Tronhjem

Det jeg skriver er at når FN (basert på en massiv mengde klimavitenskapelige studier) går ut og advarer verdenssamfunnet om at de menneskeskapte klimagassutslippene skaper en farlig sterk global oppvarming som truer med å ødelegge og destabilisere store deler av våre samfunn, så er den eneste fornuftige holdningen å ta disse advarslene på høyeste alvor. Dette gjelder især når man samtidig observerer at verden blir varmere og været mer ekstremt slik klimavitenskapen lenge har advart ville skje - noe som burde fjerne enhver tvil om at advarslene er reelle og at det faktisk er en alvorlig menneskskapt klimakrise under utvikling. Jeg sier videre at den fornuftige innser at dette budskapet fra FN/klimavitenskapen betyr at vi har ikke annet valg enn å kutte klimagassutslippene våre så raskt det er mulig og at det vil kreve en rekke forandringer i måten vi lever på og organiserer våre samfunn. Den fornuftige forstår og aksepterer at å løse klimakrisen krever vilje til å godta å legge om vår levemåte og hverdag også når det koster oss noe. Vi må akseptere å gi avkall på noen goder for å kunne overlate en levelig jordklode til våre barn/etterkommere. Det er på langt nær bare unge mennesker som er fornuftige i den forstand at de innser at klimakrisen nødvendiggjør vilje til å akseptere at samfunnet og vår levemåte må gjennom et grønt skifte, men opinionsundersøkelser viser at det er en større andel blant de yngre og at andelen synker med økende alder. Det er de eldre blant oss som er minst endringsvillige og som oftest stritter imot klimapolitiske intiativ og er såkalte klimaskeptikere - som nekter å godta at vi har et klimaproblem. Det heter seg at med alder kommer visdom, men her har vi et eksempel på det stikk motsatte.

I fjor kom FNs Klimapanels sjette synteserapport knyttet til den globale oppvarmingen. Innholdet i den er så skremmende og dystert at FNs generalsekretær Gutteres brukte så sterke ord som "kode rød for menneskeheten" og at "vi kjører i full fart på motorveien til klimahelvetet" og ba derfor verdenssamfunnet sette fart i å få ned klimagassutslippene. Til tross for at dette illevarslende budskapet fra FN er tuftet på en samlet vurdering av all klimavitenskapelig kunnskap som fins - noe som etter mitt syn gjør det høyst rasjonelt å ta det på alvor - falt oppfordringen fra Gutteres (som vanlig) på steingrunn. Utover noen uforpliktende utsagn fra ansvarlige politikere om at de tar klimaproblemet på alvor har det skjedd sørgelig lite. Det ble ny rekord i verdens klimagassutslipp i 2022 og lite tyder på at det blir noe bedre i år. Det er svært få tegn til at politikere flest og det store flertallet av befolkningen forstår alvoret i budskapet fra klimavitenskapen og FNs Klimapanel. Dette skrikende gapet mellom kriseforståelse og ditto manglende krisetiltak hos ansvarlige myndigheter og alvoret i klimavitenskapens budskap om den kommende klimakatastrofen er alt annet enn beroligende for de som forstår at det rasjonelle er å ta på alvor hva titusenvis av forskningsstudier har funnet ut. Det er forståelig nok de unge blant oss som er mest bekymret for fremtiden og hva klimaendringene vil bety - de vet de skal leve med konsekvensene. Debatten på NRK2 den 1. desember 2022 opplyste at så mye som 1 av 4 unge mennesker sier de opplever klimaangst! I den senere tiden har vi sett skolestreiker, demonstrasjoner, politisk engasjement, debatter med ansvarlige politikere, og en rekke sivile ulydighetsaksjoner, etc. Men kanskje det mest talende av alt er at en flere unge jenter har stått frem og fortalt at de har valgt å være barnløse fordi de tror ikke eller føler seg ikke trygge på at barnet deres vil kunne få et bra liv. En større mistillit og fallitterklæring over vår samtids voksensamfunn kan jeg ikke tenke meg. Men selv ikke disse mange aksjonene og engasjementet fra de mange klimabekymrede ungdommer/yngre blir hørt av den store majoriteten voksne. Voksensamfunnet reagerer med en øredøvende likegyldighet og fortsetter i det samme klimaødeleggende sporet. Norges regjering har i mellomtiden til alt overmål stått frem jublende over at de har satt ny ettertrykkelig rekord i tildeling av nye utvinningstillatelser av olje og gass… De yngre som er redde for sin fremtid ser med andre ord at det er ingen vits i å appellere til fornuft, engasjere seg politisk, demonstrere, eller begå sivil ulydighet. Slik sett bør ingen bli forundret over at ungdomsorganisasjoner forsøker bruke det siste demokratiske virkemidlet, å teste om lovfestede rettigheter til en sunn natur og levemiljø, kan brukes til å stanse voksensamfunnets uvettige og umettelige hunger etter mer fossil energi. Slår også dette forsøket på å bruke loven/domstolen feil, tror jeg vi må belage oss på at det vil komme mange flere og mer desperate aksjoner fra unge mennesker som går og er redd for sin fremtid fordi politiske myndigheter og samfunnet for øvrig driter en lang en i deres fremtid. Mange vil nok reagere på disse unge menneskenes fremtidsangst med å hevde at frykten er ubegrunnet og irrasjonell – det er ingen grunn til å bekymre seg over den globale oppvarmingen. Men det er det som er irrasjonelt her. Ikke bare er kunnskapen om den globale oppvarmingen og dens forventede konsekvenser tuftet på mange tiårs forskningsinnsats – den globale oppvarmingen har nå (som varslet lenge av klimaforskerne) nådd en styrke hvor den er lett synlig over vanlig værvariasjon – vi har ikke bare hatt litt uflaks med været – og hvor den påfører samfunn og mennesker stor skade mange steder på jorda. Se bare på hetebølgen som rammet sørlige deler av Europa i fjor. Det kom nylig en studie av medisinjournaler i området som finner at varmen drepte over 60 000 mennesker. I år er det på’n igjen. En ny hetebølge har lagt seg over mange av de samme områdene og vi kan bare vente å se hvor mange som vil dø denne gangen. I California har det brent så mye skogbranner som har tatt boliger (og brent folk til døde) de senere årene at enkelte forsikringsselskaper har sluttet å tegne naturskadeforsikringer på fast eiendom. Listen over skogbranner, hetebølger, ekstremregn, flommer etc. som skader liv og eiendom verden rundt er blitt lang og omfatter stort sett alle områder der det bor folk. Den globale oppvarmingen er høyst reell og skadelig. Dessverre er den fortsatt kun i startgropa. Lar vi den få fortsette å vokse i styrke – slik dagens voksensamfunn legger opp til skal skje – utover dette århundret kommer dagens unge og deres avkom til å måtte leve i det klimahelvetet som Gutteres og vitenskapen advarer oss mot.

Mange av målingene du presenterer hentes fra offentlige måleprogrammer utført av meteorologiske institutter, NASA, NOAA etc. Når du viser til slike målinger og lenker opp primærkilden (den institusjon som har utført målingene) er dataene du viser til så pålitelige og troverdige som måledata kan bli. Da stiller i alle fall ikke jeg et spørsmålstegn ved deres riktighet, men godtar hva dataene viser uten motforestillinger. Jeg synes derimot det er pussig at klimaforskere/meteorologer som ser de samme målingene som du viser til sjeldent tolker de til å bety at det er noe galt med drivhusforklaringen/konsenus slik jeg oppfatter deg til å ha ment kategorisk og konsekvent at disse data viser. Denne undring blir ikke mindre av at over de mange årene du har postet innlegg i diverse debattfora som angivelig skal vise at det er noe galt med drivhusforklaringen/konsenus, så har den globale oppvarmingen stort sett utviklet seg akkurat slik drivhusforklaringen/konsenus sa den ville gjøre. Det er med andre ord blitt er stort og voksende misforhold mellom terrenget og kartet du prøver å tegne opp over det. For meg ville det å ha tatt kategorisk feil i år etter år, verden utviklet seg ikke slik jeg trodde den kom til å gjøre, vært et tankekors og fått meg til å seriøst vurdere om jeg bør endre standpunkt. Men noe slikt kan jeg ikke se tegn til i dine innlegg, du virker å være like fast i troen på at drivhusforklaringen/konsenus er feil som du alltid har vært.

Du forlanger mye nå.

Det spiller ingen rolle hva den anholdte personen har gjort eller sagt før denne situasjonen vi ser på videoen. Politiet er gitt et begrenset voldsmonopol for at de skal ha de nødvendige virkemidler til å opprettholde lov og orden. Voldsbruken skal stå i samsvar med situasjonens alvorsgrad og sist men ikke minst skal voldsbruken oppgøre i det øyeblikk politiet har fått kontroll over situasjonen. Fra da av skal politiet behandle de anholdte med respekt og verdighet. Stjerneeksemplet på hvordan dette skal gjøres er politiets behandling av Anders Behring Breivik etter han ble arrestert på Utøya. Synet av titalls døde og skadde barn/ungdommer som lå strødd over området og de følelser det vekker må ha vært svært opprivende og rystende for de politibtjentene og det ville vært fullt forståelig om de hadde mistet besinnelsen og grisebanket svinet som hadde utført udåden. Men det gjorde de ikke - til Breiviks store undring. Han trodde han kom til å bli drept. I stedet opptrådte politiet rolig og behandlet ham pent og med verdighet da de førte ham bort. Slik må og bør det være. Det er viktig for folks trygghetsfølelse og tillit. Vi skal vite at politiet er vår venn og beskytter såfremt vi ikke gjør noe galt. Derfor er det viktig at ordensmakten utfører sine oppgaver smidig og profesjonelt med så lite voldsutøvesle/tvang som mulig. Den som så Sigrid Bonde Tusviks programmer "Korps united" på NRK la kanskje merke til at da damene var ute i Oslo og kom over en demonstrajson med mye politioppbud, så fikk to av dem med afrikansk bakgrunn angtsproblemer. For dem er synet av politiuniformer ensbetydende med stor fare. Dette er hvorfor det er vitkig at politiets maktbruk begrenses til kun der den strengt tatt er nødvendig for å opprettholde lov og orden og at den opphører så snart situasjonen tillater det. Det vi ser på denne vidoen fra Kongsberg er det motsatte. Her ser vi en politibetjent miste besinnelsen og slå løs på en anholdt person som er lagt i bakken og holde nede av to politibetjenter. Den voldsbruken bør ikke tolereres. Jeg ble derfor vært skuffet da tingretten frikjente politimanne og håper ankesaken kommer til et riktig resultat.

Dette er et underkommunisert problem. I fjor sommer ble energikrisen i Europa forsterket av at mange varmekraftverk (gass-, kull- og kjernekraftverk) måtte gå med redusert last eller stenge ned som følge av at elvenes vannføring ble redusert. Den lave vannføringen i mange elver ga også problemer med å frakte inn kull til mange kullkraftverk fordi frakten er basert på elveprammer. https://www.bloomberg.com/news/articles/2022-07-18/heat-wave-is-pushing-europe-s-energy-system-to-the-limit Det hører også med til bildet at energieffektiviteten til dampturbinsyklusen som driver kraftverkets generatorer er proporsjonal med temperaturforskjellen mellom den superhetede dampen og kjølevannet. Jo varmere kjølevann, desto lavere effektivitet. Men også kraftverkets forbrenningsreaktor påvirkes negativt av varmen fordi luften utvider seg med økt temperatur slik at en liter varm luft inneholder noe mindre oksygen enn en liter kald luft. Denne effekten er rett nok beskjeden. Det største problemet med hetebølger for varmekraftverk er nok redusert tilgang til kjølevann og at det kan bli for varmt til å kunne slippes ut i elever/innsjøer og dermed fremtvinge å kjøre med redusert last og i verste fall stenge ned anlegget. https://www.powermag.com/intense-summer-heatwaves-rattle-worlds-power-plants/ I sommer er det en hetebølge i Texas som i slutten av juni reduserte produksjonen fra statens gass- og kullkraftverk med 8 MW. Det høres kanskje beskjedent ut, men den høye varmen gir også en høy etterspørsel fordi varmen får klimanlegg og lignende til å gå på høygir. Et lite apropos til trådstarters innlegg er at hadde det ikke vært for at Texas har en nokså høy andel med sol og vindkraft inn på nettet, ville staten opplevd kraftukoblinger og ekstremt høye strømpriser. Men det slapp de takket være variabel fornybar kraft. https://cleantechnica.com/2023/07/02/wind-solar-prop-up-texas-grid/ https://nexusmedianews.com/top_story/wind-and-solar-keep-texas-lights-on/

Det fins kraftpakkeløsninger basert på solceller som kan drive pumpen din. Vi har et solcellebasert anlegg på vår hytte med en stor batteribank (15 kWh) og en inverter som kan levere maks 5 kW 230 V vekselstrøm. Dette er ingen billig løsning, men vil være fullstendig "overkill" for ditt behov. Søk på kraftpakke til hytte og du vil se at det fins mange slike anlegg i forskjellige ytelser. Om jeg forstår det riktig skal denne pumpen gå periodevis og at du har strøm på hytta, men at kursen kan ikke levere nok effekt til å drive pumpa. I så fall trenger du ikke solcellene og kan klare deg med batteribanken og en inverter og lade batteriene med en enkel batterilader. Ta kontakt med Hyttetorget eller annen forhandler av slike kraftpakker og de vil hjelpe deg til å tilpasse en batteripakke og inverter for ditt behov.

Det er jeg enig i. Det er forstemmende å se i en tid hvor dårlige klimarelaterte nyheter står i kø og det er åpenbart at Norge ikke kommer til å nå sine forpliktelser til klimautslippsreduksjoner at regjeringens fagstatsråd på energi jubler over at regjeringen har godkjent nye utvinningskonsesjoner for 200 milliarder kroner bare uker etter at en annen runde med konsesjoner for 165 milliarder kroner ble godkjent. Her skal det investeres i utvinning av olje og gass som aldri før og hentes opp gudene vet hvor mange millioner tonn med hydrokarboner som ender opp som CO2 i atmosfæren og forsterker drivhuseffekten ytterligere og forverrer havforsuringsproblemet. Når regjeringen og Stortinget har så liten innsikt i, eller gir blaffen i, hva denne fastlåsingen til fossil energi kan bety for dagens unge, er det nødvendig å satse på at grunnlovens bestemmelser om at det er en menneskerett å beholde en levelig jordklode og ivareta naturen i et generasjonsperspektiv kan sette en stopper for uansvarligheten til de politiske myndighetene. Jeg er derfor spent på hva utfallet av dette søksmålet blir. Forrige klimasøksmål ga noen interessante rettspraksisføringer jeg tror kan overraske mange. I motsetning til hvordan det første søksmålet ofte fremstilles i media så var det ikke et totalt nederlag for miljøorganisasjonene. Høyesterett bestemte blant annet at grunnlovens § 112 er det jurister omtaler som en rettslig skranke - det betyr at grunnloven anses å sette en grense for hvor miljøødeleggende politikk politikerne kan vedta. Dette er etter hva jeg forstår et brudd med tidligere rettspraksis hvor norske domstoler har vært forsiktige med å dømme i saker og forhold som "hører til" politikken. Staten ved regjeringsadvokaten la derfor stor vekt i sin prosedyre på at domstolen burde avvise klimasøksmålet på et rent formelt grunnlag fordi hvilken oljepolitikk landet skal føre er et rent politisk spørsmål. Her tapte staten. Høyesterett bestemte i dommen at myndigheten er pliktige i å vurdere klimaeffekten av oljepolitikken som vedtas og at den må tilpasses innenfor de klimaforpliktelser Norge har påtatt seg og hva FNs Klimapanel sier er forsvarlig. Høyesterett bestemte dessuten at denne vurderingen skal gjøres i et globalt perspektiv. Det holder ikke slik politikere og oljeindustrien lenge har argumentert, at Norge kun står ansvarlig for utslippene innenlands og så må de land som kjøper oljen og gassen vår ta ansvaret for de utslipp det medfører. Høyesteretten forstod at vi har bare en atmosfære. Også på dette punktet tapte staten. Så selv om Høyesteretten la en så høy skranke for når grunnlovens miljøparagraf skal anses krenket at miljøorganisasjonene (dessverre) mislyktes med å få kjent 20. konsesjonsrunde ulovlig, så tror jeg og håper at de rettspraksisføringer som ble nedlagt i forrige klimasøksmål kommer til å bli problematisk for petroleumsinteressene og politikere/norske myndigheter som logrer ukritisk til ethvert ønske derfra. Jo mer verden varmes opp og jo tydeligere det blir at denne varmen er farlig og ødeleggende for natur, mennesker og samfunn, desto klarere blir det at den oljepolitikk Norge har ført på ingen måte er forsvarlig i et miljøperspektiv og bevaring av naturen for etterslekten, og desto mer øker risikoen for at grunnlovens miljøparagraf blir en svært ubehagelig boomerang for petroleumsindustrien og den norske staten. Derfor er jeg spent på hva utfallet av denne runden med klimasøksmål ender i.

Jeg snakker også om at kravet mange stiller til lang rekkevidde før de vurderer elbil er for de fleste en følelse og ikke en nødvendighet. Det er hva jeg har erfart etter å ha kjørt helelektrisk i noen år. Det fungerer alldeles utmerket med en elbil som går i 2-3 timer på motorveien før batteriet må lades opp. Det at vi er vante til at bensin og dieselbiler kan kjøre 50 mil eller mer på en tank og fylles opp igjen på noen få minutter betyr ikke at det er en nødvendighet å ha samme funksjonalitet på elbiler. Det er bare noe vi er blitt vant til at slik er det. Bilen jeg kjører i dag har et 80 kWh stort batteri som gir ca. 40 mils rekkevidde på sommerføre. Det veier sikkert rundt 600 kg. Den vekten vil jeg ikke karakterisere som unødvendig. Skal bilen være praktisk anvendelig på langtur, noe jeg anser som en selvfølge for en personbil, bør den ha såpass rekkevidde.

Nei, i Hamburg må man må betale for ladingen og parkeringsplassen. Hva det koster vet jeg ikke, alt gikk automatisk via Easy Park-appen. Det varierer fra by til by om man må betale for strøm og/eller parkering.

Jeg kan være enig i at 500 km rekkevidde er nødvendig. Min bil går 40 mil på en god sommerdag. Det har vi aldri merket er noe problem, men på vinterføre kan det bli litt knapt. Da kan rekkevidden gå ned til 25-30 mil. Jeg er sikker på at tilbudet til såkalt destinasjonslading kommer til å bli langt bedre. Etterhvert som vi alle kjører elbil blir det en viktig konkurransefaktor for hoteller etc. å tiby sine kunder destinasjonslading. Men hvis du drar til byer og tettsteder er min erfaring at det som regel er sakteladere å finne innen noen hundre meter fra hotellet. Forrige uke var kona og jeg i Hamburg og bodde på et hotell sentralt i byen, men hadde ikke problem med å finne en parkeringsplass med en saktelader (maks 20 kW) som ladet opp bilen siste natt før vi satte snuten hjemover.

Ladehybrid er den verste formen for redundans da man kjører konstant med en dobbel drivlinje. Jeg tilhører de som ikke turte å slippe helt med det "fossile" tankegodset om at biler må ha minimum 50 mils rekkevidde og kunne fylles opp på fem minutter for å være anvendelige, og som derfor først gikk fra bensinbil til ladehybrid før jeg turte å ta skrittet helt ut og bli helelektrisk. Min erfaring etter å ha kjørt noen år helelektrisk er at rekkeviddeproblematikken til elbiler er sterkt opphauset og tuftet på gammel vane. Det er ikke slik at biler må kunne gå 50 mil eller mer på en tank og kunne fylles opp på 5 minutter for å være et anvendelig transportredskap.

Jeg er enig. Min erfaring med å ha kjørt helelektrisk i noen år er at det holder at bilens batteri har kapasitet til å holde bilen i gang i 2-3 timers kjøring på motorvei før det må ha påfyll. Den rekkevidden er tilstrekkelig for stort sett all kjøring i vår familie. De få gangene vi skal kjøre lengre er det som regel problemfritt at det tar 30-40 minutter å lade opp batteriet. Vi har ofte lyst på en pause etter å ha kjørt i 2-3 timer, og tar gjerne en kaffekopp eller handler til hytta etc. Jeg tror at dette også gjelder for de fleste som bruker bilen privat. Vi klarer oss fint med en slik rekkevidde. Jeg tror derfor at bilindustrien kommer ikke til å øke bilenes rekkevidde særlig utover dagens nivå etterhvert som det kommer langt mer effektive batterier, men vil heller ta ut gevinsten ved å redusere batterienes fysiske dimensjoner og vekt. Det gir bedre og mer fleksibel plassutnyttelse i bilene, det gjør de billigere å kjøre fordi de vil bruke mindre strøm per km og det vil ikke minst gjøre bilene billigere å produsere. Jeg tror at det store volumet av fremtidens elbilsalg blir med biler som har 40 - 50 - 60 mils rekkevidde på en lading slik de har i dag. Det holder i massevis til de av oss som stort sett kjører småturer og en og annen langtur. Men det vil nok også bli mulig å få levert noen modeller med ekstra stor rekkevidde til yrkeskjøring og andre som har behov for det.