Gå til innhold

The Witcher 3: Wild Hunt diskusjonstråd


Anbefalte innlegg

Oblivion hadde helt fantastiske oppdrag da, det som var litt av bytte virket det som. Bethesda sliter med å gjøre begge deler bra, verden og oppdrag. 

 

Oblivion hadde virkelig noen fantastiske oppdrag, og spennende guilds. Det er rart at de ikke klarer å få til begge deler, som du skriver. Syns kanskje Oblivion som var det spillet som klarte det best, fikk i hvert fall bakoversveis av grafikken den gangen for mange år siden når jeg spilte igjennom det på Xbox 360 :p

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det begynner å synke inn akkurat hvor mye det er å gjøre. Tror jeg skal fokusere på Main Story og Secondary quests, og bare gjøre andre ting hvis det blir nødvendig for å få høy nok level (noe som ikke ser veldig sannsynlig ut). Disse spørsmålstegnene er jeg litt delt på; jeg pleier å ta de som ligger i nærheten av områder jeg uansett skal reise gjennom, men jeg reiser ikke langt uti ingensteds for å sjekke ett spørsmålstegn. Dvs. jeg har gjort det noen ganger for så å finne ut at jeg hadde altfor lav level for fiendene der og det endte med å bare være bortkastet tid.

Lenke til kommentar

Har nå spilt W3 en ukes tid, og må si meg veldig fornøyd så langt! Masse å se og gjøre. Spilte mye FO4 i ukene før, men det funket ikke for meg slik FO3 og NV gjorde så jeg la det fra meg. Elsket Oblivion, har nok 600+ timer der totalt. Skyrim ikke fullt like bra, men når det blir bakoverkompatibelt skal jeg gi det en ny sjanse. I mellomtiden er Geralt my man :)

Lenke til kommentar

 

Apropos, der må jeg si Oblivion gjorde en rimelig klein jobb... Elsket Morrowind til døde, og fant Skyrim fantastisk, men Oblivion - dét var samme hula/ruinen X 100 det! For ikke å snakke om den elendig traurige jobben det var å lukke hver forb..... portal. Også tar vi ikke den autolevlinga av fiender-debatten en gang til. Utover det er jeg veldig svak for Gothic/Risen(1) - malen, hvor verdenen egentlig er ganske liten og kompakt, men hvor hver eneste krok er fylt med noe interessant, og spillet er såpass krevende å levle i, slik at man oppnår illusjonen av at verdenen er mye større enn den egentlig er, fordi det tar tid å våge seg inn i nye soner.

Oblivion hadde helt fantastiske oppdrag da, det som var litt av bytte virket det som. Bethesda sliter med å gjøre begge deler bra, verden og oppdrag. 

 

Problemet med oblivion var den raske respawn tiden og at folk farmet de samme stedet over og over. 

ingen vits i å gjøre samme stedet to ganger egentlig.

Quests var de beste i tes, god variasjon og mange morsome. 

Quests var dårligere i skyrim og ikke mye å ringe hjem om i fallout 4. 

Lenke til kommentar

Har merket at det er vanvittig stor forskjell på hva man får for ting hos de ulike kjøpmennene! Hos en barkeeper i Novigrad får jeg 119 for en Gold Ruby Ring, mens jeg hos en kjøpmann i Velen får 38.. Finnes det en person i spillet som gir absolutt mest for alt, eller må man gå rundt og sjekke for "hver" ting man skal selge? Det er kanskje forskjellig innen hver kategori?

Lenke til kommentar

Jeg hadde ikke giddet det. Hvis TW3 har noe til felles med andre spill av denne typen så ender man til slutt opp med mer penger enn man kan bruke uansett. Men jeg har hørt at det skal være en sammenheng mellom hva slags type kjøpmann det er og hva de betaler for forskjellige gjenstander. En våpensmed vil betale mer for et sverd enn en herbalist, mens en herbalist vil betale mer for blomster enn en våpensmed, osv.

 

Møtte disse Crones of Crookbag Bog i går. Fantastisk design på dem. Jeg leste i Glossary at de er i stand til å ta hvilken som helst form de ønsker, så jeg lurer på hvorfor de er så stygge.

Lenke til kommentar

Ok, får se hva jeg gidder da. Skal ha alle Gwent-kortene også, så jeg må budsjettere litt :) Men det er helt klart mye å hente på litt research hvertfall. Testet en annen omreisende kjøpmann og en vertshuseier til, prisene var tilsvarende den første sammenlikningen så det er hvertfall ikke lønnsomt å selge noe til de omreisende/random plasserte rundt i verden.

 

Ja, de cronesene var en fin gjeng. På maleriet var de vesentlig mer attraktive. Kanskje Geralt har en evne til å se dem slik de virkelig se ut, mens vanlige folk ser de som skjønnheter? Litt sånn Shallow Hal-aktig :p

Lenke til kommentar

Man bygger seg opp greit med penger utover. Hadde drøssevis av penger, helt til jeg fiksa meg witcher-gear, det kosta flesk! Gjorde dog ikke det før mot slutten av spillet, så det gikk greit :p

 

I starten av spillet fant jeg en våpenhandler som, betalte mye for piler. Men det gikk ikke å selge piler lenger da jeg trengte litt penger til witcher-gear mot slutten.

Lenke til kommentar

Startet New Game Plus for noen dager siden, og valgte å kjøre på med Death March vanskelighetsgraden i den anledning. Selv om jeg liker spillet svært godt, så må jeg si det er flere aspekter ved spillet som rett og slett bare er svært dårlig, og mye av det har faktisk med historien å gjøre. Så hvis du er følsom for spoilere, ikke les videre på dette innlegget.

 

Bare for å ta elefanten i rommet først. Hva i alle dager er The White Frost, og hvordan kan Ciri beseire det? I bøkene kommer det tydelig frem at White Frost er et naturlig fenomen, kall det gjerne en istid, som er på vei. Witcher-universets svar på global oppvarming på mange måter. Og her kommer det plutselig en ung dame som sloss mot et naturlig fenomen med et sverd? Det gir jo lite mening. I bøkene er det lagt opp til at Ciri, ved hjelp av Elder Blood, kan åpne portaler, akkurat som hun gjør på slutten av Witcher 3, for å sende store folkemengder til nye planeter. Det er for eksempel sånn man forklarer at det bor alver på andre planeter i dette universet, da det hintes kraftig om dette er blitt gjort før. Faktisk skal det være grunnen til at det finnes mennesker, alver og dverger på Witcher-planeten i dag. Så, denne McGuffin-versjonen de laget til i Witcher 3 er rett og slett svært svak, og ødelegger mye av historien.

 

Videre er dette med en heksejakt ganske idiotisk. Her fremstilles trollmenn og trollkvinner som svært svake plutselig, mens man frem til nå både i spillene og bøkene har klargjort at de er helt latterlig sterke. Det er for eksempel en situasjon der en trollkvinne (som ikke er spesielt sterk) utsletter ikke bare en, men to fulle hærer, og det med bare litt forarbeid. Samme skjer når vi ser Yennefer i åpningssekvensen, der hun kvitter seg med minst 50 mann med bare enkel bruk av magi. Så når plutselig alle trollmennene da er redd for å gå i gatene av Novigrad pågrunn av Witch Hunters, så gir det lite mening. Greit nok, Witch Hunters bruker dimeritium, men det har liten eller ingen effekt før det fysisk berører de som bruker magi. Faktisk er det et eksempel der en trollmann frivillig bruker et halskjede av dimeritium, og likevel er helt latterlig sterk. Så her har CD Projekt Red virkelig grepet etter lavthengende frukt for å lage en sidehistorie. Særdeles svakt aspekt vil jeg si.

 

Og en siste ting før vi gir oss med det som har med historie å gjøre. Det er ganske skuffende at kanskje 75% eller mer av oppdragene dine går ut på å finne en person, snakke med denne personen, som igjen dirigerer deg i retning en ny person å finne. Når du finner denne personen, snakker du med personen, og får en ny person å finne for å snakke med. Og hva er end-gamet med å finne alle disse personene? Jo, nemlig å finne en person. Aargh.. For meg er det helt forunderlig at ingen i CD Projekt Red satte ned foten og sa nei, nå er det nok. Dette blir spesielt merkbart i Novigrad når du leter etter Dandilion, som forøvrig er en helt forferdelig karakter.

 

Jeg sa forrige skulle være siste om historie, men tror dette blir det. Det føles nesten litt som et low-blow å nevne dette da det er en stor feil som mange åpen-verden spill gjør, men det er så latterlig at det legges opp til at Geralt har så dårlig tid med å finne Ciri, men likevel har han mer enn god nok tid til å gjøre alt fra å spille i teaterstykker til å spille kort med folk langt ute i villmarka. Det bare henger ikke på greip. Løsningen burde selvfølgelig vært å forklare gjennom historien at det ikke haster så fælt med å finne Ciri. Når skal utviklere lære...

 

Uansett, la oss snakke litt om gameplay, for her er det også mye å ta tak i. Den åpenbart største feilen med Witcher 3 er jo skill-systemet og måten du levler på. Her har man ekstremt mange ferdigheter, men på det meste kan du altså ta i bruk 12 av disse. Og for at de skal ha noen som helst form for effektivitet, må man gjerne bruke minst halvparten av ferdighetene man har aktivitert på å bare få opp intensiteten eller effektiviteten av dem. For eksempel er det sånn nå på min karakter at jeg i praksis bruker tre unike ferdigheter, og resten av ferdighetene jeg bruker er for å oppgradere dem. Det er i min bok et kjempeproblem, og gjør at kampene ofte blir kjedelige og forutsigbare. Etter å ha kommet et stykke ut i Death March, kunne jeg aldri sett for meg å gå tilbake til en lavere vanskelighetsgrad, da spillet rett og slett blir dårlig på grunn av de monotone kampene på lavere vanskelighetsgrader. Det enkle og åpenbare valget som CDPR må gjøre er å åpne for minst to til søyler med ferdigheter. Krysser fingrene for at dette skjer med den neste utvidelsespakken.

 

Og til slutt, selv om Death March i mine øyne gjør spillet bedre, synliggjør den også en del problemer når det gjelder enkelte aspekter ved spillet. Verst er det kanskje at selv om jeg har makset Quen helt ut, tar det aldri mer enn et eneste slag fra en Drowner eller Nekker eller hva det måtte være, som er ca. tilsvarende min level, for å fjerne det magiske skjoldet helt. Dette er selvfølgelig et kjempeproblem når man sloss mot mengder av disse. Spesielt teit ble det i går da jeg fant ut jeg skule prøve meg på Phantom of Trade Route (tror det var navnet på oppdraget) selv om den anbefalte levelen var over ti levler høyere enn meg. I praksis skulle man tro det var umulig på Death March? Men nei, faktisk var det helt latterlig enkelt å legge denne Royal Wyvern i grava (og før det to vanlige Wyverns også). Det som derimot var helt latterlig teit var at jeg på vei bort til dette området døde flere ganger når jeg prøvde å ødelegge et par monster-reir med Nekkers. Hvorfor? Jo fordi de var en gruppe. Og når grupper angriper, og det første angrepet fra noen i den gruppen fjerner skjoldet ditt, så blir det vanskelig da. Og da vil kanskje noen si at det bare er å bli bedre i spillet? Den kjøper ikke jeg. Viser igjen til kampen over, som altså var over 10 levler høyere enn meg. Jeg må nok være brukbar i dette spillet.

 

I seg selv er ikke dette et kjempeproblem, da jeg lagrer spillet før hver eneste kamp stort sett. Så selv om lastetidene på konsoll er helt grusomt dårlige, er jeg aldri langt unna kampen når spillet har brukt sine to-tre minutter på å laste forrige save. Likevel, når svaret da blir å være super-defensiv og hamre dodge-knappen om og om igjen, så føles det ikke som en taktisk seier. Føles egentlig bare ganske kjipt. Lærdommen her? Sverd-builds er nok de vanskeligste å bruke i dette spillet, men jeg synes de er helt klart de morsommste også, spesielt når man sloss mot mennesker, og kan bruke hele spekteret (blokking, parrering, dodge), da monster-kampen i stor grad ikke tillater at du blokkerer og parrerer, noe som skaper en dårlig flyt i den typen kamper som jeg nevner. De fleste som spiller Death March gjør dette med en signs-build, da de er helt latterlig OP, men det føles ikke helt rett for meg. Løsningen er selvfølgelig igjen å åpne opp for å bruke flere ferdigheter i flere tre. Minst seks ferdighetssøyler burde vært minimum.

 

De gangene dette oppleves mest urettferdig er gjerne i situasjoner der man spiller hovedoppdrag, og spillet av en eller annen grunn finner ut til at det ikke skal tillate deg å lagre i løpet av visse sekvenser. Typisk for disse sekvensene er at de er treige, og fiendene er i store grupper. To eksempler kommer meg umiddelbart til minne. Det første er når du skal følge Bloody Baron mens han bærer det baby-monsteret, og du blir angrepet av Wraiths (som forøvrig er de fiendene jeg hater mest, fysj ass, dårlig design rett og slett). Her brukte jeg minst to timer på å klare dette oppdraget på Death March. Det andre er når du følger Kiera Metz gjennom noen alviske ruiner, og hun må holde en boble aktiv mens du slakter noen hunder fra Wild Hunt. Det verste med disse sekvensene er ikke bare det at du ikke kan lagre underveis, men hvis du feiler blir du satt tilbake til FØR sekvensen startet, og du MÅ se hele cutscenen igjen, og i tilfellet med Bloody Baron har det i tillegg et tidsbasert valg plassert inni den scenen. Helt latterlig dårlig design må jeg si. Har vi ikke lært noe av de siste 30 årene med gaming? Stryk i min bok det der ass.

 

Oi, ble langt det her. Og selv om jeg slakter spillet her nå (helt på sin plass), spiller jeg det likevel ganske mye. Og stort sett liker jeg å spille det også. Death March har virkelig gitt spillet en nerve det ikke har på lavere vanskelighetsgrader, og kamper mot mennesker er alltid morsommene. Så med mindre Novigrad og Dandilion tar knekken på meg (hater virkelig den lange, kjedelige sekvensen i byen der), kommer jeg nok til å fullføre spillet, inkludert Hearts of Stone på høyeste vanskelighetsgrad.

Endret av CommanderKeen
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Grundig og gjennomtenkt kritikk. Jeg har ennå ikke kommet langt nok til at problemstillingen med flere skills enn skill slots er blitt aktuell, men jeg synes det er merkelig at de ikke har patchet inn flere slots. Ikke bare fordi det ikke skal bli meningsløst å levle skills, men fordi det å bygge karakteren sin er noe av det som gjør denne typen spill interessante og jo mer man kan skreddersy dess bedre.

 

Angående historien eller verdenen så er noe av det jeg stusser over den generelt negative holdningen til witchere blant folk. Det er monstre og demoner på hvert gatehjørne, witcherne er de eneste som duger imot dem og folk er helt avhengige av deres hjelp - men alle hater dem allikevel! Man skulle tro at med den rollen witcherne spiller så ville de blitt sett opp til som helter.

 

Det her med at det haster å finne Ciri samtidig som man tar seg tid til alt mulig annet er et problem som går igjen i alle spill med en open world-struktur. Jeg mener man må bestemme seg for om man først og fremst vil fortelle en fengende men lineær historie, eller om man vil la spilleren utforske fritt og heller ha en masse små historier tilknyttet forskjellige quests. TW3 kunne vært like kult selv om det bare handlet om at Geralt reiste rundt og tjente til livets opphold som witcher.

Lenke til kommentar

Snip

Hjelper heller ikke at Ciri er en Mary Sue uten like. For min del er alt du nevner ved historien nok for at spillopplevelsen ble ødelagt for meg. The Witcher og The Witcher 2 dog dårligere i teknisk kvalitet er langt bedre spill med tanke på historien de forteller. Ihvertfall det jeg føler. Godt skrevet innlegg uansett. 

Lenke til kommentar

Har spilt spill siden midten av 80-tallet, og de siste årene har jeg ikke vært så interessert i spill. Noen spill har fenget, og spilt en del, men ikke mange spill har fenget meg så mye at jeg har gjort dem ferdige. The Witcher 3 gav meg den spillefølelsen jeg hadde da jeg var yngre tilbake. Jeg klarte knapt legge fra meg spillet. The Witcher 3 er nok et av de beste spillene jeg har spilt.

Lenke til kommentar

Jeg har aldri fått til å selge piler, kan det være noe de har patchet inn, tro?

 

Jeg har skaffet meg alt av Griffin gear (1. nivå), det kostet meg ikke allverdens men det er kanskje superior-utgavene som koster?

Tror muligens det ble patchet ja, man fikk usedvanlig godt betalt for de pilene nemlig.

Det er nok superior-utgavene som koster ja. Det skal nevnes at jeg gikk fra nivå 1 til superior i et jafs. Kosta vel 50000 eller noe sånt.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...