Tronhjem

Nemnda har selvsagt sine begrunnelser for hvorfor de konkluderer som de gjør. Men denne nemda er ingen Gud som besitter den absolutte og eneste sanne innsikt. Den er et knippe mennesker som gjør subjektive skjønnsmessige valg om hva som bør vektlegges og på hvilken måte i deres vurdering av om disse tekstlikheter bør anses som så omfattende at de kan regnes som juks og bør føre til at oppgaven kjennes ugyldig. Som du selv skriver så har utvalget Klemetsdal var med i en annen oppfatning i hvordan disse tekstlikheter bør oppfattes og vektlegges. Jeg personlig er mer enig med Klemetsdal. Jeg finner hans syn på at tekstlikheter som ikke kan oppfattes som forsøk på å stjele og fremstille andres forskningsresultater/ny innsikt som ditt bidrag til forskningen skal oppfattes mildere og bør straffes med nedsatt karakter. De er å regne som slurv - ikke juks. Men det er strengt tatt underordnet hva jeg (og andre) måtte mene om disse tekslikheter skal regnes som juks eller ei. Det som opprører meg mest i denne saken er at mange tar nemdas beslutning som om den var Guds sanning og fordømmer Kjerkhol og hennes medstudent som juksemakere. Det oppfatter jeg som en urett overfor dem fordi det er ikke en utvilsom sannhet at de jukset - det er kun den subjektive meningen til én nemnd. Av samme grunn har jeg derfor tatt til orde (lengre opp i tråden) at det norske samfunnet bør innføre tilsvarende sikringsmekanismer som man har i straffesaker (rettsstatsprinsippene) for å sikre individet mot vilkårlig (varierende og uforutsigelig) myndighetsmakt. Det å frata et menneske graden det har oppnådd etter flere år med høyere studier er så inngripende og rammer vedkommende så hardt at det kan ikke samfunnet tillate skjer vilkårlig. Her mener jeg det må på plass et felles nasjonalt regelverk og at juksesaker/plagiatssaker behandles av en nasjonal nemd som følger en etablert (retts)praksis for hvordan forstå regelverket. Dette for å gi oss alle en forutsigbarhet for hva som er greit og hva som er ugreit å gjøre i en masteroppgave.

Jeg har ikke førstehåndskjennskap til saksforholdet her og forholder meg derfor til hva som omtales i media. Ifølge Gunnar Stavrum i Nettavisen ble disse tekstlikhetene oppdaget under sensuren og (selvsagt) vurdert av sensorene. De kom fram til at disse likhetene ikke var alvorlige nok til å oppfattes som juks. Jeg ga en lenke til Nettavisens artikkel lengre opp i denne tråden. Så fremt Gunnar Stavrum/Nettavisen melder korrekt - at sensorene vurderte disse tekstlikhetene - blir det et objektivt og ubestridelig faktum at de vurderte disse tekstlikhetene til ikke å være juks fordi masteroppgaven passerte sensuren og ble godkjent. Det hadde garantert ikke skjedd om de mente oppgaven bygde på juks. Jeg tviler sterkt på at du har noe mer førstehåndskjennskap til hva som har skjedd i denne saken enn det jeg har og anser det derfor meningsløst å diskutere hva som er fakta eller ei. Det kan ingen av oss vite sikkert. Jeg har opplyst hva jeg bygger min oppfatning på og så får du bestemme deg om vil stole eller ikke stole på Gunnas Stavrum/Nettavisens omtale av de faktiske forholdene rundt sensuren. Her legger du ensidig vekt på nemdas oppdatning og overser glatt hva sensorene og hva kommisjonen som Lars Klemsdal var med i kom frem til i januar i år. Det gjør dine argumenter lite troverdige fordi du fremstår som forutinntatt. Du må i det minste vise hvorfor du mener nemnda har kommet til den riktige konklusjonen og hvorfor sensorenes og nevnte kommisjons vudering ikke bør vektlegges skal du ha troverdighet på at Kjerhol utvilsomt har jukset. Slik jeg ser det ikke grunlag til å trekke en bastant konklusjon den ene eller den andre veien når det er avvikende oppfatninger i kommisjoner/nemder som har vudert det samme bevismaterialet.

Dette er et viktig poeng. Det å gjennomføre et høyere studium er et av de største veivalgene man kan ta i ens liv. Det fordrer som regel flere års studier/innsats å gjennomføre og de fleste tar opp et betydelig studielån underveis. Graden som følger med gjennomført studium åpner en del dører/karrieremuligheter i arbeidslivet som ellers ville vært stengt. Det er derfor alt annet enn en bagatell for den det gjelder om ens masteroppgave blir underkjent/trukket tilbake. Jeg mener derfor at etterprøvinger/kontroller av forskningsjuks bør underlegges de samme føringer og kontrollmekanismer som rettsstatsprinsippene krever av straffesaker for å sikre enkeltindividet mot vilkårlig maktutøvelse. Rettsstaten er et svar på den utrygghet og ofte blodige urettferdighet som fulgte med det eneveldige kongedømmene hvor kongen var både lovgivende, dømmende og utøvende myndighet som gjorde alle undersåtter avhengige av kongens gunst, vims og innfall. En ubegrunnet mistanke om illojalitet eller bare det at kongen gikk lei av deg kunne bokstavelig talt koste deg hodet. Derfor har alle fått et vern mot vilkårlig myndighetsutøvelse i form av at man kan kun straffes om man bryter et regelverk (lov), at alle skal ha likhet for loven, at saken skal prøves av en uavhengig domstol, at man har krav på kontradiksjon (gi din versjon av saken og svare på tiltalen/anklagen), at man skal betraktes som uskyldig inntil det motsatte er bevist, at bevisbyrden hviler på anklager, at tvil skal komme tiltalte til gode, fellende dom skal kun gis når bevisbildet levner ubetydelig tvil om skyld, og sist men ikke minst, at man har krav på å bli ferdig med saken og kunne gå videre i sitt liv. Når endelig dom er avsagt kan ikke saken gjenopptas uten at det kommer nye beviser som stiller saken i et nytt lys. Overført til vurderinger av plagiat og forskningsjuks mener jeg at det bør komme nasjonale regler som klart og tydelig definerer hva som regnes som plagiat og/eller juks, at det opprettes en nasjonal nemd som utfører disse etterprøvingene, at den som anklages får svare på anklagene overfor nemnda, at tvil skal komme den anklagede til gode (høy bevisbyrde for fellende dom), at det opprettes en uavhengig klagenemd, og sist at når endelig kjennelse er gitt kan ikke denne saken gjenopptas uten nye beviser. Det Kjerkhol og hennes medstudent opplevde med at Nord universitet først finner at disse tekstlikheter ikke er juks, så kommer en andre vudering av samme bevismateraile som finner mistanke og juks, for så å bli utsatt foe en tredje vurdering av en nemnd som kommer til "utvisomt juks" og fratar de graden er horribel og en rettsstat uverdig. Slik skal vi ikke behandle folk.

Man har det faktisk foregått juks? Jeg ville vært forsiktig med å ta nemdas avgjørelse for god fisk når to tidligere vurderinger av de samme tekstlikhetene kom til et annet resultat. Man bør ha i mente at slike vurderinger av om tekstlikheter er plagiat eller ei er ikke eksakt vitenskap hvor objektive beviser uten tvil avgjør utfallet dene ene eller andre veien. Det er ikke så enkelt at finner man tekstlikheter så er det plagiat ferdig snakka. Det er mye subjektive skjønnsmessige betraktninger i slike vurderinger. For eksempel, når mange studenter skriver gjør en masteroppgave som bygger på og benytter samme vitenskeplige metoder og teoretisk bakgrunnsforståelse så vil det nødvendigvis oppstå tekstlikheter i beskrivelsen av studiens grunnlagsforståelse og arbeidsmetodikk. Det er det samme stoffet de skriver om. De tekslikheter jeg har sett omtalt i media gjelder denne bakgrunnstoffdelen av masteroppgaven. Det samme vektla også de to første vuderingene. Min subjektive oppfatning er enig med den andre av dem. Det er så mye tekstlikheter i oppgaven at det gir grunn til å mistenke juks, men at siden dette gjelder en del av masteroppgaven som omtaler grunnleggedne teorier i dette faget som oppgaven bygger på, så kan man la tvilen komme studentene til gode. Det er ikke her plagiatkontrollen er viktig. Etter mitt syn ville denne saken vært mye verre for Kjerkhol om man kan påvise at Kjerkhol og medstudenten har unnlatt å sitere og dermed gir inntrykk av at andres forskningsresultater og/eller nye hypoteser/innsikt er deres bidrag til fagets utvikling. Hensikten med siteringskravet innen akademia/forskning er at den skal æres den som æres bør. Forskning/vitenskap handler om å skaffe ny kunnskap og forståelse i et fag og det akademiske systemet er lagt opp til at det følger ære og berømmelse (samt jobb/karrieremulighter) med å være den som først bringer ny innsikt/kunnskap. Forskere måles på hvor gode de er til å utvikle ny kunnskap og forståelse i faget. Derfor er det å stjele andres forskningsresultater/innsikt og fremstille det som ditt bidrag en utilgivelig kardinalsynd. Her skal og bør siteringskravet være absolutt. Men i deler av en oppgave hvor man omtaler generell bakgrunnsteori er det i mine øyne misforstått å være "nazi" på siteringskravet.

Nå har det kommet frem at disse tekstlikhetene i denne masteroppgaven var kjent for Nord universitet da oppgaven ble sensurert of det tok det opp med universitetet. Da kom universitetet frem til at dette var tekstlikheter som gjaldt underliggende metoder/teorier som ble anvendt i oppgaven og ikke et forsøk på å "stjele" forskningsresultater/innsikt fra andre og betraktet dette som slurv og intet forsøk på juks og godkjente at oppgaven kunne sensureres. Da denne saken kom opp i media i januar i år opprettet Nord universitet en kommisjon som skulle gi en ny vurdering. De kom til at "det var mistanke om fusk som en følge av plagiat, men i langt mindre omfang og under tvil". https://www.khrono.no/vurderte-kjerkols-oppgave-og-kom-til-en-annen-konklusjon-enn-nemnda/865629 Det var først når saken hadde tatt av i media og mange kritiske røster hadde uttalt seg som Kjerkhols juks i mediene at Nemnda la fram sin analyse som konkluderte med at dette var uten tvil juks. Nemdlederen er en profilert lokalpolitiker for Venstre som har markeret seg som svært kritisk til Ap. Dette lukter av hekseprosess. https://www.nettavisen.no/nyheter/venstre-politiker-var-med-a-felle-kjerkols-oppgave/s/5-95-1768807 Hadde jeg vært Kjerkhol hadde jeg blånektet å bøye meg for denne kritikken. For det første er det på ingen måte fastslått at dette er juks, det er en dissiderende mening fra en nemnd som jobbet under et hardt offentlig søkelys. For det andre er det tvilsomt at Nord universitet har anledning til å ta opp de samme tekstlikhetene de tidligere hadde vudert som slurv og ikke juks til ny vurdering. Det er ifølge Kjerkhols advokat et brudd på forvaltningsloven og jeg kan heller ikke skjønene at det er innenfor rettsstatsprinsippet. Har man blitt tiltalt for et lovbrudd og blitt frikjent, kan ikke påtalemyndigheten ta opp igjen saken UTEN at det fremlegges NYE beviser som setter saken i et annet lys. Er man frikjent er man frikjent. Slik må det også være i saker om forskningsjuks.

Bildet er sammensatt. Min sønn bor f.eks. på Møllenberg i Trondheim. Dette er et boområde med stort sett leiegårder fra 1800-tallet/begynnelsen av 1900-tallet slik at verken veisystemet eller den elektiske infrastrukturen er beregnet på elbiler. Det bor dessuten mange uten bil i området. Som dette kartet viser er det satt opp en del ladestopler (type 2 kontakt) i området. De som er nærmest der han bor er de i Båhusgata. Der kan man i dag lade til 2,75 kr/kWh ifølge min ladeapp. https://chargefinder.com/no/ladestasjoner-elbil-trondheim-trp-bahus-gate-ladestasjoner/x5gy69 Min kone og jeg bor i Osloområdet og har til nå aldri hatt problemer med å finne en ledig stolpe i gangavstand når vi besøker ham hvor bilen kan stå over natten og bli fullt oppladet til neste morgen. Vi har samme erfaring fra Kristiansand, Hamburg, Bayreuth og en del andre byer vi har besøkt med elbil. En fordel med borettlag/bygåtder er at det er ikke nødvendig å ha en lader til hver bil eller husstand. Undersøkelser viser at de fleste bruker bilen stort sett til noen småturer i nærområdet og kjører maks et par-tre mil om dagen til hverdags. Da trenger man ikke lade hver dag, men rundt en gang i uken. Mange trenger å lade enda sjeldnere. Kostnadene med ladeinfrastrukturen kan fodeles på flere enn for de som bor i enebolig eller på landet og må ha en ladeboks for seg selv.

Ifølge Elbilforeningens undersøkelser gjelder dette for rundt 95 % av alle som kjører elbil. Det gjelder i alle fall bilbruken i vår familie. Vi lynlader (lader med mer enn 50 kW) kun på langtur - og anslår at vi bruker lynladere rundt 10 ganger i året, kansje noe mer. Det er derfor uaktuelt for meg å klage på prisen på lynlading. Jeg vil mye heller ha gode marginer for operatørene av lynladere for å sikre at det bygges ut og driftes nok lynladere til at langturen går smertefritt. Jeg skjønner ærlig talt ikke hva som er problemet. At jeg må betale det samme i drivstoffutgift per mil de få dagene i året jeg er på langtur som fossilbileiere må betale 24/7 året rundt kan jeg fint leve med. Så er det noen som har behov for langt mer lynading enn den store hop (på 95 %) som stort sett lader hjemme. For dem fins det abonnementsordninger som senker prisen en god del i forhold til drop-in lading.

Du har gått tom for argumenter ser jeg og tar en "Trump" - angriper institusjonens integritet med oppdiktede beskyldninger om at domstolen dømmer skjevt. Domstolens oppgave er å avgjøre tvistesaker mellom parter basert på hva loven sier om dette området og de beviser og argumentasjoner partene legger frem for retten. Det er alt domstolen gjør. Siden dommerne og juryen (der det benyttes) er mennesker og det ofte er skjønnsmessige avveininger involvert vil det mange ganger være delte meninger om dommen er korrekt eller ei. Det er en uenighet man må og kan fint leve med så lenge man har tillit til at domstolen gjør en egen uavhengig vurdering av saksforløpet og dømmer etter beste evne og dermed aksepterer dommen (når alle prøvingsmuligheter er oppbrukte). Jeg så serien Korps United på NRK hvor et knippe "ferske" innvandringskvinner innen et år skulle lære seg å spille et instrument og delta i 17.mai toget i Oslo. Serien fulgte kvinnene gjennom dette året og i en episode kom de tilfeldigvis tett på en av Sians koranbrenningsdemonstrasjoner i Oslos gater som ble passet på av et stort væpnet politioppbud. Synet av væpnet uniformert politi skremte to av kvinnene (som kom fra et konfliktområde i Afrika) så mye at de fikk angsanfall og mistet kontrollen. De var tydelig livredde og lamslåtte. For disse kvinnene fikk synet av væpnet politi de til å føle seg i akutt livsfare. Dette ble en vekker for meg og viser hvor viktig det er både for et samfunns politiske stabilitet og for enkeltindivets trivsel og trygghetsfølelse at vi føler oss trygge på at påtalemakten og den dømmende myndigheten er nøytrale institisjoner som følger rettstatsprinsippene, respekterer menneskerettighene og behandler alle likt likt for loven. Jeg ber derfor alle om å tenke seg grundig om og avstå fra å komme med grunnløse beskyldninger om aktivisme, politisk motivert, etc. overfor domskjennelser man ikke liker. Det er etter mitt syn en uakseptabel og potensielt samfunnsdestabiliserende trolling.

Ikke uten videre. Norske statsborgere som flytter utenlands mister medlemskapet i folketrygden etter en stund hvis de ikke frivillig betaler trygdeavgiften som vi som bor i Norge og har inntekt betaler automatisk som en del av det obligatoriske skattetrekket på inntekten. Unntaket er studenter som studerer i utlandet. https://www.nav.no/no/person/flere-tema/arbeid-og-opphold-i-utlandet/opphold-i-utlandet-og-folketrygden/rettigheter-i-folketrygden-opphold-i-utlandet

Nå gir du svar på min frustrasjon lengre opp i tråden: Jeg vet ikke om du har så tungt for det som du gir inntrykk av eller er ute etter å trolle. Du har åpenbart mye innsikt og kunnskap. Det er tydelig at det er ikke fordi du har tungt for det at du spammer ned tråden med "røde sild".

Det ville du sett om du leste oppslaget til NRk som jeg lenket inn. Sveits må ifølge denne dommen sørge for å få på plass en klimalov som setter en dato for hvor raskt landets klimagassutslipp skal ned (det står ikke, men jeg er rimelig sikker på at det er Parisavtalens målsetning om maks 1,5 °C global oppvarming som bestemmer klimamålet), innføre et karbonbudsjett som synliggjør hvordan landet ligger an, og så innføre de klimatiltak som er nødvendig for å nå dette målet. Dette er temmelig likt det den norske regjeringen (både Ernas og nå Jonas sin) har innført for Norge. Vi har fått en klimalov, landet fører et karbonbudsjett, og snakker i det minste høyt om klimatiltak som skal få ned utslippene. Men de samme regjeringer har latt petroleumsnæringen få boltre seg fritt slik at Norges klimagassutslipp har gått ned med bare noen få prosentpoeng. Vi ligger håpløst bak mål grunnet for få og puslete utslippstiltak. EMK-domstolens dom medfører derfor en risiko for at Norge kan dømmes for brudd på retten til liv fordi vi har latt oljen får så gunstige vekstmuligheter at vi ligger laaangt bak skjema til å kunne oppfylle våre klimamål. Klimasøksmålet som Greenpeace og Natur og Ungdom tapte er innklaget for EMK. Jeg er spent på om de vil ta saken og i så fall hva dommen blir.

Jeg vet ikke om du har så tungt for det som du gir inntrykk av eller er ute etter å trolle. Det gjentagne spørsmålet ditt er uansett komplett irrelevant og tullete fordi EMK-domstolens dom er ikke utelukkende knyttet til Sveits. Dommen har en generell virkning og betyr at ALLE land som har ratifisert mennskerettighetskonvensjonen må innføre og sørge for å gjennomføre en effektiv klimapolitikk som får ned alle disse landenes klimagassutslipp. Hvis ikke vil de stå i fare for å bli dømt for å bryte den mest grunnleggende menneskerettigheten av alle - folks rett til liv. Til sammen er dette en så stor andel av verdens rike befolkning - som er de som i all hovedsak skaper klimaproblemet med sitt levestett - at det kommer til å gi et merkbart bidrag til å løse klimaproblemet dersom dommen følges opp. Både målt i direkte klimagassutslipp og ikke minst i endrede markedsutsikter/muligheter for "skitne produkter". EMK-landenes befolkning utgjør en enorm kjøpekraft på verdensmarkedene.

Jeg har heller ikke lest dommene, men slik jeg oppfatter nyhetsoppslagene har en gruppe eldre kvinner i Sveits saksøkt sin egen stat for manglende oppfølging av klimapolitikken (henger etter med å nå klimamålene) med begrunnelsen at eldre folks rett til å leve og ha et privatliv trues av hetebølgene som følger med den den globale oppvarmingen. Eldre mennesker med redusert helse tåler den varmen dårlig. Det søksmålet tapte de i alle tre rettsinstanser i Sveits. Disse kvinnene brakte derfor søksmålet inn for Den europeiske menneskerettighetsdomtolen. Gårsdagens dom ga kvinnene medhold i at det er en menneskerettighet å få leve i fred for mennskeskapte klimakatastrofer og dømte Sveits for mangfelfull oppfølging av landets klimapolitikk. Dommen pålegger dermed nasjoner å innføre og følge opp en effektiv klimapolitikk for å kutte egne klimagassutslipp - hvis ikke bryter de menneskerettighetenes bestemmelser om retten til liv. Det som gjør denne dommen så viktig er at den kommer fra domstolen til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) som er en internasjonal avtale inngått av samtlige 46 medlemsland i Europarådet, der statene forplikter seg overfor hverandre til å sikre individenes friheter og rettigheter. https://snl.no/Den_europeiske_menneskerettskonvensjonen Norge, og jeg tror det gjelder de fleste av medlemslandene har innlemmet EMK i grunnloven for å sikre at disse rettighetene til landets innbyggere ikke kan fires på av politiske myndigheter (uten et absolutt flertall som trengs for å endre landets grunnlov). Bestemmelsen i denne dommene er med andre ord ikke noe Norge og de andre landenes myndigheter kan overse. Dette er bindende jus landenes myndigheter må ta hensyn til og følge opp. Jeg har forstått at det for mange er fryktelig vanskelig å forstå logikken bak kravet om at Norge må rydde opp i våre klimagassutslipp siden vi er et lite land, så jeg kommer ikke til å gidde diskuetere dette, men kun gi en illustrasjon av logikken bak denne dommen: Premiss 1: Det er en menneskerettighet å få leve, dvs. unngå å bli drept (uansett årsak) Premiss 2: Menneskerettigehtskonvensjonen pålegger derfor medlemslandene å gjøre alt innen rimelighetenes grenser for å sikre at retten til liv respekteres. Premiss 3: Utslipp av klimagasser til atmosfæren skaper en global oppvarming som truer folks liv og helse. Den eneste logisk gyldige slutningen av disse tre premissene er at hvert enkelt land må ta ansvar for å redusere sine egne klimgassutslipp til sikre nivåer. Hvis ikke gjør ikke dette/disse landene alt innen rimelighetens grenser for å sikre sine innbyggeres rett til liv og bryter dermed denne meneskerettigheten.

I dag falt dommen i Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen (EMK) i tre saker hvor privatpersoner hadde saksøkt stater for å ikke gjøre nok for å løse klimaproblemet. To avs akene ble avist behandlet på formelle grunner, men den ene ble tatt opp til vurdering. En aksjonistgruppe av eldre kvinner i Sveits hadde saksøkt Sveits regjering for ikke gjøre nok for å løse klimakrisen. Damene begrunnet søksmålet med at de stadig sterkere hetebølgene er en trussel mot deres liv og helse siden eldre mennesker er av de mest utsatte gruppene. Aksjonistene tapte i alle tre rettsinstanser i Sveits, men EMK-domstolen kom til et annet resultat. Den fastslår for (første gang) at klimaendringene er en alvorlig trussel mot retten til å leve op pålegger stater å ha en tilstrekkelig klimalovgivning, karbonbudsjett og tilstrekkelige klimatiltak til å nå satte klimamål. https://www.nrk.no/urix/eldre-kvinner-frykter-de-vil-do-i-hetebolger-_-fikk-historisk-seier-i-retten-1.16836216 Dette er en gledens dag fordi denne dommen etablerer at stater/politiske myndigheter har et ansvar for å stanse klimaendringene og kan stilles til ansvar for skader som folk påføres dersom staten ikke har gode nok ordninger for å få ned klimagassutslippene (her vil jeg tro dette gjelder i forhold til hva Parisavtalen bestemte er nødvendige kutt, men dette er kun en gjetning fra min side). Dette er en dom som kan få stor betydning for den norske stat og hvilken oljepolitikk den fører. Blant annet ved at EMK har også det norske klimasøksmålet som staten "vant" oppe til vurdering og at det pågår et andre søksmål mor norsk oljepolitikk. Dette øker risikoen for norske myndigheter og operatørene i norsk petroleumssektor ved at denne dommen er med på å etablere en rettspraksis hvor myndigheter og selskaper kan ansvaliggjøres for de skader den globale oppvarmingen påfører folk og samfunn. Dommen sier at det er en menneskerettighet å leve uten trusselen fra den globale oppvarmingen. Fornuften er i ferd med å vinne.

Vet ikke. Vi tok en full rehabilitering av taket inkludert alt av blekk samtidig og betalte 1,4 mill til sammen. Hvor mye av dette som er merkostnad med å velge solcelletakstein fremfor standard takstein vet jeg ikke. Jeg spurte innstallatøren men fikk ikke noe skikkelig svar.

Den store fordelen med å ha solceller på taket (vi har solcelletakstein på hele taket) er at det er 100 % vedlikeholdsfritt. Det bare ligger der og lager strøm uten noe lyd, noe utslipp etc. Du merker ikke anlegget. Det bare gir strøm "gratis" hver gang det er sol i 20, 30, kanskje så mye som 40 år fremover i tid. Investeringen er rett nok ganske høy, så jeg er slett ikke sikker det lønner seg i et totalperspektiv, men har man først gjort investeringen vil man i årevis fremover få tildels store supplementer av "gratis" strøm som reduserer ditt behov for å kjøpe strøm fra nettet. Hvis man er ute etter å gjøre seg selvberget på strøm ville jeg gått for en vindmølle. Den lager mest strøm på vinteren når du trenger mest. Men den merker du. Både ved at det blir noe støy og at du må regne med vedlikehold/reparasjoner. Men som supplement, er solceller velegnet.

Det er pålagt med en koblingsbryter som kutter solcelleanlegets forbindelse til nettet ved strømbrudd for å unngå at det står spenning på nettet som kan skade reperatørene som skal utbedre nettfeilen. Hvis man "bare" har et solcelleanlegg mister man derfor strømmen ved strømbrudd. Men hvis du har et batteri knyttet til solcelleanlegget fins det løsninger som gjør at du kan beholde spenningen innenfor hustanden og bruke batteriets strøm ved strømbrudd. Enn så lenge har jeg ikke erfaring med slike løsninger. Det er lite å få tak i så langt i Norge. Men det står på ønskelisten.

Vi (min kone og jeg) har hatt solceller på taket i snart 10 år og kan bekrefte at produksjonen på vinteren ofte er mager. Det er mørketid med lite sollys og snø er selvsagt ødeleggende for cellenes tilgang til sollys. Men siden cellene er mørke av farge (varmes effektivt av lyset) og har en glassfront skal det ikke mye varmt vær til før snøen glir av cellene. På sommeren kan man få det motsatte problemet ved at anlegget produserer mer strøm enn du trenger selv. Overskuddet sendes ut på nettet og vi får betalt spotpris minus ett øre for den. Men, til tross for de mange som påstår at fornybar energi er dyrt, så er spotprisen på sommerstid ofte lav grunnet mye tilgang til fornybar kraft. Vi har til og med opplevd negativ strømpris og måtte betale for den strøm vi sender ut på nettet. Så fra et rent økonomisk perspektiv er solcellekraft lite egnet i Norge fordi det er lav produksjon på vinteren når spotprisen er høy og det er mest behov for strøm, og desidert mest produkisjon på someren da man trenger minst strøm og spotprisen er lav. Jeg har ikke regnet på det, men tror ikke våre solceller er en lønnsom investering. Det vi får er energisikkerhet ved at vi produserer egen strøm og for min del føles det godt å vite at jeg gir et bridrag til å løse energi- og klimakrisen.

Det som vil skje i dette tilfellet er at vannmolekyler vil gå over fra væskefase til gassfase (bli til vanndamp). I væskefase vil vannmolekyler bindes til hverandre av en type kjemisk binding som kalles hydrogenbindinger som holder de samlet med bevegelige i en masse (i is holdes de smmen ubevegelig). Vannmolekyler i vannets overflate som får stor nok bevegelsesenergi til å overkomme hydrogenbindingens tiltrekning vil kunne "stikke av" og gå over i gassfase hvor de "flyr" fritt uten nevneverdig binding til hverandre. Svaret på ditt spørsmål er derfor at det oppstår "frittstående" vannmolekyler i gassfase (bedre kjent som vanndamp). Tilfeldige bevegelser og kollisjoner mellom vannmolekylerne i vannfasen gjør at det blir en fordeling av bevegelsesenergien til vannets molekyler. Noen "dyttes" av flere vanmolekyler samtidig og får høy bevegelsenergi, mens andre kollidere slik at de avgir mye av sin energi og får lav bevegelsenergi. Dette betyr at noe vanndamp vil dannes over en vannflate og til og med en isflate. Selv i en fryser på -18 °C er det en målbar fordamping fra is. En annen faktor som spiller inn er temperaturen. Jo varmere vannet er, desto høyere gjennomsnittlig bevegelsesenergi får vannmolkeylene som igjen betyr at relativt flere av dem får høy nok bevegelsesenergi til å gå over i gassfase (dette er kun en meget tungvint måte å si at det damper av mer vann jo varmere vannet blir). I tillegg kommer at vannmolekyler som går over i gassfase må i tillegg til å ha nok bevegelsenergi til å bryte hydrogenbindinene som holder de i vannfasen også ha nok energi til å kunne "skyve" unna ovenforliggende luft og skape seg en "plass" i luftmassen. Legger vi sammen alt dette får vi at det vil alltid være noe fordamping av vann fra en vannfase og at mengde vann som damper av vannets overflate vil øke gradvis med økende temperatur helt til at vanntemperaturen er høy nok til at vannmolekylenes gjennomsnittlige bevegelsesenergi er stor nok til å bryte hydrogenbindingene som holder sammen vannet og til å "skyve unna" ovenforliggende gass/luft. Ved denne temperatur vil vannet koke. Legg merke til at temperaturen der vannet vil begynne å koke påvirkes av gasstrykket over vannet. Ved 1 atmosfæres trykk er kokepunktet ved 100 °C, mens ved ca. 0,005 atmosfærers trykk er kokepunktet på 0 °C. Så det som vil skje er at hvis du senker et 15 meter langt glassrør loddrett ned i vann, tetter den øvre åpningen og begynner å løfte det (vertikalt) ut av vannet er at du vil se at det dannes en gassfase over vannsøylen som vokser hurtigere jo mer du løfter opp glassrøret og at vannet i vannsøylen vil begynne å koke lenge før du får løftet vannsøylen høyt nok til å skape et vakuum i toppen av søylen. Det vil m.a.o. ikke være mulig å danne et vakuum fordi vannet vil dampe va og etterhvert koke lenge før man når ned i så lave omgivelsestrykk.

Denne tråden stiller feil spørsmål. Den burde ha stilt spørsmålet hvordan kan vi oppnå en smidig og mest mulig smertefri befolkningsnedgang fordi det at fødselstallene i utviklede land er for små til å kunne oprettholde dagens befolkningsnivå er en GLADNYHET som gir håp om at det skal være mulig å løse klima- og naturmangfoldskrisen.

Det gjelder kun for biler som ikke har en kjølekrests i klimaanlegget som temperer batteriet når bilen brukes.

Jeg gidder ikke krangle om tall. Det er et ubestridelig faktum at det stresser lithium ionebatterier å presse de ut mot deres kapasitetsgrenser både i utladet og fulladet tilstand. Årsaken er at det blir en høyere andel av uønskede kjemiske reaksjoner som gir irreversible endringer i batterikjemien jo mer man presser batteriet mot dets kapasitetsgrenser. Det er derfor sterkt anbefalt fra mange elbilkompetente hold at man søker holde batteriets ladestatus "i midten". De fleste anbefaler mellom 20 og 80 %, slik som f.eks. denne kilden. Ikke dermed sagt at man ødelegger batteriet med å lade opp til 100 % eller kjøre det helt ned en gang i blant. Jeg lader batteriet i min bil til 100 % når jeg skal på langtur og kan kjøre det ned til 10 % før jeg tar en ladestopp. Men til hverdags setter jeg bilen på saktelading (maks 7 kW) når batteriet kommer ned i 20-30 % ladetilstand og har satt maks ladenivå til 80 %. Det gjør at mitt batteri høyst sannsynlig degraderes saktere enn den som har til vane å alltid lade opp til 100 % og/eller å kjøre det ned i under 10 % før man lader. Ikke dermed sag at det ikke vil fungere å lade til 100 % hver gang, vi snakker om relativt små endringer i degraderingshastigheten. Men etter noen år kan forskjellen i batterikapasiteten akkumuleres til en kapasitetsforskjell som kan bety mye for hva du kan få for bilen når du skal selge den. Jeg kommer i alle fall ikke til å kjøpe en brukt elbil uten å først få NAF eller andre til å undersøke batteriets tilstand. Jeg råder andre til å gjøre det samme. Hvis man må bytte hovedbatteriet kan det fort koste mer enn hva man ga for bruktbilen.

Litiumionebatterier tåler dårlig å lades opp eller å lades ut 100 %. Det gir ireversible sidereaksjoner i batteriet som reduserer dets kapasitet. Dette har de fleste av oss erfart med mobilbatterier - lades de mye helt ut og opp blir de nokså raskt merkbart dårligere og etter hvert ubrukelige. Elbiler har derfor en batterivakt som passer på at batteriet verken tappes eller lades opp 100 % (i forhold til dets bruttokapasitet). Batteriet i min bil har en bruttokapasitet på 87 kWh, 80 kWh av dem er tilgjengelig. Det gir en "buffersone" på 3,5 kWh som skal forlenge batteriets levetidk.

Den påstanden synes jeg du bør dokumentere.

Troen blant mange EU-motstandere på at Norge vil tjene på å si opp EØS-avtalen og fremforhandle en frihandelsavtale med EU er et eksempel på det jeg vil kalle farlig naivitet. EU-motstandere har rett i at det fins ulemper med et EU eller et EØS-medlemskap. Det må nødvengvis bli noen plikter og kompromisser man helst ville ha sluppet når en region på 27 ulike land med til sammen rundt 450 millioner mennekser skal finne og overholde felles kjøreregler for en så omfattende og inngripende samfunnssektor som handel og næringspolitikk. Av denne grunn blir det farlig naivt å tro at EU kommer å gå med på bilateral frihandelsavtale med oss eller andre land som lar oss få plukke de fordelene som passer oss best med EU-systemet og overlate til EU-mdlemmene å ta byrden med de plikter og konsekvenser systemet trenger for å fungere. Det vil være jevngodt med selvmord av EU hvis de åpner for at land kan slippe ulempene med EU-systemet og allikevel få tilgang til det viktige indre markedet. Sett fra EUs side er det viktig at enten er du med på like vilkår som EU-landene, eller så er du ikke med. Jeg har derfor alltid ristet på hodet over naiviteten og uansvarligheten til Nei til EU, Sp, SV og andre som har argumentert for å si opp EØS-avtalen og i stedet be om en bilateral handelsavtale som skal ivareta våre eksportnæringinteresser. Det er å spille russisk rullett med vår velferd. EU er vårt aller viktigste eksportmarked med god margin. I følge SSB går ca. 60 % av norsk eksport fra fastlandet til EU, legger vi på petroleumsnæringen blir tallet en god del høyere. Min hoderisting ble ikke akkurat mindre av at Nei til EU, Sp, SV og andre EØS-motstandere ikke tok lærdom av hva som skjedde med Storbrittanias tilgang til det indre markedet og de muligheter som ligger der etter Brexit. Storbrittania er en mye mer attraktiv økonomi for EU enn Norges økonomi. Allikevel måtte England bite i sureplet og ta til takke med en langt dårligere handelsavtale enn den de så for seg. EU var ikke til å rikke (forståelig nok). Myndighetene i London har nylig undersøkt og summert opp erfaringene og konsekvensene for britisk økonomi etter Brexit. Den erfaringen burde få enhver som tror at Norge er best tjent med å si opp EØS-avtalen og søke en bilateral handelsavtale somk bedre passert våre interesser til å tenke seg grundig om en, to og tre ganger: "New report reveals UK economy is almost £140 billion smaller because of Brexit" "The average Briton was nearly £2,000 worse off in 2023, while the average Londoner was nearly £3,400 worse off last year as a result of Brexit, the report reveals.* It also calculates that there are nearly two million fewer jobs overall in the UK due to Brexit – with almost 300,000 fewer jobs in the capital alone." Jeg kjenner ikke til eksportallene fra England til EU før og etter Brexit, men gjetter på at norsk eksportnæringer er mer avhengige av å komme inn på EUs indre marked enn det Englands økonomi var. Har jeg rett i det vil konsekvensene for Norge om vi sier opp EØS avtalen kunne bli værre enn den britene fikk erfare. Her ser vi hvorfor Jonas Gahr Støre står så hardt på å beholde EØS til tross for at det er store miljøer i LO og på venstresiden i norsk politikk som tror at vi kommer bedre ut med å si opp avtalen enn å beholde den.