Gå til innhold

Hvordan blir jeg en milliadær?


Anbefalte innlegg

Det kommer i stor grad an på hva man betegner som en liten startkapital og hvem man regner som rike.

 

En del av inntekten hans var derfor ikke ren avkastning på egen investert kapital (fondet hadde en avkastning på 12 % i 2017), men at han også fikk en del av profitten til andre investorer fordi fondet hans gjorde det bra på vegne av dem.

 

Jeg presiserte i innlegget mitt at de som har tjent store penger i markedet ikke nødvendigvis har hatt liten startkapital eller har gjort det basert på avkastning av egen kapital, så du trenger ikke bruke tid på dette. ;) 

 

Forvalter du andres penger får du som regel et fast honorar. Forvalter du et stort fond kan dette bety ganske mange penger. Gjør du det rimelig greit kan dette bety ganske mange penger ++ :)

 

Trådstarter spør om å bli milliardær, så det er lite vits å være realistisk eller snakke om vanlig sparing i fond. Skal man bli milliardær eller ekstremt rik må man gjøre noe unikt og sannsynligvis ta en god del risiko underveis. Det skjer ikke gjennom renters rente over 40 år. :)

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg presiserte i innlegget mitt at de som har tjent store penger i markedet ikke nødvendigvis har hatt liten startkapital eller har gjort det basert på avkastning av egen kapital, så du trenger ikke bruke tid på dette. ;)

 

Du har rett. Jeg leste innlegget ditt litt for fort.

 

Her sies det at tre firedeler av Norges hundre rikeste arvet formuen sin: https://morgenbladet.no/ideer/2019/01/arv-bor-skattlegges-mye-hardere-enn-inntekt?utm=share_link&fbclid=IwAR03r2bf4Xz7IgXbmeeaJy_SXmxlkV_VoWB3lN5CKSTeuCtjO5rpcVp-hD4

 

Jeg vet ikke hvor mange som blir veldig rike på aksjemarkedet, men av dem er det i hvert fall maksimalt én firedel.

 

Uansett er det dårlig nytt for trådstarter at arv er så avgjørende. Selv av de hundre rikeste, er det bare en del som er milliardærer. På NRK sin liste over de 100 rikeste i 2017, hadde sisteplassen en formue på bare 735 millioner: https://www.nrk.no/norge/de-100-rikeste-i-norge-i-2017-1.14281718

Endret av €uropa
Lenke til kommentar

Hva har dette med topic å gjøre? Spørsmålet er enkelt og greit hvordan man skal komme seg høyere opp på "stigen", og ikke hvordan det går med de under deg. Moral og etikk er en fin debatt, men du trenger ikke å spore av hver eneste bidige tråd ved å be noen om å tenke på etiske konsekvenser av at de kjøper to epler istedet for ett eple.

 

Skal ikke du som moderator oppfordre til balanse, empati og helhetlig rådgivning? Penger er ingen spøk, det dreier seg om menneskers liv. Derfor bør vel moral og etikk alltid få en stemme? Kan vel aldri komme noe galt ut av å la folk reflektere over det når de tenker over livet sitt? Kan hindre mange kollisjoner nede i veien det.

 

 

 

aklla, #52: Jeg skrev ikke direkte at du taper penger. Men at de rike blir rikere, og de fattigere må jobbe hardere. Og siden du ikke er den rikeste, så må du også jobbe hardere med tiden. Det er ikke bærekraftig. Det beviser at ved å investere i fond, er man med på å opprettholde en tradisjon som er myntet på slaveri, og ikke kollektiv tankegang. Ja, visse selskaper utvikler mye bra, men verdiene tilfaller ofte bare enkeltpersoner. Det koster fremdeles -penger- å kjøpe tjenestene og varene, eksempel legemiddelindustrien. Målet bør vel være å gjøre livet -enklere- for -alle-, og ikke enklere for bare noen? Legemidler burde bli gratis og tilgjengelig for alle. Sånn tenker dog jeg.

 

Hvis noen forteller meg at jeg skal jobbe hardere, så spør jeg hvorfor, og hvis jeg ikke får et skikkelig grundig og godt svar, så jobber jeg like raskt eller saktere. Men jeg skal også si at, i de jobbene jeg har hatt, så har jeg ofte jobbet bedre eller raskere enn normalen, men her er hovedpoenget: Da har lederskapet ofte ikke sagt noe som helst, eller bare latt -det- bli den nye normen .. at andre må jobbe like hardt. Og da har -jeg- blitt uglesett, baksnakket og utfryst av andre ansatte. Dette er ikke tull.

 

Jeg vil helst ha -en- solid gruppe av ledere, men de må så klart være etisk og moralsk hengivne og tillitsverdige. Må til enhver tid assosiere seg med de "på gølvet".

 

 

 

Taurean - hva i all verden?

 

Hva sjokkérer deg? ^^

 

 

 

Kommunisme er noe som fungerer i teorien, men ikke i praksis dessverre. Bare se på Sovjetunionen. Kommunismen vant jo på grunn av at folk var lei kapitalismen, men vil ikke akkurat si at det ble bedre. Det kan fungere om alle er villige til å gi opp livet sitt, jobbe 08-16 og bo i kommunistblokker, og uten egne tanker. Men dessverre er forskjellene i samfunnet for store til at det lar seg gjennomføre. Iallefall på landsbasis.

 

I praksis om rødt kommer til makten, får alle mindre å rutte med, på grunn av økte skatter og avgifter på alt. Men samfunnet blir marginalt bedre, på grunn av forvaltningen stort sett. Hvor mange millioner kroner blir ikke sløst bort på tull og dritt i hvert statsbudsjett? Hundrevis av millioner blir avsatt til bevaring av dyremangfold, for eksempel. Dyrearter som hverken du eller jeg har hørt om, og veier blir ombygde for å styre trafikk unna bostedene dems. Hundrevis av millioner norske kroner.

 

Men se også på markedskreftene i dag. Se deg rundt om i huset, hvor mange ting er laget av norske selskaper? Vi kan bare ikke konkurrere mot utenlandske markedskrefter. Visjonen må strekke seg globalt om det skal fungere, og jeg har en mistanke om at det ikke er folk igjen på planeten før det kan realiseres.

 

Markert tekst er inne på hovedpoeng jeg prøver å få frem; At i de seneste 50 år, så har jo teknologien og industrien sørget for at vi har overflod av alt. Og i og med at vi nå har overflod av alt, så kan jo egentlig alle leve i luksus. Med luksus mener jeg ikke at alle skal ha privatfly, svære luksuspalass og 10 tjenere. Dét er ikke luksus, det er hovmod og unødvendighet. Med luksus mener jeg en egen bolig, strøm, mat og vann. Forestill deg at ALT var gratis, hele tiden, for alle, fra dag 1 i livet? Ville ikke dette motivere deg mer til å faktisk yte og føle takknemlighet for samfunnet, enn når motivet er å jobbe for å betale 0.30% på gjelden til huset + faste avgifter hver måned? Og hvis helsa di svikter, så tar det 20 år lenger å betale ned, eller kanskje du mister hele huset og er dømt til evig fortapelse ved å leie?

 

Tenk så mye psykologisk friksjon det skaper i samfunnet når alle må slåss mot hverandre for brødsmuler. Tenk om alle jobbet for det samme målet? Samme som bygningsbransjen jeg begynte i. Min sjef så alt som en enorm konkurranse. Han spurte meg ganske tidlig om hva mine ambisjoner var. Og det var tydelig at han så meg som en konkurrent, og lærte meg ikke alt jeg behøvde å lære, uansett hvor hengiven jeg var. Sa til og med at jeg gjerne ville jobbe videre med han og utvide bedriften. Men sånn endte det ikke. Så allerede her hadde jeg friksjon. Hvis penger ikke hadde vært en del av regnestykket, eller i det minste en mye mindre del av regnestykket, så hadde ting ikke gått som det gikk. Da hadde jobb bare vært en solidarisk, psykologisk og altruistisk bestrebelse, og ikke noe man gjorde for å bli bedre enn andre. Bare se på han Gordon Ramsay, og hvor mange han har tråkket på og ødelagt for å øke ryktet sitt. Man aner psykopatiske trekk der i gården. Jeg beundrer det han har gjort for kokkeyrket som helhet, men ikke måten han behandler folk på.

 

Grunnen til at planøkonomi aldri har virket før, er fordi landene som har prøvd dem ut, ikke har hatt nok ressurser til å kunne tilby den massive befolkningsmengden deres det grunnleggende nødvendige. I Norge mener jeg at vi -har- det. Vi har overskudd av alt, og vi har ikke så forbasket store menneskemengder. Og folk er redde for at vi er for få - da mener jeg planøkonomi er veien å gå for å øke folkemengden raskt og effektivt. Folk får gjerne barn når det grunnleggende er dekket. Vi er jo fremdeles i naturens nåde; Hvis ressursene tilsier at vi ikke kan få for mange barn, så må vi tilpasse oss, men kollektivt.

 

Ideelt sett hadde dette vært en global ideologi allerede. Kun ved å tenke kollektivt kan det bli verdensfred. Fritt marked og kapitalisme kan være et fint verktøy å bruke av og til, men som en styrende kraft skaper det bare utrolig mye friksjon, splittelse og krig.

 

 

 

Vil tro det viktigste er og være heldig med sine foreldre, at de er meget velstående og har ett veldig stort kontaktnett i de rett miljøer.

 

Du ser ofte at suksess går i arv i generasjoner, da tenker jeg ikke nødvendigvis på arv i form av penger men at suksess avler suksess, at man får en selvsikkerhet som virkelig løfter en opp og man har kontaktene for og få til noe.

 

Du er inne på et kjernepoeng, og derfor mener jeg det er essensielt at kunnskap om økonomi (ikke bare privatøkonomi, men all slags økonomi) må inn som fag allerede fra barneskolen av. Psykologi og politikk også. Hvorfor skal denne kunnskapen, som bedrer de respektive familienes liv så til de grader over andres, bare beholdes de familiene? Hvorfor kan ikke den kunnskapen frigis offentlig? Det er de som legger opp ha som skal læres i skolen, ergo staten, som bestemmer det. Men det er lettere å styre dumme folk som bare følger reklameskilt i ring som sauer, enn å styre folk som er like smarte, intelligent og vise eller mer enn seg selv. Men dét er nettopp paradokset med vist lederskap: Kun ved å gjøre andre rundt seg bedre er man en vis leder - men da står man fort i fare for å bli gjenstand for misforståelse og misunnelse.

 

Og angående tråden: Folk investerer i fond, men vet ikke hvordan de skal analysere økonomistrukturen eller selskapsstrukturen. Jeg skal ikke si at -noen- som får det til er svært intelligent og har stor kapasitet. Men jeg mener likevel at det like ofte koker ned til bare flaks og tilfeldigheter. Dét baserer jeg på at menneskers minne og impulser er selektivt. Ledere holder seg gjerne til ideologier, men man vet aldri når noen ledere får andre idéer. Hvordan kan man basére seg på en leders soliditet når psyken vår er så tilfeldig? På toppen av det har man andre markedskrefter- og interesser som gjerne vil ymte seg innpå. Man vet aldri når ting skal snu. Så det er bedre å ta skjebnen i egen hånd og heller ha -ett- selskap som gjør alt skikkelig.

Lenke til kommentar

Du må nødvendigvis bli litt gammel og grå først. I denne alder kan det tenkes at du er blitt milliardær, men bare om du gjør de riktige grep og investeringer nå. Så får du spørre deg selv hvor mye det er verdt å bli en gammel og grå milliardær da (Warren Buffet på foto forresten):

 

73202_v9_ba.jpg

 

 

Ingvar Kamprad kjørte slik bil, har du lyst til det? Du "må" det for å bli milliardær :wee:

 

104723421-volvo_black.600x400.jpg?v=1506

 

 

Ikea founder Ingvar Kamprad doesn't like to spend money on what he doesn't need. He once claimed to save by only getting his hair cut when he's in developing countries.

In 2014, when he returned to Sweden after 40 years of tax exile, The Telegraph reported that he said on television, "If you look at me now, I don't think I'm wearing anything that wasn't bought at a flea market."

For two decades, he drove a 1993 Volvo 240 GL. He only gave it up recently when someone persuaded the now 91-year-old that driving it was too dangerous. Originally, the car was worth around $22,000, but today, it wouldn't go for more than a few thousand dollars.

:dribble: klær fra loppermarkedene må du også leve i.

 

 

While generally a private person, Kamprad had published a few notable works. He first detailed his philosophies of frugality and simplicity in a manifesto entitled A Testament of a Furniture Dealer in 1976

Kilde: https://en.wikipedia.org/wiki/Ingvar_Kamprad

 

Også gammel og grå og bare enda mer sparsommelig muligens enn Warren Buffet:

 

Ingvar_Kamprad_Haparanda_June_2010.jpg

 

 

Kamprad’s modest spending habits have made headlines over the years. In 2008, he told newspaper Sydsvenskan that a €22 bill in the Netherlands had broken his hair cut budget.

“Normally, I try to get my haircut when I’m in a developing country. Last time it was in Vietnam,” Kamprad explained.

Endret av G
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Du har rett. Jeg leste innlegget ditt litt for fort.

 

Her sies det at tre firedeler av Norges hundre rikeste arvet formuen sin: https://morgenbladet.no/ideer/2019/01/arv-bor-skattlegges-mye-hardere-enn-inntekt?utm=share_link&fbclid=IwAR03r2bf4Xz7IgXbmeeaJy_SXmxlkV_VoWB3lN5CKSTeuCtjO5rpcVp-hD4

 

Jeg vet ikke hvor mange som blir veldig rike på aksjemarkedet, men av dem er det i hvert fall maksimalt én firedel.

 

Uansett er det dårlig nytt for trådstarter at arv er så avgjørende. Selv av de hundre rikeste, er det bare en del som er milliardærer. På NRK sin liste over de 100 rikeste i 2017, hadde sisteplassen en formue på bare 735 millioner: https://www.nrk.no/norge/de-100-rikeste-i-norge-i-2017-1.14281718

 

Tallene kan virke å være litt mer optimistiske for USA:

 

https://www.entrepreneur.com/article/269593

 

Vi kan fint bruke tiden vår på å bevise hvor umulig noe er eller vi kan bruke tiden vår på å finne muligheter. ;) 

Lenke til kommentar

Jeg ser det snakkes mye om "flaks" her. Men svært få har nevnt dyktighet og kunnskap. Og hvordan får man kunnskap? Enten gjennom skolegang og høyere utdannelse samt videre utvikling, eller ved hjelp av egen motor hvor drifkraft og entusiasme er dte som ligger i bunn. 

 

Man må ha en viss forståelse av hvordan ting funker. Man må være en "selger" eller evt. ansette noen som kan dette. Man må være flink til å snakke for seg og forhandle avtaler etc. Så man må ha noen egenskaper som er langt viktigere enn flaks. 

 

De som har begge deler klarer seg som oftest veldig bra. De som kun har flaks går fort på en smell og de som kun klarer dette ved egen motor uten spesielt med flaks er slike som Røkke feks. 

 

SÅ hvis man må spørre på et forum hvordan man blir millionær, så ligger man kanske dårlig ann.

Lenke til kommentar

aklla, #52: Jeg skrev ikke direkte at du taper penger. Men at de rike blir rikere, og de fattigere må jobbe hardere. Og siden du ikke er den rikeste, så må du også jobbe hardere med tiden. Det er ikke bærekraftig.

Naboen din får 10 millioner, du får 1 million.

Naboen din får 0, du får 0.

Hvilken av situasjonene kommer din økonomi best ut av?

Svar gjerne helt konkret(f.eks "alternativ X er best fordi...") uten å blande inn psykologi, "kjerneverdier", tidligere arbeidserfaring og dårlig erfaring med sjefer..

Svaret er ren matte, slik stort sett all økonomi er.

 

Har du blitt fattigere enn du var fordi naboen ble rikere, eller har du blitt rikere og naboen enda rikere?

 

 

Resten av innlegget ditt myntet på meg har ingenting med økonomi å gjøre..

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Siden vi allerede er milevis off topic: Vil du utdype hvordan kommunismen "fungerer i teorien"?

 

Og hva som gjør at teorien ikke lar seg omsette i praksis?

 

Geir :)

Individets grådighet, er det ikke?

Enhver som forvalter godene misbruker dem. Shit rolls down, money floats up.

 

Det er vel slik at bare den dagen vi kan overlate distribueringen fullstendig til AI vil det bli rettferdig, ikke?

Lenke til kommentar

Jeg ser det snakkes mye om "flaks" her. Men svært få har nevnt dyktighet og kunnskap. Og hvordan får man kunnskap? Enten gjennom skolegang og høyere utdannelse samt videre utvikling, eller ved hjelp av egen motor hvor drifkraft og entusiasme er dte som ligger i bunn. 

 

Klart flaks er en del av det for svært mange som blir styrtrike, de var på rett sted til rett tid med de rette ideene og traff de rette folkene.

 

Du kan ha verdens beste ide, men har du ikke kontaktene eller treffer med tiden spiller det ingen rolle.

Lenke til kommentar

Siden vi allerede er milevis off topic: Vil du utdype hvordan kommunismen "fungerer i teorien"?

 

Og hva som gjør at teorien ikke lar seg omsette i praksis?

 

Geir :)

Greit nok, at den "fungerer i teorien" er kanskje mer en tanke om at prinsippene den bygger på kan anvendes i et styresett. Noe den gjør i sosialismen. Begrepet har jeg hørt brukt før, men jeg tror det er en negativ korrelasjon mellom at det kan anvendes og økende globalisering.

 

I praksis så fjerner man konkurranse mellom bedrifter og industrier, man fjerner klasseskille i samfunnet, og man mister mye frihet. Man kan jo stille spørsmålet om hva som får folk til å jobbe og slite, hvis de vet at de ikke kan bli rik? Overskuddet går til staten uansett. Man kan jo ha et system som gir belønninger på andre måter, men da kan gråsonen for å lage klasseskille nærme seg fort. Det kan fungere gitt at folk er innstilte på det, legger godvilje til, og dropper tanken om å gjøre ting for egen vinning. Dog er folk forskjellige, og urettferdighet kommer man ikke utenom. Og som nevnt, globaliseringen vil sannsynligvis gjøre at folk som "tjener mer" enn gjennomsnittet og er kreative vil søke andre inntektskilder enn bare statlig arbeid, eller kanskje flytte utenlands.

Endret av Pliscin
Lenke til kommentar

I praksis om rødt kommer til makten, får alle mindre å rutte med, på grunn av økte skatter og avgifter på alt. Men samfunnet blir marginalt bedre, på grunn av forvaltningen stort sett. Hvor mange millioner kroner blir ikke sløst bort på tull og dritt i hvert statsbudsjett? Hundrevis av millioner blir avsatt til bevaring av dyremangfold, for eksempel. Dyrearter som hverken du eller jeg har hørt om, og veier blir ombygde for å styre trafikk unna bostedene dems. Hundrevis av millioner norske kroner.

 

Du mener dette er negativt? 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

For kloden vår, og miljøet, kulturarv etc. så er det kjempebra. Men folk flest tror jeg gir blanke. Men tanken er at de millionene kunne gitt arbeidsplasser, sykehusplasser, medisiner etc. Men folks prioriteringer er forskjellige selvsagt.

 

Ja, det er klart, folk har forskjellige perspektiver.

Og det må jo være lov, men det bør jo ikke gå på bekostning av andre liv.

Noe det selvsagt som oftest gjør, likevel er det jo positivt der man klarer vise hensyn.

Når det kommer til naturvern, synes jeg ikke det blir legitimt å 'velge det bort', det handler jo om premisset for alt liv, det er ikke noe vi som mennesker burde se på som et individuelt valg. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Ja, det er klart, folk har forskjellige perspektiver.

Og det må jo være lov, men det bør jo ikke gå på bekostning av andre liv.

Noe det selvsagt som oftest gjør, likevel er det jo positivt der man klarer vise hensyn.

Når det kommer til naturvern, synes jeg ikke det blir legitimt å 'velge det bort', det handler jo om premisset for alt liv, det er ikke noe vi som mennesker burde se på som et individuelt valg. 

Det er snakk om noen spesielle tilfeller som har kostet enorme penger, selvfølgelig skal et naturlig mangfold bevares, og spesielt på en slik måte at det ikke går ut over vårt økosystem. Selv om mennesker og våre utbygginger, nedbryting av skog, forurensning etc. allerede har utryddet mange dyrearter, og er på god vei til å fucke opp økosystemet mer.

 

Andre eksempler er statsbudsjettet for 2010, der ble det satt av 112,6 millioner til å reparere taket på slottet. Hva annet kunne vi brukt pengene på? 27 millioner til trosopplæring i den norske kirke. 21,6 millioner til et firma som skal prøve å finne løsninger for å redusere CO2-utslipp fra biler. 72,8 millioner til Kristiansand symfoniorkester. Nasjonalmuseet fikk 135 millioner mér enn det var bevilget fra før. Det er bare et lite utdrag fra budsjettet. Selvfølgelig handler ikke livet bare om å jobbe og å overleve, men om marxistisk styremåte skulle fungert, så måtte noe skjedd med forvaltningen av våre ressurser.

Lenke til kommentar

AI kan bare fordele, ikke definere. Hva som er "rettferdig" må mennesker bestemme.

 

Geir :)

Jo det er jo klart, og det gjør vi -utad. Men virkeligheten i praksis er det vel mer slik at vi mennesker er besatt av egeninteresse, kameraderi og korrupsjon. Det er ikke et program - med mindre den blir programmert som sådan. Endret av Invader Zim
Lenke til kommentar

Klart flaks er en del av det for svært mange som blir styrtrike, de var på rett sted til rett tid med de rette ideene og traff de rette folkene.

 

Du kan ha verdens beste ide, men har du ikke kontaktene eller treffer med tiden spiller det ingen rolle.

Gamlbler man må man ha litt flaks til tider. Hvis man starter med gambling så er vel sjansene små for at man lykkes. Så sant man ikke har arvet eller på andre måter har rådighet over store summer som kan tapes uten store problemer. 

 

Starter man på skratch med en god ide må man ha eller skaffe seg samt oppsøke de rette menneskene/stedene. Man må i tillegg ha litt teft for hvordan man driver et firma. Økonomi, regnskap etc. 

 

jeg tar høyde for at hvis man spør her inne (hvordan bli millionær" så er man allerede ute å kjøre tror jeg. 

 

Man må ha en god ide, og man må ha evnen til å se ideen sin i bruk objektivt. Er det virkelig ett market for ideen, eller er det bare TS som synes ideen er god?

 

Så jeg mener 80% teft og 20% flaks. Da kan man tape de gangene flaksen ikke går i ens favør og samtidig overleve. 

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...