Normalt å slå seg til ro i begynnelsen av 20-årene?

[Gjest urolig]

Hei,

 

Jeg har fått inntrykk av at man skal finne "den rette", få barn, leilighet og hele pakka allerede i begynnelsen av 20-årene. Jeg har selv alt for mange venninner som møtte kjæresten i tenårene, og som nå i en alder av 20-23 er godt i gang (og på vei). Selv er jeg 20 og ble akkurat singel etter ett forhold på 3 år. Har derfor blitt kjempestressa, føler jeg har "feilet" og mistet den jeg var ment for. Er det virkelig normalt å være så tidlig ute? Kan noen rekke opp hånda og si at slik er det nødvendigvis ikke?

[Malvado]

Ja faktisk, dette er helt normalt for oss som lever i 1800 tallet...

 

Slapp av, ta det rolig, ingen vits å ha det så forhasta, selvsagt er man tillig ute så hjelper det litt hvis man senere blir syk å ha fått gjort det meste men slik kan man ikke tenke heller.

[Zeph]

Nokon etablerer seg tidleg, andre seint. Det finnes ingen regel.

[Lekr]

Jeg tror de fleste foretrekker å vente med å bli så veldig etablert, og du er jo "knapt ferdig med vgs"

[hina]

Jeg tror de fleste foretrekker å vente med å bli så veldig etablert, og du er jo "knapt ferdig med vgs"

 

Haha, nå er jeg jo halvveis i min bachelor, men skjønner jo at jeg er veldig ung. Men nettopp derfor er det så frustrerende at så mange på min alder er så tidlig ute.. Hjelpes!

[Gjest oppgitt]

herregud.. eier du ikke selvtillit? er jo ikke noe konkurranse..

[hina]

herregud.. eier du ikke selvtillit? er jo ikke noe konkurranse..

 

Nei, jeg har veldig dårlig selvtillit og går til psykolog på grunn av det. Synes det er unødvendig å komme med slike kommentarer, når det er støtte og ikke flere bekymringer jeg trenger.

Endret 16. desember 2010 av hina

[Keldon]

Du må ikke la deg påvirke av hva alle andre mener ikke la andres meninger diktere hva du gjør med livet ditt. Ta dine egne vurderinger om når og hvordan du vil slå deg ned.

[Gjest medlem-1432]

Herregud nei.

[Lumpness]

Tenkte selv å bytte ut spermen min med høyt utdannede donorer på sykehuset. Slik kan jeg spre genene mine uten så mye å tenke på barnebidrag og alt som følger med det å få unge

[hina]

Tenkte selv å bytte ut spermen min med høyt utdannede donorer på sykehuset. Slik kan jeg spre genene mine uten så mye å tenke på barnebidrag og alt som følger med det å få unge

:!:

[hina]

Du må ikke la deg påvirke av hva alle andre mener ikke la andres meninger diktere hva du gjør med livet ditt. Ta dine egne vurderinger om når og hvordan du vil slå deg ned.

 

Du har selvsagt rett..

[ChristR]

Jeg ser på det som en uting å slå seg til ro tidlig i 20-årene.

 

Da sier man til seg verden: "Jeg er så fornøyd med hvordan ting er nå, at jeg vil ha det sånn resten av livet!"

 

Jeg sier ikke at jeg er missfornøyd med tilværelsen, men jeg vil da virkelig ha langt flere erfaringer, høyere utdannelse og mer kapital før jeg slår meg til ro.

Endret 16. desember 2010 av Rs125

[Lakus]

Jeg har flere kollegaer på rundt 30 som har verken kone, barn eller fast kjæreste. Slik jeg ser det er det ikke noen mal på hvordan et liv skal foregå. Det er klart at samfunnet har visse "krav" til de som skal bli sett på som "normale", men jeg kan ikke fatte hvorfor det å være normal skal være noe mål. Gjør som du vil og du vil ha et mye bedre liv. Til syvende og sist er det ingen du møter på gata som bryr seg i det minste om hva du gjør. Det er ditt liv og du får bare leve en gang. Da synes jeg du skal ta ting i ditt eget tempo.

[hina]

Jeg ser på det som en uting å slå seg til ro tidlig i 20-årene.

 

Da sier man til seg verden: "Jeg er så fornøyd med hvordan ting er nå, at jeg vil ha det sånn resten av livet!"

 

Jeg sier ikke at jeg er missfornøyd med tilværelsen, men jeg vil da virkelig ha langt flere erfaringer, høyere utdannelse og mer kapital før jeg slår meg til ro.

 

Der er jeg helt enig. Selv om jeg er trist etter bruddet, er det enda godt jeg skal få noen flere erfaringer (og alt dette andre), før jeg slår meg til ro.

[hina]

Jeg har flere kollegaer på rundt 30 som har verken kone, barn eller fast kjæreste. Slik jeg ser det er det ikke noen mal på hvordan et liv skal foregå. Det er klart at samfunnet har visse "krav" til de som skal bli sett på som "normale", men jeg kan ikke fatte hvorfor det å være normal skal være noe mål. Gjør som du vil og du vil ha et mye bedre liv. Til syvende og sist er det ingen du møter på gata som bryr seg i det minste om hva du gjør. Det er ditt liv og du får bare leve en gang. Da synes jeg du skal ta ting i ditt eget tempo.

 

Det var det jeg hadde håpet å høre. Jeg hadde forsåvidt også håpet at det skulle fortsette å være slik allting var (og så ut til å skulle bli), men her er det nok heller kjærlighetssorgen som snakker... Kan nok ikke stresse med hva som skal skje framover nå nei..

[Lakus]

Etter min mening er det helt bak mål og stifte familie i starten av tyveårene. Man har rett og slett ikke peiling på hva fremtiden vil bringe og hvordan den vil påvirke både deg selv og partneren din. Man har nettopp kommet frem til ytterdøren og skal ta sine første skritt ut i verden på egenhånd. Da er det tåpelig etter min mening å fortelle seg selv at "denne mannen/kvinnen" skal være min krykke for alltid, alltid, alltidest".

[Flimzes]

Jeg kjenner bare to som har fått barn av de som jeg regner som min alder, jeg er 20 nå. De fleste andre er helt opptatt med andre ting, og anser seg ikke som etablerte.

[Sapientia]

Gjør det du selv vil, og det som passer deg best!

 

I tillegg kan jeg tilføye at de fleste jeg kjenner og som er i min omgangskrets ønsker å få seg en utdannelse og gjerne jobbe litt før de slår seg til ro med kone og barn, enn de som faktisk gjør det så tidlig.

[hina]

Etter min mening er det helt bak mål og stifte familie i starten av tyveårene. Man har rett og slett ikke peiling på hva fremtiden vil bringe og hvordan den vil påvirke både deg selv og partneren din. Man har nettopp kommet frem til ytterdøren og skal ta sine første skritt ut i verden på egenhånd. Da er det tåpelig etter min mening å fortelle seg selv at "denne mannen/kvinnen" skal være min krykke for alltid, alltid, alltidest".

 

Det var i utgangspunktet også det jeg selv har ment, men har virkelig blitt usikker nå som så mange barndomsvenner plutselig handler stikk motsatt. Men skal jeg gå litt i meg selv så vet jeg jo at det er enda masse jeg vil gjøre og oppleve før jeg er klar for noe slikt. Har ei venninne på 17 som akkurat fikk barn og er forlovet, og da tok jeg meg selv i å tenke at "nå har hun mistet mye av ungdomstida".. Nei, huff, nå fikk jeg opp øynene litt