Tronhjem

Den store fordelen med å ha solceller på taket (vi har solcelletakstein på hele taket) er at det er 100 % vedlikeholdsfritt. Det bare ligger der og lager strøm uten noe lyd, noe utslipp etc. Du merker ikke anlegget. Det bare gir strøm "gratis" hver gang det er sol i 20, 30, kanskje så mye som 40 år fremover i tid. Investeringen er rett nok ganske høy, så jeg er slett ikke sikker det lønner seg i et totalperspektiv, men har man først gjort investeringen vil man i årevis fremover få tildels store supplementer av "gratis" strøm som reduserer ditt behov for å kjøpe strøm fra nettet. Hvis man er ute etter å gjøre seg selvberget på strøm ville jeg gått for en vindmølle. Den lager mest strøm på vinteren når du trenger mest. Men den merker du. Både ved at det blir noe støy og at du må regne med vedlikehold/reparasjoner. Men som supplement, er solceller velegnet.

Det er pålagt med en koblingsbryter som kutter solcelleanlegets forbindelse til nettet ved strømbrudd for å unngå at det står spenning på nettet som kan skade reperatørene som skal utbedre nettfeilen. Hvis man "bare" har et solcelleanlegg mister man derfor strømmen ved strømbrudd. Men hvis du har et batteri knyttet til solcelleanlegget fins det løsninger som gjør at du kan beholde spenningen innenfor hustanden og bruke batteriets strøm ved strømbrudd. Enn så lenge har jeg ikke erfaring med slike løsninger. Det er lite å få tak i så langt i Norge. Men det står på ønskelisten.

Vi (min kone og jeg) har hatt solceller på taket i snart 10 år og kan bekrefte at produksjonen på vinteren ofte er mager. Det er mørketid med lite sollys og snø er selvsagt ødeleggende for cellenes tilgang til sollys. Men siden cellene er mørke av farge (varmes effektivt av lyset) og har en glassfront skal det ikke mye varmt vær til før snøen glir av cellene. På sommeren kan man få det motsatte problemet ved at anlegget produserer mer strøm enn du trenger selv. Overskuddet sendes ut på nettet og vi får betalt spotpris minus ett øre for den. Men, til tross for de mange som påstår at fornybar energi er dyrt, så er spotprisen på sommerstid ofte lav grunnet mye tilgang til fornybar kraft. Vi har til og med opplevd negativ strømpris og måtte betale for den strøm vi sender ut på nettet. Så fra et rent økonomisk perspektiv er solcellekraft lite egnet i Norge fordi det er lav produksjon på vinteren når spotprisen er høy og det er mest behov for strøm, og desidert mest produkisjon på someren da man trenger minst strøm og spotprisen er lav. Jeg har ikke regnet på det, men tror ikke våre solceller er en lønnsom investering. Det vi får er energisikkerhet ved at vi produserer egen strøm og for min del føles det godt å vite at jeg gir et bridrag til å løse energi- og klimakrisen.

Det som vil skje i dette tilfellet er at vannmolekyler vil gå over fra væskefase til gassfase (bli til vanndamp). I væskefase vil vannmolekyler bindes til hverandre av en type kjemisk binding som kalles hydrogenbindinger som holder de samlet med bevegelige i en masse (i is holdes de smmen ubevegelig). Vannmolekyler i vannets overflate som får stor nok bevegelsesenergi til å overkomme hydrogenbindingens tiltrekning vil kunne "stikke av" og gå over i gassfase hvor de "flyr" fritt uten nevneverdig binding til hverandre. Svaret på ditt spørsmål er derfor at det oppstår "frittstående" vannmolekyler i gassfase (bedre kjent som vanndamp). Tilfeldige bevegelser og kollisjoner mellom vannmolekylerne i vannfasen gjør at det blir en fordeling av bevegelsesenergien til vannets molekyler. Noen "dyttes" av flere vanmolekyler samtidig og får høy bevegelsenergi, mens andre kollidere slik at de avgir mye av sin energi og får lav bevegelsenergi. Dette betyr at noe vanndamp vil dannes over en vannflate og til og med en isflate. Selv i en fryser på -18 °C er det en målbar fordamping fra is. En annen faktor som spiller inn er temperaturen. Jo varmere vannet er, desto høyere gjennomsnittlig bevegelsesenergi får vannmolkeylene som igjen betyr at relativt flere av dem får høy nok bevegelsesenergi til å gå over i gassfase (dette er kun en meget tungvint måte å si at det damper av mer vann jo varmere vannet blir). I tillegg kommer at vannmolekyler som går over i gassfase må i tillegg til å ha nok bevegelsenergi til å bryte hydrogenbindinene som holder de i vannfasen også ha nok energi til å kunne "skyve" unna ovenforliggende luft og skape seg en "plass" i luftmassen. Legger vi sammen alt dette får vi at det vil alltid være noe fordamping av vann fra en vannfase og at mengde vann som damper av vannets overflate vil øke gradvis med økende temperatur helt til at vanntemperaturen er høy nok til at vannmolekylenes gjennomsnittlige bevegelsesenergi er stor nok til å bryte hydrogenbindingene som holder sammen vannet og til å "skyve unna" ovenforliggende gass/luft. Ved denne temperatur vil vannet koke. Legg merke til at temperaturen der vannet vil begynne å koke påvirkes av gasstrykket over vannet. Ved 1 atmosfæres trykk er kokepunktet ved 100 °C, mens ved ca. 0,005 atmosfærers trykk er kokepunktet på 0 °C. Så det som vil skje er at hvis du senker et 15 meter langt glassrør loddrett ned i vann, tetter den øvre åpningen og begynner å løfte det (vertikalt) ut av vannet er at du vil se at det dannes en gassfase over vannsøylen som vokser hurtigere jo mer du løfter opp glassrøret og at vannet i vannsøylen vil begynne å koke lenge før du får løftet vannsøylen høyt nok til å skape et vakuum i toppen av søylen. Det vil m.a.o. ikke være mulig å danne et vakuum fordi vannet vil dampe va og etterhvert koke lenge før man når ned i så lave omgivelsestrykk.

Denne tråden stiller feil spørsmål. Den burde ha stilt spørsmålet hvordan kan vi oppnå en smidig og mest mulig smertefri befolkningsnedgang fordi det at fødselstallene i utviklede land er for små til å kunne oprettholde dagens befolkningsnivå er en GLADNYHET som gir håp om at det skal være mulig å løse klima- og naturmangfoldskrisen.

Det gjelder kun for biler som ikke har en kjølekrests i klimaanlegget som temperer batteriet når bilen brukes.

Jeg gidder ikke krangle om tall. Det er et ubestridelig faktum at det stresser lithium ionebatterier å presse de ut mot deres kapasitetsgrenser både i utladet og fulladet tilstand. Årsaken er at det blir en høyere andel av uønskede kjemiske reaksjoner som gir irreversible endringer i batterikjemien jo mer man presser batteriet mot dets kapasitetsgrenser. Det er derfor sterkt anbefalt fra mange elbilkompetente hold at man søker holde batteriets ladestatus "i midten". De fleste anbefaler mellom 20 og 80 %, slik som f.eks. denne kilden. Ikke dermed sagt at man ødelegger batteriet med å lade opp til 100 % eller kjøre det helt ned en gang i blant. Jeg lader batteriet i min bil til 100 % når jeg skal på langtur og kan kjøre det ned til 10 % før jeg tar en ladestopp. Men til hverdags setter jeg bilen på saktelading (maks 7 kW) når batteriet kommer ned i 20-30 % ladetilstand og har satt maks ladenivå til 80 %. Det gjør at mitt batteri høyst sannsynlig degraderes saktere enn den som har til vane å alltid lade opp til 100 % og/eller å kjøre det ned i under 10 % før man lader. Ikke dermed sag at det ikke vil fungere å lade til 100 % hver gang, vi snakker om relativt små endringer i degraderingshastigheten. Men etter noen år kan forskjellen i batterikapasiteten akkumuleres til en kapasitetsforskjell som kan bety mye for hva du kan få for bilen når du skal selge den. Jeg kommer i alle fall ikke til å kjøpe en brukt elbil uten å først få NAF eller andre til å undersøke batteriets tilstand. Jeg råder andre til å gjøre det samme. Hvis man må bytte hovedbatteriet kan det fort koste mer enn hva man ga for bruktbilen.

Litiumionebatterier tåler dårlig å lades opp eller å lades ut 100 %. Det gir ireversible sidereaksjoner i batteriet som reduserer dets kapasitet. Dette har de fleste av oss erfart med mobilbatterier - lades de mye helt ut og opp blir de nokså raskt merkbart dårligere og etter hvert ubrukelige. Elbiler har derfor en batterivakt som passer på at batteriet verken tappes eller lades opp 100 % (i forhold til dets bruttokapasitet). Batteriet i min bil har en bruttokapasitet på 87 kWh, 80 kWh av dem er tilgjengelig. Det gir en "buffersone" på 3,5 kWh som skal forlenge batteriets levetidk.

Den påstanden synes jeg du bør dokumentere.

Troen blant mange EU-motstandere på at Norge vil tjene på å si opp EØS-avtalen og fremforhandle en frihandelsavtale med EU er et eksempel på det jeg vil kalle farlig naivitet. EU-motstandere har rett i at det fins ulemper med et EU eller et EØS-medlemskap. Det må nødvengvis bli noen plikter og kompromisser man helst ville ha sluppet når en region på 27 ulike land med til sammen rundt 450 millioner mennekser skal finne og overholde felles kjøreregler for en så omfattende og inngripende samfunnssektor som handel og næringspolitikk. Av denne grunn blir det farlig naivt å tro at EU kommer å gå med på bilateral frihandelsavtale med oss eller andre land som lar oss få plukke de fordelene som passer oss best med EU-systemet og overlate til EU-mdlemmene å ta byrden med de plikter og konsekvenser systemet trenger for å fungere. Det vil være jevngodt med selvmord av EU hvis de åpner for at land kan slippe ulempene med EU-systemet og allikevel få tilgang til det viktige indre markedet. Sett fra EUs side er det viktig at enten er du med på like vilkår som EU-landene, eller så er du ikke med. Jeg har derfor alltid ristet på hodet over naiviteten og uansvarligheten til Nei til EU, Sp, SV og andre som har argumentert for å si opp EØS-avtalen og i stedet be om en bilateral handelsavtale som skal ivareta våre eksportnæringinteresser. Det er å spille russisk rullett med vår velferd. EU er vårt aller viktigste eksportmarked med god margin. I følge SSB går ca. 60 % av norsk eksport fra fastlandet til EU, legger vi på petroleumsnæringen blir tallet en god del høyere. Min hoderisting ble ikke akkurat mindre av at Nei til EU, Sp, SV og andre EØS-motstandere ikke tok lærdom av hva som skjedde med Storbrittanias tilgang til det indre markedet og de muligheter som ligger der etter Brexit. Storbrittania er en mye mer attraktiv økonomi for EU enn Norges økonomi. Allikevel måtte England bite i sureplet og ta til takke med en langt dårligere handelsavtale enn den de så for seg. EU var ikke til å rikke (forståelig nok). Myndighetene i London har nylig undersøkt og summert opp erfaringene og konsekvensene for britisk økonomi etter Brexit. Den erfaringen burde få enhver som tror at Norge er best tjent med å si opp EØS-avtalen og søke en bilateral handelsavtale somk bedre passert våre interesser til å tenke seg grundig om en, to og tre ganger: "New report reveals UK economy is almost £140 billion smaller because of Brexit" "The average Briton was nearly £2,000 worse off in 2023, while the average Londoner was nearly £3,400 worse off last year as a result of Brexit, the report reveals.* It also calculates that there are nearly two million fewer jobs overall in the UK due to Brexit – with almost 300,000 fewer jobs in the capital alone." Jeg kjenner ikke til eksportallene fra England til EU før og etter Brexit, men gjetter på at norsk eksportnæringer er mer avhengige av å komme inn på EUs indre marked enn det Englands økonomi var. Har jeg rett i det vil konsekvensene for Norge om vi sier opp EØS avtalen kunne bli værre enn den britene fikk erfare. Her ser vi hvorfor Jonas Gahr Støre står så hardt på å beholde EØS til tross for at det er store miljøer i LO og på venstresiden i norsk politikk som tror at vi kommer bedre ut med å si opp avtalen enn å beholde den.

Når jeg ser en utregning som finner at kostprisen for kullkraft er på rundt 15 % av kostprisen for vindkraft og ikke minst når kostprisen for gasskraft hevdes å være 0.7 % av kostprisen for vindkraft våkner min skeptiske sans. [Rettelse, det skal være 7 %, ikke 0.7 %] Det er en gylden regel innen forskning at ekstraordinære resultater/påstandser krever ekstraordinære beviser. Jeg setter meg derfor på gjerdet og avventer hvordan verdens øvrige fagmiljø tar imot denne artiklens påstander før jeg tar disse tallene for god fisk. Min magefølelse sier at denne artikkels påstand kan ikke stemme fordi vindkraften satses på som aldri før i verdens energimarkeder. https://www.iea.org/news/massive-expansion-of-renewable-power-opens-door-to-achieving-global-tripling-goal-set-at-cop28

Min intensjon var mer ment som en påbygning. Jeg tolket ditt utsagn "Så faktum i denne saken er at vind- og solenergi fungerer. " i kontekst av den utbredte holdningen hvor kjernekraft hylles som den ene salige løsningen og settes opp som en motsetning til variabel fornybar kraft og skrev dette innlegget. Jeg antok at dette svaret var formulert slik at jeg ikke "anklaget" deg for å ha denne holdningen, men at det var tydelig at jeg snakket generisk om de som argumenterer for kjernekraft og besktiver variabel fornybar kraft som uegnet. Beklager hvis du mener deg ilagt meninger. Det var ikke min intensjon. Jeg er enig med deg i at å ha flere alternative teknologier å støtte seg på er fornuftig, og antagelig også helt nødvendig skal man kunne få til et grønt skifte, Kjernekraften kan nok ha en plass og være et anvendelig alternativ noen steder, men jeg mener det er flere tungtveiende grunner til at den bør brukes i så liten grad som mulig. Det fins bedre alternativer.

Jeg finner det underlig at så mange tror at det vil gå raskere og bli billigere å bygge ut kjernekraft i form av små modulære kraftverk fremfor å bygge ut vindkraft. I 2022 ble det globalt innstallert nye vindkraftverk på til sammen 77,6 GW (som tilsvarer ca. 2,2 ganger norsk kraftproduksjonskapasitet). Totalt var det i drift vindkraftverk med samlet produksjonskapasitet på 906 GW (eller rundt 30 ganger norsk produksjonskapsitet) i 2022. https://gwec.net/globalwindreport2023/ Disse tallene betyr at det bygges svært mange nye vindmølleparker hvert år og videre at det står mange tusen vindmølleparker rundt omkring i verden i daglig drift - noe som igjen betyr at det er store teknologiske miljøer rundt omkring i verden som har og får førstehåndskjennskap til utvikling og drift av denne kraftteknologien. Kort sakt, det er blitt mange som virkelig kan vindkraft i verden. Til sammenligning ble det innstallert 0 modulære kjernekraftverk i verden i 2022. Totalt er det i drift 0 modulære kjernekraftverk i verden i dag. Antall teknologimiljøer som har og som høster erfaring med å utvikle og drifte slike anlegg er dermed også 0. Disse tallene betyr at modulær kjernekraftteknolgi har et langt utviklingsløp foran seg før den blir moden for kommersiell drift og at det fins et tilstrekkelig antall teknologi/kunnskapsmiljøer i verden som kan sette denne teknologien ut i praktisk bruk. Den som tror at modulær kjernekraft er et bedre alternativ som kan løse energimangelen i vår del av verden raskere enn vinddkraften forstår antagelig ikke hvor vanskelig og stor bøyg det er å gå fra lovende testresultater på labben/pilotanlegg for en ny teknologi til å utvikle den til å bli egnet for kommersiell industriproduksjon (som stiller helt andre krav til kostnader, prosesstabilitet og driftssikkerhet etc.). Dagens vindkraftteknologi hadde sin spede begynnesle på 1980-tallet. Det har tatt rundt 40 år for denne bransjen å etablere seg som en storaktør i verdens energimarkeder. Jeg ville ikke bli det minste overrasket om modulær kjernekraft vil bruke et like langt utviklingsløp selv om denne teknologien skulle være så egnet som det mange tror den er.

Jeg tror det første som bør gjøres her er at du klargjør hva du legger i begrepet bevis. Jeg har en følelse av at du er ute etter et logisk gyldig bevis ala beviser innen matematikk for mekanikkens lover. Det fins ikke. Mekanikkens lover er som alle andre naturlover en konsekvens av empiriske beviser, dvs. observasjoner av at det er slik den fysiske verden oppfører seg. Grunnlaget for Newtons lover stammer fra forsøk tilbake til Galileo Galilei og er blitt bekreftet av forsøk og observasjoner i hopetall som alle forteller at den fysiske verdenen oppfører seg slik disse lovene sier (om man holder seg til de systemer og energinivåer som gjelder på jordas overflate). Dette er ikke noe bevis i en formallogisk forstand. Men når vi har et så solid observasjonsgrunnlag som det som Newtons lover bygger på, blir enhver diskusjon om at disse lovene ikke er beviste meningsløs i mine øyne.

Jeg er ikke i et øyeblikks tvil om at det er livsnødvendig å få redusert folketallet kraftig over dn neste århunne skal det være mulig å skape stabile og trygge bærekraftige (i ordets rette forstand) menneskesamfunn. Dagens "fotavtrykk" fra oss mennesker på jordklodens økosystemer og livsoppholdende kretsløp er langt større enn hva disse systemene/kretsløpene tåler på lang sikt. Fortsetter vi som i dag kommer vi bokstavelig talt til å ødelegge vårt eget livsgrunnlag før eller siden. Samtidig er jeg opptatt av at denne befolkningsreduksjonen skal komme pent og pyntelig i form av naturlig avgang og ikke en menneskeskapt eller naturskapt katastrofe. Derfor ser jeg på oppslag/trender med synkende fødselstall som en gladnyhet og håp om at det skal være mulig å løse naturmangfold og klimakrisen i ro og mak. Så i stedet for å bekymre meg om økonomsike følger av forgubbing sier jeg ja takk, veldig gjerne til den.

Etter hva jeg forstår av nyhetsoppslagene er det utbygger som skal betale "leie" av arealet til reindriftslaget.

Jeg husker godt de mange oppslagene om kraftunderskuddet i Midt-Norge på begynnelsen av 2000-tallet. Her er fra et oppslag: "Kraftunderskuddet i Møre og Romsdal er så stort at statens forlengede arm, fylkesmannen, har slått alarm. Uten ny egenproduksjon av kraft vil fylket alene ha et kraftunderskudd på hele 6 TWh i 2010. — Ser vi hele Midt-Norge under ett, ser det enda verre ut, understreket fylkesordfører Jon Aasen under konferansen." https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/P0v8b/ingen-boenn-for-gassindustrien Jeg husker videre at dette kraftunderskuddet ble brukt av NHO, Norsk Industri og mange andre som begrunnelse for at vi måtte bygge gasskraft i Norge. Dette var en av de store politiske sakene den gangen. Ap, H, FrP og store deler av næringslivet presset på for å bygge ut gasskraft. Det var den smarte løsningen på kraftbehovet vårt ifølge etablissementet. Vi som protesterte grunnet klima eller andre årsaker ble avfeid som ute av kontakt med virkeigheten. Det er slik sett en umiskjennelig deja vu følelse over mye av dagens kjernekraftdebatt. Det er dog en stor forskjell. Enn så lenge er det sterke miljøer både i de politiske partiene og NHO/Norsk Industri som er skeptiske til at kjernekraften er det kinderegget i klima og energidebatten mange vil ha den til å være. Om denne skepsis skyldes de dårlige erfaringene med "gasskrafteventyret" vet jeg ikke, men det er uansett et faktum at ingen av gasskraftverkene som ble bygd i Norge og skulle sikre oss billig kraft kom noen gang i ordinær drift. Det viste seg umulig å drifte de lønnsomt. Samtlige gasskraftverk (utenom det på Melkøya som skal forsyne ilandføringsanlegget for naturgass på øya) er i dag revet. De egenutnevnte "virkelighetsnære" var visst ikke så nær virkeligheten allikevel når det kom til stykket for i stedet for gasskraftens "velsignelse", fikk vi en stor utbygging av vindkraft og småskala vannkraft i Norge inkludert de parkene på Fosen som av Høyesterett ble funnet å krenke samenes rett til kulturutøvelse grunnet utilstrekkkelige avbøtingstiltak. Ola Borten Moe var energiminster i den første rødgrønne regjeringen og begrunnet (etter hva jeg husker) konsejonene til å bygge relativt sett så mange vindparker i Møre og Trøndelag med denne regionens kraftunderskudd. Hadde sameaktivistene vunnet frem med sitt krav om å rive disse parkene ville Midt-Norge mistet en stor del av den kraften som er tilført regionen for å gjenopoprette dens energibalanse.

Pensjon ble oppfunnet av den erkekonservative prøyssiske Keiseren Otto von Bismarck i 1870. Han ga folk lov til å gå av ved fylte 70 år og heve statslønn livet ut uten å jobbe. Dette var noe radikalt nytt. Normalen var at folk måtte jobbe til de stupte. Dog tok han ikke noen stor sjanse, forventet levealder den gangen var 45 år. Men heller ikke ved innføringen av folketrygden i Norge i 1967 var det meningen at pensjonsordningen skulle la folk få gå "et halvt liv" uten plikt til å forsørge seg selv for den som har god helse. Pensjonsordningen hadde som formål å la folk slippe arbeidsplikten på slutten av deres liv. Forventet levealder for menn var 71 år og for kvinner 75 år i 1967: Det hører også med til bildet at da folketrygden ble innført hadde ikke de som fikk rett til pensjon den gangen betalt trygdeavgiften gjennom et langt arbeidsliv som de skulle høste pensjonen sin av. Det ble den arbeidende generasjonen under dem sine (tvungne) bidrag til folketrygdkassen som betalte for datidens gamles pensjon. Denne generasjonsforskyvningen har holdt seg til i dag. Folketrygden som de som nå går av med pensjon har betalt i sitt yrkesaktive liv gikk til å betale pensjonene til generasjonen over dem, og det er dagens yrkesaktives folketrygavgift som vil betale for dagens pensjonisters pensjon. Denne generasjonskløften var ikke noe problem så lenge folk flest ikke hadde utsikter til mer enn 5 - 10 år som pensjonist. Det ga et "sunt" forhold mellom antall ykesaktive som betalte folketrygd og antall pensjonister som lever av den. Men nå er denne modellen under hardt press. Folk lever i snitt 10-11 år lengre og svært mange går av tidligere ved AFP og andre ordninger. I stedet for 5-10 års snittlengde på pensjonen er den nå rundt 15-20 år for veldig mange av oss. I tillegg kommer effekten av lang tids synkende fødselstall som gir en "forgubbingseffekt" som gir relativt flere eldre per yngre. Det er derfor ikke annet å vente at samfunnet ser seg nødt til å oppjustere pensjonsalderen. Den kombinerte effekten av at folk lever rundt 10 år lengre og den demografiske endringen (forgubbingen) ved at det fødes færre barn gjør at folketrygdsmodellen kommer under hardt press og kan bryte sammen grunnet svært høye pensjonsutgifter. Jeg har ingen problemer med å skjønne at dette kan føles surt. Jeg er selv i en alder hvor pensjonen ikke lengre er over alle blåner og hauger og har definitivt ikke lyst til å måtte stå i jobb lengre. Men jeg tror ikke at samfunnet har annet valg enn å stramme inn noe på pensjonsrettigheten skal samfunnet/folketrygden klare å beholde den rettigheten for kommende generasjoner.

Dette er ikke et godt råd fordi du vil også få mindre veigrep som gir dårligere unnamanøvreringsevne og lengre bremsestrekker.

Fysikkens lover bestemmer at det blir tyngre å dra en bil når veien er våt og når luften blir kaldere. I tillegg øker bilens energiforbruk på å opprettholde varmen i kupeen med lavere utetemperatur. Alt dette vil vises på bilens drivstofforbruk uansett hvilken motor den har. En fuktig/våt veibane betyr at bilens dekk spruter og forstøver vann, samt at de må "brøyte seg" gjennom vannfilmen på veien. Det koster energi. Jo kaldere luften er, desto mer viskøs (seigtflytende) blir den slik at bilens luftmotstand øker. Det koster energi. Jo kaldere det er ute, desto mer må bilens klimaanlegg jobbe for å holde innetemperatur i kupeen. Det øker bilens strømforbruk (som i elbil går fra dens høyvoltbatteri og i en ICE-bil medfører at dynamoen blir tyngre for motoren å dra rundt og dermed øker diesel/bensinforbruket. Det er ikke noen vesentlig forskjell mellom det økte forbruket til en elbil og en ICE-bil i kulda (etter at bilenes motor og batteri har oppnådd driftstemperatur). Det vises kun mer for elbilen fordi den har langt lavere rekkevidde enn en dieselbil.

Det er dessverre ikke uvanlig å se argumenter av denne type hvor samfunnsmessige og/eller økonomiske hensyn settes som en rammebetingelse og ufravikelig premiss for hva som anses som realistisk mulig å gjennomføre av klimapolitikk. Det å være realistisk i klimadebatten sidestilles med å holde klimapolitiske tiltak innenfor hva som anses økonomisk bærekraftig og hva som politisk kan aksepteres av befolkningen. En slik argumentasjon/tankegang er å snu realismen på hodet og kan sammenlignes med å kreve at isen har værsågod å holde fordi det er så mye tid og penger å spare på å frakte varene tvers over fremfor å gå den lange veien rundt det islagte vannet. Dette er ikke realisme, det er surrealisme. Det er ikke opp til oss mennesker å diktere hvordan den fysiske verden burde være og oppføre seg. Den fysiske verden responderer kun etter hvordan naturlovene bestemmer den skal reagere på faktiske fysiske endringer. Så også med klimaet. Det bryr seg null og niks om hva som må til for å gjøre omstillingen "kostnadseffektiv, sikre effektiv ressursbruk og et konkurransedyktig næringsliv, eller et bærekraftig velferdssamfunn". Klimaet kommer til å endre seg blindt og nådeløst slik som naturlovene bestemmer det skal endre seg som følge av de faktiske endringene i klimapådrivene som skjer fremover. Like lite som man kan diktere at isen på vannet har å holde så jeg kan gå på den kan vi kreve at klimaendringene har å holde seg i ro til at vi har fått til en kostnadseffektiv og ressursvarende omstilling som sikrer et bærekraftig samfunn. Er isen for tynn vil du gå gjennom den, blir det tilført for mye klimagasser til atmosfæren vil klimaet gå amok og skape den katastrofen klimaforskerne lenge har advart om. Det er på høy tid å kaste økonomene og andre som ikke forstår dette ut av styre og stell og få inn realister som forstår hvordan den fysiske verden virker og hvilke rammer den setter for hva som er klokt og mulig for våre samfunn å gjøre. Det er vi mennesker og våre samfunn/økonomi som må tilpasses innen de rammer og betingelser som naturlovene og den fysiske verden setter - det fungerer ikke den motsatte veien.

Det er en kontraproduktiv og farlig avsporing å henge seg opp i at vi er alt for mange mennesker på jorda selv om du har aldri så mye rett i at folketallet på jorda er i seg selv en stor årsak til at menneskets klima- og miljøfotavtrykk blir så stort som det er. Antallet mennesker er som det er det. Sånn er det med den saken. Nettopp derfor blir det så viktig at vi alle bidrar med å få ned våre egne utslipp. Det er ikke rom for "gratispassasjerer" selv fra så små land som Norge. Det høyefolketallet betyr at man kan ikke la India og Kina alene ta ansvaret for å løse klimaproblemet. Også små utslippsland må bidra med det de kan.

Det du referer til her er anslag/estimater over antatt sikre oppvarmingsnivåer. Slike estimater er standard innen krisehåndtering når man har å gjøre med systemer man ikke kan predikeres/forstå ned i minste detalj, men må forholde seg til usikkerheter. Til tross for all klimaforskning som er utført de siste tiårene er det forstatt stor usikkerhet rundt hvor følsomt jordas klima er for endringer i klimapådriv. Vitenskapen kan derfor ikke gi et eksakt svar på hvor mye jordas middeltemperatur vil øke ved f.eks. en dobling av atmosfærens innhold av CO2, men kun gi et estimat over et temperaturintervall hvor det er høyst sannsynlig at oppvarmingen vil ligge innenfor. Per i dag er dette anslaget temmelig grovt, en dobling av CO2-innholdet forventes høyst sassnynlig å gi en global oppvarming på mellom 2,0 og 5,0 °C, sannsynligvis innen 2,5 og 4,0 °C. Kilde: https://www.ipcc.ch/report/ar6/wg1/figures/chapter-1/figure-1-16 En annen usikkerhet er knyttet til såkalte vippepunkter. Vi vet fra jordas klimahistorie at jordas klima har en rekke såkalte metastabile tilstander. Dette er "naturlige" temperaturnivåer som jordas klima tenderer å returnere til om det utsettes for relativt små endringer i pådrivene. Over de siste 5,88 millioner år har det vært to slike metastabile tilstander som har dominert jordas klima, istider og mellomistider. Men det fins flere metastabile tilstander. En bekymring knyttet til den globale oppvarmingen er at jordas klimahistorie forteller at det fins flere terskelverdier (vippepunkter) for årsmiddeltemperaturer som kan utløse irreversible klimaendringer hvor klimaet skifter fra en metastabil tilstand til en annen. En årsak til at dette er bekymringsfullt er at de to metastabile tilstandene ("naturlige temperaturområdene") som har dominert jordas klima har gjort det så lenge som i nesten 6 millioner år. Det betyr at alle nålevende arter (trær, planter. dyr, fugler, fisk, insekter, m.m.) er via evolusjonsmekanismen optimalt tilpasset til å leve i dette klimaregimet. En brå (i evolusjonsmessig forstand) overgang til et nytt og fremmed metastabilt klimaregime kan få katastrofale følger for artenes overlevelesesevne (dette er ikke spekulasjon, slike hendelser har skjedd flere ganger i jordas historie - de kalles masseutryddelser). Denne bekymringen blir ikke mindre med tanke på naturmangfoldskrisen som skyldes menneskesamfunnets fortrengning av den ville naturen til små isolerte områder og overbeskatning. Det er også knyttet usikkerhet til hvilke vippepunkter som fins og hvor de ligger. Det vi vet med god sikkerhet er at det fins slike vippepunkter (uttørking av Amazonas, destabilisering av Grønlandsisen, smelting av metan-hydrater på havbunnen, smelting av tundraen m.m.) og at jo varmere klimaet blir over dagens metatstabile tilstand (denne mellomistidens gjennomsnittsklima) desto større sannsynlighet er det for å utløse et slikt vippepunkt som vil skape en irreversribel (kan ikke stanses) katastrofal klimaendring. Det klimavitenskapen/FNs klimapanel har gjort for å håndtere en slik situasjon er å anvende all kunnskap vi har om dagens og det historiske klimaet til å gi et anslag over hvor mye oppvarming kan vi "tillate" over dagens nivå før det blir sannsynlig at man kan nå et slikt vippepunkt og utløse en katastrofal oppvarming. Denne terskelverdi for hvor mye oppvarming som anses rimelig trygt kjenner vi som FNs klimakonvensjons målsetning på maks 2,0, helst 1,5 °C over førindustrielt nivå. Så regner man ut, ved å bruke middelverdien for klimasenitivitet, hvor mye klimagasser det maksimalt kan tillates å tilføres atmosfæren før man forventer at den globale oppvarmingen når dette målet på 1,5 eller 2,0 °C og regner ut hvor lang tid det vil ta med dagens forbruk av karbonholdige brensler å nå denne maksimale mengde CO2. Dette tallet kjenner vi som oppslag type "vi har ti år på oss". Men dette er ikke et eksakt anslag, det er et estimat med stor usikkerhet for hva man ut fra den beste kunnskapen kan forvente er et et trygt nivå for global oppvarming før risikoen for å utløse et vippepunkt som setter i gang en ustoppelig katastrofal klimaendring til et nytt metatstbilt nivå. Det er godt mulig at klimaet tåler langt mer enn 2,0 °C før vi når et vippepunkt, men det er også tenkelig at vi har mindre margin enn 1,5 °C og har allerede utløst et vippepunkt. Å harselere over advarsler om at det haster å få ned klimagassutslippene med å påpeke at "klimadusten bomma, jorda fins enda" er derfor en misforstått, uopplyst og særdeles userøs tilnærming til et av vår tids største samfunnspropblemer.

Jeg vet ikke hvor treffsikker de norske myndighetenes kontroll av asylsøkeres beskyttelsesbehov er. Men det er uansett et helt annet tema. Dessuten synes jeg at det er et dårlig argument for å endre på asylistituttet og renonnsere på folks rettigheter til å søke asyl fordi man sliter med å lage en god nok kontrollordning av deres reelle beskyttelesesbehov - om det var det du ville ha frem med denne innvendingen. Jeg er enig med deg i at det er et tankevekkende paradoks at vi på den ene siden opprettholder en universell rett til å søke asyl og samtidig legger så mange fysiske hindringer i veien som vi klarer for å hindre at trengende skal klare å komme seg inn i landet og utløse asylrettigheten. Men det er vanskelig å se at det kan gjøres annerledes. Norge er til tross for sin rikdom et lite land med under 1 promille av verdens befolkning. Det er dessverre alt for mye konflikter, voldelige autoritære/totalitære regimer og nød og elendighet i verden til at det er mulig for oss å ta imot selv en liten brøkdel av de reelt trengende. Vi er nødt til å ha kontroll over antallet som kommer hit og ber om beskyttelse hos oss. Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen.

Nei. For det første vet jeg forskjellen på en flyktning og en asylsøker. For det andre vet jeg at norske myndigheter legger ned en betydelig innsats for å undersøke og kontrollere asylsøkeres bakgrunn og behov for beskyttelse, og at alle som ikke tilfredsstiler kravene til asylstatus får avslag og blir returnert. Så jeg ignorerer slett ikke dette faktumet. Jeg vet at det er ikke tilfelle at vi tar imot store skarer av folk som ikke har et reellt beskyttelsesbehov.