjeller, og dekke fysiske tap på kabelforbindelesen eksplisitt slik som for nett forøvrig (altså kjøpe inn energi på kraftmarkedet for å dekke for tap). 2. Implisitt tapsmekanisme: tillate handel kun ved prisforskjell over en viss minimumsgrense slik at tap er alltid dekket gjennom prisforskjellen. I Norge er det kun Norned som har implisitt tapsmekanisme. Det er meg ikke kjent om denne skal benyttes på Nordlink.
  11. Det er riktig at det er mye sol i sør men det er også mye sol i nord. Amprion-området har 11 GWp sol og i dag hadde de 13 GW last på morgenen. 50 Hertz-området har 11 GWp sol og i dag hadde de 5,6 GW maks. morgenlast. Sol er en svært betydelig del av produksjonen også i nord. (ps. Data for Tennet er umulig å sjekke da disse er for hele Tennet-området, både nord og sør tilsammen.) På vinteren de dagene det er lite vind, da går prisene også i DE mye opp. Se f.eks. den 23.01.20 eller 03.12.19. Så dette skjer og på de dagene vil det såklart bli maks.kapasitet på NORDLINK. Norge vil tjene svært godt på denne kabelen, selv med disse restriksjonene.
  12. Har enormt kraftoverskudd TIL TIDER (!!), og TIL TIDER et stort underskudd når det er vindstille og det er vinter med lite PV produksjon. Vi må slutte å tenke på energisystemene som et statisk bilde. For lengst er energisystem i Europa en dynamisk mekanisme avhengig av værforhold, årstid osv. Og, ja, Norge med sin fleksibilitet er en solid vinner i et slikt dynamisk system. Ang.selve kabelen, så vil disse begrensningen gjelde når det er mye vind i Tyskland - altså når kraftprisen mest sannsynlig er lavere i DE enn NO2 uansett og flyten er i retning Norge. Men, ja - totalt vil dette redusere inntjeningen noe.
  13. Bare ser man på deplasementet ift Nordkapp-klassen (9800 mot 3200 t) så skjønner at disse er reelt ASW-skip fordekket som "kystvakt". Framskutt tidlig oppdagelse av russiske u-båter og undervannsdroner før disse når GIUK-gapet og SOSUS-sonarene.
×
×
  • Create New...