Tronhjem

Ja selvfølgelig. Men jeg akter ikke gå inn på det teamet fordi det holder debatten på problembeskrivelsesstadiet. Jeg legger til grunn at opptaket av fossilt karbon er et svært alvorlig problem som kan bli eksistensielt hvis ikke verdenssamfunnet snart får fart i omleggingen til en fossilbrenselsfri energiforsyning, og vil gjerne diskutere hvordan best løse dette problemet. De som heller vil diskutere om vi har et klimaproblem må gjerne gjøre det, men det blir uten min deltagelse.

Nei, jeg mener ikke FNs generalsekretær farer med alarmisme. Som nevnt flere ganger er jeg trygg på at generalsekretæren uttaler seg på grunnlag av hva FNs klimapanel og naturpanel informerer ham om tingenes tilstand. FNs klimapanel og FNs naturpanel innsamler og oppsummerer all relevant forskning som utføres i verden på disse tema. Ergo, når du viser at du oppfatter hans beskrivelser som sterke overdrivelser/alarmisme, så viser du at du er en person som nekter å forholde deg til vitenskapens kunnskap. Dette er ikke ad hominem, men kun en observasjon av hva du skriver i denne tråden.

Noe av det som forundrer meg mest i møtet med klimafornektelse er den bastante og urokkelige skråsikkerheten mange har over at verdens klimafaglige kunnskapsmiljøer og 200 års akkumulert forskningsinnsats kollektivt tar grunnleggende feil og at klimaproblematikken derfor trygt kan ses bort fra som alarmisme/dommedagsfantasier. For å si det slik, jeg tror vi alle vil være enige i at det er særdeles uklokt og direkte uansvarlig av en forelder å gå imot et behandlingsråd for sitt alvorlig syke barn fra en rekke uavhengige medisinske miljøer som har undersøkt barnet med begrunnelsen at legene tar feil. Forelderen velger heller å høre på en pensjonert lege (som ikke har undersøkt barnet) og en homeopat som mener at legestanden er på villspor når det gjelder leukemi. Men når temaet er klima så florerer det med klimafaglige legfolk som tror de gjør noe klokt når de velger å avskrive kunnskapen fra 200 år med akkumulert forskning som fundamentalt misforstått og i stedet lytte til en alternativ mening målbært av et lite knippe med akademikere utenfor klimaforskningsmiljøene. Det er vanskelig å forstå at en slik uforstand er så utbredt som den er i klimadebatten.

Dette er ikke et konstruktivt innspill, tvert om finner jeg det meget skuffende. Jeg skrev et innlegg hvor jeg redegjorde med utgangspunkt i jordas karbonkretsløp hvorfor menneskets opptak av store mengder fossilt karbon er et alvorlig problem som kun kan løses ved å slutte å ta opp olje/kull/gass fordi naturens kretsløp har ingen returrute (i en menneskelig relevant tidsskala) for det karbon vi henter opp. Alt karbon vi har tatt opp til nå og det vi vil ta opp fremover har og vil hope seg opp i overflatedelen til karbonkretsløpet og øker dets totalmengde av karbon - noe som vil gi mer skog (biomasse), økt drivhuseffekt i atmosfæren og surere hav. Det er hva karbonkretsløpet forteller oss om uunngåelige konsekvenser av å bruke fossile brensler. Jeg trakk også inn paleogeologisk kunnskap om at store forstyrrelser i karbonkretsløpet på relativt kort tid (noen titusen år) mange ganger over de siste 250 millioner år eller så vært en livstruende stressfaktor for livet på jorda for å synliggjøre at det er langt fra sikkert at det vil være mulig å tilpasse seg kommende endringer dersom vi velger å fortsette å bruke fossile brensler og heller tilpasse oss konsekvensene slik mange tar til orde for. Kort sagt er mitt budskap at kunnskapen om karbonkretsløpet og livets følsomhet for store forstyrrelser av dette kretsløpet betyr at vi har intet annet reelt valg enn å kutte ut bruken av kull/olje/gass helt og holdent i tide til å unngå å risikere å utløse eksistensielle problemer som det vil være umulig å tilpasse seg. Du reagerte på dette innlegget med å be meg opplyse "hvor radikal, inngripende og ressurskrevende bør klimapolitikken være for å unngå dommedag og menneskehetens utslettelse?" og gikk så langt som å kalle meg frekk fordi jeg ikke ga deg et umiddelbart svar - som om jeg er forpliktet til å svare på alle spørsmål jeg får, især når spørsmålet skifter fokuset vekk fra det tema du svarte på. Jeg synes imidlertid ditt spørsmål er betimelig og interessant fordi det løfter diskusjonen opp fra en problembeskrivelse til å diskutere politiske løsninger på dette problemet, og vil gjerne ha en meningsutveksling rundt det temaet. Dels fordi jeg er travel og ikke kan bruke for mye tid på dette nå og dels for å få i gang en slik diskusjon oppfordret jeg deg til å starte med å fortelle hvordan du mener denne situasjonen best kan løses politisk. Men det svarer du ikke på. I stedet går du her tilbake til problembeskrivelsestadiet - næmere bestemt til lettgjenkjennelig standard klimafornekterretorikk hvor du søker å ufarliggjøre temaet jeg tar opp med å avlede oppmerksomheten til en "rød sild" (her klimamodellenes angivelige upålitelighet) og angriper forskningens troverdighet med konspiratorisk fjas som at klimaforskere må "innordne seg konsensus". Det gjør deg totalt uinteressant som diskusjonspartner.

Nei ikke dommedag, men en svært langsom destabilisering av de naturlige kretsløpene og økosystemene som utgjør jordklodens evne til å opprettholde livet. Det kommer ikke til å bli noe dommedag i betydningen brå kollaps ala Hollywoods katastrofefilmer. En masseutryddelse, i alle fall de som jorda har opplevd tidligere, utspant seg over svært lange tidsrom, typisk noen millioner år - og var antagelig umerkelig for de enkelte individer som levde i den perioden. Den masseutryddelsen som vi står i fare for å utløse nå kan nok forventes å gå mye raskere fordi det tempoet som vi mennesker brer våre samfunn utover og fortrenger den ville naturen og tempoet i overmettingen av karbonkretsløpet (det samme gjelder nitrogenkretsløpet, et annet vitalt kretsløp for livet på jorda) er etter det jeg vet hinsides sammenligning med enhver naturlig endring i historien med unntak av meteorittnedslaget som lagde utryddelsen for 65 millioner år siden. Du burde høre på FNs generalsektær i stedet for å avskrive ham som en dommedagsfantast. Han informeres om tingenes tilstand av FNs klimapanel og FNs naturpanel, som er jordas største og fremste kunnskapsmiljø på dette ormådet.

Det kommer av at spørsmålet ditt er omfattende og jeg har ikke tid til å svare nå. Må gjøre andre ting. I mellomtiden ville det vært interessant å høre hvordan du mener denne kraftige overstyringen av jordas karbonkretsløp og medfølgende opphopning av karbon i havet, atmosfæren og biomassen bør møtes politisk? Jeg er ikke interessert i å gjøre dette til en diskusjon om hvorvidt det er sant at de fossile brenslene utgjør en farlig endring av karbonkretsløpet som kan (jeg understreker "kan, jeg har aldri sagt vil), utløse en eksistensiell krise for menneskeheten. For å vise at jeg har ikke funnet på dette selv med at store endringer over kort tid i karbonkretsløpet er skummelt for livet på jorda viser jeg til denne ferske forskningsartikkelen. Den konkluderer blant annet med at: "Over the last 210 Myr, where data resolution is highest, biodiversity loss is correlated with atmospheric CO2 concentration, but not with long-term global temperature nor with marginal radiative forcing of temperature by atmospheric CO2. " Hvis du leser artikkelen vil du se at denne setningen betyr at de finner over de siste 234 millioner år en sammenheng mellom atmosfærisk CO2-nivå og utryddelse av arter, men ikke med langsomme klimaendringer eller langsomme endringer i karboninnholdet i overflatekretslpet. Langsom her betyr noen få millioner år. Dette bekrefter at livet tåler fint langt varmere klima enn i dag, men kun dersom klimaendringen går sakte nok til at livet får tid til å tilpasse seg (ved evolusjon). Derfor vil jeg at du skal ta påstanden i mitt innlegg ovenfor om at å fortsette med fossile brensler utgjør en ubehageloig høy risiko for eksistensielle problemer for god fisk, enten du tror dette er sant eller usant, og legge dette som et premiss for en meningsutveksling over spørsmålet "hvor radikal, inngripende og ressurskrevende bør klimapolitikken være?" Svarer du lover jeg å gi mitt syn.

Jeg forstår frustrasjonen. Men vil oppfordre deg til å holde ut. Hvis folk gir opp grunnet for mye usaklige kommentarer/svarer overlates "banen" til disse røstene.

Gode poenger og godt skrevet. For å gjøre poenget enda klarere kan jeg tilføye at dette fornekterargumentet er å sammenligne epler med pærer ved at det sauser sammen den raske og den trege karbonsyklusen. Naturens karbonkretsløp (full redegjørelse her for den som er interessert) kan grovt forenkles til å bestå av tre deler på jordas overflate og en del i jordas indre (mantelen/jordskorpa). Det tre delene på overflaten er havet, atmosfæren og biomassen/landjorda og omtales ofte som det raske eller som overflatekretsløpet. Rask i denne sammenhengen betyr at det tar "bare" noen få hundre år å gjenopprette ny likevekt mellom disse tre delene hvis balansen forstyrres. Det er i dette overflatekretsløpet av vi finner de store naturlige utvekslingene av karbon, først og fremst via fotosyntesen og vekselvirkningen mellom havet og atmosfæren, på henholdsvis rundt 110 og 90 milliarder tonn karbon i året. Det er viktig å understreke at dette er en lukket syklus hvor karbonet strømmer i ring. Over ett år er nettoen null. Jeg har illustrert dette ved å bruke dobbelpiler: Fornekterargumentet jukser ved at det inkluderer kun utslippene fra biomassen og havet til atmosfæren på henholdsvis 110 og 90 milliarder tonn og sammenligner det med karbonet som mennesket tar opp i form av fossile brensler. Det er en meningsløs sammenligning fordi havet og biomassen tar over året opp like mye som de slipper ut. Denne grafikken illustrerer også godt hvorfor fornekterargumentet om at CO2 er livets gass er irrelevant. Ikke fordi det feil, men fordi det er bare en del av bildet. Hvis det tilføres karbon (utenfra) til dette raske kretsløpet kommer karbonet i løpet av "kort tid" til å fordele seg mellom alle tre delene. Økningen i biomasse kan nok være positiv, men økningen i atmosfæren gir global oppvarming og økningen i havet senker dets pH (forsurer). De to siste er svært negativ og potensielt livsfarlig for alt liv. Det komplette naturlige karbonkretsløpet har også en langsom del, ofte kalt det geologiske kretsløpet og kan grovt fremstilles som et underjordisk karbonlager som vekselvirker med oveflatekretsløpet ved at vulkaner overfører karbon fra mantelen til atmosfæren og at havet (nærmere ebstemt døde skalldyr) trekker ut karbon ved at skall fra døde skalldyr synker til bunnen og omdannes (over lang tid) til nytt grunnfjell (sedimentering). Jeg har markert dette langsomme kretsløpet med blå farge: Det som er viktig å merke seg her er at den trege/geologiske delen kretsløpet av kretsløpet bestemmer hvor mye karbon som "får lov" til å vandre i det raske overflatekretsløpet. Hvis vulkanene spyr ut mer CO2 enn det som trekkes ut ved dannelse av ny berggrunn kommer det til å hope seg opp med karbon i overflatekretsløpet, og motsatt. Hvis vulkanaktiviteten er mindre enn dannelsen av ny berggrunn vil det bli mindre karbon på overflaten. Begge deler har skjedd i jordas historie, men i de senere millioner av år har dette trege kretsløpet vært i god balanse, vulkanene har spydd ut ca. 600 millioner tonn karbon per år og dannelsen av ny berggrunn har vært omtrent akkurat like stor. Figuren ovenfor viser med andre ord den naturlige tilstanden i jordas karbonkretsløp før mennesket kom inn i bildet. I dag ser kretsløpet slik ut (menneskets bidrag er gitt med rød skrift): Denne figuren illustrerer hvorfor bruken av fossilt karbon er så problematisk. For det første ser vi her at det fins ingen annen løsning enn å slutte å bruke fossilt karbon eller å aktivt trekke ut karbon ved karbonfangst og lagring. Alle andre klimatiltak vil kun i beste fall virke på kort sikt og vil ha null effekt på lang sikt For det andre illustrerer figuren skalaen im problemet. Vårt opptak av fossilt brennstoff utgjør en mangedobling av karbonstrømmen fra undergrunnen til jordas overflatekretsløp. Vulkanenes utslipp blir fullstendig "druknet" av vårt forbuk av fossile brensler. For det tredje mangler det naturlige kretsløpet en retursløyfe som kan føre det fossile karbonet vi henter opp tilbake til undergrunnen. Naturens kretsløp har ingen annen returstrøm fra overflaten til undergrunnen enn denne sedimenteringsmekanismen. Rett nok kommer sedimenteringsmekanismen til å respondere på det økte karboninneholdet i overflatekretsløpet ved å vokse noe og øke uttaket. Men dette er en geologisk mekanisme som går veldig langsomt. Den vil trenge rundt 100 000 år på å trekke ut det karbonet vi mennesker har tilført overflatekretsløpet og gjenopprette den naturlige balansen. Ergo blir menneskets CO2-utslipp en ren netto - dvs. uendelig mange % større enn naturens. Fornekterargumengtet er fundamentalt misforstått. Dessuten betyr dette at i praksis har alt fossilt karbon som mennesket har tatt opp fra undergrunnen i løpet av vår eksistens hopet seg opp i karbonkretsløpet og er fordelt mellom de tre lagrene atmosføren, havet. og biomassen. Til sammen utgjør dette grovt anslått 500 milliarder tonn karbon. Dette er det som skremmer meg mest fordi det har vært fem virkelig katastrofale masseutryddelser i jordas historie. I alle fall i fire av dem var en uvanlig sterk vulkansk eller annen naturlig forstyrrelse av karbonkretsløpet som økte innholdet av karbon i overflatekretsløpet med anslagsvis noen få tusen milliarder tonn over et tidsrom på noen få titusen år en medvirkende årsak. Den forstyrrelsen av jordas livsoppholdende systems viktigste kretsløp, karbonkretsløpet, ble for mye for datidens arter. De døde ut i hopetall. Nå har vår bruk av kull, olje og gass over 100-200 år tilført overflatekretsløpet til sammen ca. 500 milliarder tonn og vi pøser på med rundt 10 milliarder nye tonn per år. Ergo. å argumentere med at det er bedre å tilpasse seg de kommende endringene enn å bruke store midler på å omstille vår energiforsyning er i realiteten å spille russisk rulett med menneskets fremtididige eksistens. Den som tror at det er mulig for at stort pattedyr som oss å leve godt - i det hele tatt å kunne leve - på en jordklode som gjennomgår en sjette masseutryddelse står overfor en stygg overraskelse.

Som sagt kommer jeg ikke til å delta i en meningsutveksling rundt hva du eller andre måtte ha av innvendinger mot klimaforskernes forklaringsmodell. Vil du ha mitt gehør for at klimagassutslippene bør anses å ha en mindre rolle i dagens globale oppvarming enn den rollen som klimaforskernes modell finner at de har, må du vise at en annen forklaringsmodell som bygger på et annet klimapådriv kan forklare de observerte endringene både i dagens og i historiske klimaendringer bedre enn det klimaforskningens modell får til. Jeg vet ikke om den figuren du lenket opp er korrekt eller ei. Ei heller er jeg interessert i å finne det ut fordi selv om denne figuren er korrekt og må forstås som at korrelasjonen mellom temperatur og atmosfærisk CO2-nivå er mindre enn hva jeg mener å huske hva den er fra en professor i paleoklimatologi/jordas karbonsyklus, så endrer det ikke på at klimaforskerens forklaringsmodell er det som best samsvarer med det teoretiske og eksperimentelle grunnlaget.

Etter å ha sett gjennom denne tråden virker det på meg som at du er ikke ute etter å diskutere hva som bør være rett oppfatning av klimaproblemet, men å rive ned andres budskap og påstander ved å kun påpeke angivelige svakheter i dem basert på mer eller mindre usaklige innvendinger fra din side. Dette inntrykket får jeg fordi du har innvendinger i øst og vest mot andres innlegg/påstander/argumenter, men jeg kan ikke se at du presenterer en begrunnet redegjørelse som sier hva du mener bør være den korrekte oppfatningen av det som er oppe til diskusjon og hvorfor du mener det. Dette er en lite fruktbar debatteknikk. Jeg har sett denne formen for retorikk omtalt som oppholdende stridstaktikk fordi den har først og fremst en obstruerende effekt ved å holde klimadebatten fast i spørsmålet om den pågående globale oppvarmingen er menneskeskapt eller ikke., og dermed forhindrer at debatten beveger seg videre til å diskutere det som er viktigst, å diskutere hvordan bør vi løse klimaproblemet. Jeg kommer derfor ikke til å svare på dine innvendinger om den og den detaljen i klimafysikken bør oppfattes slik eller slik. Min begrunnelse for å stole på hva klimavitenskapen forteller om klimagassutslippenes dominerende rolle i den pågående globale oppvarmingen er at jeg har etter beste evne forsøkt sette meg inn i grunnlaget vitenskapen bygger sitt budskap på og finner at det henger på greip. Dette er et omfattende tema så jeg gir kun en grov fremstilling av grunnlaget for kunnskapen om klimagassutslippenes rolle. Den bygger på tre uavhengige bevislinjer: 1) Paleoklima: Kartlegging av spor i naturen som gir informasjon om årsak og forløp av en rekke historiske klimaendringer mange millioner år bakover i tid. Disse undersøkelsene finner at det er en sterk korrelasjon mellom atmosfærisk CO2-nivå og klima. Mener å huske at David Archer har oppgitt denne til å være så høy som 0.8 over flere hundre millioner år. 2) Instrumentmålinger: Det er en rekke pågående måleprogrammer som kartlegger og observerer samtidige (pågående) endringer i nær sagt hver bidige krik og krok i jordas klimasystem fra de store havdyp til øverst i atmosfæren. 3) Teoretisk forståelse: Naturvitenskapene har i flere hundre år studert vår fysiske verden og undersøkt materiens iboende egenskaper, hvilke fysiske/kjemiske fenomener som fins, osv. Denne kunnskapen er sammenfattet i en teoretisk forståelse av vår fysiske verden, hvilke naturlover er det som regulerer den og hvordan virker de etc. Klimavitenskapen har sammenfattet all denne kunnskapen og satt opp en innbyrdes konsistent forklaring som bygger på og samsvarer med etablert fysikk og som kan forklare både historiske og samtidige observerte klimaendringer. I den forklaringen har atmosfærens innhold av langlivede klimagasser (hvor CO2 er den dominerende) er viktig og ofte dominerende rolle. Ikke så at alt er rosenrødt og at klimavitenskapens forklaringsmodell stemmer til hver minste detalj. Jordas klima samvirker med en rekke geologiske-, hydrologiske-, økologiske-, element- og seismologiske kretsløp og fenomener på jorda. Dette er et meget stort og komplisert samspill. Det er både kunnskapshull og mange detaljer hvor målinger og observasjoner ser ut til å være inkonsistente med forklaringsmodellen. Siste ord er på langt nær sagt. Men i det store bildet er drivhusforklaringen i meget godt samsvar med alle tre bevislinjene omtalt ovenfor, og alle forsøk (fra klimaforskere så vel som klimaskeptikere) på å finne andre årsaker har så langt ikke klart å oppnå noe i nærheten av samme samsvar med disse bevislinjene. Derfor er jeg overbevist om at drivhusforklaringen er troverdig og kommer til å holde på den overbevisningen helt til at noen eventuelt klarer sette opp en annen forklaringsmodell som har enda bedre samsvar med disse tre bevislinjene og/eller det kommer ny forskning som nødvendiggjør å velte om på tidligere kunnskap. Av samme grunn preller all argumentasjon som peker på tilsynelatende uoverenstemmelser i den ene eller andre detaljen i dette store og komplekse systemet for å så tvil om den overordnede drivhusforklaringen er riktig av meg som vann på gåsa. Den argumentasjonen er misforstått og irrelevant uansett hvor riktig innvendingen måtte være rundt denne detaljen.

Argumentet at infrarød stråling fra oven ikke kan varme opp vann grunnet kort inntrengingsdybde er grunnleggende misforstått. Varme vil alltid søke å spre seg fra varmt til kaldt. Vann er intet unntak. Hvis topplaget i en vannmasse er varmere enn underliggende vannmasser vil det oppstå en nedadrettet varmestrøm. Det fins tre mekanismer som kan overføre varme, varmestråling, varmeledning og strømning (konveksjon). https://www.chemaqua.com/en-us/Blogs/the-fundamentals-of-heat-transfer Betydningen av at infrarød stråling har dårlig gjennomtrengningsevne i vann er ikke at det er umulig å varme vannet med slik stråling. Tvert om. Det at varmestråling kun kan vandre korte avstander i vannet betyr at vannet vil effektivt absorbere energien i denne strålingen. Det betyr dermed det mostatte av hva du hevder. Vann vil effektivt varmes opp av innfallende varmestråling fordi det opptar energien i strålingen effektivt. Du har rett i at den korte vandringsavstanden i vann betyr at varme kan kun i begrenset grad transporteres (f.eks, spres nedover) i vannmassene ved varmestråling. Det er ikke varmeståling som er mekanismen som transporterer varmen fra topplaget og nedover i vannmassene. Det er de to andre, varmeledning og strømning (omrøring av vannet) som gjør. De fungerer utmerket i vann. Et bilde som kanskje kan hjelpe deg å visualisere hvor mye er en zettajoule (10 opphøyd i 21 potens) med varme er at de største atombombene frigjør ca. 2 millioner gigajoule varme. Det trengs m.a.o. ca. 500 000 detoneringer av de kraftigste atombombene (hydrogenbomber er kraftigere) å oppnå en zettajoule med varme. https://en.wikipedia.org/wiki/Nuclear_weapon

Ja takk. Den forklaringen er jeg nysgjerrig på å se.

Ikke nødvendigvis. Det kan være mer enn en årsak som påvirker den globale oppvarmingen og som tilfeldigvis motvirker hverandre og gir manglede korrelasjonen i temperaturdataene (mot CO2-nivå).

Jeg har lest artikkelutkastet og gjenkenner det umiddelbart som en parafrase over Klimarealistenes argumentasjon. Allerede på dette grunnlag burde journalister i angivelig seriøse medier forstått at her bør man ta et kraftig forbehold. Går man inn på det faglige innholdet finner man at forfatterne baseser sin påstand om at de ikke finner noen bevis for menneskelig bidrag i den globale oppvarmingen på en korrelasjonsanalyse av temperaturmålinger fra 95 værstasjoner! Man behøver ikke være statistiker for å forstå at en korrelasjon (sammenfall mellom to eller flere dataset) sier intet om årsak. Det er barnelærdom. Jeg er sikker på at dersom jeg hadde presentert data som viser at nesten alle som kjører seg ihjel i trafikken har spist frokost samme dag (en sterk korrelasjon) og hevdet at det beviser at å spise frokost er årsaken til dødsulykkene i trafikken, vil de aller fleste umiddelbart forstå at jeg farer med tull og hevder noe som faglig sett er bare sprøyt. Men når et par statistikere med tilknytning til SSB gjør samme dusteøvelse og hevder at manglende korrelasjon i noen serier med temperaturmålinger beviser at CO2-utslippene kan ikke være årsaken til den globale oppvarmingen, da forsvinner all kritisk sans hos mange og budskapet aksepteres uten forbehold som et tungt vitenskapelig angrep på konsensus, eller for å bruke Nettavisredaktør Stavrums ord: "SSB-bombe. Sår tvil om klimagasser er årsaken til global oppvarming". For det første, å kun sammenligne temperaturdata og CO2-nivå for å se om de samvarierer eller ikke gir ingen informasjon om årsak til hvorfor mans er en oppvarming i temperaturmålingene. Det er først når man har etablert en virkningsmekanisme som viser at CO2 er en klimagass og har en oppvarmingseffekt at en slik korrelasjonsanalyse gir informasjon om hvor mye CO2-utslippene har påvirket den samtidige globale oppvarmingen. Her er det viktig å understreke at en virkningsmekanisme er en konsekvens av naturlovenes egenskaper/virknig. Den vil derfor alltid være aktiv. Det er bevist utover enhver rimelig tvil at CO2 er en gass som har iboende fotokjemiske egenskaper som gjør at den vil gi en drivhuseffekt i atmosfæren. På samme vis som at tyndgekraften garanterer at man vil falle ned dersom man går utfor kanten på et stup, kan man derfor være like sikker på at når atmosfærens CO2-nivå øker, så forsterkes drivhuseffekten og dermed endrer jordas varemebalense mot verdensrommet tilsvarende. Alt annet er en fysisk umulighet. Denne artikkel utelater å inkludere CO2-gassens drivhuseffekt som en virkningsmekanisme og betrakter i stedet gassens oppvarminsgeffekt som en hypotese opp til testing som kan etterprøves ved en korrelasjonsanalyse av temperaturdata. Den fysiske forståelsen som legges til i denne artikkelen har derfor intet med virkeligheten å gjøre og kan sammenlignes med Walt Disney tegnefilmenes versjon av å gå utfor kanten på et stup, hvor Donald blir hengende stille i luften til han oppdager at han har gått utfor kanten og først da detter ned. Den siste innvendingen jeg har mot artikkelen er at den, i tillegg til å bruke en fysikkforståelse som hører hjemme i Harry Potters univers, bygger på en bitteliten del av de tilgjengelige måledataene. En global oppvarming er en endring av jordas varmebalense mot verdensrommet som gjør at det kommer mer varme inn til jordkloden (fra sola) enn den som forlater den (til verdensrommet). Skal man kunne si noe vettugt om utviklingen av en global oppvarming ved å vise til temperaturmålinger, må de målingene være representative for hele klimasystemet inkludert havene, landjorda og nedre atmosfære. Havet er den desidert største delen av dette systemet. Det opptar mert enn 90 % av varmen fra den globale oppvarmingen. Ergo, å kun benytte temperaturdata fra 95 meteorologiske målestajoner er som å gjøre et nålestikk i en diger høystakk. Det er på ingen måre representativt. Det blir som om jeg skulle lest av ett termometer i en kjellerbod i et kjempedigert mangeetasjers kontorbygg hevde at det viser endringen av middeltemperaturen til hele bygget. Jeg er forundret over at statistikere fra SSB kan gjøre et så slett arbeid som vi ser her.

At den er er trussel mot nasjonen Norge er vel tvilsomt. Men det som gjør denne saken ekstra alvorlig i mine øyne er at Erna har en spesiell posisjon i norsk politikk - mange oppfatter henne som landsmoder og hun vil etter alle solemerker gjenoppta det ultimate tillitsvervet som statsminister etter neste stortingsvalg. Det blir mer og mer tydelig i nyhetsbildet at Erna og Sindre har forsøkt å skjule og trenere at sannheten rundt Sindres aksjehandler og Ernas rolle som statsminister kommer ut fremfor å legge alle kortene på bordet og innrømme at her har hun tabbet seg ut og så be sitt parti og deretter velgerne om fornyet tillit. Erna ser ut til å bruke løgn og bedrag for å klore seg fast til et tillitsverv. Alt tyder dessuten på at hun med overlegg trenerte denne saken til etter valget - som er å holde velgerne for narr. Det er ikke særlig forenlig med å bekle landets fremste tillitsverv.

Arbeiderpartiet har over lang tid opplevd en velgerflukt som toppet seg ved siste kommunevalg denne høsten hvor Høyre ble landets største parti i valg. Det må man tilbake til 1924 for å finne sist gang det skjedde. Det er sikkert utallige meninger om årsaken(e) til at Aps oppslutning forvitrer og like mange forslag til hva partiet bør gjøre for å snu nedgangen. Jeg våger meg allikevel til å komme med en til. Trygve Bratteli var statsminister på 1970-tallet. Den gangen fikk Ap 40-50 prosentpoengs oppslutning i valg og ble omtalt som ørnen blant partiene. Jeg hørte en gang et intervju av Bratteli hvor reporteren spurte ham hvorfor han tror at Ap har hatt så stor oppslutning i etterkrigstiden. Jeg bet meg merke i svaret: Bratteli sa at det var fordi vi [Ap] forstod vår samtid og ga de svarene de brede lag av folket ville ha. Jeg tror Ap gjør klokt i å lytte til den gamle "ørnens" innsikt. Jeg tror de fleste kan enes om at Aps dominerende posisjon i norsk etterkrigspolitikk i hovedsak skyldes at Ap ble oppfattet som en positiv politisk bevegelse som gikk i bresjen og tok kampen for å løfte arbeiderklassen ut av fattigdom ved å gjennomføre en storstilt industrialisering av Norge, omfordele verdiskapingen ved å lage en blandingsøkonomi hvor staten og det private næringslivet hadde separate roller, og ved å gi folk rettigheter vi i dag oppfatter som velferdsstaten. Ap ble hos folk flest synonymt med en modernisering av landet og en samfunnsutvikling som ga folk bedre liv. (Ap var slett ikke alene om dette, men de var de som ivret mest og oftest tok initiativ og "eide" sakskomplekset i velgernes oppfatning.) Utover 1970-tallet kom mye av dette politiske prosjektet til Ap "i mål". Velferdsstaten/folketrygden var innført og omleggingen fra jordbrukssamfunnet på 1930-tallet til industrisamfunnet var gjennomført. I tillegg kom det en ny politisk ideologi (høyrebølgen) som lovte enda mer gull og grønne skoger til folk flest ved å "modernisere" samfunnet ved å ta bort mye av blandingsøkonomiens statsmonopoler og innføre markedsstyrt konkurranseøkonomi. Ap fremstod plutselig som bakstreversk og museumsvoktende i manges øyne. For å svare på denne utviklingen gjorde Ap på 1990-tallet det jeg oppfatter som en stor tabbe. De "stjal Høyres klær" som datidens statsminister fra Høyre, Jan P. Syse ,formulerte det og la om sin politikk i retning av høyrebølgens tankegods. Ap var ikke lengre i manges øyne samfunnsbyggeren som stod i bresjen for en den ønskede samfunnsutviklingen. Den rollen tilfalt nå Høyre som hadde "eierskapet" til den markedsorienterte "moderniseringen". Ap ble av mange oppfattet som et Høyre light. Dette tror jeg er en stor del av forklaringen på hvorfor Aps oppslutning forvitrer. De oppfattes ikke lengre som å være de som best forstår sin samtid og gi dermed heller ikke de svarene de brede lag av folket ønsker. Hvis vi skrur klokka frem til i dag er det etter mitt syn to utviklingstrekk i samfunnet som skriker etter en kursomlegging. Den første er at den mer markedsstyrte samfunnsmodellen som høyrebølgen brakte har kanskje bakt en "større kake", med det har slett ikke tilfalt nevneverdige mengder kakesmuler ned fra de rikes bord til gode for resten av samfunnet. Vi har fått et alvorlig ulikhetsproblem som langt på vei har reversert den positive egaliseringen som Aps velferdsprosjekt fikk til. Det meldes nå i pressen om at Norge er i ferd med å få et fattigdomsproblem man må tilbake til mellomkrigstiden for å finne maken til. Vi snakker om reell fattigdom og at vanlige folk ikke har råd til å spise seg mette. Samtidig meldes det om at noen få vasser i rikdom som aldri før. Dette er helt uhørt og fullstendig unødvendig. Sånn verken skal vi eller trenger vi å ha det i et så rikt og velutviklet land som Norge. Det skapes mer enn nok verdier i samfunnet til at alle kan få en levestandard der man ikke behøver bekymre seg for tak over hodet, mat på bordet og andre basale materielle behov. Det som Ap engang omtale som en anstendig lønn å leve av. Det handler kun om å fordele det vi skape mer jevnt. Det kommer ikke til å bli lett. Med rikdom følger makt og samfunnets mest privilegerte fører en hard kamp i opinionen og overfor politikerne med å servere elendighetsbeskrivelser og å true med å gjennomføre utflyttinger dersom ikke de får beholde sine gunstige privilegier. Høyresiden ser (som forventet) ikke problemet og setter seg hardt på bakbena overfor ethvert forsøk fra dagens Ap-ledete regjering på å innføre små justeringer i fordelingen av landets verdiskaping og gir sin uforbeholdne støtte til søkkrike næringsaktører ute etter å forsvare sine handelsprivilegier enten det gjelder en ørliten justering av formuesskatten eller innføring av en moderat grunnrenteskatt til næringer som får lov å høste av norske naturressurser (folkets eiendom). Høyres svar er å lette skattene og gi de rike respekt!!. Det pågår en klassisk klassekamp i dagens norske samfunn over fordelingen av rikdommen/verdiene som skapes i samfunnet. Den markedsstyrte økonomien som høyresiden ivrer for skaper en skjevfordeling som på den ene siden gir en stor gruppe "tapere" ofte omtalt som prekariatet - folk i midlertidige og lavtlønte yrker som mangler den økonomiske tryggheten som velferdsstaten var ment å gi - og i den andre enden en bitteliten gruppe med absurd rike privatpersoner. Dette er på mange måter analogt med den klassekampen som rådde på 1920-tallet som arbeiderkampen og Ap ble tuftet på. Jeg forstår derfor ingenting av at dagens Ap sitter stille i båten og ser på denne utviklingen uten å slå på krigstromma og ta lederskapet i kampen mot fattigdommen og danne en klar politisk front mot høyresidens tankeløse og nesegrus støtte og beundring av absurd privat rikdom. Her har Ap en "tradisjonell" kjernesak som de kunne brukt til å gjenskape entusiasme rundt partiet. Den andre saken jeg mener Ap kunne brukt til å skape entusiasme og oppslutning er behovet for å omstille næringslivet i grønnretning. For ikke å gjøre innlegget alt for langt, nøyer jeg meg med å omtale dette med stikkord. FNs Klimapanel og FNs Naturpanel levner ingen tvil om at dagens industri/økonomiske modell er ikke bærekraftig (økologisk). Menneskets påvirkning på naturen er for stor og truer med å gi kollaps i økosystemer vi trenger for å kunne leve. Det er derfor et prekært behov for en grønn omlegging av industrien og næringslivet. Ved å fremstille denne industrisatsningen som en bygging av morgendagens samfunn som skal gi oss enda bedre liv og sørge for en sunn og forurensingsfri natur/levemiljø, og å benytte omleggingen av næringslivet til å inkludere prekariatet i velstandsutviklingen, tror jeg Ap kunne klart å gjenskape noe av den samme samfunnsbevegelsen som ville gjeninnsette Ap som ørnen blant partiene.

Interessekonflikter er ikke forbeholdt statsforvaltningen. De fins i mange sammenhenger i næringslivet også. For eksempel gir det å eie aksjer i enkeltbedrifter deg en egeninteresse i disse bedriftenes utvikling. Det kan lett sette deg i en interessekonflikt dersom dine arbeidsoppgaver eller din arbeidsgivers formål er å jobbe for å fremme andre bedrifters interesser. Norsk Industri er en gren av arbeidsgiverforeningen NHO som jobber for å fremme interessene til alle deres medlemsbedrifter. For NHO er det viktig at medlemsbedriftene har tillt til at NHO gjør en uhildet og nøytral innsats. Eier de ansatte i NHO aksjer i enkelte av bedriftene de representerer kan det fort oppstå tvil om NHOs nøytralitet. NHo har derfor en bestemmelse som sier at: "Medlemmer av ledergruppen i NHO kan ikke handle i enkeltaksjer. Det er også strengt hvis du er NHO-ansatt utenfor ledergruppen. Handel i enkelt-aksjer vil kreve et klart forhånds-samtykke." https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/arbeidsgiver-har-full-tillit-til-sindre-finnes/16050101/

Jeg er ikke enig i prinsippet at en statsråd/politiker med toppverv automatisk bør gå dersom noen andre under vedkommende gjør noe galt fordi vedkommende politiker er øverste ansvarlige for alt som skjer på dette området. Det synes jeg er en underlig form for ansvar. Etter mitt syn burde ansvaret heller bety at vedkommende politiker blir pålagt å rydde opp i organisasjonen og sørge for at ting blir på stell. Ei heller synes jeg mye om at statsråd/politiker med toppverv kreves å gå av dersom vedkommende (selv) gjør uforskyldte tabber/feil i utøvelsen av embetet. Jeg mener det er galt å kreve at statsråder/politikere med toppverv skal være ufeilbarlige "supermennesker" som alltid evner å finne den korrekte/beste løsningen i enhver situasjon og som aldri tråkker feil. Det bryter i mine øyne med meningen/formålet med et demokrati/folkestyre hvor tillitsvervene skal besettes av representater fra folket etter valg. For meg går grensen for når en statsråd/politiker med toppverv bør ta sin hatt og gå av ved om vedkommende (selv) har utvist grov uaktsomhet/uforstand i tjenesten eller forsøkt manipulere/misbruke det politiske systemet til egen eller partitaktisk gevinst. kort sagt har oppført seg på en måte som gir grunn til å tvile på at vedkommende evner eller eller ønsker å skjøtte sitt verv på en tillitsvekkende og korrekt måte. Jeg mener derfor at dersom det er troverdig at Anniken og Erna var uvitende om deres ektemenns aksjekjøp, at det blir feil å kreve at de skal gå av. I så fall var de ikke (reelt sett) inhabile fordi deres vedtak knyttet til de aktuelle selskapene kunne umulig ha blitt farget av egeninteresse. Når det er sagt så finner jeg det vanskelig å tro at Anniken og Erna kunne være helt uvitende om at deres respektive ektemenn var aktive på børsen. Dette gjelder spesielt for Ernas tilfelle med tanke på hvor lenge og det enorme omfanget av aksjehandler Sindre Finnes har utført. Å leve sammen i et ekteskap i 10 år uten å oppdage at mannen din er superaktiv på børsen sliter jeg med å tro på. Dersom det er slik at Anniken og Erna viste at deres ektemenn var aktive på børsen, ville jeg forvente (og tar som en selvfølge) at de sjekket ut sin habilitet med å spørre sine ektemenn om de har aksjer i selskaper hvis inntjening vil kunne bli berørt av politiske saker som skal opp til behandling og vedtak. I Ernas tilfelle er det en tilleggsdimensjon ved at hun beviselig fikk vite (fra E24s artikler og spørsmål til Erna) at Sindres aksjeaktivitet var langt større enn han tidligere hadde gitt uttrykk for i god tid før valget og bevisst trenerte saken til etter valget før hun gråtkvalt stod frem og bedyret at hun viste ingenting - alt er Sindres skyld som i årevis konsekvent har løyet til henne om sine aksjekjøp. Å holde igjen kompromitterende informasjon til etter valget er etter mitt skjønn et overlagt og alvorlig tillitsbrudd på grensen til valgmanipulasjon, noe som er uforenlig med å være statsministerkandidat. Det er heller ikke tillitsvekkende at Erna begår nærmest et karakterdrap av sin ektemann ved å legge all skyld over på ham og fremstille ham som en notorisk løgner for å forsøke berge sin egen karriere. Etter mitt skjønn er Erna ikke tilliten verdig og bør trekke seg. Hun har ikke noe i en statsministerpost å gjøre. I Annikens tilfelle er det ikke like rett frem. Der er omfanget av mannens aksjekjøp langt mindre og det er mer troverdig at Anniken faktisk var uvitende. Her er det mulig å la tvilen komme henne til gode. For ordens skyld opplyser jeg om at jeg identifiserer meg på den røde og grønne siden av den politiske skalaen og ville uansett ikke ønsket Erna tilbake i statsministerstolen.

Det er stigende interesse for å etablere atomkraftverk i Norge for å møte morgendagens elkraftvehov. Mange ser på det som den opplagte løsningen. Jeg har mine tvil. Kjernekraft medfører etter mitt syn en uakseptabel ulykkesrisiko og den skaper et avfallsproblem jeg mener det er umoralsk av oss som lever i dag å overføre til etterslekten i utallige generasjoner fremover. I tillegg kommer at kjernekraft trenger et kjernebrensel det er begrensede forekomster av på jorda og som fins i interessante forekomester i kun noen få områder. Det skaper forsyningssikkerhetsproblemer og potensielt uheldige avhengighetsforhold (jamfør med bortfallet av russisk gass) og det er kun en midlertidig løsning fordi kjernebrenslet vil ikke vare evig. Dessuten blir det lettere for en fiende å slå ut samfunent når energiforsyningen er konsentrert til relativt få kraftverk som trenger kontinuerlig tilgang til kjernebrensel og store mengder kjølevann. Jeg mener derfor det er mye bedre å hoppe rett over på fornybar energi. Den er etter alle målestokker eviggvarende fordi den fornyes så lenge sola skinner. Den kan bygges ut desentralisert nær forbrukerne og gi en sikkerhetsmessig langt mer robust energiforsyning Jeg tror dessuten at fornybar energi vil gi billigere energi enn kjernekraften. Flytende havvind er en meget spennende kandidat fordi vindforholdene langt til sjøs er meget stabile. En havvindturbin kan ha dobbelt så lang produksjonstid over ett år som en landplassert vindturbin. Det er også langt mer "øde" areal å ta av til sjøs. Jeg synes derfor det er gledelig at Norges første havvindpark åpnet i dag (fra E24): Hywind Tampen er Norges første fullskala flytende havvindanlegg. Produksjonen ved anlegget startet i november i fjor. Parken ligger i Nordsjøen, om lag 140 kilometer fra nærmeste land. Den består av 11 turbiner, og vil ha en systemkapasitet på 88 megawatt (MW). Det innebærer at produksjonen vil kunne dekke om lag 35 prosent av det årlige behovet for elektrisk kraft på de fem plattformene Snorre A og B og Gullfaks A, B og C. Dette er en sped begynnelse, men kan bli et virkelig eventyr for oss i Norge. Vi har mulighetet til å bli en virkelig stormakt innen fornybar energi om vi tar i bruk bare deler av vindressursene i Nordsjøen. Det er dessuten interessant at Equinor til tross for dyrtid, meget svak krone, og budsjettoverskridelse og meget svak krone klarte å ferdigstille parken til en kostpris som er ca. 35 % per megawatt levert under det det kostet å bygge Hywind Scotland i 2016/2017. Dette viser at kostnaden for havvind kan falle mye dersom det blir volum i utbyggingene. Skremslene om dagens kraftpriser er ikke så skumle allikevel. Dessuten synes jeg dette er gledelig fordi det viser at havvinden kan komme atomkraften i forkjøpet. Den vil ikke jeg ha i vårt samfunn.

Et mye brukt argument fra klimaskeptisk hold som brukes til å ufarliggjøre nyhetsbildet når det preges av klima/ekstremvær er å hevde at dette er som normalt. Det har vært værre ekstremvær før. Men stemmer det? Her er et bilde vist på NRK.NO i dag som viser antallet pågående skogbranner i Canada siste døgn som alle er større enn 10 000 mål: I forrige uke ble Norge rammet av et ekstremregnvær over Trøndelag og Innlandet fylker som lagde så mye flom og jordras at alle hovedveier mellom Oslo og Bergen og Oslo og Trondheim samt samtlige jernbanestrekninger på Østlandet ble stengt i noen dager. NRK la ut et kart (jeg finner ikke igjen det) over Sør-Norge hvor ras/flom som stengte en fylkesvei, en hovedvei eller jernbanestrekning var markert. Jeg telte ikke punktene, men det var flere titalls. Det så ut som om det var skutt med hagle på kartet. Jeg tviler sterkt på at noen klarer å dokumentere et sterkere og mer ødeleggende regnvær i Norge som det vi fikk i forrige uke eller en periode med flere store skogbranner i Canada enn det vi ser overfor. Det er det minste man må klare skal det være noe hold i påstandene om at det er ingen grunn til å bekymre seg over klimaforskernes advarsler fordi været er bare som normalt.