Hvilken spill gir deg nostalgi?

[:utakt]

Vokste opp i 8- og 16-bit eraen, så alt fra Nintendo, Super Nintendo og Sega Mega Drive (Genesis) egentlig.

 

Kunne sikkert ramset opp noen spill, men det gir vel ikke så mye mening for andre enn meg selv.

[DJViking]

UFO Enemy Unknown

Colonization

Warcraft 2

Starcraft
Command & Conquer

Wolfenstein 3D

Heroes of Might and Magic 3

Sid Meiers Alpha Centauri

Master of Orion 2

[Zillah]

Må nok dessverre være veldig kjedelig å faktisk si SIMS. Spiller SIMS ennå, og jeg syns det er gøy å se på ALT som forandrer seg. ALT jeg liker og misliker.

 

SIMS - Blir aldri for gammel for det.. Haha!

[Ingeborgm01]

habbo,habin,habbiz,panfu,club penguin

[kote]

LucasArts-spillene

Abe's Oddysee og Exoddus

Escape from Colditz

Commandos 2

SupaPlex

Men jeg må innrømme at nostalgien har falmet for min del. Mange av disse spillene er helt grusomme å spille, og jeg har ikke lenger tid til å sitte 4 timer for å slå et brett uten autosave.

[KalleKlovn]

95 kid, så ble mye PC før vi fikk en orginal Xbox.

PC ble det Toy Story 2, Habbo, Medal of Honor, Flåklypa, Donald Duck Quack Attack, Counter Strike 1.6 (senere Source) som fikk mest tid og gir mest minner.

Xbox hadde Timesplitters : Future perfect og Tom Clancy's Ghost Recon: Island Thunder som fikk mye tid.

Spilte også en del Nintendo 64 hos slekt, og da var det typisk flerspiller/splitscreen Goldeneye og F-Zero X som ble spilt.

Noe som også gir mye nostalgi er windows spill som solitaire og Space cadet pinball + screensavers (som den under)

 

[ChopperRead]

Star fox 64 (Lylat wars) 

Army Men: Sarge's Heroes

Goldeneye

Hitman 1, 2 og 3 (blood money)

God of war 1,2 og 3

TIF(This is football)

 

Noen eksempler.

[Deschain]

Tomb Raider: Legend 

Spider Man 2

De tre første Harry Potter Spillene

Zelda på WII

Assassin’s Creed Brotherhood

God of War 3

GTA San Andreas

Sly 3

Hitman: Blood Money

[0laf]

Centipede

[Frank.N.Steen]

Teenage Mutant Ninja Turtles IV: Turles in Time (1992) - Super Nintendo

Hadde aldri SNES eller spillmaskin som guttunge, og var ikke før man selv handlet inn Playstation 1 i høsten 1998, at man omsider kom godt i gang, og inntil da var det nå likevel ikke noe problem med å få prøve ut ulike titler på SNES, SEGA og andre maskiner, men ja, elsket Turtles som guttunge, og en ble ikke noe mindre oppslukt av dem, når man først prøvde ut Turtles in Time.

Utallige timer som kanskje burde ha gått til hjemmelekser og slikt, ble i stedet brukt på å starte opp i New York by (Big Apple 3 AM), eller rettere sagt Manhattan midt på nattetid, og deretter banke seg gjennom fotsoldater, muterte kjempefluer, rottekonger, metalhuer og annet trask, alt for å nå den notoriske underjordiske basen til Shredder og Krang, Technodromen, hvor en da trodde at sistebossen (Shredder) lå på vent. Men da hadde jo spillet så vidt kommet i gang, og ikke før du visste ord av det, ble man sendt inn i ei ellevill tidslomme, med ulike perioder helt ned til dinosaurenes tid, til å bryne seg på en mulig fremtidsversjon av New York, og deretter dit hvor ingen skilpadder noen gang hadde vært før. 

Kombinasjonen av en utrolig fartsfylt, spennende og tøff gjennomgang fra de ulike periodene, samt å få bryne seg på så og si alt av skurker fra den populære tv og tegneserien, samt all den vanvittig fengende og melodiøse musikken, medførte i at svært få tv-spill har medvirket i så mye feel-good stemning og moro, verken før eller siden. 

Nå har jo alle disse gamle NES, SNES osv Turtles spille blitt utgitt i ei svær pakke (12-13 spill i total) til PS5, så burde jo medføre i en overdose av nostalgi for fans av den type underholdning.

Angående musikken, og favoritt brettet, så er det lite som slår følelsen av å høre/spille igjen Neon Night Riders, hvor New York er forvandlet om til et gigantisk futuristisk og neonopplyst bakgrunnsbilde, alt mens en surfer gjennom gatene på et flyvende skateboard.

Nei, så ufattelig mye kul og oppløftende musikk, så umulig å sitte stille når en spiller, eller kun hører igjen deler av soundtracket i ny og ne. Perfekt måte å friske opp gamle og gode minner på.

Quake II (1999) - PS1

Hopper litt fremover i tid, og ettersom musikk og film hadde for alvor begynt å ta opp mye av tid og interesse, måtte en være mer sparsom med hva en brukte lommepengene til, særlig av tv-spill. For her lærte man den kjipe og brutale leksen, av at spill som så tøffe ut på coveret (særlig de basert på film og kjente tv-serier) sjeldent var verdt bryet, og hvert fall ikke den stive prisen. Heldigvis var det ofte mye gull å finne via Playstation Magazine, som kom med mange demo spill på ei egen CD skive som bonus, og slik fant en fort ut hva slags spill og underholdning man gjerne ville prøve ut mer av, og veien mot klassikere som Oddworld, Spyro the Dragon, Crash Bandicoot og lignende, var aldri for lang. Men i høsten 1999 ankom et langt mer voksent og tøffere spill, i Quake 2 demoen, og må ha spilt den i flere uker, konstant, jeg var hekta fra første sekund, og til slutt fikk en spart opp nok penger til å ta turen innom Spiderworld i Oslo, og handle det inn på PS1. 

Dette var helt klart noe annet enn tidligere tv-spill, og der i likhet med Turtles på SNES, var det musikken og stemningen som gjorde meg fullstendig oppslukt i denne lite hyggelige og ekle sci-fi/grøsser verden, hvor cyborger eller Strogger dominerte, og en ble sendt ut på ei selvmordstokt for å forsøke å spore opp Stroggenes leder, og drepe skapningen og så komme seg til helvete vekk, før hele greia eksploderte. 

Men i mellomtiden, har man en hel hær av fæle metallbeist i hæla, så og si hele tiden. Fra rimelig enkle og ikke så altfor kompliserte fiender, til monstrøse varianter, der bookleten til spillet, kom med ei passende beskrivelse av noen av disse skapningene, der i blant Tanks-stroggen, "Skyt 1 gang, så kom deg til helvete i skjul, gjenta og gjør så til beistet er nede for telling for godt". Klart, det hjelper på med bedre og mer skadevirkende skyts, som en jo får tak i, desto lenger ut man kommer. 

Ellers utrolig moro å spille 2 player (eller flere) hvor man skyter hverandre til gørr og guffe, med BFG (Big Fucking Gun) og andre tøffe våpen i flerspillmoduset.

Men ja, soundtracket var rimelig bad ass. Og bidrar i å sette stemningen tidlig ut, i hop med alle de fæle og ekle lydene som Stroggene gir fra seg utover, samt de hjemsøkende og smertefulle skrikene til de stakkars menneskene, som har blitt tatt til fange og utsatt for tortur.

Nei, et spill som dominerte min vinter i 2000, og et av få PS1 spill man har enda beholdt, men ikke spilt på evigheter, grunnet at det sluttet å funke på PS2 og ikke orket å handle inn ei ny PS1 maskin. 

GTA Vice City (2002) - PS2

Et spill som maktet å gjøre meg nostalgisk rundt et tiår man knapt nok kan huske noe særlig av, grunnet at en var altfor for ung, men hjalp nok godt på at man gikk til innkjøp av hele CD soundtracket i forkant. Da det var ei utmerket oppvarming til hovedretten ble kjøpt inn noe senere. Ettersom musikken, stemmene og alle referansene til 80-tallets ikoniske filmer, tv-serier og kjentfolk, klart, en tok kanskje ikke alt der og da, men senere er det jo utrolig moro å spille det igjen, og stadig gjenkjenne parodier som tidligere gikk over hodet mitt.

Var vel også her man for alvor ble kjempefan av åttitallet, særlig musikken, for snakk om ei musikalsk tidsmaskin, der makter å inneha en rekke ulike musikksjangre og hver radiokanal har sin egen latterlige DJ, og med egne reklamer, samt en pratekanal attpåtil, føles det jo ut som en ekte radiokanal man zæpper innom. 

Hovedkarakteren Tommy Vercetti (Ray Liotta), handlingen og selvsagt alle de uforglemmelige karakterene en vil støte på, er også viktig del i hvorfor alt stemte så bra. Action, spenning, humor og mye uberegnelige øyeblikk, sørget for at en hele tiden satt på tå hev, og selv når en hadde runda det, var det stadig timevis med underholdning igjen, og selv da ville man bare cruise rundt til lyden av Reo Speedwagon eller Gary Numan og meie ned halliker, gjengmedlemmer og nei, Vice City i likhet med Turtles in Time og Quake tok deg med til en helt annen verden, og vanskelig å gi slipp på, når de først hadde fått luka deg inn.

Kjenner jeg får lyst til å dra i gang noen runder med Scarface, Miami Vice og lignende, før en tar ei ny visitt til Vice City anno 1986, for kom jo ei prequel i tidlig 2007 med Vice City Stories satt til 1984, men tja, var liksom ikke like moro som tidligere. 

Sly Cooper 2: Band of Thieves (2004) - PS2

Nok et spill man oppdaget gjennom ei bonus demo, der medfulgte Ratchet and Clank 3: Up Your Arsenal (2004), og den spillhøsten 04, var ganske så imponerende. Ble vel mest GTA: San Andreas det gikk i, men var Up Your Arsenal som til slutt ble favoritten, før man så fant veien til Sly Cooper og gjengen hans. Hadde vel hørt om første spillet fra 2002, men noe med oppfølgeren og den sjarmerende kombinasjonen av kjeltring streker og eventyr, som gjorde at det ble suksess med en gang. 

Spillserien ble jo en hit på PS2, men aldri like stor som Jak and Dexter eller Ratchet and Clank, der flere mente at de eldre spillerne foretrakk mer action og skyting, og at Sly ble kanskje litt avfeid som "barnespill", men nei, moro for både store og små.

Når de omsider forsøkte seg på en altfor sen overgang til PS3, virket det som tiden hadde løpt fra den likandes skurketrioen, ettersom Suckerpunch ikke lenger var bakom, og Thieves in Time ble mest ei skuffende og frustrerende affære, tross gleden av å ha gjengen tilbake, men ikke uten unødvendige forandringer siden forrige eventyr.

Fylte vel 20 år for ikke lenge siden, men er nå glad man handlet inn originale trioen på PS3, for utmerket underholdning på sene høstkvelder.

Som med alle favoritt spillene, er musikk og stemning, samt all variasjonen fra ulike verdensdeler og storbyer, med i å gi et rikt utvalg på soundtrack biten:

 

[Laserbeam]

PS1:

Spoiler

Crash Bandicoot
Crash Bash
Croc
Destruction Derby RAW
Gex 3D
Gran Turismo 2
Need for Speed: Porsche
PS1 Demo Disker
Spyro
Twisted Metal

PS2:

Spoiler

Ace Combat Distant Thunder
Ace Combat Squadron Leader
Battlefield 2: Modern Combat
Gran Turismo 4
Killzone
James Bond 007: Nightfire
Need for Speed Carbon
Need for Speed Underground 1 + 2
Medal of Honor: Allied Assault
Theme Park World

PC:

Spoiler

Age of Empires 2
America's Army
Battlefield 1942
Battlefield 2
Call of Duty 4: Modern Warfare
Civilization IV
Counter Strike 1.6
Diablo II
Empire Earth 2
Fable: The Lost Chapters
F.E.A.R
Garry's Mod
Half Life 2
Hitman 1-3
LEGO Racers
LEGO Rock Raiders (elns)
Mass Effect
Microsoft Flight Simulator 2000
Microsoft Flight Simulator 95
Microsoft Flight Simulator X
Neverwinter Nights
Neverwinter Nights 2
Portal
Rollercoaster Tycoon 2+3
Sim City 3000 World Edition
Star Wars: Knights of the Old Republic 1+2
The Elder Scrolls IV: Oblivion
The Sims 1+2
Transport Tycoon Demo
Warcraft 3
World of Warcraft
Worms World Party

NES:

Spoiler

Chip 'n Dale Rescue Rangers
Ducktales
Super Mario Bros

Game Boy:

Spoiler

Pokemon Red

 

Endret 17. desember 2022 av Laserbeam (tidligere Sarcoex)

[Entern]

Rogue, første spill jeg ble blodfan av, og elsker fortsatt roguelikes

Zelda 1 & 2, husker fortsatt følelsen av å klare Zelda 2 etter et år med knallhard spilling (var 11)

Castlevania 1 & 2, fantastisk atmosfære 🦇🕷🕸

Gamle JRPG spill o.l., masse kul litt skummel design

Might & Magic rollespillene

Ultima Underworld 1 & 2

[torbjornhb]

Det enkle var ofte det beste ☺️

Supaplex og Elasto Mania!

[Kajac]

Det første spillet jeg kjøpte selv var Midtown Madness 2. Har det selvsagt fremdeles. Ellers blir jeg ganske nostalgisk av Motocross Madness 2, 4x4 Evolution, Need For Speed II: SE og TrackMania Sunrise for å nevne noen.

[Inspector]

KryptoNord skrev (På 7.3.2018 den 13.52):

 

Hvilken spill gir deg nostaligi? 

Nevner i fleng: kaste på stikka, ludo, monopol…….

[PaladinNO]

NES:
Super Mario Bros 3

SNES:
Breath of Fire 2, Rock'n Roll Racing

Nintendo 64:
Legend of Zelda: Ocarina of Time, F-Zero X

PC:
Windows 95 Tetris, Duke Nukem 3D, StarCraft: BroodWar, Star Wars: Dark Forces, Far Cry, Half-Life, Need For Speed 3: Hot Pursuit og Portal 2.

Ble veldig glad når det i senere tid har kommet "moderne retrospill" i sjangeren jeg liker, som CrossCode.
https://www.gog.com/game/crosscode

Desverre er noen av puslespillene er såpass vanskelige at man vite på forhånd hva man skal gjøre, spesielt siden kontrollene med tastatur / mus ikke er de beste når man må raskt skifte mellom abilities, er tidsbegrenset og samtidig må følge med på en domino-sekvens.

Likevel har jeg brukt timer og timer og TIMER med CrossCode!

Samt en spirituell etterfølger til Portal-serien - The Talos Principle.
https://www.gog.com/game/the_talos_principle_gold_edition

Kan varmt anbefales til de som liker fysikkgåter. Og jeg vil si det er vesentlig mindre scripting i Talos sammenliknet med Portal.

[Dubious]

Lineage 2 C4, ikke samme spillet om du søker på det i dag. Veldig sosialt, men alle sluttet på grunn av bots, og folk som kjøpt gull. 

WoW Vanilla opp til Cataclysm.
Var artig med Classic Vanilla, for å få fullført noe jeg ikke fikk fullført når det var nytt, men alt opp til Catacysm har jeg fullført, så det ble kjedelig i Classic.

Planetside, MMO FPS, som er grunnen til at jeg ikke fullførte alt i WoW Vanilla. Planetside var artigere.
Planetside 2 frisket opp litt av den opplevelsen, men alle vennene fra Planetside sluttet etter kort tid.

Endret 27. februar 2023 av Dubious

[^fmj]

 

[vidor]

PC

MotoRacer 2

Need for Speed

Supaplex

Zak McKracken and the Alien Mindbenders

Wolfenstein 3D

 

AMIGA

R-Type (serien)

Monkey Island

Turrican II

Elvira

It came from the desert

Operation Stealth

Future Wars

 

PS1

WipeOut

Tunnel B1

 

C64

Bruce Lee

The Goonies

Great Giana Sisters

Boulder Dash

Ace II

Jumpman (jr)

Miner 2049'er

Manic Miner

Auf Wiedersehen Monty

FIST II

Kickstart II

[Inspector]

Tråden er et godt bevis på hva mange bruker fritiden sin på; en uendelig mengde timer med en usunn livsstil foran en skjerm. En livsstil og samfunnsendring med store konsekvenser…….

Min nostalgi handler om tiden før ca 1990 da digitaliseringsbølgen , internett og gaming begynte for alvor