Tronhjem

Matematikk har siden antikken vært et essensielt redskap for å kunne beskrive og mengdebestemme fysiske objekter og fenomener. Siden den gangen har matematikken vært uvurderlig innen områder som handel, statsfinanser, astronomi, sjøfartsnavigering, naturvitenskap etc. Jeg vet derfor at matematikk er alt annet enn irrasjonelt. Det er ved siden av språket et uvurderlig hjelpemiddel for å skape og overføre kunnskap/forståelse innen de fleste fagområdene innen naturvitenskapen, samfunnsvitenskapen, økonomien etc., og ikke minst anvendes til å mengdebestemme nær sagt hva som helst av endringer innen disse fagområdene. Så selv om jeg er bare middels flink innen matematikk synes jeg faget er veldig fascinerende fordi det er så anvendelig og sentralt innen så veldig mye av det som skjer i et moderne samfunn. Et av de store spørsmålene som fascinererer meg ved matematikken er hvordan kan det ha seg at et strengt logisk system som per definisjon er bestemt skal kun kan innheholde noen typer tall og et sett logiske operatorer som bestemmer hvordan tallene kan kombineres og samvirke evner å beskrive hvordan nesten alt i den fysiske verden er sammensatt og oppfører seg fra subatomære elementærpartikler til de støsrte galaksene. Matematikken er i høyeste grad en rasjonell lære, både ved at den bygger på ren logikk og ved at den er så utrolig anvendbar innen det meste i et moderne samfunn.

Det er i vår tid to pågående potensielt katastrofale naturrelaterte kriser som ifølge vitenskapen bør ses i ett og løses samtidig, naturmangfoldkrisen og klimakrisen. Jeg er derfor enig med deg i at konsesjonsbevilgende myndighet og utbygger av havvindparker absolutt bør se hva denne og alle andre studier finner ut om potensielle skadevirkninger på livet i havet fra havvindparker - og at de gjør alt de kan innen rimelighetens grenser for å gjøre utbygginger og drift av parkene så skånsomme mot naturen som mulig. Herunder å skrinlegge planlagte utbygginger dersom ikke kan gjøres skånsomme. Generelt mener jeg at i de fleste utbyggingssaker (av ethvert slag, vei, hytte, industri, boligfelt osv.) legges det for stor vekt på næringsutvikling og økonomiske hensyn og for lite vekt på bevaring av natur (og matjord). Jeg skulle svært gjerne sett en innstramming slik at utbygging av infrastruktur i ubebygd natur forbeholdes det som er absolutt nødvendig for at samfunnet skal fungere og at i de prosjekter som godkjennes stilles strengere krav til å avbøtende tiltak for å gjøre det så skånsomt som mulig innen rimelighetens grenser overfor naturen enn det som gjøres i dag. Hensynet til naturen må etter mitt syn veie tyngre enn hensynet til å få mest igjen for hver krone som investeres. Energiforsyningen er en i alle ordets betydniner en vital ressurs for samfunnet. Ingen maskin og veldig mye av øvrige tekniske hjelpemidler vi er avhengige av i et moderne samfunn vil kunne fungere uten tilstrekkelig tilgang til (utnyttbar) energi. Energimangel kan derfor raskt bli en sult-ihjel-situasjon for utallige mennesker. Derfor blir jeg ikke med på å bruke denne og andre studier som viser negative konsekvenser for livet i havgt som argument/brekkstang til å stanse utbygginger av enhver havvindpark.

Det er en halvsannhet at det er oljen som har gitt oss denne levestandardøkningen. Det er mer riktig at det er kombinasjonen av tilgang til billig energi og industrialiseringen (innføring av maskinbasert produksjon) som muliggjorde å øke produksjonsvolumet per arbeider med mangegangen utover det som er mulig med håndmakt (og fremveksten av sosialistisk/kommunistisk tankegods og fagforeninger som muliggjorde en mer rettferdig fordeling av verdiene som ble skapt) som er årsaken til denne velstandsøkningen for folk flest i de foregående 100 - 150 årene. Rett nok var det mest olje og kull som var den billige energien som ble brukt, men det er viktig å forstå enhver billig energi kombinsert med industrialisering ville gitt samme effekt. Det er ikke slik at velferden vår er avhengig av olje (og kull) slik mange ser ut til å tro. Den er avhengig av tilgang til billig energi. I dag vet vi at røykgassene som dannes og slippes ut i atmosfæren når karbonholdige drivstoffer brennes utgjør et alvorlig, jeg vil si uakseptabelt, miljø-,og helseproblem. i tillegg kommer klima og havforsuringsproblematikken. Vi vet også at de fossile energikildene er en engangsressurs. Vi må derfor enten vi vil det eller ei i overskuelig fremtid finne andre energikilder eller finne oss i å måtte gå tilbake til den lave levestandarden vi hadde da kun muskelkraft og seil var tilgjengelig til å drive produksjon og transport. Vi vet dessuten at i dag er sol og landbasert vindkraft den rimeligetse energien som kan oppdrives. Verken gass-, olje-, kull-, eller kjernekraft kan skaffe så billig strøm som det sol- og vindkraftverk kan. Disse energiformene har også meget lave forurensinger/skadevirkniger på sine omgivelser sammenligner med de fleste av dagens tigjengelige energiteknologier. Ergo kan vi løse både det store forurenings og helseproblemet samt avverge den kommende energimangelen knyttet til de fossile brenslene og sikre velferden vår i overskuelig fremtid med en massiv utbygging av sol og vindkraft (inkludert balansekraftløsninger). Slik sett er det frusterende å se den sterke og fastlåste motstanden mot å bygge ut mer sol og vindkraft i Norge og det ofte fra de samme personer innbitte forsvaret av dagens petroluemspolitikk som innebærer at nesten alt av investeringer innen energi i Norge går til å hente opp mer olje og gass: https://www.tu.no/artikler/aslaug-haga-disse-tre-grafene-burde-fa-stortinget-til-a-skjelve/536929 Med dette vil jeg ønske alle i forumet en riktig god jul.

Kilde? Det tallet er vesentlig lavere enn de jeg har sett. Her er en analyse som ut fra tallene for mengde råolje inn, strømforbruk og mengde bensin (og andre petroleumsprodukter) levert fra amerikanske oljeraffinerier finner at energiforbruket under produksjonen av raffinerte oljeprodukter (så som bensin og diesel) typisk utgjør 10 - 15 % av råoljens energiinnhold. Brennverdien til 1 liter bensin er ca. 10 kWh. Dette betyr at ca, 1 til 1,5 kWh energi går med til å raffinere 1 liter bensin fra råolje. I tillegg kommer energiforbruket knyttet til oljeutvinningen, forprosessering og frakten av råoljen til raffinertiet og energien knyttet til å frakte bensin/diesel fra raffineriet til bensinstasjonen. Til sammen betyr dette at det er et betydelig energiforbuk knyttet til å hente opp olje og foredle den til bensin. På langt nær all denne energien er elektisk kraft, mange raffinerier brenner noe av råoljen for å skaffe varmen de trenger til destillasjonen av råoljen, andre varmer opp elektrisk. Frakten gjøres ofte med biler som forbrenner diesel etc. Men uansett hvordan denne energien skaffes til veie, så er det et faktum at det krever nokså mye energi å produsere en liter bensin eller diesel og få drivstoffet ut til forbrukernes biler. Forbausende ofte når man ser analyser som hevder at elbilen ikke er så miljøvennlig i forhold til ICE-bilen så hopper man bukk over dette energiforbruket og gjør opp et energiregnskap hvor bensinen/dieselen oppstår som ved magi i bilenes drivstofftanker.

Jeg kjenner ikke til Transport%Environment og skal ikke avvise at du kanskje har rett i at de er useriøse. Jeg synes allikevel det er merkelig å bli kritisert for å vise til en useriøs kilde når denne tråden er tuftet på en "analyse" av Klimarealist Stein Bergsmark. Dessuten viste jeg til et googlesøk på livsløpsanalyser av elbiler. Det var mange andre lenker der til andre analsyer som viser at elbilen har et vesentlig lavere miljøavtrykk fra vugge til grav enn tilsvarende ICE-bil.

Det er ganske forstemmende at det ikke skal være mulig å flytte fokuset i elbildebatten videre fra spørsmålet om elbilen er mer miljøvennlig enn sin fossile forgjenger ICE.bilen, men henger igjen i de samme gamle motforestillinger og påstander som er besvart tusen ganger. Det er gjort utallige livsløpsanalyser av elbilen versus ICE-bilen som stort sett alle kommer til at elbilen har et lavere miljøavtrykk fra vugge til grav enn tilsvarende ICE-biler. Dette gjelder selv om elbilen går på skitten strøm, men blir selvsdat bedre jo mer fornybar kraft det er i strømmiksen.

Det er ikke bare bortimot umulig, det er garantert umulig å bevise skyld med 100 % sikkerhet fordi det er verken teoretisk eller praktisk mulig å utelukke absolutt alle andre mulige forklaringer på et hendelsesforløp i den fysiske verden. Det er kun i formalogiske systemer slik som f.eks. matematikkens verden hvor det er bestemt både hvilke elementer som kan være del av systemet og hvilke regler de skal samvirke etter, at det er teoretisk mulig å bevise noe med 100 % sikkerhet. I den fysiske verden vil det, uansett hvor grundig man undersøker, alltid være en mulighet for at du har oversett noe som vil kunne endre årsak/hendelsesforklaringen. Et rettsvesen er derfor garantert å komme i skade for innimellom å dømme uskydige uansett hvor rigide og grundige etterforsknings- og rettsikkerhetsstandarder man måtte ha. Dette er etter mitt syn en god grunn til hvorfor et samfunn bør avstå fra å bruke dødsstraff, og som mange andre har vært innom i denne tråden. Men det som etter mitt syn er den tyngste årsaken til at dødsstraff er en uakseptabel straffereaksjon er etikk og moral. Det å ta livet av et menneske er en ultimat ekstrem voldsutøvelse som de fleste mener er et fullstendig uakseptabelt lovbrudd. Mange reagerer med et høyst forståelig sinne og avsky på drap. Nettopp derfor blir det for meg et paradoks og en selvmotsigelse at enkelte mener samfunnet skal straffe slike lovbrudd med dødsstraff, fordi da ber man staten/samfunnet om å straffe den som utøvde den avskyelige og uakseptable voldshandlingen med å gjennomføre en tilsvarende uakseptabel og avskyelig voldshandling mot den dømte. Det er en voldsom råhet og brutalitet i det med kaldt blod og i ro og mak å planlegge en henrettelse, sette et tidspunkt, gjøre alt klart og så, når tiden er kommet, å gjennomføre henrettelsen. Et drap er et drap enten det utøves av en lovryter eller av samfunnet som en straffereaksjon. Mener man (som man bør gjøre etter mitt syn) at drap er uakseptabelt, bør det gjelde dødsstraffen også.

Men er det slik at styringsrenten påvirker kronekursen? I samme periode har styringsrenten økt fra 2,75 til dagens 4,50 %. Dette er en ganske kraftig økning (på 63 %) uten at det er synlig på kronekursen. I stedet for å gå ned (og redusere den importerte inflasjonen) har kronekursen tvert om steget litt over året. Dette er årsaken til at jeg undres over pengepolitikken og stiller et spørsmålstegn ved om Norges Bank forstår hva den gjør - rettere sagt om de økonomiske modellene som benyttes er representative for virkeligheten. Kilder: https://no.exchange-rates.org/history/NOK/EUR/G/M https://www.norges-bank.no/tema/pengepolitikk/Styringsrenten/Styringsrenten-Oversikt-over-rentemoter-og-endringer-i-styringsrenten-/ Skadevirkningene av den sterke renteøkningen er dessverre ikke bare at de som "lånte over pipa" har fått betalingsproblemer. Renteøkningen har blitt så sterk at det er grunn til å frykte at folk flest vil få problemer med å betjene sin gjeld. I høst meldes det om bråstand i nybilsalget og i byggenæringen. Det betyr at mange vil miste jobb og inntekt som igjen betyr at flere vil få problemer med å betjene gjelda. Jeg er gammel nok til å huske finanskrisen etter jappetiden på slutten av 80-tallet og finanskrisen i 2008/2009. Begge ble utløst av at kombinasjonen høy arbeidsløshet som ga mange misligholdte boligglån som knakk økonomien til finansinstitusjonene. Antatt solide og trygge storbanker gikk konkurs og truet med å skape et sammenbrudd i økonomien. Jeg husker også TV-bildene av en storforundret sentralbanksjef i USA, Alan Greenspan, som hoderystende sa at dette var umulig. Det var en 19-sigma hendelse (henviser til statistiske utregninger/modeller som sa at sannsynligheten for nie slikt er så nær null man kan komme, og som betyr at de økonomiske modellene er feil). Dette er nok en grunn til at jeg stiller spørsmålstegn ved om Norges Bank fortår hva de holder på med. Det virker som de er så besatt på å få ned inflasjonsmålet at de hiver barnet ut med badevannet.

Slik jeg har forstått situasjonen er mye av inflasjonen vi opplever nå importert til Norge. Hele verden opplever for tiden stigende priser grunnet grunnleggende endringer i de internasjonale markedene grunnet knapphet på energi og mange råvarer som driver opp prisen på både råvarer og foredlede varer på de internasjonale markedene. Jeg ser derfor med undring på at Norges Bank hever renten i runde etter runde for å få ned inflasjonen i Norge. Jeg slite med å forstå hvordan det kan hjelpe på prisnivået i de internasjonale markedemne at Norges bank kveler privarøkonomien til nordmenn. Slik sett er jeg ikke forundret over at renhtehvingene ikke ser ut tilo å påvirke inflasjonen. Men jeg er ikke økonom og er åpen for at jeg kan ha misforstått. Hvis noen kan forklar e meg hvordan dette henger sammen vil jeg sette pris på det.

Jeg er rimelig trygg på at dersom det blir aktuelt å føre opp kjernekraftverk i Norge vil det materialisere seg en sterk motstand - særlig i kraftverkets og det utpekte atomavfalllagringsområdets nærhet. Da skal du nok få se NIMBY-effekten i full blomst. Jeg finner dagens romantiserig av kjernekraften historieløs. Da kommersiell kjernekraft ble utviklet 60-tallet var den populær av akkurat de samme grunner som dagens kjernekraftromantikere fremfører. Kjernekraften er den eneste kraftformen vi har som kan levere store mengder stabil elektrisk kraft til nettet uten å beslaglegge mye areal/natur og uten å gi forurensende utslipp. Slik sett ser den ut som den ideale løsningen på våre samfunns elkraftbehov. Men det er en stor hake ved dette, dette gjelder kun dersom alt går som planlagt. Men det gjør det jo ikke allid. Kjernekraftverk er utsatt for ufortsette hendelser og ulykker slik som stort sett alt annet i våre samfunn/liv blir innimellom https://en.wikipedia.org/wiki/Nuclear_and_radiation_accidents_and_incidents Disse ulykkene synliggjorde at reaktoren i kjernekraftverk produserer et av de absolutt farligste materialer som fins på jorda (høyradioaktivt atomavfall) som vil kunne lage en megakatastrofe om det kom på avveie. Dette skremte mange (med rette spør du meg). Om dette er utløsende årsak vet jeg ikke, men det er et faktum at motstanden mot kjernkraft vokste på 70- og 8+-tallet og at utbyggingen av kjernekraft stanset i praksis opp på slutten av 1980-tallet og har ligget "brakk" siden da: https://en.wikipedia.org/wiki/History_of_nuclear_power I dag prøver enkelte å gi kjernekraften en renessanse og har vunnet gehør hos mange. Spesielt blant de yngre: https://www.opinion.no/innlegg/flertall-for-atomkraft-i-norge Jeg tror denne støtten vil fordufte så snart vi får en ny alvorlig kjernekraftulykke som synliggjør at denne kraftformen er slett ikke så rosenrød, trygg og ideell som det Sunniva Rose og andre rundt Norsk Kjernekraft AS forsøker fremstille den som.

Søren og, der arresterte du meg. Jeg må gi deg rett. Dog kommer jeg nok tilbake til saken når menneskeheten har oppfunnet vannmagasiner, pumpekraftverk, svinghjul, kjemiske energibærere, termiske varmelagre, elektrokjemiske batterier, komprimert gass, kondensatorer, ...

Det er da ingen som nekter for det. Du slår inn åpne dører. Enhver som kan litt om elekraftforsyning er etter det jeg vet innforstått med at og fullt klar over at variabel fornybar kraft vil kreve balansekraftløsninger, og at jo mer fornybar kraft det er i nettet, desto større balansekraftkapasitet er påkrevd. Det har aldri vært aktuelt å lage en kraftforsyning som kun består av vindmøller, solcellepaneler og et kraftnett. Det jeg hevder er, og har bevist med henvising til mange mulighetsstudier, er at det fins teknologiske løsninger som gjør dette mulig og at det er mer enn nok vind- og solressurser å ta av til å kunne dekke vårt energibehov (mange ganger om så er). Og selvagt vil dette kreve en massiv utbygging. 4/5 av dagens energiforsyning er fossil energi. Men hva så?

Ofte ser man at teknologiske nyvinninger bygger på eksisterende teknologi og bruker tid på å utvikle mulighetene den nye teknologien gir over den eksisterende. F.eks. var de første bilene på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet i stor grad ombygde hestekjerrer. Men gradvis ble de utviklet til formen vi kjenner i dag med et motorrom i front, en avstivet midtseksjon for fører og passajerer og en bakre bagasjeseksjon montert langs en grunnramme. Det ga en langt bedre plassutnyttelse og kjøreegenskaper enn det "hestekjerra" kunne tilby. For en del år siden, tror det var rundt årtusenskiftet, leste jeg en artikkel i Scientific American som handlet om hvilke muligheter elektrisk drift kan gi over biler med forbrenningsmotor. Noe av det som trukket frem var muligheten til å ha en elektrisk motor integrert i hvert hjul og å plassere alt av bilens øvrige fremdriftssystem inkludert batteriet i ett plan nedfelt i bilens grunnramme. Det vil forenkle fremdriftssystemet ved at gir, drivakslinger, kardanger etc. blir oveflødig, det vil gi bilen bedre kjøregenskaper ved en bedre tyngdefordeling og lavere tyngdepunkt og bedre kontroll over hjulenes fremdrift/spinn, og det vil gjøre at alt areal over grunnrammen/fremdriftssystemet blir tilgjelgelig areal for passajerer og nyttelast. Artikkelen så videre for seg at bileieren eide rammen med fremdriftssystemet og at karosseriet inkludert kupeen er utskiftbare moduler som bileieren leier etter behov. Det gir muligheter for at bilen din kan veksle melloim å være en varevogn, en toseters kabriolet/sportsbil, en stasjonsvogn, en tradisjonell sedan, en 10-seters minbuss, etc. alt etter bileierens transportbehov og ønsker. De første batteridrevne elbilene som kom fra årtusenskiftet til i dag var ikke uvventet ombygde bensin/dieseldrevne biler. De har en konstruksjon med et motorrom i front hvor elmotor og kraftelektronikken er en stor og volumkrevende "klump" slik en standard bil med forbrenningsmotor har. Dersom bilen har en bakre elmotor for å gi firehjulsdrift har den en "klump" bak som kraftig reduserer bilens tilgjengelige volum for bagasje. Passajsjerområdet er avgrenset til plassen mellom bagasjerommet og motorrommet i front. Nå lanserer Hyundai et nytt konstruksjonsprinsipp de kaller Uni Wheel hvor bilen fremdriftssystem er "flatpakket" i bilens grunnrammekonstruksjon med en elmotot i hvert hjul og hvor hele grunnrammens areal blir et utnyttbart areal for last/passasjerer: https://elbil.no/uni-wheel-genial-losning/ Jeg tror dette er starten på elbilens "reise" fra å være konstruert som sin forgjenger bensin/dieselbilen til å få en konstruksjon som langt bedre utnytter mulighetene som eldriften gir. Fordelene og nytteverdien til elbilene blir etter hvert vesentlig bedre enn det dagens normale bilkontruksjonsløsning kan oppnå og gjøre det like uaktuelt for fremtidens bileiere flest å velge en bensin/dieselbil som det er for dagens bileiere å velge en forhistorik bil utformet som en motorisert hestekjerre.

Jeg synes det er på høy tid at energidebatten slutter å henge fast i den gamle vedtatte "sannhetene" om at variabel fornybar kraft kan aldri monne og at det ikke er mulig å sørge for balansekraft i et nett med stor andel av variabel fornybar kraft. Det fins mange mulighetsstudier som undersøker om det er mulig å skaffe nok elektrisk kraft til å dekke verdessamfunnets energibehov med variable fornybar kraft. Svaret er at ja, det lar seg gjøre. Det fins også mange muloighetsstudier på om vi har den teknologien som trengs til å bygge ut en ren fornybar energiforsyning som kan levfere 24/7. Også her er svaret ja, det har vi. Når det er sagt, så er det ikke aktuelt med 100 % variabel fornybar kraft, det vil være en "tradisjonell" grunnlast i nettet. Men slutt å påstå at man må hya kjernekraft. Det er ikke sant.

Det er akkurat hva Sunniva Rose gjør i den artikkelen du lenker opp. Hun argumenterer med at "Men alle energiformer gir en eller annen type giftig avfall, og mengden som kommer fra kjernekraftindustrien er faktisk svært lav." Dette er et irrelevant og direkte misvisende argument som søker å tone ned avfallsproblematikken til kjernekraftem med å sammenligne den med annet industriavfall. Argumentet er irrelevant fordi ingen annen kraftteknologi lager et høyradioaktivt avfall som er så helseskadelg at bare å gå bort til det utgjør en dødelig dose radioaktiv stråling, og som etter 40 pr i spesialdeponi med aktiv kjøling har "roet seg" såpass at det kan lagres permanent i egnede fjelldponier. hvor det må ligge lekkesjesikkert i mange tusen år. som er dødelig bare å gå bort til og som etter en 40 år er gått over til å bli et mellomradioaktivt materiale som deretter må deponeres i spesialdeponier i mange tusen år. Argumentet er misvisende fordi det spiller ingen rolle hvor lite avfall et atomkraftverk lager i forhold til et kullkraftverk, vindmøllpark etc. Hvis kjernekraften skal tas i bruk i en skala som gjør den til en dominerende leverandør i fremtidens kraftmiks i store deler av verden, så kommer det uansett hvor lite avfall per kWh produsert det måtte være, til å bli virkelig enorme mengder av dette livsfarlige avfallet.

Kjernekraften er ikke en så enkel og problemfri løsning som mange ser ut til å tro for tiden. Det er noen grunnleggende forhold som kjernekraften aldri kommer utenom, uansett hvilken teknisk løsning man velger for reaktoren og dens støttesystemer. Det ene er at kroppene vårer har lav toleranse for radioaktiv stråling. Det gjør det nødvendig med rigide og omfattende sikkerhetstilktak for å sikre en mest mulig sikker håndtering av brukt reaktorbrensel (atomavfall) og drift av reaktoren/kraftverket. Ved avvik blir gjerne kraftverket (utilsiktet) stengt for utbedring/reparasjon. Et annet forhold er at kjernekraftens fordel med å kunne levere mye kraft er også en hemsko i mange tilfeller fordi høy kraftproduksjon betyr tilsvarende høyt behov for kjølevann (for å drifte dampturbinen). Dette er et økende problem med den globale oppvarmingen fordi i varme tørre perioder blir det mye mindre vann i elver og vassdrag og vannet blir relativt varmt fra naturens side. Det setter begrensninger for hvor mye vann kraftverk kan bruke til kjøling og hvor mye vannet kan tillates å varmes opp av spillvarmen før det slippes ut i vassdraget. I Tyskland og Frankrike har enkelte kullkraftverk og kjernekraftverk måtte gå med redusert last de to siste somrene grunnet kjølevannsrestriksjoner. Begge disse forholdene fører til utilsiktede perioder med driftsstans eller redusert last. Heller ikke kjernekraften kan garantere 100 % drift 24/7 utenom planlagt vedlikehold og har derfor behov for reservekraft som kan tre inn når kjernekrafverket må redusere eller stenge sin produksjon. Det siste forholdet er avfallsproblematikken som jeg synes alt for mange tar for lett på. Brukt kjernebrensel er høyradioaktivt i ca. 40 år og må i den perioden lagres i vannbasseng eller tilsvarende løsninger for å både isolere den høyradioaktive utstrålingen og kjøle brenslet så det ikke varmer seg opp til det fordamper (den høye utstrålingen skaper mye varme, dette er et kjernefysisk brensel). Etter 40 år er brenslet så utstrålt at det ikke lengre er livsfarlig å gå nær det og varmeutviklingen er blitt så moderat at det tåler å lagres uten å ligge i et avkjølende vannbad. Nå først kan det deponeres i grunnfjellet. Avhengig av hvem du spør får du til svar at der må det ligge sikkert i fra mange tusen år opp til en million år. Til sammenligning er menneskets sivilasjon rundt 10 000 år gammel. Vi snakker med andre ord om et lagringsbehov som er opptil mange ganger lengden på vår sivilisasjon. Dette er for meg en avgjørende årsak til at jeg er imot kjernekraften. Jeg finner det umoralsk og uakseptabelt at vi som lever på jorda i dag skal etterlate oss et potensielt farlig avfallsproblem som etterslekten i hundrevis av gererasjoner fremover må kontrollere og eventuelt ta hånd om fir å sikre at det ikke lekker ut og forgifter deres levemiljø. Enn så lenge er det håndterbare mengder av dette avfallet. Men hvis dagens verdenssamfunn velger kjernekraften til å være bærebjeken i det grønne skiftet (erstatte den fossile energien) som mange tar til orde for, så kommer det uansett hvor effektivt og mye man gjenbruker brenslet så vil det bli abnorme mengder som må deponeres. Det er kun et spørsmpål om tid. Jeg mener ikke å sette i gang en kjernekraftdiskusjon, jeg måtte bare få ut en frustrasjon over at avfallproblematikken blir neglisjert og skjøvet i bakgrunnen i dagens kjernekraftdebatt.

Det ligger i sakens natur at drivstoff/brensel må fraktes fra produsentene og ut til kundene. Hvordan skal de ellers kunne ta produktene i bruk? Kull, olje og naturgass (LNG) har av denne grunn "alltid" blitt fraktet fra produsent til kunder rundt omkring i hele verden med båt, bil og tog uten at jeg har sett mange som synes det er noe kritikkverdig. Derfor lurer jeg på hva det er du mener er "så grensesprengende teit, at det er vanskelig å forstå" når brenslet er et biobrensel?

Ja, dette er virkelig dystert. Det er alt for liten kriseforståelse blant folk og myndigheter og dermed alt for liten vilje til å prioritere klimatiltakene når de krysser andre interesser i samfunnet. Våre barn og barnebarns livsvilkår ser ut til å bli avhengige av at verdenssamfunnets klimakunnskap akkumulert over 200 års forskningsinnsats er så svak og misforstått som det enkelte klimaskeptikere hevder den er.

Jeg er utdannet fysikalsk kjemiker og lar mine oppfatninger av rett og galt i naturvitenskapelige spørsmål/tema bestemmes utelukkende ut fra hva fakta viser om endringer i den fysiske verden og hvilken effekt naturlovene tilsier disse endringer skal gi i den fysiske verdenen. Hva som er årsak til en observert forandring i den fysiske verden/naturen er ikke noe som er opp til den enkelte å gjøre seg opp en mening om. Det er et spørsmål som bestemmes utelukkende av hva fakta sier og hvordan naturlovene virker. På godt norsk: Når fakta viser at menneskets bruk av fossile brensler øker atmosfærens innhold av CO2 som er eksperimentelt bevist å være en klimagass, så er det for meg et ubestridelig faktum at atmosfærens drivhuseffekt har blitt sterkere som følge av denne menneskeskapte økning i atmosfærens CO2-innhold. Det vil ha den effekt at klimaet blir varmere. Ferdig snakket. Når fakta viser at over samme periode som atmosfærens CO2-innhold har økt, har også klimaet på jorda blitt varmere, så er det for meg en klar indikasjon på at denne observerte oppvarming i det minste er delvis forårsaket av den observerte økning i atmosfærens CO2-innhold. Her tar jeg et forbehold fordi det er teoretisk mulig at andre faktorer også spiller inn. Men når fakta også viser at alle andre kjente klimapådriv har endret seg lite under samme periode så kan man trygt avskrive vesentlige bidrag fra andre mulige faktorer. Det gjør det overveiende sannsynlig utover enhver rimelig tvil at det er den menneskeskapte økningen i atmosfærens CO2-innhold som er hovedårsaken til den observerte globale oppvarmingen. Ferdig snakka. Jeg har satt meg inn i store deler av faktagrunnlaget som klimavitenskapen har etablert og vet derfor at ingen annen forklaring er troverdig. Denne oppfatning er dessuten i samsvar med hva de aller fleste, om ikke alle, aktive klimaforskerer sier er hva fakta viser. Det gjør meg trygg på at jeg har forstått fysikken og kjemien riktig. Ergo preller enhver mening/påstand om det motsatte av meg som vann på gåsa, om så vedkommende meningsbærer skulle ha en aldri så imponerende CV med hundre doktograder og ørten Nobelpriser.

Jeg referer ikke til noen bestemt person, men til alle som engasjerer seg i debattfora og danner en aktiv motstemme til de som peker på problemene med klimaeffekten til den fossile energien og tar til orde for at samfunnet bør priotitere å gjennomføre et grønt skifte for å løse dette problemet. Jeg finner det usmakelig, nærmest ufint, at personer som ellers avviser/benekter at den fossile energien utgjør et alvorlig klimaproblem for verdens folk og samfunn finner det opportunt å kritisere og harselere over mennesker som engasjerer seg og drar til FNs klimatoppmøter for å forsøke finne en internasjonal løsning på dette globale problemet. Om du føler deg truffet eller ei av min kritikk av denne opportunismen og dobbeltmoralen skal du selv få vurdere. At det var ditt innlegg jeg svarte på er en tilfeldighet som kommer av at det er ditt innlegg som var det siste av "hylekoret" i denne tråden over at klimaforskere og andre tar fly til FNs klimakonvensjons toppmøter.

Harseleringen over at diplomater, politikere, forskere og andre reiser til FNs klimatoppmøter er i gang igjen. Dette har blitt et årlig rituale. Det er noe søtt over at folk som gjennom resten av året kategorisk avviser at vi har et menneskeskapt klimaproblem og som defor blånekter å endre sin livsstil for ike å snakke om å akspetere behovet for å kutte fossil energi, plustelig blir såååå bekymret for at folk flyr til et internasjonalt toppmøte i FN-regi.

Det er jeg brennsikker på ikke vil skje. Hydrogen er som flere i tråden er inne på relativt vanskelig stoff å håndtere fordi gassen må komprimeres til høye trykk (minst 350 atmosfærers trykk) for å kunne pakke nok energi til å være anvendbart og fordi hydrogenmolekylet er veldig lite som gjør det ekstra utfordrende å lagre det lekkasjesikkert. I tillegg er gassen lettantennelig og høyeksplosiv ved lekkasjer (hvis den blandes med luft/oksygenholdig gass). Dette fins det velfungerende løsninger på, hydrogengass brukes daglig i kjemisk industri, så dette vil ikke være en stopper for å lage hydrogenbiler, men dette betyr at tanksystemet og hydrogenforsyningen i bilen blir relativt teknisk avansert og kostbar. Det som derimot gjør meg brennsikekr på at det er hydrogendrevne elbiler som vil trekke de korte strået i konkurransen med batteridrevne elbiler er den omfattende og energikrevende prosessen for å lage hydrogengassen. En typsik prosesslinje vil kunne se slik ut: Hydrogengass fins ikke i naturen. Alt hydrogen på jorda er bundet opp kjemisk til andre stoffer. Første ledd i hydrogenkjeden blir derfor anskaffelse av et hydrogenholdig råstoff (typisk metan eller vann) og transportere det til en hydrogenfabrikk. Råstoffet må som regel raffineres (renses for urenheter/få det på en form egnet for etterfølgende prosesser) før det kan anvendes. Det raffinerte råstoffet utsettes så for en kjemisk eller elektrokjemisk prosess som river hydrogenatomene løs fra råstoffmolekylet og danner en råhydrogengass. Råhydrogengassen vil som regel måtte raffineres for å danne høyren hydrogengass. Den høyrene hydrogengassen blir så komprimert til høye trykk (typisk 900 atmosfærers trykk eller mer) og deretetr fraktet ut som høykomprimert høyren hydrogengass til fyllestasjonene. Nå først er hydrogenet klart til å mates inn på kundenes hydrogenbiler. Det jeg vil frem til med denne ramsen er å vise at det kreves en betydelig mengde prosessering (les: mange prosesstrinn med dertilhørende prosessutstyr og arbeidsinnnsats) som betyr mye kostnader for å lage hydrogenet, og synliggjøre videre at det trengs en betyrelig mengde energi som må hentes fra andre energikilder for å produsere en enhet energi i form av hydrogengass egnet for bruk i hydrogenbiler. Hydrogenbilen vil så bruke hydrogengassen i brenselcelle til å lage elektrisk strøm som driver bilens elmotor(er). Til sammenligning kan en batteridrevet elbil hente energien den trenger (den elektriske kraften) rett fra nettet og inn på batteriet, som så sender den inn på bilens elmotor(er). Dette er en mye enklere prosseskjede, eneste håndtering er at bilen må med jevne mellomrom plugges til et strømuttak. Dette betyr også at energiutnyttelsen blir langt gunstigere for batteridrevne versus hydrogendrevne elbiler. Jeg har sett analyser som finner at det er så mye som tregangen i den batteridrevne bilenens favør. Dette betyr at dersom en batteridreven elbil trenger 1 vindmølle for å dekke bilens strømforbruk, vil det til sammenligning kreves 3 vindmøller for at enn hydrogenbil skal kunne kjøre samme distanse. Derfor er jeg overbevist om at den batteridrevne elbilen blir "vinneren". Hydrogenalternativet har en stor foprdel over batterialternativet. Hydrogen kan pakke energi med langt høyere volumetrisk energitetthet enn det batterier får til (det er plass som er den største begrensende faktoren i biler, ikke vekt). For noen år siden trodde de fleste analyser at batterialtenativet ville ta personbilmarkedet hvor energikravet er relativt beskjedent, mens hydrogen kom til å dominere i tungtransport og andre relativt energikrevende transportsegmenter. Men det er slett ikke sikkert lengre. Batteriindustrien klarer nå å levere batterier med langt høyere energitettheter enn de gjorde bare for få år siden og mye tyder på at det vil komme langt mer effektive batterier fremover. Det er nå stort fokus på å utvikle lastebiler, busser og anleggsmaskiner inkludert langtransportbiler: https://www.te.com/usa-en/industries/hybrid-electric-mobility/insights/electrification-of-commercial-vehicles.html?te_bu=ict&te_type=srch&te_campaign=ggl_glo_ict-ggl-global-srch-hems-row-gen-phrase_sma-2396_14&elqCampaignId=126366&gad_source=1&gclid=EAIaIQobChMIhenr17DrggMVhwuiAx1I0w2jEAAYASAAEgINwvD_BwE https://www.google.com/search?q=electric+long+distance+trucks&rlz=1C1GCEA_enNO907NO907&oq=electric+long+distance+&gs_lcrp=EgZjaHJvbWUqCAgEEAAYFhgeMgYIABBFGDkyBggBEEUYQDIHCAIQABiABDIICAMQABgWGB4yCAgEEAAYFhgeMggIBRAAGBYYHjIICAYQABgWGB4yCAgHEAAYFhge0gEKMTgyMThqMGoxNagCALACAA&sourceid=chrome&ie=UTF-8 Jeg tror batterialternativet vil bli vinenren også i dette segmentet.

Om man trenger temperering av batteriet er et filosofisk spørsmål. Det er selvsagt mulig å klare seg uten. Men for meg ville manglende temperering av batteriet redusert nytteverdien av elbilen vesentlig. Det er ikke bare ladehastigheten som går kraftig ned med kaldt batteri, strømforbruket under kjøring blir oppimot det dobbelte av kjøring på en god sommerdag. Ergo er det ekstra viktig med effektiv (hurtig) lading på kalde dager hvis man skal kjøre langt. Hvis ikke vil det gå med mye tid til å lade bilen før man er fremme. Jeg ville derfor ikke vurdert en elbil som ikke kan temperere batteriet for å optimalisere batteriets ladekapasitet.

Takk for mange svar i denne tråden. Dessverre sitter jeg fortsatt med et stort spørsmålstegn over hva galt NRK har gjort. Statskanalen har fått en svært besk kritikk fra store deler av medie-Norge fordi kanalen unnlot å opplyse om at Bamsegutt har en betinget overgrepsdom (som retten gjortde betinget grunnet Bamsegutts sosiale problemer). Noe som betyr at dette er en meget ressurssvak person. Slik jeg forstår rettsstaten skal mennesker som er dømte og har sonet ferdig sin straff behandles på lik linje med oss andre. Staten/samfunnet skal ikke være hevngjerrig. Folk som bryter loven skal gis en ny sjanse til å bli gode borgere integrert i samfunnet - livsvarig gapestokk hører intet sted hjemme i em moderne rettsstat. Derfor klarer ikke jeg å se noe galt i at NRK som ønsker å lage en historie om en ressursvak person som har havnet i et økonomisk uføre i utlandet fordi han ikke klarte å manøvrere seg godt nok gjennom systemet til NAV holder en 32 år gammel oppgjort overgrepsdom utenfor historien. Den hører ikke hjemme i fortellingen om NAVs manglende oppfølging av en person som har ekstra behov for hjelp. Jeg savner forsatt et på hvorfor var det så galt av NRK å unnlate å sette fokus på denne dommen når de ville fortelle historien om et offentlig velferdssystem som ikke fanger opp noen av de med størst behov for hjelp.

Jeg omtalte ikke sårbarhetsproblematikken eksplisitt, men den ligger implisitt i min kritikk av at Norge fortsetter å bruke mer enn 9 av 10 kroner som investeres i energisektoren på ny olje og gassproduksjon og påpekningen av at Skjæveland har rett i at utfasing av olje opg gass må koordineres med utbyggingen av en alternativ energiinfratsruktur. Det er noe tragikomisk over at mange oppfatter energikrisen vi fikk etter "oppstarten av samfunnene" etter coronapandemien og bortfallet av Russisk olje og gass som et problem knyttet til det grønne skiftet. Det er å snu verden på hodet. Variabel fornybar kraft og annen fornybar kraft omdanner lokale energiressurser så som vannfall, vindressurser og sollys innenfor egne grenser. Hadde EU/Europa startet 15 år tidligere med det grønne skiftet ville den europeiske energiforsyningen i dag vært mye mindre avhengig av import av olje og gass. En utbygging av en elkraftforsyning basert på lokalprodusert variabel fornybar kraft og nødvendig balansekraftkapasitet til å sikre en stabil kraftforsyning er derfor løsningen på, og ikke årsaken til, dette stabilitetsproblemet. Energikrisen vi fikk i fjor skyldes for lite grønt skifte - vi er sårbare grunnet stor avhengiget av importert olje og gass.