Tronhjem

Sukk hjerte, men brist ikke! Jeg har i mange år vært overbevist om og argumentert for at, etter min forståelse, er det beste svaret på klimakrisen, luftforurensingsproblemet, plastproblemet og i bakgrunnen i en gryende energikrise (peak oil, peak gas) en 1) elektrifisering av våre samfunn for å gjøre oss uavhengige og dermed kan kutte ut bruken av de fossile brenslene som skaper alle disse problemene , og 2) kombinert med en massiv utbygging av såkalt variabel fornybar kraft for å skaffe den elkraft dette vil kreve. Jeg har begrunnet dette synet mange ganger med å vise til dokumenterbare påstander og fakta som viser at dette er med god margin den billigste kraftproduksjonsteknologien som fins (og at kostnadene kommer til å synke mer), at det fins rikelige mengder av gratis vind og/eller solskinn de fleste steder på jorda, at denne energien er "evigvarende", den kommer til å være tilgjengelige i noen milliarder år til, og at dette er en av, om ikke den energiteknologien som forurenser minst og har laveste negative konsekvenser for naturen. Jeg trodde en gang at budskapet om at det fins et alternativ til dagens fossilbrenselsdominerte energiforsyning som er billigere, langt mye mindre forurensende, beredskapsmessig mye bedte og som fins i rikelige mengder i nærområdet ville møtes med entusiasme og iver. Hvem kunne vel være imot en billigere,sikrere, langt mindre helseskadelig energiforsyning, som attpåtil løser klimabroblemet tenkte jeg? Mange viste det seg. Mine (og andres) innlegg har nesten alle blitt besvart av mer eller mindre aggressive motsvar som søker å fremstille den variable fornybare kraften som dyr - først i seg selv - senere ved å hevde at det må inn så mye balansekraft at den blir dyr. Selv ikke når jeg svarte med å vise til 1) erfaringsdata som viser at dette er den billigste energiteknologien som fins, 2) kurver som viser hvor enormt stor veksten i disse energiformene har vært i disse årene, 3) viser til fakta som beviser at det opptil 90 % av sitt krafbehov med variabel fornybar kraft, 4) lenket opp rapporter fra tunge seriøse kilder så som IEA, USAs energidepartement, EU kommisjonen, IMF pluss endre, kan fornybarskeptkeres disses syn.: Variabel fornybar energi er bare dyr og uegnet den. Noen ganger kan man lure på om min ærede motpart gjør noe som helst forsøk på å forstå. Jeg har uttalige ganger svart på mine meningsmotastnderes påstander at variabiliteten til denne kraftformen gjør den uegnet med å vise til at dette problemet er ikke så alvorlig, det lar seg langt på vei fikse med import av strøm. Og så kommer du og tror du "skyter ned mitt budskap med å vise til data som viser at den variable fornybare kraften er varabel.... og at dette problemet løses mest effektivt med å knytte sammen nasjonale nett.

Gishgalloppen tar av. Ta deg en pause nå.

Nei, det gjorde du ikke. Du serverte nok en gang den samme gamle fordommen om at fornybar energi er for ustabil til å kunne fungere uten noen form for dokumentasjon eller forsøk på å forklare hvorfor fornybar energi er for ustabil til å kunne fungere. Dette er ingen forklaring. Det er en ubegrunnet påstand. I tillegg forsøker du å vri tema over på en metadebatt ved å stemple mine innlegg som fantasi, og er attpåtil frekk nok til å kritisere mine innlegg for manglende dokumentasjon!! En rask titt gjenom denne tråden burde gjøre deg flau. Der det glimrer med fravær av dokumentasjon er ikke mine innlegg.... Siden denne diskusjonen er i ferd med å degenere til en Gishgalopp vil jeg avslutte min deltagelse med å vise til følgende dokumentasjon som viser hva den danske utgaven av NVE har rappotert var andelen fornybar energi i det danske strømnettet i 2023: VE-andel af endeligt energiforbrug (RES) EU-opgørelse* 44,4 % VE-andel af samlet elforsyning (RES-E) EU-opgørelse 79,4 % VE-andel af elforsyning i Vestdanmark 82,1 % VE-andel af elforsyning i Østdanmark 74,6 % Kilde: https://ens.dk/analyser-og-statistik/noegletal-om-energiforbrug-og-forsyning Her er ett bevis på det fins strømnett som domineres av variabel fornybar energi - noe som fjerner enhver tvil om at dette lar seg gjøre. At du mener noe annet er useriøst og kontrafaktisk.

Det har du slett ikke til gode. Du svarer her på et innlegg som listet opp flere teknologier som kan stabilisere fornybare strømnett. Det gjør dine meninger uinteressante.

skOyern har blitt besvart mange ganger med dokumentert kunnskap om at man trenger ikke på langt nær 100 % lagringskapasitet av strøm over flere døgn for å stabilisere et ren fornybar strømforsyning fordi det fins noe som heter strømnett. De kan sende kraft fra områder som har nok kraft til områder som har for lite kraft. Det elektriske potensialet som driver strøm i nettet sprer seg med lyshastigheten og muliggjør øyeblikkelig overføring av kraft over enorme avstander. SkOyern har også mange ganger blitt forelagt dokumentert kunnskap om en rekke mulige tekniske løsninger på hvordan lagre elektrisk energi og holde den i beredskap til den trengs for å balansere strømnettet. Men skOyern er ikke interessert i verken å debattere temaet eller å ta til seg kunnskap. Han fortjener ikke annet enn å bli neglisjert.

Det problemet er løsbart. Her er hva Microsofts KI-program Copilot svarte på spørsmålet "how can a pure variable renewable electricity grid be stabilised" : Stabilizing a grid powered entirely by variable renewable energy (VRE)—like solar and wind—is a fascinating challenge, and one that’s increasingly within reach thanks to a mix of smart technologies and strategic planning. Here’s how it can be done: Energy Storage Systems: Batteries (like lithium-ion or flow batteries), pumped hydro, and even thermal storage can absorb excess energy when the sun shines or the wind blows, and release it when demand peaks or generation dips. Grid Flexibility and Demand Response: Encouraging consumers to shift their energy use to times of high renewable output—like running dishwashers at midday when solar is abundant—helps balance supply and demand in real time. Smart Grid Technologies: Advanced sensors, automation, and AI-driven forecasting allow grid operators to predict fluctuations and respond instantly to changes in generation or consumption. Geographic and Technological Diversity: Spreading out wind and solar farms across wide areas and combining different types of renewables (like solar, wind, and hydro) reduces the risk of simultaneous low-output periods. Grid-Aware Incentives and Market Design: Policies that reward renewable generators for contributing to grid stability—such as providing reactive power or frequency support—can make a big difference. Interconnections and Transmission Upgrades: Linking regions with different weather patterns allows surplus renewable energy in one area to support another, smoothing out variability across the system. It’s a bit like conducting an orchestra where every instrument plays at its own tempo—but with the right tools and coordination, the result can be a harmonious, low-carbon symphony. Want to dive deeper into any of these strategies? Man kan selvsagt ikke bare sette opp vindmøller og solceller og så stenge ned all annen kraftproduksjon. Det må gjøres tiltak for balansere et slikt nett. Men dette er på langt nær så dyrt og teknisk uoverkommelig som mange tror. Jeg spurte Copilot om hva er den høyeste andel av variabel fornybar kraft i dag, og fikk til svar: As of early 2025, Denmark leads the world in integrating variable renewable electricity into its grid, with 88.5% of its net electricity generation coming from renewable sources—primarily wind and solar. Portugal follows closely at 86.6%, and Croatia at 77.3%. Globally, wind and solar together now account for about 15% of total electricity generation—wind at 8% and solar PV at 7%. While these numbers are growing steadily, Denmark’s achievement stands out as a real-world example of how a grid can operate with a very high share of variable renewables. Want to explore how Denmark manages such high levels of wind and solar without compromising grid stability? It’s a masterclass in smart energy policy and infrastructure. Det fins nasjonale strømnett som i dag opererer med i underkant av 90 % sol og vindkraft i strømforsyningen. Det er på høy tid å oppdatere seg. Motargumentet om at variabel fornybar kraft er uegnet grunnet væravhengigheten er for lengst besvart.

Elektrisk kraft i EU/EØS omsettes i strømbørser hvor prisen hver time fastsettes etter balansen mellom produksjon (tilbud) og forbruk (etterspørsel). Se f.eks: https://www.nrk.no/rogaland/slik-pavirkes-stromprisen-av-kraftmarkedet-i-europa-1.17166241 Tyskland har som du skriver bygd ut mye fornybar produksjonskapasitet. Men som dokumentert av skOyern litt lengre opp i tråden har landet stengt ned mer kjerne- og kullkraft slik at Tyskland årlige kraftproduksjon har falt en del over de ti siste årene. Dette endrer tilbud/etterspørselsbalansen i det tyske kraftmarkedet mot en høyere strømpris. Dette problemet forverres når været er ugunstig for den variable fornybare kraften. Da blir det ekstra store kraftunderskudd som gir kraftige sprang i strømprisen. Dette påvirker også Tysklands naboland som har overføringskabler til det tyske nettet fordi Tyskland øker i disse periodene strømimporten og endrer dermed balansen i nabolandenes strømbørser mot høyere strømpriser. Dette er problematisk. Men løsningen er ikke slik mange tror å kutte utenlandskablene, eller å starte opp igjen de nedlagte kjerne- og kullkraftverkene i Tyskland. Det er gode grunner til at de ble nedlagt. Det er heller ikke slik mange ser ut til å tro, at årsaken til dette problemet er utbygging av variabel fornybar kraftproduksjon (sol og vind). Årsaken er at det er oppstått et prisdrivende kraftunderskudd i denne regionen, dels som følge av en planlagt nedstenging av kjernekraft og kullkraft i Tyskland, men i stor grad som følge av bortfallet av Russisk olje og gass. Faktum er at dette kraftproblemet og strømprisene ville vært mye verre uten den utbygging av variabel fornybar kraft som er utført. Den variable fornybare kraften er derfor ikke problemet, men løsningen på hvordan skape en stabil strømforsyning (til billigst mulig kostnad). Beviset for denne påstanden kommer hver gang det er gode sol og vindforhold. Da synker strømprisen i området kraftig og kan til og med bli negativ, fordi det er bygd ut nok kapasitet av variabel fornybar kraft til å gi et kraftoverskudd når været er optimalt for denne kratformen. Ergo, desto mer vi bygger ut ny variabel fornybar kraftproduksjonskapasitet, desto mindre blir problemet med «dunkelflaute» i Tyskland, og desto flere og lengre perioder med superbillig strøm får vi. Variabel fornybar kraft er løsningen, ikke problemet slik mange ser ut til å ha problemer med å forstå. Heldigvis har myndighetene i EU skjønt dette: "To ensure that electricity bills are not dictated by high and volatile gas prices, the Commission will also bring about significant benefits for consumers by supporting a broader uptake of energy efficiency solutions, which can lead to savings of up to €162 billion per year in 2030. Given that the increase of renewable energy is key to lowering prices, the Commission will keep supporting Member States to bring more and faster renewables, and to roll out necessary grid infrastructures." https://commission.europa.eu/news-and-media/news/new-action-plan-save-eu260-billion-annually-energy-2040-2025-02-26_en

Tvert om. Dette diagrammet viser kun at Tyskland har bygd ut for lite ny kraftporoduksjon til å erstatte de kull- og kjernekraftverkene de har lagt ned. Det du dokumenterer bekrefter dermed kun hva jeg har hevdet konsekvent i snart 30 år: At det gjøres for lite for å bygge ut fornybar kraft.

Du må gjerne forklare oss hvordan denne kurven viser at det er nedleggingen av noen kjernekraftverk og utbygging av fornybar energi er årsaken til de høye kraftprisene og kraftunderskuddet. Det greier ikke jeg lese ut av disse kurvene.

Tyske politikere gjorde et realt forsøk på å stanse den økende polariseringen og fiendtligheten mellom Russland og Vesten/NATO med å bruke gjensidig handel for å forsøke skape en konfliktavergende og vennligere atmosfære. Tyskerne kaller dette for Ostpolitik og har vært brukt flere ganger tidligere. Jeg er overbevist om at tyske myndigheter var fullt klar over faremomentet med å gjøre seg avhengig av russisk olje og gass. Men de "tok en for laget" og prøvde å stanse utviklingen som endte i tragedien i Ukraina. Dessverre lyktes det ikke, men jeg synes vi skal ha respekt for at de gjorde et ærlig forsøk som satte eget samfunn på en prøve.

Det er merkelig hvor fast bestemte mange er på at kraftmangelen rundt Skagerak skyldes nedstenging av atomkraftverk i Tyskland og utbygging av variabel fornybar energi. Du kan hente frem så mye fakta, prognoser og gode argumenter du bare vil. Det preller av dem som vann på gåsa.

Her viser du et klassisk tilfelle av fornektelse. I stedet for å ta til etterretning og akseptere fakta man blir presentert for som ikke passer inn i ens tidligere oppfatning, søker fornekteren etter holdepunkter for å "skyte ned" disse ubehagelige fakta. Svært ofte har fornekteren så store skylapper at han/hun går i den samme bekreftelsesskjevhetsfella som du gikk i her og presenterer et "motbevis" som ikke viser det fornekteren tror det viser. Her gjør du to feil i din argumentasjon. Den ene feilen er at du oppfatter ikke hva jeg skrev, rettere sagt hva Uruguays (tidligere?) energiminister fortalte i den videoen jeg lenket opp: Uruguay har ikke 100 % dekning av fornybar kraft. De ligger på 98 %. Årsaken er at landet har noen fossile varmekraftverk stående standbye i tillfelle "dunkelflaute" - som er tilfelle for det eksemplet du fant. Det er knapt noe vind og ingen sol. Den andre feilen er at du gjør en ekstrem ekstrapolering av ett målepunkt. Du hevder at kraftbalansen i Uruguay klokken 8 om morgenen den 9. juni er representativ for hele året. Hvilket grunnlag har du for det?

Fordi du kom med den uriktige påstanden: " Du kan ikke basere et samfunn som Norge på vind og sol. Hvorfor er dette så jævlig vanskelig å forstå for fornybar gjengen? " Da svarte jeg deg med å vise til at Uruguay, som er et land med litt færre innbyggere enn Norge og som dekker rundt halvparten av sitt kraftbehov med vannkraft, klarte på bare 15 år å erstatte nesten 100 % av den øvrige halvdelen av kraftbehovet med sol, vind og biobrensel. Dette er et bevis på at din påstand er feil. Kan man få til dette i Uruguay er det også mulig for det norske samfunnet. Fysikkens lover er de samme her som der. Jeg viste også til efaringene fra Uruguay er at dette ikke bare er teknsik sett mulig, det er også en meget velfungerende og billig løsning for et samfunns strømforsyning. Uruguay gikk fra en anstrengt strømforsyning med sterkt varierende og uforutsigelige priser til et langt mer stabilt strømnett, både målt i oppetid og i prisfluktuasjoner, og som attpåtil har senket strømprisene til det halve av hva de var før omleggingen til den variable fornybare kraften. Dette er ikke noe jeg dikter opp, dette er hva landets energiminister forteller er deres erfaringer. Ta deg tid til å se hans foredrag jeg lenket opp. Men dette nekter du å ta til etterretning. I stedet gjentar du din fordom ved å dikte opp forhold du bruker til å begrunne at dette er ikke mulig i Norge: "Det er vanskelig å bygge ut industri basert på vind og sol. Nettkostnadene er store om man tar med ekstra slitasje på trafo og vannkraften. Det er også vanskelig å sammenligne Norge med uruguay da vi har betydelig større variasjon i effektforbruk og energiforbruk per innbygger." Dette understreker og bekrefter min påstand at du har et behov for å forholde deg til fakta.

Godt poeng. Dessuten, jo mer folk anser naturen i området for rasert, desto mer skjermet blir disse naturhabitatene for det mest naturødelegende av alt: menneskelig nærvær. Det blir hverken skianlegg, hyttebyer eller hyppig brukte rekreasjonsområder der det står vindmølleparker.

Å ha tilgang til magasinert vannkraft er en fordel fordi vannkraften kan samkjøres og fungere som balansekraft. Men det fins mange andre muligheter for å skaffe seg balansekraft. Namibia er et eksempel. De har gode sol og vindforhold og bygger ut sol og vindkraft til å gi mer (meget billig) kraft enn landet trenger. Kraftoverskuddet benyttes til å lage hydrogen og/eller ammoniakk som er energirike salgbare varer på verdensmarkedet, og som i tillegg fungerer som balansekraftløsning ved at de kan benyttes i varmekraftverk som står standby i tilfelle "dunkelflaute". https://namibiatoday.com/how-namibia-is-preparing-for-a-green-energy-future/ Det fins som nevnt mange slike muligheter hvor variabel fornybar kraft brukes primært til å dekke strømforsyningen til samfunnet og hvor et peridodevis overskudd brukes til å lagre energi kjemisk, lagre elektrisk energi i batterier, i termiske lagre, lagre energien mekanisk, osv. Jeg gidder ikke gå inn på alle fordi her er mulighetene store. Du kan søke på "feasibility studies renewal energy supply" og finne en masse studier og eksempler på slike løsninger.

Fordi ditt standpunkt er en fordom. Det er du som har størst behov for å holde deg til fakta. Uruguay er et land som dekker ca. 50 % av landets kraftbehov med vannkraft og brukte i tillegg tradisjonell termisk kraft og kraftutveksling med sine naboland Brasil og Argentina til å dekke den andre halvdelen av kraftbehovet. Det var imidlertid et kraftunderskudd i denne regionen den gangen som gjorde Urugays strømnett ustabilt med hyppige kraftutkoblinger og vilt varierende strømpriser. En fysiker, Ramón Méndez Galain, bestemte seg for å gjøre noe med situasjonen. Han satte i gang med å lære seg hvordan samspillet mellom samfunnet, kraftproduskjonen og distribusjonen av kraft via strømnettet i landet fungerte, arrangerte seminarer med fagekspertise, osv. og utviklet en løsning for hvordan Uruguay kunne gjøre seg uavhengig av importert energi og dekke 100 % av landets energibehov med lokal fornybar kraftproduksjon. Denne planen ble lagt merke til og Galain fikk en uvventet telefon fra landets president som ba han bli landets energiminister og sette dette ut i praksis. Den som vil, kan se Galain selv fortelle om dette i dette "TED-foredraget": Videoen tar 13 minutter. I den opplyser Galain at i dag, 15 år senere, dekker Uruguay hele 98 % av sitt kraftforbruk med vannkraft, solkraft, vindkraft og termisk kraftverk fyrt med biomasse. Galain legger ikke skjul på at å basere et lands kraftforsyning på kun fornybar kraft krever en omlegging av strømnettet og hvordan det reguleres, men han understreker at dette ikke bare lar seg gjøre rent teknisk. Det gir også en rekke fordeler så som en samfunnsøkonomisk gevinst, mindre forurensing, mer stabil strømforsyning, ved at det skapt titusener nye jobber og ved at strømprisene er halverte i forhold til hva de var. Kort sagt: Å bygge om kraftforsyningen til 100 % fornybar energiforsyning er ikke bare fullt mulig, det kan også gi en betydelig økonomisk gevinst. Uruguay er beviset på at det lar seg gjøre i praksis. Jeg vil avslutningsvis påpeke at det tok Uruguay kun 15 år på å bygge ut en fornybar kraftproduksjonapasitet som dekker 50 % av landets kraftbehov. Det er ikke bare mulig å dekke 100 % med fornybar kraft, det kan også bygges ut hurtig.

Spørsmålet ditt er basert på en lite aktuell problemstilling. Hvis formålet med elbilsubsiene ene og alene var å få ned CO2 utslippene globalt, så ville du hatt et godt poeng. Da ville det vært mange andre løsninger som ville gitt tild els betydelig mer CO2-reduksjon per krone enn Norges elbilsatsning. Men det er alt for enkelt og feil å betrakte disse elbilsubsidiene i et så snevert perspektiv. Norge har et særskilt behov for å kutte CO2-utslipp innenfor våre egne grenser fordi flertallet i Norge har "fredet" den sterkt forurensende petroleumsnæringen. Denne ønsker vi og planlegger for art den skal få forstette å hente opp klimaskadelig olje og gass frem til år 2070 - 2080. Samtidig har Norge valgt å følge resten av verdens nasjoner og akseptert Parisavtalen. Vi har også meldt oss inn i EUs klimasamarbeid (som er en juridisk bindende avtale). Man kan mene hva man vil om klokskapen i dette, men det er nå engang et faktum at Norge er juridisk forpliket til å kutte ganske mye i våre nasjonale klimagassutslipp innen 2035 og enda mer innen 2050. Hvis ikke kan, og sannsynligvis vil EU, via EØS-domstolen, kunne straffe oss hardt økonoimisk. Dette betyr at skal det være mulig for det norske samfunnet å oppfylle våre klimamålsetninger, så må disse klimagasskuttene tas innenlands, Her er en oversikt over sektorielle klimagassustlipp fra Norge: Kilde: https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/klima/klimagasser-utslippstall-regnskap/norske-utslipp-og-opptak-av-klimagasser/ Dette arealdiagrammet viser at at det er tre sektorer i Norge som står for det meste av våre innenlands klimgassutslipp. Av disse er olje- og gassektoren et "fredet". De skal utvikles, ikke avvikles. Det planlegges å redusere utslippene noe med å elektrifisere plattformer, men i det store og hele skal denne sketoren skejrmes for miliø og klimakrav. Industrien har lenge fokusert på miljø og klima og har allerede innført de enkleste og mest virksomme tiltakene. Det er vanskelig å få til de store utslippskuttene her. Et lite blikk på diagrammet viser derfor hvorfor norske myndigheter har satset så lenge på å elektrifisere bilparken vår. Det er her det er mulig for vårt samfunn å oppnå kutt i klimagassutslippene som monner. Nå er vi i mål på personbilene. Der er salget godt over 90 % rent elektrisk, nå står nyttetrafikken inkludert tungtransport og anleggsmaskiner for tur. En annen vektig grunn til at norske myndigheter har vært villige til å bruke store subsidier på å få en elektrifisering av veitransporten er luftforureningsproblematikken. De store byene i Norge hadde gjennom hele 1980, 1990 og 2010-talllet et gjenstridig alvorlig luftforurensingsproblem på kalde vinterdager. Det la seg i kalde perioder et lokk av synlig brun uakseptabelt helsefarlig luft over byene som det måtte gjøres noe med. Veitrafikk var en vesentlig bidragsyter til dette problemet, både ved at piggdekkene sliter mye på asfalten og lager et fint helsefarlig svevestøv og ikke minst ved at de spyr ut giftig eksos i store mengder. Etter at andelen elbiler på veiene i norske storbyer er blitt større enn andelen fossilbiler, at bussene er blitt elektriske og at piggdekkene er nesten helt borte, har jeg ikke sett flere oppslag om dette problemet. Det kan godt være at dette er et villedende anekdotisk bevis, jeg har ikke sjekket faktagrunnlaget, men det er allikevel unektelig at problemet med lokal luftforurensing i tettbebygde områder var én vektig begrunnelse for innføringen av elbilpolitikken her til lands. En annen vektig grunn, som jeg ikke tror var så langt frem i bevisstheten til de politikere som vedtok elbilpolitikken, er at skrur vi klokka 20 år tilbake var det knapt en målbar elbilandel i verdens bilsalg. Tett under 100 % av nybilsalget var fossilbiler. I dag er hver femte nybil på veiene en elbil eller plug-in-hybrid. Alle solemerker tyder nå på at verden vil komme etter oss nordmenn, Elbilandelen vokser i hurtig tempo (tiltross for at EU har hatt nedgang i sitt salg) i verden: Kilde: https://www.iea.org/reports/global-ev-outlook-2025/trends-in-electric-car-markets-2 Dette siste skal vi alle være glade for. USAs energidepartement anslo i 2023 at verdens driverdige reserver av olje vil holde til å dekke verdens behov frem til år 2050. Det er det bare 25 år til.... Andre anslag hevder at de vil holde i 50 år til. Men heller ikke det er langt unna fordi verdens oljeproduksjon kommer ikke til å bli dagens 100 millioner fat per dag helt frem til det brått blir tomt i reservoarene (som om man tømte en kanne med vann). Den vil avta gradvis lenge før man når sluttdatoen. Til å begynne med vil fossilbileiere merke dette ved at bensin og dieselprisene blir svindyre, deretter kommer rasjoneringstiltak og til slutt blir det umulig å oppdrive bensin og diesel. Da er en fossilbil om den er aldri så flott og ny ikke annet en skrapmetall. Elbilpolitikken gjør at vår bilpark ikke trenger å bekymre seg for peak oil.

Du kan lese her på hva svenskene selv beregner denne kjernekraften til å koste: https://www.finansavisen.no/energi/2025/03/27/8253301/sverige-gir-300-milliarder-kroner-i-lan-til-nye-kjernekraftverk Den svenske staten betaler 75 % av byggekostnaden. I tillegg ligger det inne en støttepakke på en 40 år lang kontraktsfestet strømpris på 80 øre/kWh. Disse kraftverkene vil sementere en høy strømpris til kundene i 40 år.

Om NVE er optimistiske i sine anslag er noe du ønsker og drømmer om de skal være. Jeg forbeholder med til hva NVEs undersøkelser/kartlegginger finner. Dette er måledata. Det er ikke annet i veien for at vi bygger noen få kjernekraftverk i Norge enn at vi svir av svære kronebeløp på ingenting. Det kommer til å gå med kjernekraftverket som det gjorde med gasskraftverkene som etablissementet NHO/LO/Ap/H m.m. på 1990-tallet mente var absolutt nødvendig og så viktig for norsk næringsliv og samfunn at det førte til en regjeringskrise og mistilit mot Bondevik (husker ikke om det var første eller andre regjering) fordi de ikke ville bygge gasskraft. Inn kom "Gass-Jens" Stoltenbergs første regjering som ga konsesjoner til bygging av tre gasskraftverk. De ble bygd og kom aldri i oridinær produksjon fordi de ble "tatt rotta på" av vindkraftutbygingen. Vindkraften leverte strøm til en lavere kostnad på strømbørsen enn det var mulig å kun drifte et gasskraftverk. De var dømte til å gå med tap på driften og hadde ingen mulighet til å forsvare investeringskostnadene. Det billigste var å rive de. Om noen er så ideoligisk snøblinde at de velger å satse milliarder på å bygge ut kjernekraft i Norge kommer de til å oppleve den samme blåmandagen som de investorer som for 30 år siden var hellig overbeviste om at gaskraftverk var en sikker investering fikk oppleve. De heiv hundretalls millioner ut av vinduet.

Det er flere grunner til det. Norge med sin lange kyst mot Atlanterhavet har enorme vindressurser. Det koster rett nok "skjorta" å strekke kabler fra land ut til feltene i Nordsjøen og koble sammen vindturbiner utplassert på et enormt areal, og å bygge et høyt antall flytende plattformer og forankre de til havbunnen. Men dette kan dimensjoneres til et "hundreårsperspektiv". Når denne utgiften først er tatt vil det å plassere og å drifte vindturbiner på disse plattformene, ifølge NVE, kunne gi nesten like billig strøm i rikelige mengder som det vindkraft på land kan levere - noe som med god margin er billigst mulige kraftteknologi som fins (med untak av solceller, men de er ikke så gunstige her i Nord). Vind er gratis. Kjernekraft kan aldri få denne fordelen fordi hele verdikjeden fra produksjon av brenslet (anriket uran), produksjonen av kraften og lagring av avfallet involverer høyt radioaktivte stoffer som må sikres mot å havne i feile hender. Terrorister som får tak i atomavfall kan gjøre skremmende mye faenskap. Dette krever omfattende sikringstiltak både mot trusler utenfra og mot utro tjenere (ansatte). I tilegg er kjernekraftens store fordel, det enormt høye energiinnholdet i brenslet, også en stor ulempe fordi det betyr at man må til enhver tid ha kontroll på kjøling og varmeutvikling i reaktoren for å unngå overheting som resulteter i en "meltdown", at det blir en kraftig (kjemisk) eksplosjon som "åpner opp" kraftverket og eksponererer reaktoren i friluft etc.. Dettek rever flere lag med sikringstiltak for å ta høyde for alle tenkelige trusler fra naturkatastrofer (jordskjelv, tsunami, jordras, ekstremtørke, ekstreme styrregn og "nye elveløp" osv.) til bevist sabotasje fra en fiende/terrorist til at et fly med et uhell styrter i anlegget. Disse nødvendige sikringstiltakene koster mye penger og er en garantist for at kjernekraft kan adri bli billig energi. Det er veldig mye enkere og billigere å sette opp sol og vindkraft med nødvendig balansekraft i form av batterier etc. En annen vektig grunn mot kjernekraft etter mitt syn er at å basere vårt samfunns (bokstavelig talt) livsviktige energiforsyning på et fåtall sentrale kraftverk som må kjøpe brennstoffet fra områder langt unna for å kunne levere strøm med dertilhørende storskala trafostasjoner er beredskapsmessig og sikkerhetemessig langt mer sårbart fremfor en desentralisert kraftsektor som består av tusenvis av vindturbiner, solcellepaneler, vannkraftverk spredt utover hele landet og godt ut i Nordsjøen. Russland ville få en langt verre oppgave å kutte vår strømforsyning om det skulle oppstå en konflikt om vi har en fornybarbasert energiforsyning enn om vi har en kjernkraftbasert strømforsyning.

Nei det stemmer ikke. En vindturbins strømproduksjon er avhengig av hvor mye det blåser. En typisk effektkurve vil se slik ut: Kilde: https://veiledere.nve.no/havvind/identifisering-av-utredningsomrader-for-havvind/metode-og-vurderinger/beregning-av-kraftproduksjon/ Denne kurven forteller at ved svak til ingen vind produseres en vindturbin knapt noe effekt (elektrisk strøm per tidsenhet), for så begynne å produsere strøm i økende grad med økende vind (vokser eksponentielt med vindhastigheten) opp til maks kapasitet for generatoren, for deretter å ligge konstant uavhengig av vindhastiget opp til en maksimal vindstyrke some vindturbinen tåler mekanisk. Blåser det mer enn dette må turbinen slås av. Turbinen vist i denne kurven begynner å produsere strøm fra 3 sekundmeter vindstyrke(svak vind) og øker produksjonen opp til 10 sekundmeter vindstyrke (liten kuling), for så ligge flatt på maks produksjon opp til 25 sekundmeter vind (full storm). Blåser det mer enn dette slås den av (stanser rotoren). Denne vindturbinen produserer maks 15 MW elektrisk kraft. Hadde det konstant blåst fra 10 til 25 sekundmeter vind uten stans 24/7 året rundt ville denne turbinen produsert 100 % av sin maksimale kapasitet og levert 131,4 GWh over ett år (som er mye kraft, nok til over 6 000 eneboligers årsforbruk i Norge). Men som kjent blåser det ikke alltid. Hvor mye strøm en turbin vil levere over ett år vil avhenge av de lokale vindforholdene der den plasseres. Det er vanlig å oppgi hvor mye strøm en turbin gir over ett målt i prosent av maksimal årskapasitet fordi det gir direkte sammenlignbare tall mellom et vindkraftverk til et annet. Denne størrelsen (hvor mye målt i prosent av teoretisk maksimal produksjon en vindturbin leverer over samme tidsrom) kalles for dens kapasitetsfaktor. For eksempel, hvis denne turbinen som teoretisk kan levere 131,4 GWh over ett år produserer 65,7 GWh elektisk kraft over et år, har den en kapasitetsfaktor på 50 %. Men dette betyr ikke at det nødvendigvis har vært vindstille 50 % av året. Det er godt mulig, og høyst sannsynlig det har vært perioder hvor det har blåst mindre enn 10 sekundmeter og turbinen har levert mindre effekt slik at den har prousert strøm i mer enn 50 % av tiden. ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- For vindkraft på land i Norge, som stort sett står på fjeltopper, er gjennomsnittlig kapasitetsfaktor for vindturbiner på 35 % ifølge NVE. Dvs. typisk i området 30 til 40 %. https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/sol-og-vind/sporsmal-og-svar/ I lenken jeg ga øverst finner du en tabell som i første kolonne viser målte årsgjennomsnitttall for vindhastigheter på flere felter ute i Nordsjøen. De ligger tett på 10 m/s, som er optimalt for denne vindturbinen på 15 MW effekt. Hvis den plasseres ut på et av disse feltene vil den få en kapasitetsfaktor på 50 - 60 %. Det er mye: Kilde: https://visualizingenergy.org/what-are-capacity-factors-and-why-are-they-important/ En kapasitetsfaktor på 50 - 60 % er noe høyere enn kapasitetsfaktoren til hva kull- og gasskraftverk leverte i år 2020 til det amerikanske strømnettet, og illustrerer hvorfor havvind er gunstig og attraktivt. Den eneste kraftormen som har særlig høyere kapasitetsfaktor er kjernekraft. Men det er strengt tatt ingen fordel fordi dette er et utslag av at kjernekraften er svært lite fkeksibel (regulerbar) og må gå med jevn kapasitetet døgnet rundt 24/7. Man samfunnets strømforbruk er ikke jevnt over ett døgn. Det er store samtidige svingninger i folks strømforbruk over et døgn. Skulle man dekt strømforbruket vårt med kjernekraft slik mange ønsker ville man fått store porblemer med balansekraften i de "rolige" periodene på døgnet. Det er derfor at gasskraftverk og kullkraftverk typisk kjøres for "halv maskin".

Tyskland har en nær historie som forståelig nok gjør landet opptatt av å hindre en gjentagelse. Tyskernes omfavnelse av nazismen ble en i alle av ordets betydninger katastrofal for det tyske folket og samfunnet. Tyskland har derfor et sterkere vern av sin demokratiske forfatning enn det som er vanlig: Grunnloven forbyr politiske partier som søker å omvelte demokratiet. Grunnloven begrenser ytringsfriheten ved at det er forbudt å verbalt angripe/underbygge den demokratiske forfatningen. I tillegg har landet en kriminallovgivning som ansvarliggjør de enkelte individer ved at det er forbudt å oppfordre til hat, bruke symboler til forbudte partier/organisasjoner, danne antidemokratiske organisasjoner/partier, og å glorifisere bruk av vold og å fornekte Holocaust. Det er også annen lovgivning som pålegger diverse myndigheter og andre å fremsnakke demokratiet og å motvirke rasisme, antisemittisme, og etnisk hat. Med tanke på hvor galt det bar av sted med Nazi-Tyskland, både for deres naboer men også tyskrene selv, skjønner jeg hvorfor landet går til så sterke virkelmidler som å gjøre demokratiet til eneste lovlige forfatningsform og gjør det kriminelt å undergrave eller på annet vis jobbe for et annet politisk system. På den annen side ser jeg at det er problematiske sider ved at man beskytter demokratiet så sterkt at det forbys ved lov å mene at en annen forfatningsform er bedre. Det er et autoritært trekk.

Det forklarer jeg med at staten/samfunnet krever en langt bedre og grundig kjøreopplæring for dem skal kjøre tunge kjøretøy. De har lengre bremsestrekker enn personbiler og de må ta det langt mer rolig i svingene enn personbiler flest må. Dessuten er det ikke riktig at tunge kjøretøy får kjøre like fort. De kan maks kjøre i 90 på motorvei der personbiler kan fæø kjøre i 100 eller 110. Du kan også legge merke til at på veier med fartsgrenser under 90 blir man ofte liggende bak store biler. De kjøer ikke lije fort som personbile rder heller. Og hvis du fortsatt er i tvil utforder jeg deg til å ta en glattkjøringstime på en NAF-bane etc. Da vil du få føle og merke at vekt er en ulempe når det gjelder bilers evne til å svinge og bremse på glatt føre. God helg og god påske

Det har jeg også. Jeg husker fra fysikktimene på videregående at vi dro like store og tunge treklosser over pulten og målte kraften vi trengte for å dra de med jevn hastighet over en bordflate. Jeg husker godt resultatet: 1) man måtte bruke en bestemt trekkraft for å dra én kloss over bordet, 2) man måtte bruke dobbelt så stor trekkraft som i 1) når man dro to klosser som henger sammen etter hveandre og 3) man måtte bruke ca. 1,2 til 1,3 ganger så stor trekkraft som i 1) når man drar to klosser hvor de ene ligger oppå den andre. 1) og 2) viser at når massen av klossene dobles oved å dra to klosser etter hverandre dobles friksjonen. 1) og 3) viser at dette gjelder ikke i samme grad om man dobler klossenes masse (tyngde) ved å legge de oppå hverandre. Da får man en langt mindre økning i friksjonen enn om man drar de etter hverandre. Overførere vi dette til bilkjøring får vi at siden personbiler har fire hjul å stå på med noenlunde samme diameter og hjulbredde, har tunge biler ikke særlig større kontaktflate mellom bilens fire hjul og veibanen enn små biler. Dette er forklaringen (som man får kjenne på kroppen på glattkjøringskurs) at jo tyngre bil du har, desto saktere må du ta det i svingen og desto lengre bremsestrekke får du. Alle som kjører biler på 2 tonn og mer bør kunne dette og forstå hva det betyr for hvordan du skal kjøre på glatta.

Jeg rangerer Rødt og de to mest blåe partiene høyest blant de som er uaktuelle for meg. Rødt er uaktuell fordi partiet står for en utopisk verden. De vil ha oss ut av NATO og holde oss utenfor EU selv i disse dager hvor USA styres av en gal mann og Russland styres av en skruppeløs diktator som drømmer om å gjenoppbygge Stor-Russland (Sovjetsamveldet). De har også en uansvarlig energipolitikk ved å si nei til alt av kraftutbygging - de forstår ikke at energi er en livsnødvendighet og forutsetning for å kunne leve et godt liv. De blå (inkludert V) skyr jeg også som ilden på grunn av at de lever videre i Milton Friedmans/Joseph Hayeks/Ludwig von Mises økonomiforståelse og ivrer fortsatt og tror klokkerfast på trickledown-economics til tross for 40 års erfaring med at denne økonomien virker ikke slik den hevdes å virke. Penger sildrer ikke nedover, de sildre oppover og fører til at noen få blir ufattelig rike mens store grupper i samfunnet får større og større problemer med å få endene til å møtes. Dette skaper en sosioøkonomisk kløft/polarisering og mistillit i samfunnet som skaper grobunn for ytrehøyre og andre ytterliggående antidemokratiske destruktive krefter så som Trumps MAGA-bevegelse. Norge er heldigvis ikke blitt så splittet og poraisert som USA, men vi er på vei. Det siste vi trenger i disse dager er en Erna eller Siv-ledet regjering som ikke forstår dette problemet og som ivrer etter å forsterke det med usosiale skatteletter fordi de tror trickledown-economics er den moderne fremtidsrettede politikken.