Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Normalt å slå seg til ro i begynnelsen av 20-årene?


Gjest urolig

Anbefalte innlegg

17 år sier du? Da er hu ikke myndig en gang jo. :hmm:

 

Men ja jeg er enig i at det er for tidlig å gjøre det i starten av 20-årene. Selv er jeg 20 og har kjæreste, men skal ta det med ro og la årene gå nå... Jeg har ett par kompiser som har flytta inn i leilighet med damene sine, og har planer om å bli "etablert" - blir spennende å følge med på. Men jeg ønsker dem da det beste, så jeg håper ikke det skjærer seg.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

synes jo heller at trenden går mot å etablere seg senere og senere. Men finnes mange nok som bevise det motsatte. Men det er ikke så nøye. gjør det du vil.

 

Samtidig må å etablere seg(kone,barn,mer eller minner fast bosted) ikke betyr at man ikke kan har det artig lenger. En har sikkert noen begrensninger , man kan ikke tar helt av og alt, men jeg har aldri husket at foreldrene mine og søkene mine + jeg ikke har hatt det artig.

Endret av NoiSe_NOR
Lenke til kommentar

Må kanskje legge til at jeg har bodd en tid i Nord-Norge nå, og det sies jo at de er litt tidligere ute der.. :D Uansett, må innrømme at jeg var ganske skuffa inntil helt nylig fordi jeg trodde jeg hadde funnet den rette. Jeg sier ikke at jeg er klar for barn eller noe, langt i fra, men når man bor sammen i to år er det lett å få forventninger..

Lenke til kommentar

Vel, dette er jo individuelt. Noen føler seg klare for å slå seg til ro tidlig i 20-årene, andre ikke. Kommer kanskje litt an på personlighetstype også antar jeg. Uansett, jeg har aldri vært en festetype, og har aldri vært spesielt "urolig" av meg, om jeg kan si det slik, så jeg ventet på å "finne den rette" og slå meg til ro lenge før jeg fylte 18 år. ;)

Lenke til kommentar

Møter man den rette så møter mann den rette.. Det finnes nå flere måte og slå seg til ro på..

 

Noen mener vell det er og havne i ett langvarig forhold og kanskje flytte sammen, og noen mener det er og gifte seg kanskje og få unger osv...

 

For min del så er eg ganske sikker på att eg har funnet den rette i livet mitt, og ser ingen grunn til og utsette ett langvarig forhold.

 

Hadde eg ventet så hadde hun nokk gått videre og eg hadde angret resten av mitt liv :-) (er 22år begge to)

 

Men forde om eg kanskje har havnet i ett langvarig forhold så har eg funnet meg en slik okei dame att eg kommer til og gjøre akkurat det samme som eg ellers ville gjort. Bare det att hun er med meg og gjør det.. Feste, reise, vere med venner. Alle de vanligge tingene..Så får det og slå oss til ro og kanskje gifte oss og få unger og slikt vente til vi nermer oss 30...

 

 

Dette er noe du egentli ikke kan styre.. Ta livet som det kommer mener eg, og er finner du noen du trives sammen med. Hvorfor vente, og hvorfor lure på det og slå seg til ro.. Gjør det magefølelsen din sier..

 

Det viktigeste er vell att du har det bra :D

  • Liker 2
Lenke til kommentar

For det første er det sjelden at ens venner eller venninner gir et riktig bilde av det normale. Om du spør en råner om hva som er normalt i en eller annen sammenheng, vil du få et annet svar enn om du spør en arkitektstudent eller en matematiker - eller noen ganske andre. Dette fordi de vanker i ulike miljøer hvor ulike ting er normale.

 

For det andre er det ikke noe mål å være normal. Man bør i stedet gjør det som passer en selv.

 

Jeg har en kompis på nær 30, han bor i kollektiv uten kjæreste, barn eller bekymringer. Han har en solid utdannelse, en solid jobb og antagelig en solid inntekt, og er på ingen måte noen sær taper. Han er verdens hyggeligste fyr som bruker tiden på reiser, hyggelig samvær med andre, lesning i interessante bøker, fester og det som ellers måtte falle ham inn. Han har rett og slett valgt å vente med å bli "etablert", og trives utmerket godt med det.

 

Nå mener jeg ikke at dette er det riktige valget generelt. Poenget er at man selv må finne ut hva man vil - og når man vil det. Så får andre velge slik DE vil.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Ingen regler på det.

Jeg har venniner som er single og lever livet, jeg har venniner som har barn og hus og jeg er samboer, forlovet og vi planlegger barn etterhvert om 1-2 år. Jeg er snart 21 og det er alle vennene mine og. Jeg møtte samboeren min når jeg var 19 og gikk siste året på videregående så noen blir etablert tidlig og andre sent. Ingen vits å stresse :)

Lenke til kommentar

Lev ditt eget liv.

 

Ikke tenk på hvordan venner/venninner lever sitt. Om en av dem begynner med stoff, så betyr ikke det at alle forventer at du skal gjøre det samme.

At noen velger å etablere seg med barn og unger når de er 18, betyr ikke at du bør trakte etter det samme.

 

Snittalderen til førstegangsfødene er vel rundt 30 år, om du ønsker å være "helt normal", på landsbasis.

 

Man slår seg stort sett til ro når man er klar for det. Man bør i alle fall vente til man er klar for det...

  • Liker 5
Lenke til kommentar

I tillegg til å være klar burde man ha eget sted å bo, feit bil og over 50k cash på konto( til diverse drit som ungen må ha) + fast jobb med sikker inntekt. Det er forskjellig når hver person har dette, så man kan ikke si en alder. Men rundt 30 vil passe meg bra. Unge er dyrt og det er bare tragisk å få en unge du ikke har råd til å la spille fotball osv. Det er bare trist, etter min mening. Det er ikke vits å si at ungen ikke trenger alt, det sier seg selv, men tenk litt over det å sjekk hva barne ting koster selv så kan du se :)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...