Tronhjem

Å ha tilgang til magasinert vannkraft er en fordel fordi vannkraften kan samkjøres og fungere som balansekraft. Men det fins mange andre muligheter for å skaffe seg balansekraft. Namibia er et eksempel. De har gode sol og vindforhold og bygger ut sol og vindkraft til å gi mer (meget billig) kraft enn landet trenger. Kraftoverskuddet benyttes til å lage hydrogen og/eller ammoniakk som er energirike salgbare varer på verdensmarkedet, og som i tillegg fungerer som balansekraftløsning ved at de kan benyttes i varmekraftverk som står standby i tilfelle "dunkelflaute". https://namibiatoday.com/how-namibia-is-preparing-for-a-green-energy-future/ Det fins som nevnt mange slike muligheter hvor variabel fornybar kraft brukes primært til å dekke strømforsyningen til samfunnet og hvor et peridodevis overskudd brukes til å lagre energi kjemisk, lagre elektrisk energi i batterier, i termiske lagre, lagre energien mekanisk, osv. Jeg gidder ikke gå inn på alle fordi her er mulighetene store. Du kan søke på "feasibility studies renewal energy supply" og finne en masse studier og eksempler på slike løsninger.

Fordi ditt standpunkt er en fordom. Det er du som har størst behov for å holde deg til fakta. Uruguay er et land som dekker ca. 50 % av landets kraftbehov med vannkraft og brukte i tillegg tradisjonell termisk kraft og kraftutveksling med sine naboland Brasil og Argentina til å dekke den andre halvdelen av kraftbehovet. Det var imidlertid et kraftunderskudd i denne regionen den gangen som gjorde Urugays strømnett ustabilt med hyppige kraftutkoblinger og vilt varierende strømpriser. En fysiker, Ramón Méndez Galain, bestemte seg for å gjøre noe med situasjonen. Han satte i gang med å lære seg hvordan samspillet mellom samfunnet, kraftproduskjonen og distribusjonen av kraft via strømnettet i landet fungerte, arrangerte seminarer med fagekspertise, osv. og utviklet en løsning for hvordan Uruguay kunne gjøre seg uavhengig av importert energi og dekke 100 % av landets energibehov med lokal fornybar kraftproduksjon. Denne planen ble lagt merke til og Galain fikk en uvventet telefon fra landets president som ba han bli landets energiminister og sette dette ut i praksis. Den som vil, kan se Galain selv fortelle om dette i dette "TED-foredraget": Videoen tar 13 minutter. I den opplyser Galain at i dag, 15 år senere, dekker Uruguay hele 98 % av sitt kraftforbruk med vannkraft, solkraft, vindkraft og termisk kraftverk fyrt med biomasse. Galain legger ikke skjul på at å basere et lands kraftforsyning på kun fornybar kraft krever en omlegging av strømnettet og hvordan det reguleres, men han understreker at dette ikke bare lar seg gjøre rent teknisk. Det gir også en rekke fordeler så som en samfunnsøkonomisk gevinst, mindre forurensing, mer stabil strømforsyning, ved at det skapt titusener nye jobber og ved at strømprisene er halverte i forhold til hva de var. Kort sagt: Å bygge om kraftforsyningen til 100 % fornybar energiforsyning er ikke bare fullt mulig, det kan også gi en betydelig økonomisk gevinst. Uruguay er beviset på at det lar seg gjøre i praksis. Jeg vil avslutningsvis påpeke at det tok Uruguay kun 15 år på å bygge ut en fornybar kraftproduksjonapasitet som dekker 50 % av landets kraftbehov. Det er ikke bare mulig å dekke 100 % med fornybar kraft, det kan også bygges ut hurtig.

Spørsmålet ditt er basert på en lite aktuell problemstilling. Hvis formålet med elbilsubsiene ene og alene var å få ned CO2 utslippene globalt, så ville du hatt et godt poeng. Da ville det vært mange andre løsninger som ville gitt tild els betydelig mer CO2-reduksjon per krone enn Norges elbilsatsning. Men det er alt for enkelt og feil å betrakte disse elbilsubsidiene i et så snevert perspektiv. Norge har et særskilt behov for å kutte CO2-utslipp innenfor våre egne grenser fordi flertallet i Norge har "fredet" den sterkt forurensende petroleumsnæringen. Denne ønsker vi og planlegger for art den skal få forstette å hente opp klimaskadelig olje og gass frem til år 2070 - 2080. Samtidig har Norge valgt å følge resten av verdens nasjoner og akseptert Parisavtalen. Vi har også meldt oss inn i EUs klimasamarbeid (som er en juridisk bindende avtale). Man kan mene hva man vil om klokskapen i dette, men det er nå engang et faktum at Norge er juridisk forpliket til å kutte ganske mye i våre nasjonale klimagassutslipp innen 2035 og enda mer innen 2050. Hvis ikke kan, og sannsynligvis vil EU, via EØS-domstolen, kunne straffe oss hardt økonoimisk. Dette betyr at skal det være mulig for det norske samfunnet å oppfylle våre klimamålsetninger, så må disse klimagasskuttene tas innenlands, Her er en oversikt over sektorielle klimagassustlipp fra Norge: Kilde: https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/klima/klimagasser-utslippstall-regnskap/norske-utslipp-og-opptak-av-klimagasser/ Dette arealdiagrammet viser at at det er tre sektorer i Norge som står for det meste av våre innenlands klimgassutslipp. Av disse er olje- og gassektoren et "fredet". De skal utvikles, ikke avvikles. Det planlegges å redusere utslippene noe med å elektrifisere plattformer, men i det store og hele skal denne sketoren skejrmes for miliø og klimakrav. Industrien har lenge fokusert på miljø og klima og har allerede innført de enkleste og mest virksomme tiltakene. Det er vanskelig å få til de store utslippskuttene her. Et lite blikk på diagrammet viser derfor hvorfor norske myndigheter har satset så lenge på å elektrifisere bilparken vår. Det er her det er mulig for vårt samfunn å oppnå kutt i klimagassutslippene som monner. Nå er vi i mål på personbilene. Der er salget godt over 90 % rent elektrisk, nå står nyttetrafikken inkludert tungtransport og anleggsmaskiner for tur. En annen vektig grunn til at norske myndigheter har vært villige til å bruke store subsidier på å få en elektrifisering av veitransporten er luftforureningsproblematikken. De store byene i Norge hadde gjennom hele 1980, 1990 og 2010-talllet et gjenstridig alvorlig luftforurensingsproblem på kalde vinterdager. Det la seg i kalde perioder et lokk av synlig brun uakseptabelt helsefarlig luft over byene som det måtte gjøres noe med. Veitrafikk var en vesentlig bidragsyter til dette problemet, både ved at piggdekkene sliter mye på asfalten og lager et fint helsefarlig svevestøv og ikke minst ved at de spyr ut giftig eksos i store mengder. Etter at andelen elbiler på veiene i norske storbyer er blitt større enn andelen fossilbiler, at bussene er blitt elektriske og at piggdekkene er nesten helt borte, har jeg ikke sett flere oppslag om dette problemet. Det kan godt være at dette er et villedende anekdotisk bevis, jeg har ikke sjekket faktagrunnlaget, men det er allikevel unektelig at problemet med lokal luftforurensing i tettbebygde områder var én vektig begrunnelse for innføringen av elbilpolitikken her til lands. En annen vektig grunn, som jeg ikke tror var så langt frem i bevisstheten til de politikere som vedtok elbilpolitikken, er at skrur vi klokka 20 år tilbake var det knapt en målbar elbilandel i verdens bilsalg. Tett under 100 % av nybilsalget var fossilbiler. I dag er hver femte nybil på veiene en elbil eller plug-in-hybrid. Alle solemerker tyder nå på at verden vil komme etter oss nordmenn, Elbilandelen vokser i hurtig tempo (tiltross for at EU har hatt nedgang i sitt salg) i verden: Kilde: https://www.iea.org/reports/global-ev-outlook-2025/trends-in-electric-car-markets-2 Dette siste skal vi alle være glade for. USAs energidepartement anslo i 2023 at verdens driverdige reserver av olje vil holde til å dekke verdens behov frem til år 2050. Det er det bare 25 år til.... Andre anslag hevder at de vil holde i 50 år til. Men heller ikke det er langt unna fordi verdens oljeproduksjon kommer ikke til å bli dagens 100 millioner fat per dag helt frem til det brått blir tomt i reservoarene (som om man tømte en kanne med vann). Den vil avta gradvis lenge før man når sluttdatoen. Til å begynne med vil fossilbileiere merke dette ved at bensin og dieselprisene blir svindyre, deretter kommer rasjoneringstiltak og til slutt blir det umulig å oppdrive bensin og diesel. Da er en fossilbil om den er aldri så flott og ny ikke annet en skrapmetall. Elbilpolitikken gjør at vår bilpark ikke trenger å bekymre seg for peak oil.

Du kan lese her på hva svenskene selv beregner denne kjernekraften til å koste: https://www.finansavisen.no/energi/2025/03/27/8253301/sverige-gir-300-milliarder-kroner-i-lan-til-nye-kjernekraftverk Den svenske staten betaler 75 % av byggekostnaden. I tillegg ligger det inne en støttepakke på en 40 år lang kontraktsfestet strømpris på 80 øre/kWh. Disse kraftverkene vil sementere en høy strømpris til kundene i 40 år.

Om NVE er optimistiske i sine anslag er noe du ønsker og drømmer om de skal være. Jeg forbeholder med til hva NVEs undersøkelser/kartlegginger finner. Dette er måledata. Det er ikke annet i veien for at vi bygger noen få kjernekraftverk i Norge enn at vi svir av svære kronebeløp på ingenting. Det kommer til å gå med kjernekraftverket som det gjorde med gasskraftverkene som etablissementet NHO/LO/Ap/H m.m. på 1990-tallet mente var absolutt nødvendig og så viktig for norsk næringsliv og samfunn at det førte til en regjeringskrise og mistilit mot Bondevik (husker ikke om det var første eller andre regjering) fordi de ikke ville bygge gasskraft. Inn kom "Gass-Jens" Stoltenbergs første regjering som ga konsesjoner til bygging av tre gasskraftverk. De ble bygd og kom aldri i oridinær produksjon fordi de ble "tatt rotta på" av vindkraftutbygingen. Vindkraften leverte strøm til en lavere kostnad på strømbørsen enn det var mulig å kun drifte et gasskraftverk. De var dømte til å gå med tap på driften og hadde ingen mulighet til å forsvare investeringskostnadene. Det billigste var å rive de. Om noen er så ideoligisk snøblinde at de velger å satse milliarder på å bygge ut kjernekraft i Norge kommer de til å oppleve den samme blåmandagen som de investorer som for 30 år siden var hellig overbeviste om at gaskraftverk var en sikker investering fikk oppleve. De heiv hundretalls millioner ut av vinduet.

Det er flere grunner til det. Norge med sin lange kyst mot Atlanterhavet har enorme vindressurser. Det koster rett nok "skjorta" å strekke kabler fra land ut til feltene i Nordsjøen og koble sammen vindturbiner utplassert på et enormt areal, og å bygge et høyt antall flytende plattformer og forankre de til havbunnen. Men dette kan dimensjoneres til et "hundreårsperspektiv". Når denne utgiften først er tatt vil det å plassere og å drifte vindturbiner på disse plattformene, ifølge NVE, kunne gi nesten like billig strøm i rikelige mengder som det vindkraft på land kan levere - noe som med god margin er billigst mulige kraftteknologi som fins (med untak av solceller, men de er ikke så gunstige her i Nord). Vind er gratis. Kjernekraft kan aldri få denne fordelen fordi hele verdikjeden fra produksjon av brenslet (anriket uran), produksjonen av kraften og lagring av avfallet involverer høyt radioaktivte stoffer som må sikres mot å havne i feile hender. Terrorister som får tak i atomavfall kan gjøre skremmende mye faenskap. Dette krever omfattende sikringstiltak både mot trusler utenfra og mot utro tjenere (ansatte). I tilegg er kjernekraftens store fordel, det enormt høye energiinnholdet i brenslet, også en stor ulempe fordi det betyr at man må til enhver tid ha kontroll på kjøling og varmeutvikling i reaktoren for å unngå overheting som resulteter i en "meltdown", at det blir en kraftig (kjemisk) eksplosjon som "åpner opp" kraftverket og eksponererer reaktoren i friluft etc.. Dettek rever flere lag med sikringstiltak for å ta høyde for alle tenkelige trusler fra naturkatastrofer (jordskjelv, tsunami, jordras, ekstremtørke, ekstreme styrregn og "nye elveløp" osv.) til bevist sabotasje fra en fiende/terrorist til at et fly med et uhell styrter i anlegget. Disse nødvendige sikringstiltakene koster mye penger og er en garantist for at kjernekraft kan adri bli billig energi. Det er veldig mye enkere og billigere å sette opp sol og vindkraft med nødvendig balansekraft i form av batterier etc. En annen vektig grunn mot kjernekraft etter mitt syn er at å basere vårt samfunns (bokstavelig talt) livsviktige energiforsyning på et fåtall sentrale kraftverk som må kjøpe brennstoffet fra områder langt unna for å kunne levere strøm med dertilhørende storskala trafostasjoner er beredskapsmessig og sikkerhetemessig langt mer sårbart fremfor en desentralisert kraftsektor som består av tusenvis av vindturbiner, solcellepaneler, vannkraftverk spredt utover hele landet og godt ut i Nordsjøen. Russland ville få en langt verre oppgave å kutte vår strømforsyning om det skulle oppstå en konflikt om vi har en fornybarbasert energiforsyning enn om vi har en kjernkraftbasert strømforsyning.

Nei det stemmer ikke. En vindturbins strømproduksjon er avhengig av hvor mye det blåser. En typisk effektkurve vil se slik ut: Kilde: https://veiledere.nve.no/havvind/identifisering-av-utredningsomrader-for-havvind/metode-og-vurderinger/beregning-av-kraftproduksjon/ Denne kurven forteller at ved svak til ingen vind produseres en vindturbin knapt noe effekt (elektrisk strøm per tidsenhet), for så begynne å produsere strøm i økende grad med økende vind (vokser eksponentielt med vindhastigheten) opp til maks kapasitet for generatoren, for deretter å ligge konstant uavhengig av vindhastiget opp til en maksimal vindstyrke some vindturbinen tåler mekanisk. Blåser det mer enn dette må turbinen slås av. Turbinen vist i denne kurven begynner å produsere strøm fra 3 sekundmeter vindstyrke(svak vind) og øker produksjonen opp til 10 sekundmeter vindstyrke (liten kuling), for så ligge flatt på maks produksjon opp til 25 sekundmeter vind (full storm). Blåser det mer enn dette slås den av (stanser rotoren). Denne vindturbinen produserer maks 15 MW elektrisk kraft. Hadde det konstant blåst fra 10 til 25 sekundmeter vind uten stans 24/7 året rundt ville denne turbinen produsert 100 % av sin maksimale kapasitet og levert 131,4 GWh over ett år (som er mye kraft, nok til over 6 000 eneboligers årsforbruk i Norge). Men som kjent blåser det ikke alltid. Hvor mye strøm en turbin vil levere over ett år vil avhenge av de lokale vindforholdene der den plasseres. Det er vanlig å oppgi hvor mye strøm en turbin gir over ett målt i prosent av maksimal årskapasitet fordi det gir direkte sammenlignbare tall mellom et vindkraftverk til et annet. Denne størrelsen (hvor mye målt i prosent av teoretisk maksimal produksjon en vindturbin leverer over samme tidsrom) kalles for dens kapasitetsfaktor. For eksempel, hvis denne turbinen som teoretisk kan levere 131,4 GWh over ett år produserer 65,7 GWh elektisk kraft over et år, har den en kapasitetsfaktor på 50 %. Men dette betyr ikke at det nødvendigvis har vært vindstille 50 % av året. Det er godt mulig, og høyst sannsynlig det har vært perioder hvor det har blåst mindre enn 10 sekundmeter og turbinen har levert mindre effekt slik at den har prousert strøm i mer enn 50 % av tiden. ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- For vindkraft på land i Norge, som stort sett står på fjeltopper, er gjennomsnittlig kapasitetsfaktor for vindturbiner på 35 % ifølge NVE. Dvs. typisk i området 30 til 40 %. https://www.skagerakenergi.no/innovasjon/sol-og-vind/sporsmal-og-svar/ I lenken jeg ga øverst finner du en tabell som i første kolonne viser målte årsgjennomsnitttall for vindhastigheter på flere felter ute i Nordsjøen. De ligger tett på 10 m/s, som er optimalt for denne vindturbinen på 15 MW effekt. Hvis den plasseres ut på et av disse feltene vil den få en kapasitetsfaktor på 50 - 60 %. Det er mye: Kilde: https://visualizingenergy.org/what-are-capacity-factors-and-why-are-they-important/ En kapasitetsfaktor på 50 - 60 % er noe høyere enn kapasitetsfaktoren til hva kull- og gasskraftverk leverte i år 2020 til det amerikanske strømnettet, og illustrerer hvorfor havvind er gunstig og attraktivt. Den eneste kraftormen som har særlig høyere kapasitetsfaktor er kjernekraft. Men det er strengt tatt ingen fordel fordi dette er et utslag av at kjernekraften er svært lite fkeksibel (regulerbar) og må gå med jevn kapasitetet døgnet rundt 24/7. Man samfunnets strømforbruk er ikke jevnt over ett døgn. Det er store samtidige svingninger i folks strømforbruk over et døgn. Skulle man dekt strømforbruket vårt med kjernekraft slik mange ønsker ville man fått store porblemer med balansekraften i de "rolige" periodene på døgnet. Det er derfor at gasskraftverk og kullkraftverk typisk kjøres for "halv maskin".

Tyskland har en nær historie som forståelig nok gjør landet opptatt av å hindre en gjentagelse. Tyskernes omfavnelse av nazismen ble en i alle av ordets betydninger katastrofal for det tyske folket og samfunnet. Tyskland har derfor et sterkere vern av sin demokratiske forfatning enn det som er vanlig: Grunnloven forbyr politiske partier som søker å omvelte demokratiet. Grunnloven begrenser ytringsfriheten ved at det er forbudt å verbalt angripe/underbygge den demokratiske forfatningen. I tillegg har landet en kriminallovgivning som ansvarliggjør de enkelte individer ved at det er forbudt å oppfordre til hat, bruke symboler til forbudte partier/organisasjoner, danne antidemokratiske organisasjoner/partier, og å glorifisere bruk av vold og å fornekte Holocaust. Det er også annen lovgivning som pålegger diverse myndigheter og andre å fremsnakke demokratiet og å motvirke rasisme, antisemittisme, og etnisk hat. Med tanke på hvor galt det bar av sted med Nazi-Tyskland, både for deres naboer men også tyskrene selv, skjønner jeg hvorfor landet går til så sterke virkelmidler som å gjøre demokratiet til eneste lovlige forfatningsform og gjør det kriminelt å undergrave eller på annet vis jobbe for et annet politisk system. På den annen side ser jeg at det er problematiske sider ved at man beskytter demokratiet så sterkt at det forbys ved lov å mene at en annen forfatningsform er bedre. Det er et autoritært trekk.

Det forklarer jeg med at staten/samfunnet krever en langt bedre og grundig kjøreopplæring for dem skal kjøre tunge kjøretøy. De har lengre bremsestrekker enn personbiler og de må ta det langt mer rolig i svingene enn personbiler flest må. Dessuten er det ikke riktig at tunge kjøretøy får kjøre like fort. De kan maks kjøre i 90 på motorvei der personbiler kan fæø kjøre i 100 eller 110. Du kan også legge merke til at på veier med fartsgrenser under 90 blir man ofte liggende bak store biler. De kjøer ikke lije fort som personbile rder heller. Og hvis du fortsatt er i tvil utforder jeg deg til å ta en glattkjøringstime på en NAF-bane etc. Da vil du få føle og merke at vekt er en ulempe når det gjelder bilers evne til å svinge og bremse på glatt føre. God helg og god påske

Det har jeg også. Jeg husker fra fysikktimene på videregående at vi dro like store og tunge treklosser over pulten og målte kraften vi trengte for å dra de med jevn hastighet over en bordflate. Jeg husker godt resultatet: 1) man måtte bruke en bestemt trekkraft for å dra én kloss over bordet, 2) man måtte bruke dobbelt så stor trekkraft som i 1) når man dro to klosser som henger sammen etter hveandre og 3) man måtte bruke ca. 1,2 til 1,3 ganger så stor trekkraft som i 1) når man drar to klosser hvor de ene ligger oppå den andre. 1) og 2) viser at når massen av klossene dobles oved å dra to klosser etter hverandre dobles friksjonen. 1) og 3) viser at dette gjelder ikke i samme grad om man dobler klossenes masse (tyngde) ved å legge de oppå hverandre. Da får man en langt mindre økning i friksjonen enn om man drar de etter hverandre. Overførere vi dette til bilkjøring får vi at siden personbiler har fire hjul å stå på med noenlunde samme diameter og hjulbredde, har tunge biler ikke særlig større kontaktflate mellom bilens fire hjul og veibanen enn små biler. Dette er forklaringen (som man får kjenne på kroppen på glattkjøringskurs) at jo tyngre bil du har, desto saktere må du ta det i svingen og desto lengre bremsestrekke får du. Alle som kjører biler på 2 tonn og mer bør kunne dette og forstå hva det betyr for hvordan du skal kjøre på glatta.

Jeg rangerer Rødt og de to mest blåe partiene høyest blant de som er uaktuelle for meg. Rødt er uaktuell fordi partiet står for en utopisk verden. De vil ha oss ut av NATO og holde oss utenfor EU selv i disse dager hvor USA styres av en gal mann og Russland styres av en skruppeløs diktator som drømmer om å gjenoppbygge Stor-Russland (Sovjetsamveldet). De har også en uansvarlig energipolitikk ved å si nei til alt av kraftutbygging - de forstår ikke at energi er en livsnødvendighet og forutsetning for å kunne leve et godt liv. De blå (inkludert V) skyr jeg også som ilden på grunn av at de lever videre i Milton Friedmans/Joseph Hayeks/Ludwig von Mises økonomiforståelse og ivrer fortsatt og tror klokkerfast på trickledown-economics til tross for 40 års erfaring med at denne økonomien virker ikke slik den hevdes å virke. Penger sildrer ikke nedover, de sildre oppover og fører til at noen få blir ufattelig rike mens store grupper i samfunnet får større og større problemer med å få endene til å møtes. Dette skaper en sosioøkonomisk kløft/polarisering og mistillit i samfunnet som skaper grobunn for ytrehøyre og andre ytterliggående antidemokratiske destruktive krefter så som Trumps MAGA-bevegelse. Norge er heldigvis ikke blitt så splittet og poraisert som USA, men vi er på vei. Det siste vi trenger i disse dager er en Erna eller Siv-ledet regjering som ikke forstår dette problemet og som ivrer etter å forsterke det med usosiale skatteletter fordi de tror trickledown-economics er den moderne fremtidsrettede politikken.

Popularitetsteppet. Vedum har kastet all ansvarlighet overbord og finpusser rollen som høyrøstet populist som kritiserer i øst og vest etter at Sp gikk ut at regjeringen.

Jeg er dessverre redd du tar feil i dette. Grønlenderne har talt, de vil ikke inn i USA. Danmark vil ikke selge. Skal Trump få viljen sin her må han ty til hardere midler. Jeg er redd de kommer.

Det å annektere et territorium er noe ethvert land kan gjøre ensidig. Russland har f.eks. annektert de fylker i Ukraina de har fått militært fotfeste i. Dette betyr ikke annet enn at Russland nå anser disse fylkene som del av Russland. Hvor effektivt det er å annektere andres territoroer kommer an på hvor sterk du er militært og hvordan resten av verden ser på dette. Jeg er ikke i et øyeblikks tvil om at Trump er troende til, og at det republikanske partiet vil servilt la ham få lov til, å sende amerikanske militære styrker til Grønland for å ta kontrollen over øya. Se bare hvor rå og brutal han er overfor Ukraina ved at han bruker amerikanske hjelpeforsyninger landet er avhengige av til å tvinge igjennom en "frivilig" avtale som gir USA eiedomsrett til en stor andel av landets naturressurser. En som gjør slikt er troende til hva som helst. Trump og hans bevegelse er blitt en trussel for oss alle.

Stoltenberg, Gahr Støre, Eide etc. er både forpliktet til og forstår at det er i Norges største interesse å prøve alt vi kan for å få USA til å fortsette som vestens sikkerhetsgarantist og sentrale krigsmakt i NATO. Det innebærer blant annet å beholde maska utad og opptre lojalt mot våre forpliktesler i NATO så lenge det går og jobbe diplomatisk opp mot amerikanske myndigheter. Men jeg er sikker på at Stoltenberg og de andre ansvarlige politikere i regjering og storting forstår godt at dette er et langt skudd i blinde. Det ser man f.eks. på de hyppige sikkerhetspolitiske og forsvarspolitiske møtene på statsrådsnivå mellom europeiske og nordiske land i og utenfor EU-regi for tiden som ender med forsvarspolitiske avtaler og hundretalls milliarder i økte forsvarsbevilgninger både her og der. Dette er alt annet enn vanlig kost i europeisk politikk og viser til fulle alvoret i situasjonen. Hva du måtte ha mest tillit til av et EU-land eller et NATO-land er uinteressant. Jeg forholder meg til den realiteten at USAs visepresident i realiteten har bedt Europa drite og dra og at hans sjef lefler åpent med trusler om å bruke våpenmakt mot andre NATO-allierte for å tilrane seg territorier han mener "hører naturlig til USA". Med tanke på hvor råttent og onsdskapsfullt Trump utpresset et krigsskadd og nødstilt Ukraina for å tilrane seg landets naturressurser og gi sin "venn" Putin en sårt tiltrengt seier, er jeg ikke i et øyeblikks tvil om at Trump mener alvor og er troende til å utløse en krig internt i NATO. NATO fins derfor ikke lengre i realiteten, og Europeiske land (pluss Canada) har et skrikende behov for å danne sine egne militære alianser og kommandokjeder. NATOs kommandosentre er for avhengige av amerikanerne til at vi kan basere våre behov på dem.

En dyrkjøpt lærdom fra 1. og 2. verdenskrig er hvor destabiliserende og farlig det er at store land kan inndele verden i såkalte interessesfærer hvor de "tillates" å hevde sine interesser overfor mindre land med de midler de fant nødvendig. Dette forstod og aksepterte president Truman og hans stab. De forstod hvor viktig det er for verdensfreden at USA tar en lederrolle og byrden med å danne og opprettholde en regelstyrt verdensordning som beskytter små land mot store lands "interessesfærer". Dette ga oss institusjoner som FN, WTO, IMF, WHO, NATO osv. Vi i Norge og mange andre mindre nasjoner har i hele etterkrigstiden nytt meget godt av USAs vilje til å påta seg denne rollen. Dessverre har det i lengre tid vokst frem en sterk politisk bevegelse i USA som ikke forstår betydningen av denne regelstyrte verdensordningen, verken for USA selv eller for verden forøvrig. Alt de ser er hvor mye penger og innimellom militære ressurser USA bruker på dette, og ønsker endre USAs utenrikspolitikk til ekskluderende nasonalisme. USA skal utelukkende være for og av amerikanere. Resten av verden må klare seg selv. Denne bevegelsens lederkandidat vant valget i USA sist høst, og bevegelsen har nå flertall i begge kamre i landets nasjonaforsamling samt presidenten (les: makt til å gjøre nesten alt hva de vil). Som om det ikke er ille nok, har Trump fremstått som langt mer skruppeløs og respektløs for internasjonal lov og rett enn hva selv den mest pessimistske forutså på forhånd. Det er spesielt to hendelser vi i Norge og Europa bør merke oss: Den første er at Trump har tatt aggressoren Putins parti og utfører en ren utpressing overfor det hardt krigsherjede og bruker landets avhengig av amerikansk hjelp til å tvinge landets ledelse til å gå med på en fredsavtale som gir angriperen Putin den seier han ønsker seg, og som i tillegg vil overføre eiendomsretten til en stor andel av Ukrainas mange naturressurser til USA for all tid. Dette er så skruppeløst og moralsk forkastelig at ord strekker ikke til. Hadde noen spådd dette for et halvt år siden ville jeg avskrevet det som utenkelig, men er dessverre blitt en realitet vi må forholde oss til. Den andre hendelsen er Trumps gjentagne utsagn om at han anser Canada og Grønland som del av USAs "interessefære" og vil innlemme disse territoriene i USA. Trump ser det som sin rett til å stjele de territorier han ønsker, til og med fra to av USAs nærmeste allierte og støttespillere - om nødvendig med våpenmakt: "Jeg tror vi vil gå så langt, som vi er nødt til å gå. Vi trenger Grønland. Og verden trenger at vi har Grønland. Inkludert Danmark. Danmark må la oss få Grønland. Vi får se hva som skjer, sa Trump". Kilde: https://www.nettavisen.no/nyheter/trump-med-gronland-beskjed-vil-ga-langt/s/5-95-2356520 Jeg er ikke i tvil om at Trump, spesielt ikke etter å ha sett hvor brutalt og hensynsløst han opptrer overfor Ukraina, mener alvor. Han kommer til å bruke militærmakt overfor den grønlandske befolkningen til å tvinge igjennom sin vilje om ikke Danmark blir "vennlig". Men selv om Trump skulle rygge tilbake og avstå fra angripe en NATO-alliert, har NATO fått et dødsstøt ved disse utspillene. NATO er en tillitsbasert ordning som kun fungerer når medlemslandene har gjensidig tillit til at stiller opp om det skulle bli nødvendig. Den tilliten er borte nå. En annen viktig konsekvens for norsk sikkerhet er at Trump er tydelig på at han vil avslutte USAs rolle som leder og garantist av den frie verden. Trump har allerede trukket USA ut av WHO og andre deler av FN, og har uttalt at han vurderer å trekke USA helt ut av FN - noe jeg tror han vil gjøre. Dette betyr at den regelstyrte verdensordningen som vi har nytt godt av i hele etterkrigstiden vil opphøre. Verden vil igjen bli et sted der den sterkestes rett gjelder. Norge er et lite søkkrikt land med store forekomster av naturressurser som fisk, skog, mineraler, fossekraft, petroleumsreserver, vindressurser, sjeldne jordmetaller, thorium etc., et digert oljefond og som har en liten befolkning spredt over et landareal omrent på størrelse med Tyskland (les: vanskelig å forsvare med egne ressurser). Jeg tror det vil være et stort sjansespill av oss å forsøke å klare oss på egen hånd. I en verden hvor den sterkestes rett gjelder er det viktig å alliere seg med noen som er store nok til å kunne hevde seg. Jeg mener derfor det i dag er direkte uansvarlig å være imot å gå inn i EU.

Jeg er forundret over hvor mange presumptivt oppående mennesker som diskuterer fødselstallene som om jordas bæreevne ikke er en del av bildet og fokuserer ensidig på det økonomiske aspektet ved forgubbingen som følger med lave fødselstall og er totalt blinde for det faktum at jordas befolkning har vokset uhemmet (eksponensielt) de siste 100 år eller så og nådd et antall hvor kjøttvekta av mennekset og våre husdyr vi trenger for å skaffe oss mat utgjør 96 % av den totale kjøttvekta av alt levende på jorda. Vi lever i en tid hvor populasjonene av ville arter fra insekter til fugler, fisker, pattedyr er krympet med opptil 1/4 av størrelsen de hadde på 1970-tallet fordi vi mensnker brer våre samfunn utover det som fins igjen av produktive villmarksområder og og hvor vi på toppen har satt i gang en potensielt meget farlig global oppvarming. Og det eneste som disse presumptivt oppående menneskene evner å se er at forgubbingen vil gi problemer med å opprettholde den økonomiske veksten. Snakk om å gjøre seg selv uinteressant.

Dette er allerede på plass. Personer som har foreldreansvar for et barn skatter i snitt vesentlig lavere andel av sin inntekt enn hva den gjennsnittlige barnløse (og de med voksne barn) blir avkrevd. Dette kalles rett nok ikke en straffeskatt for barnløshet, men anses som en økonomisk hjelpehånd fra samfunnet til de som har store økonomiske utlegg knyttet til å frembringe neste generasjon nordmenn.

Det det snakkes om er at penger er et abstrakt økonomisk hjelpemiddel mennesket har funnet opp for å lette handel av varer. Før penger ble innført hadde man naturalhusholdning der man byttet vare mot vare. En melkeku kunne bli byttet mot et antall sauer, eller et antall sekker såkorn, eller hva det måtte være. Dette var både tungvint og lite fleksibelt. Hvis man kom til et marked med en ku å selge og trengte en sau, en sekk med såkorn og noen høner til gården, ble det vanskelig å finne en som hadde alt dette å tilby og som trengte en ku. Med penger som byttemiddel ble det mye enklere. Da kunne selgeren av kua selge til hvem som helst som har behov for en ku til en avtalt pengesum, og så kunne selgeren av kua bruke disse pengene til å kjøpe det han vil av det han finner til salgs og har råd til å kjøpe på markedet. Beviset på at penger ikke finnes i den fysiske verden, men er kun en abstrakt hjelpestørrelse, ser du ved at det norske samfunnet slutter å bruke kontanter (fysiske pengesedler) og bruker i stedet elektroniske betalingsmidler. Forskjellen på å ha penger og være blakk blir da kun hvilke noder i en mikrokretsbrikke som er magnetiserte og hvilke som ikke er magnetiserte.

Dette argumentet gir meg assosiasjoner til anekdoten om Katarina den stores bekymring over den franske filosofen Denis Diderots besøk til Russland og innflytelsen hans argumentasjon for ateisme kunne ha på hennes undersåtter. Katarina den store sendte bud på matematikeren Leonhard Euler og ba ham konfrontere Didier med sitt gudsbevis i en rettsakslignengde offentlig debatt. Didier aksepterte. Euler åpnet "rettssaken" med å selvsikkert gå bort til Didier og presentere argumentet:

Polen har en lang og bitter historisk erfaring med å leve med trusselen fra sin store nabo i øst. Polen skjønte med en gang hva som stod på spill da Putins Russland annekterte Krim og støttet aktivt opprørere i Ukraina, og satte i gang en massiv opprustning av Polens militære slagkraft til lands, til vanns og i luften. Polen har i dag en stående hær på nær 200 000 soldater, hvorav 130 000 er profesjonelle. Planen er å øke antallet stående soldater til 300 000 og kunne stille opp med 6 moderne divisjoner (med manøverstyrker). Til sammenligning har Norge 1 brigade (en 1/3-divisjon) med manøverstyrker. Polen er fast bestemt på å holde russerne fra livet ved å bli en militær stormakt. Polen er på langt nær i mål, men landet har i noen år brukt litt over 3 % av BNP på kuler og krutt og har inngått mange våpeninnkjøpskontrakter som nå er i leveransestadiet, og har ført til at Polen på få år har "rykket opp" fra Natos 9. største til 3.største militærmakt. https://euro-sd.com/2024/09/articles/40091/polands-future-armed-forces-take-shape/ Jeg er ingen fagmilitær, men tror at dersom Polen hadde satt inn sin militære makt i Ukraina, ville russerne raskt blitt overmannet. Russland og Ukraina er straks i sitt tredje år med utmattelseskrig og har begge alvorlige slitajseskader på sine militære kapasiteter.

Dette er tanker jeg deler. Jeg mener norske myndigheter bør sende et krystallklart svar til USA etter Vances bølleopptreden på sikkerhetskonferansen forrige uke med å hive ut amerikanske våpenleverandører i anbudsprosessen til de to første store våpeninnkjøpene Norge skal gjøre: Langtrekkende rakettartilleri og fregatter. Når USA sender så tydelige signaler på at Europa ikke bare må klare seg selv, men kan stå overfor et imperalistisk USA med egne territorialkrav i Europa og som støtter Putins territorialkrav, er første bud at europiske militære kapasiteter bruker europeisk utviklede våpensystemer produsert i Europa. Vi må ha kontrollen over leveranser og vedlikehold av våpensystemer og ammunisjon i egne hender. Jeg mener av samme grunn Norge bør seriøst vurdere å skrote F35-flyene og kjøpe inn Saab Gripen eller annet europiesk produsert og utviklet jagerfly. I dag er vårt luftforsvar avhengig av USAs vilje til å sende reservedeler og tilby andre støttefunksjoner som trengs for å holde flyene i operativ tilstand. Den viljen kan vi ikke lengre stole på.

Takk for oppklaring. Jeg var forvirret en liten stund.

Jeg synes ikke det er opplagt at nazismen kan plasseres på høyresiden. De var noe eget. Nazismen, slik jeg forstår det, er en totalitær ideologi, som i likhet med de fleste totalitære ideologier, bygger på en konspiratorisk vrangforestilling om at samfunnet står overfor en eller annen innbilt dødelig fare som det etablerte samfunnets ledelse/statsapparatet verken ser eller vil forstå er reelt, og som nødvendiggjør at de totalitære kupper og samler statsmakten og setter i gang med å løse dette innbilte problemet/fare. I nazismens tilfelle var den innbilte faren tuftet på en ekstrem pervers forståelse av Darwins evolusjonsteori som blant annt sier at naturen har en genselekteringsmetode ved at de svakeste individene tas først av rovdyrene og på den måte foredler genmaterialet i den gjenlevende populasjonen. Over tid fører dette til at artene utvikler seg og tilpases optimalt til de farer som truer i deres leveiljø. Dette så nazistene som den den sterkestes rett til å luke ut de svake og overførte dette prinsippet til menneskesamfunnet. Men der var det ingen "rovdyr" som luket ut de svake genene. De svake blanty oss fikk dermed anledning til å formere seg og spre sitt dårlige genmateriale i kommende slektsledd. På sikt ville det degenere menneskets gener og gjøre hele menneskeheten svakere. Dette var det farlige problemet som nazistene innbilte seg det var nødvendig å beskytte samfunnet mot, og som førte til at de satte i gang programmer for å systematisk "luke ut" individer og folkegrupper de anså hadde mindreverdig genmateriale for å beskytte det edle genmaterialet til arieren. Dette er så sært og fjernt fra all normal politikk at jeg ser ikke hvor det skal plasseres på en venstre til høyre akse. Samfunnet som nazistene ville skape er også vanskelig å plassere. Samfunnet var strengt hieraskisk og krevde absolutt lydighet, men var samtidig et meritokratisk samfunn. Nazistene brydde seg lite om din sosiøkonomiske bakgrunn. Den som viste seg spesielt dedikert og dyktig steg raskt i samfunnets hieraki. Nazistenes samfunn var esktremt kollektivistisk. Individet skulle tjene staten og lydig gjøre det den ba deg om. Den som ikke ville føye seg havnet fort i en konsentrasjonsleir. Samtidig var de konservative og la stor vekt tradisjoner og skikker.

Veitrafikkloven § 6: "Fører av kjøretøy skal avpasse farten etter sted, føre-, sikt- og trafikkforholdene slik at det ikke kan oppstå fare eller voldes ulempe for andre, og slik at annen trafikk blir minst mulig hindret eller forstyrret. Føreren skal alltid ha fullt herredømme over kjøretøyet." Det er ditt ansvar som bilfører å hindre at du kjører på noen. På travle parkeringsplasser betyr dette at du må og skal kjøre veldig langsomt. Så langsomt at du skal klare å stanse selv om det plutselig springer ut et barn mellom parkerte biler rett foran din bil.