Tronhjem

Det er akkurat denne holdningen jeg advarer mot - den uforbeholdne klokkertroen på at fremtidens energimarkeder kommer til å være de samme som fortidens. Hvilket grunnlag har du for den overbevisningen? Jeg mener å ha dokumentert grundig i denne tråden at det foregår et disruptivt teknologiskifte i verdens energimarkeder hvor fossil energi blir gradvis mindre og mindre attraktivt. Jeg mener, og lener meg på en FN-rapport som sier det samme, at denne omleggingen vil innen kort tid bety at fossil energi vil utkonkurreres i økende tempo fremover. Dette mener jeg gjør det til økonomisk idioti å satse et hundretalls milliarder årlig på å lete opp og å bygge ut nye felter som vil komme i drift tidligst om 10-15 år frem i tid. Den som vil imøtegå mitt budskap må derfor svare på hvorfor kommer ikke den pågående omvelting av verdens energimarkeder vekk fra fossil energi over til fornybar energi til å bety noe for utsiktene til at det er mulig å selge gassen og oljen til en pris som forsvarer de abnorme investeringene vi gjør i dag for å kunne hente opp betydelige volum gass og olje om 10 – 15 år og et par tre tiår til? Ikke én eneste som har svart meg i denne tråden har så mye som forsøkt å gi et slikt svar. Det gjør deres svar irrelevante og uinteressante.

Du slår du inn åpne dører med din gjentagne visning til at Tysland skal bygge gasskraftverk. IEA-rapporten jeg har omtalt flere ganger i denne tråden viser at fortsatt går 1 av 3 investeringskroner innen energisktoren i verden til fossil energi. Det er derfor ikke vanskelig å finne eksempler på utbygging av nye varmekraftverk. Dessuten bommer din innvending. Hovedbudskapet i mine innlegg i denne tråden er at nå har utviklingen av fornybar elkraftproduksjon nådd et punkt der det å bygge ut fornybar kraftproduksjon lønner seg med god margin sammenlignet med å bygge gass- eller kullkraftverk, for ikke å snakke om det mange i dag tror er saliggjørende; kjernekraft. Dette betyr at nå tar de økonomiske tyngdelovene over utviklingen og vi vil mest sannsynlig se økende satsning på fornybar energi som vil skyve mer og mer av tradisjonell varmekraft ut av markedene. At Tyskland velger å bygge ut 30 GW gasskraft fremfor fornybar kraft er derfor ikke mer interessant for denen trådrens tema enn at fartgrensen i norske byer er på 50 km/t om ikke skiltet til annen fartsgrense.

Mitt budskap i denne tråden er først å belyse at utbygging av ny sol- og vindkraft er r nå blitt så billig at de globale markedskreftene innen elkraftproduksjon snur seg vekk fra fossil varmekraft og over på sol- og vindkraft. Beviset for denne påstanden er oversikten i rapporten til Det Internasjonale Energibyrået jeg lenket opp (https://www.iea.org/reports/world-energy-investment-2025/executive-summary). Der er det et diagram som viser at finansmarkedene i verden over de siste ti årene har i økende grad valgt å investere i grønn energiteknologi på bekostning av den fossile energiteknologien. I 2024 gikk 2 av 3 investorkroner innen energisektoren til fornybar energi. Det vi ser i dette diagrammet er at det pågår et akselererende teknologiskifte i verdens energimarkeder. IEA-rapporten viser ikke hvilke fornybarteknologier som vokser, men det viser kurvene jeg lenket inn fra en IRENA-rapport (https://ourworldindata.org/grapher/installed-global-renewable-energy-capacity-by-technology). Figuren fra IRENA-rapporten viser en eksplosiv vekst innen først fremst solcellekraft, men med vindkraft som en god nummer to. Denne grafiske fremstillingen er et ytterligere bevis på de den utvikling man kan lese ut av EIA-rapporten ovenfor. Jeg gjør oppmerksom på at dette er erfaringstall som viser hvordan verdens energimarkeder har utviklet seg frem til i år. Dette er ingens mening, men fakta. Jeg mener, og det er mitt andre poeng i med denne tråden, at nå har de fornybare energiteknologiene nådd et så stort volum på verdensmarkedet at det vil være idioti av olje og gassnasjonen Norge å ignorere at dette skjer. For å gi deg et tall å forholde deg til ble det ifølge IRENA-rapporten bygd ut ny solcelle- og vindkraft i verden i 2024 på til sammen 452 GW solcellekraft og 114 GW vindkraft. Legger vi til grunn en typisk kapasitetsfaktor på 20 % for sol og 30 % for vindkraft vil de anleggene som ble satt i fjor levere i underkant av 1100 TWh elektrisk kraft hvert år fremover. Dette er i enhver målestokk alt annet enn neglisjerbart, vi snakker om rundt 6 ganger Norges årlige strømproduksjon! Dessuten, alle solemerker peker på at denne utviklingen vil fortsette til at fornybar elektrisk kraft har erstattet fossile energi overalt der det er teknisk mulig. Denne utviklingen er spesielt relevant for norsk olje og gassproduksjon fordi den er ekstremt finansieringskrevende. Man må satse typisk titalls milliardbeløp på å lete etter nye forekomster og deretter (om man finner de) prosjektere, få konsesjoner på plass og så bygge infrastrukturen som trengs til å sette feltet i produksjon. Dette tar typisk 10 -1 5 år. For at investoren skal få avkastning på denne investeringen må olje og gassprisene fra 10 – 15 år til oppstart og deretter over et par-tre tiår i produksjon, dvs. 15 til 45 år frem i tid ligge på et nivå som med margin dekker investerings og driftskostnadene (og kostnadene med å plugge feltet etter endt levetid). Det er alltid et sjansespill å gamble på markedspriser så langt frem i tid. Det hører med til bildet at oljeselskapene selv turte ikke ta denne risikoen på egen kappe. Investeringene på norsk sokkel tørket inn på tidlig 2000-tall og tok seg ikke opp igjen før at Norges politiske myndigheter lot oss skattebetalere ta risikoen via det vi i dag kaller leterefusjonsordningen. Norge har historisk tjent grovt på olje- og gassutvinning. Vi har frem til i dag hatt gode overskudd i denne sektoren. Den har vært et eventyr. Slik sett er det forståelig at mange ønsker og tror at slik vil det også fortsette utover dette århundret. Men jeg er overbevist om at de fakta presentert ovenfor som viser den pågående omveltningen av verdens energimarkeder vekk fra fossil energi og over til fornybar energi vil bety at det vil ikke skje. Denne pågående omleggingen av energimarkedene vil så godt som garantert få konsekvenser for alle som planlegger å selge olje og naturgass utover dette århundret, inkludert til EU. Hadde det bare vært meg, en tastaturaktivist og legmann på feltet som «ser at oljenæringen er i ferd med å miste sitt marked» ville det ikke vært mye troverdighet i analysen, men jeg har vist til og bygger startinnlegget på en fersk rapport fra FN. Dette er ikke noe jeg har funnet på selv. Fra FNs rapport finner vi blant annet dette: “The plummeting costs mean that solar and wind have become the fastest growing sources of electricity in history, and growth in renewable energy is now outpacing that in fossil fuels in the power sector.” Dette forteller meg at nå er det på høy tid at nordmenn og de norske miljøene ser «skriften på veggen». Oljeeventyret synger på siste vers. Fornybar energi er godt i gang med å skyve fossil varmekraft ut av kraftmarkedene verden over. I en slik situasjon er det å tro at gassprisen på markedet vil holde seg på et nivå hvor de svære milliardinvesteringene vi i dag gjør på fremtidig olje og gassproduksjon som skal gi avkastning fra 10 til 40-50 år frem i tid er å tro på julenissen. NRK viste for et par dager siden at det norske samfunnet har de siste årene brukt fra 150 til 250 milliarder kroner per år på å «bære havre til en døende hest» (investere i fremtidig olje og gassvirksomhet). Dette er økonomisk galskap. Men dessverre er Ap, Sp, FrP og H like blinde for det som skjer i verdens energimarkeder som det Kodaks ledelse var for utviklingen av digital fotografering, Nokias ledelse var på utviklingen av smarttelefonnen, osv. Vi velgere har en mulighet til å gjøre noe med dette. Stem på partier som har programfestet å sette i gang med å fase ut norsk olje og gassvirksomhet aktivt eller passivt ved å stanse letevirksomheten og la næringen dø i takt med at de eksisterende feltene tømmes. En liten digresjon: Det er gjerne de samme som mest iherdig forsvarer oljepolitikken som roper høyest over det de ser som dårskapen i at staten bruker 35 milliarder i subsidier på å få satt opp en havvindpark som vil kunne levere 30 GW med kraft. Å bruke 35 milliarder en gang på å bygge ut fremtidens energiløsning er dårskap, men å bruke 5-10 ganger så mye hvert år på en næring som vil miste sitt marked er klokt….. Stem vekk politikere med så dårlig dømmeevne.

Kall spaden hva du vil. Vi har i dag vindkraft i tilegg til vannkraften. Gasskraften er borte med unntak av Melkøya.

Hovedtema i denne tråden er at FN dokumenterer et pågående disruptivt teknologiskifte i verdens energimarkeder. Det betyr at ting kommer ikke til å forbli slik de er i dag. Tvert om, energisektoren verden over er i gang med å bytte ut dagens løsninger for energiforyningen med noe nytt. Det sier seg selv at en energiforsyning som hovedskalig består av variabel fornybar energi fungere annerledes og trenger andre tekniske løsninger for balansekraft etc. enn det dagens strømnett har. Men hvorfor i all verden må det bli så dyrt og vanskelig at det ikke lar seg gjøre? Uruguay har fått det til. De har lagt om fra en tradisjonell fossilenergibasert energiforsyning til å dekke minst 98 % av energiforbruket med hjemlig produsert fornybar energi. Den 2%'en med ikke-fornybar er at de har valgt å ha noe fossil varmekraft i reserve i tilfelle langvarig "Dunkelflaute". https://earth.org/the-uruguay-way-achieving-energy-sovereignty-in-the-developing-world/ Jeg hørte en gang ingeniøren og elkraftprofessoren som hadde ideen og hovedansvaret for denne omleggingen i et TED-foredrag. Han sa at landet har nå en mye billigere og langt mer stabil strømforsyning og at han ser ingen uoverkommelige hindre for at andre land skal kunne klare det samme.

Det er allikevel en klar avsporing. Jeg bygger denne tråden på en FN-rapport som viser at et nybygd fornybart kraftverk i dag kan levere kraft til samfunnet med en kostpris på rundt halvparten av det et tilsvarende nybygd gasskraftverk kan oppnå. Dette er erfaringsdata - og trumfer enhver mening om det motsatte, inkludert den økonomen du har valgt deg ut til å høre på. FN-rapporten viser videre at denne lave kostprisen har skapt en historisk sterk vekst i utbygging av fornybar kraftproduksjon. I 2023 var anslagsvis 96 % av all ny kraftproduksjon som ble satt i drift i verden sol og vindkraft. Dette er også erfaringsdata og ikke oppe for diskusjon (om du ikke kan bevise utenom rimelig tvil at rapporten tar feil). FN-rapporten konkluderer med at ifølge FNs eksperter på verdens energimarkeder har den fornybare energien og batteridrevne kjøretøy nådd et prisnivå og utbredelse at det er ikke lengre mulig å reversere utviklingen og verdens bil og elkraftmarkeder går inn i en utvikling med stadig synkende kostpriser og vidtgående økende markedsandeler. Med andre ord er det et disruptivt teknologiskifte på gang i verdens bilmarkeder og i energisektoren. Jeg hevder derfor at fossilbilindustrien og karbonindustrien har tapt "klimakampen". Verdenssamfunnet har nå endelig for alvor satt i gang overgangen fra oljealderen til fornybaralderen, og man skal være svært naiv og innsiktsløs hvis man ikke tror dette komme til å bety mye for markedsutsiktene til olje og gass fra norsk sokkel i årene som kommer. Hva årsaken til at Tyskland velger å gå på tvers av denne utviklingen vet jeg ikke, men jeg ser på ingen måte at det har noe relevans her. Norge valgte også gasskraftsporet på 1990-tallet. De etablerte partiene, LO, NHO og «alle» andre var den gangen skråsikre på at vi måtte ha gasskraft for å sikre landet nok strøm til en økonomisk forsvarlig kostnad. Dette var så viktig mente etablissementet at Høyre ble med Ap på å felle Bondeviks sentrumsregjering fordi den nektet med begrunnelse i klimahensynet å gi konsesjon til å gi konsesjoner til å bygge tre gasskraftverk, og dermed innsette en Ap-regjering som ble Jens Stoltenbergs første regjering. Jens hadde tilnavnet Gass-Jens den gangen og ga de nødvendige konsesjoner. Gasskraftverkene ble bygd, men ingen av dem kom noen gang i kommersiell drift fordi etablissementet var blind for at vindkraften allerede den gangen var billigere i det forblåste norske fjellandskapet enn gasskraft. Jeg tror at så fremt denne FN-rapporten ikke tar fullstendig feil at Tyskland kommer til å få noenlunde samme erfaring.

Du kommer med klassisk avledningstaktikk ved at du trekker inn meningen til en økonom i stedet for å forklare hvor tar jeg feil i mitt ressonnement og hvorfor.

Det er akkurat denne tilbakeskuende tankegangen og motviljen til å se «skriften på veggen» som gjør at disruptive teknologiskifter ofte kommer som "julekvelden på kjerringa" på etablerte selskap og sender de til skifteretten. Like lite som at resultatet i en fotballkamp mellom to lag har vært historisk spiller noen rolle for hvordan utfallet av morgendagens kamp mellom dem blir, spiller kunnskap om hvordan oljemarkedene var de foregående tretti årene noe som helst for utsiktene til at dagens investeringer innen olje og gass skal bli lønnsomme. Det eneste som teller er hvordan morgendagens kraftmarkeder, som er kundemassen til norsk gass, vil utvikle seg. Jeg har dokumentert med å vise til en FN rapport at kostprisen på fornybar kraftproduksjon i gjennomsnitt har sunket så kraftig over de siste 15 årene at den i dag kan levere elkraft til halve kostnaden av det selv det mest moderne gasskraftverk kan oppnå. Alle solemerker peker i retning av at denne prisforskjellen vil øke fremover. Fornybarindustrien har fortsatt en bratt læringskurve. Den som mener at det er klokt å investere i fremtidig olje og gassproduksjon på norsk sokkel skylder derfor å forklare hvorfor kraftbransjen i EU ikke kommer til å preges av denne disruptive utviklingen som er i ferd med å snu kraftmarkeder i fleng opp-ned ellers i verden og tviholde på dyr gasskraft i mange tiår fremover.

Noe av det samme tenkte nok ledelsen i Kodak også - de så ikke de digitale kameraene som en seriøs konkurrent før det var for sent. Kodaks eksempel er typisk for disruptive (ordet betyr omveltende; nyskapende; banebrytende) teknologiskifter i markeder hvor produkter basert på en ny og bedre teknologi tar over markedene og skyver etablert industri til skifteretten om de ikke henger med på utviklingen. Disruptive teknologiskifer har typisk en lang innledende fase hvor salget av produkter basert på den disruptive teknologien utgjør en liten «ubetydelig» nisje for entusiaster og de som trenger den nye funksjonaliteten den disruptive teknologien kan tilby. Jeg tror forklaringen på hvorfor det er slik er industriens læringskurve, som er at industri blir desto flinkere til å knipe kostnader og optimalisere både produksjonen og produktene jo mer erfaring de får med å produsere disse produktene. Dette er hva du ser i de røde kurvene jeg lenket inn i startinnlegget og gjengitt her: Etablert industri har også en læringskurve, med den er som regel mye mindre bratt enn for produsenter av ny (disruptiv) teknologi. De etablerte har som regel foredlet sine produkter/teknologi over lang tid og tatt ut det meste av forbedringspotensialet – noe som betyr at de etablerte som regel er rågode på hva de gjør og leverer produkter som yter opp mot det som er mulig å få til med denne teknologien. Dette tror jeg er hvorfor disruptiv teknologi ofte bruker lang tid på å bli like god som den etablerte teknologien på de områder der den er god. Eksempler på dette er digital fotografering. De første digitale kameraene ga på langt nær like gode bilder som et standard 35 mm filmkamera. De første elbilene hadde på langt nær samme rekkevidde som en bensinbil. I tillegg var de første digitale kameraene og de første elbilene dyre. Til forsvar for Kodaks daværende ledelse er det lettere sagt enn gjort å identifisere en disruptiv utfordrer. Det er mang en lovende teknologilansering som går dukken eller som kjøpes opp av de etablerte før de blir en trussel. Men i de tilfeller hvor en mulig disruptiv utfordrende teknologi utvikles til det stadium der den blir attraktiv for store kundesegmenter og salget tar av og begynner å spise merkbare markedsandeler, da bør alarmklokkene gå hos de etablerte. Da vil det erfaringsvis gå kort tid før markedene er snudd på hodet og salget av de etablerte produktene er blitt en liten nisje. Dette fenomenet illustreres godt av to bilder av 5th Avenue i New York i tatt i 1900 og i 1913, I år 1900 var det en bil blant hestekjerrene. 13 år senere var hestekjerrene redusert til en: Jeg er overbevist om at elkraftmarkedene verden over nå har nådd den disruptive fasen hvor solcelle- og landbasert vindkraft er blitt så konkurransedyktig mot den tradisjonelle varmekraftbaserte industrien (olje, gass, kull og ikke minst kjernekraft) at den er sjanseløs til å svare. Dette er hva vi ser i kurvene over globalt installert kraftproduksjonskapasitet over de siste 25 årene som jeg lenket inn i startinnlegget og gjengir her: Landbasert vindkraft og solcellekraft vokser eksponentielt (eksplosivt) og har nådd et volum hvor de til sammen utgjør en kraftproduksjonskapasitet på 2,8 TW. Dette er et massivt volum og vil bety at dersom utviklingen ikke brått endres, kommer den fornybare energien til å fortrenge tradisjonelle varmekraftverk i et tempo som vil forbløffe de fleste. Hvor fort dette vil skje tør jeg ikke spå, men jeg ser ingen grunn til at dette disruptive teknologiskiftet skal ta vesentlig lengre tid enn andre disruptive skifter. Vi snakker i så fall om maks 10-20 år, noe som vil slå bena under Norges oljepolitikk som bygger på at Norge skal levere olje og gass til EU i flere tiår fremover. NRK melder i dag at det norske samfunnet kommer i år til å investere 274 milliarder kroner i olje og gassutvikling. https://www.nrk.no/klima/norge-naermer-seg-investeringstopp-i-olje-1.17533364 Dette er økonomisk galskap. Som NRK viser, ligger de årlige olje og gassinvesteringene mellom 150 og 250 milliarder kroner. Disse investeringene planlegges å gi avkastning først når feltene kommer i produksjon om 10-15 år frem i tid (det tar så lang tid å utvikle nye felt) og skal være i produksjon noen tiår til. Innen den tid tror jeg at markedet for olje og gass i verden er en brøkdel av dagens. Den som tror at å holde full fart i petroleumssektoren fremover er viktig for å berge velferden vår utover dette århundret gjør oss alle en real bjørnetjeneste. En årlig feilinvestering på 150 til 250 milliarder kroner er ikke å berge norsk samfunnsøkonomi, det er å sabotere den. Vi har i år muligheten via stemmeseddelen til å stanse denne galskapen. Bruk den. Dessuten, jeg har bevisst holdt meg til kraftsektoren for ikke å gjøre dette altfor komplisert. Kraftsektoren bruker ikke mye olje, der går det mest i gass og kull. Men det samme gjelder også for oljen. Omtrent 2/3 av oljen som tas opp går til drivstoff. Det forbruket vil også forsvinne raskt fordi elektrifiseringen av transportsektoren har også kommet så langt at interne forbrenningsmotorer havner på museum. Jeg kan belegge dette like grundig som jeg gjorde for kraftmarkedet, men velger å nøye meg med å vise hvor langt Kina har klart å utvikle batteriteknologien. CATL – verdens største bilbatteriprodusent setter i disse dager opp den første fabrikken og lanserer et natriumione­batteri som har en kostpris på 50 USD/kWh. CATL regner med at kostprisen vil synke til 10 USD/kWh kun på oppskaleringseffekten når salgsvolumene øker. I følge CATL skal dette batteriet tåle 10 000 ladesykluser (tilsvarer kjørelengder på 5 – 6 millioner kilometer) og ha igjen 85 % av kapasiteten. Batteriet er også langt mindre temperatur­følsomt enn et litiumionebatteri (det har 90 % kapasitet ved -20 °C), det benytter ikke problemmetallene nikkel og kobolt, og det lages av materialer som er relativt billige og fins i rikt monn. Dette natriumionebatteriet hevdes å ha en gravimetrisk energitetthet på 175 Wh/kg. Dette er ikke like godt som høyytelse litiumione­batterier kan gi, men er akseptabelt for de fleste anvendelser. Kilde: https://www.nextbigfuture.com/2025/08/catl-sodium-ion-batteries-lower-cost-than-lithium-ion-batteries.html En kostpris for batterier på 10 USD/kWh er veldig lavt. Man skal ikke lengre tilbake enn sommeren 2014 for å finne en kostpris som var 30-gangen høyere. Et annet vesentlig poeng her er at en elbil (minus batteriet) er enklere og dermed billigere å bygge enn en tilsvarende bensin/dieselbil. Årsaken til at elbiler har vært dyre i innkjøp er høy batterikostnad. Skjærings­punktet for når batteriprisen gjør en elbil like dyr å produsere som en til­svarende bensin/dieselbil er ca. 100 USD/kWh. Man trenger ikke doktorgrad i økonomi til å forstå hva et bilbatteri til en kostpris på 1/10 av kostparitet til til­svarende bensin/dieselbil vil bety for konkurransekraften til fossilbilene. Stabile batterier med en kostpris på 10 USD/kWh som har en brukbar energitetthet på 175 Wh/kg og som holder i 10 000 ladesykluser, vil også være attraktive for lagringsbatterier i husholdninger og til balansekraft i strømnettet. Disse batteriene vil dermed gjøre det enda mer attraktivt å bygge ut fornybar kraftproduksjon fordi balansekraftproblemet kan løses enklere og billigere. Dette natriumionebatteriet er også en fin illustrasjon av «sprengkraften» i disruptiv teknologi. Den kinesiske staten og kinesisk næringsliv har satset helhjertet på å utvikle fornybar kraftteknologi, batterier og elektriske kjøretøy siden 2005. Årsaken til dette er ikke klima, men sikkerhetspolitikk. Kinesiske myndigheter har uttalt at de vil ikke gjøre den samme dumheten som de vestlige landene med å bli avhengige av å importere energien de trenger fra andre land. Det er sikkerhetsmessig sårbart og økonomisk dumt ved at det går utover handelsbalansen og tapper landet for midler som kunne bli bedre brukt innenlands. De «gamle kongene på haugen» de tyske premiummerkene BMW, MB og VW sov i timen. De tjente grovt på at de var best i verden på dieselbiler og tok ikke elbilene på alvor før EU truet bilbransjen med heftige avgifter (løpende fra i år) på klimagassutslippene til deres flåtesalg som tvang de til å tilby kundene elbiler. Men da var det for sent. Kinesisk industri hadde i mellomtiden med god margin blitt best i verden på fornybar og batteriteknologi. De «gamle kongene på haugen» er derfor i store problemer for tiden fordi de klarer ikke å lage like gode elbiler som strømmer inn i Europa og USA samt dominerer det kinesiske bilmarkedet til samme lave kostpris og gå med overskudd som det kinesiske bilfabrikanter kan. Den norske petroleumsindustrien kommer til å lide samme skjebne om vi i Norge ikke snart får hodet opp av oljetønna og innser at verden endres. Tiden da olje og gass var det sikre lønnsomme kortet er forbi.

Det er med undring å se at det norske samfunnet gjennomfører en stortingsvalgkamp i 2025 uten at klimaspørsmålet og spørsmålet om fremtiden til vår aller største næring står høyt på dagsorden. Det kan virke som vi her oppe på bjerget er så selvopptatt fornøyd med vår velferd og rikdom at vi enser ikke at verden endres for tiden raskt også på andre områder enn sikkerhetspolitikk. Denne tråden skal ikke berøre klimadebatten - det jeg ønsker å ta opp er hva som i dag skjer i verdens energimarkeder og hva det burde bety for norsk oljedebatt. FN (ikke klimapanelet) ga i sommer ut en rapport "Seizing the moment of opportunity" som summerer opp utviklingen i verdens kraftmarkeder. Kilde: https://www.un.org/sites/un2.un.org/files/un-energy-transition-report_2025.pdf Det første jeg vil trekke frem fra denne rapporten er denne figuren som viser utvikling over de siste 15 årene av kostpris og installert kraftproduksjonskapasitet for henholdsvis solcellekraftverk, solvarmekraftverk, landbasert vindkraft og havvindkraft: Det denne figuren illustrerer er at fornybar kraft har hatt en formidabel utvikling med sterkt økende utbygging av kraftverk og samtidig sterkt fall i kostprisen de siste 15 årene. Slike kurver har mange vist til før uten at det har skremt mange. En voldsom vekst av ingenting er fortsatt nært ingenting. Dessuten er det vanlig å høre påstander om at den fornybare kraften kan aldri monne, den er for arealkrevende, for uforutsigelig osv. Men, nå er det på høy tid å legge vekk de fordommene og ta et blikk på hva som skjer utenfor vår egen epistemologiske innhengning. FN-rapporten gir noen fakta som burde sende iskaldt vann i blodårene til oss i Norge som er så selvsikre på at olje og gass vil være en lukrativ næring i mange tiår fremover. Det første fakta jeg vil trekke frem er at i 2024 var solcellekraft og landbasert vindkraft nesten uten unntak den billigste energien som kunne skaffes over hele jordkloden. Tre av fire solcellekraftverk og landbasert vindkraftverk gir så billig strøm at selv ikke etablerte varmekraftverk kan drives lønnsomt. I gjennomsnitt for alle verdens energimarkeder vil fornybar kraft i dag bygges levere strøm til nettet fra en kostpris på ca. halvparten av det selv det mest moderne og effektive varmekraftverk trenger for å gå i null: Solar and wind are now almost always the least expensive — and the fastest — option for new electricity generation. By 2023, an estimated 96% of newly installed, utility-scale solar photovoltaics (PV) and onshore wind capacity had lower power generation costs than new coal and gas plants, while around 75% of new wind and solar PV plants offered cheaper power than existing fossil fuel facilities globally. In 2024, the global average electricity generation cost from solar PV was 41% cheaper, and onshore wind 53% cheaper, than the least-cost new fossil fuel-fired power plant. Det disse tallene viser er at nå kommer de økonomiske tyngdelovene til å ta over styringen og sørge for at fornybar samfunnet kommer med stormskritt. Dette bekreftes av dette fakta: In 2024, renewables made up 92.5% of all new electricity capacity additions and 74% of electricity generation growth. Det Internasjonale Energibyråets 2025-rapport over investeringer i verdens energimarkeder viser det samme: Kilde: https://www.iea.org/reports/world-energy-investment-2025/executive-summary Verdens samfunn investerer nå 2 av 3 kroner innen energiproduksjon og tilhørende nettløsninger etc. innenfor fornybar kraft. Verdens energimarkeder er snudd opp-ned i forhold til hva som var normalen i hele forrige århundre. Dette bildet bekreftes ytterligere av IRENAs kurve for historikken til utbyggingstakten av fornybar energi: Kilde: https://ourworldindata.org/grapher/installed-global-renewable-energy-capacity-by-technology Til sammenligning er Norges maksimale kapasitet rundt 30 GW. Det ble i 2024 installert solcellekraftverk på til sammen ca. 15 ganger Norges kapasitet. Jeg bruker begrepet Kodakøyeblikk i tittelen. Dette begrepet brukes i to betydninger. Fra fotograferingens spede begynnelse på midten av 1800-tallet til 1990-tallet var fotografering filmbasert og man måtte fremkalle bildene på fotopapir. Det amerikanske selskapet Kodak var det store dominerende selskapet innen filmbasert fotografering og ble så synonymt med og allment kjent over hele jorda som den beste filmprodusenten at varemerkeretten snakker om såkalte Kodakvern på supersterke varemerker. Et Kodakøyeblikk betød til å begynne med et virkelig blinkskudd av et bilde. Men til tross for at Kodak var tidlige ute med digitale kameraer klarte ikke selskapet å følge med i timen da digital fotografering tok av for alvor. Selskapet var for tungt investert i den gamle filmbaserte fotografiteknologien og gikk konkurs i løpet av få år. Mastodonten og selve symbolet på kvalitetsfotografering i generasjoner gikk på få år ut på dato. Dette at etablert næringsliv kvier seg for lenge med å gi opp deres tradisjonelt lukrative markedsandeler og oppdager for sent at verden har løpt fra dem er vanlig. Kodak er slett ikke alene om dette. Det bringer meg over på dagens tema, den åpenbare skråsikkerheten Equinor og store deler at det etablerte næringsliv og politiske miljø i Norge har på at investeringene vi gjør i dag innen olje og gass som vil komme i produksjon 10 - 15 år frem i tid vil være lukrative og lønnsomme. Jeg er overbevist om at dette er å lure seg selv. Fossil energi er i dag kraftig utkonkurrert av fornybar energi i alle markeder verden over. Det kommer ikke til å gå like fort å bytte ut fossil energi som det gjorde å bytte ut filmkamera med digitale kamera. Til det er det for store bindinger og tekniske hindringer til å få til. Men ingen bør i dag lure seg til å tro at oljealderen er livskraftig. Den vil nå dø ut raskere enn de fleste ser for seg er mulig. Dette burde være et sentralt tema i norsk valgkamp og politikk. Men vi stikker hodet godt ned i oljetønna og tror at alt er som før og vi går mot tidenes feilinvestering. Jeg oppfordrer derfor alle til å bruke stemmeretten i årets valg på partier som vil sette i gang å fase ut norsk petroleumsindustri. Det er det eneste kloke valget, både i et klimaperspektiv, og i enda større grad i et økonomisk perspektiv.

Det hører også med i bildet at de svevepartikler (kalles aerosoler på fagspråket) det er snakk om her har en avkjølende effekt på klima fordi de reflekterer sollys tilbake til verdensrommet. De tidligere utslippene av urensede røykgasser tilførte atmosfæren både klimagasser som forsterker atmosfærens drivhuseffekt og disse svevepartiklene som reduserer innsoleringen til jordas overflate. Disse svevpartiklene maskerte dermed drivhusgasseffekten og ga en tregere global oppvarming enn hva klimagassene alene skulle ha lagd. Nå som Kina og andre land renser mye mer av røykgassene før de slippes ut får vi merke den fulle effekten av CO2-utslippenes forstrekning av atmosfærens drivhuseffekt.

Hvem mener du man skal høre på da, spåkoner, kaffegrut?

"Seiglivet fordom du liksom." sier du i første setning og fortsetter resten av innlegget ditt med å servere anekdoter og spekulative påstander om hvor økonomisk risikabelt det er å eie gammel elbil grunnet batteribytte....

Når det kjører titalls millioner elbiler på veiene rundt omkrimg finner man selvsagt eksempler på problembiler. Det er en maskin vi snakker om. Likeså er det heller ingen problemer med å finne eksempler på ICE-biler med motorhavari. Slike anekdotiske bevis forteller ingenting om det er en kjøper av en 10 år gammel bruktbil med forbrenningsmotor eller batteridrift som tar den største økonomiske risikoen. Det kan kun besvares med å samle nok erfaringsdata til å få statistisk signifikante utvalg og gjøre en analyse. Hva "tanta til naboen min" har erfart med sin bil betyr null og niks.

Det er en siglivet fordom at elbilers batterier slites ut og må kanskje byttes ut. Dette stemte for elbiler på 1990-tallet som hadde blybatterier. Men etter at litiumionebateriene har tatt over er dette problemet vært sagablott. Her er hva KI-roboten til Microsoft svarte når jeg spurte om hvor pålitelige har elbilers batterier vist seg å være i praksis: 180 til 260 tusen kilometer tilsvarer 15 til 22 år med nordmenns gjenomsnittlige årlige kjørelengde på 12 000 km/år. En restkapasitet på 95 til 98 % betyr at man vil ikke merke at batteriet er dårligere enn et nytt. Det har vært mange slike undersøkelser og presseoppslag som viser at frykten for at en elbileier skal få en gigautgift fordi man må bytte batteripakken eter noen år er ubegrunnet. Det hender selvsagt at det er produksjonsfeil, men da merken man problemene lenge før utløpert av nybilgarantien. Sannsynligheten for at det skal oppstå en batterifeil for en brukt elbil hvor batteriet har fungert utmerket frem til nå er ikke stor.

Den er oppfunnet. I Kina kom den første bilen med Na-ionebatteri i masseproduksjon i 2023. Kilde: https://www.uvozizkine.com/en/blog/the-first-mass-produced-electric-vehicle-with-a-sodium-ion-battery Fra denne artikkelen kan vi lese at denne bilens Na-ionebatteri har en driftstemperaturvindu fra -40 til +80 °C. Det beholder 90 % kapasitet i -20 °C. Det er langt sikrere enn Li-ionebatteriet fordi det tar på langt nær så lett fyr ved en punktering. Men den kanskje største fordelen er at det er 10,7 gram Na i en liter sjøvann - hvilket betyr at natrium er både lettere tilgjengelig og fins i mye større mengder enn litium. Dette betyr at Na-ionebatterier kan produseres vesenlig Ulempen er at natriumionebatteriet har betydelig lavere energitetthet enn litiumionebatterier med katode av nikkel, mangan og kobolt (LMNC-batterier). Dette batteriet har bare rumdt halvparten så god kapasitet. Men det er i ferd med å endres. CATL, verdens i særklasse største elbilprodusent annonserte i april i år at de vil begynne å masseprodusere et natruimionebatteri til tungtransport i juni år og at de vil levere til personbiler i desember i år: CATL’s new Naxtra batteries feature second-generation sodium-ion cells with an impressive energy density of 175 Wh/kg. This matches the levels of lithium iron phosphate (LFP) batteries commonly used in top-tier electric cars today. Along with this high energy density, the batteries maintain remarkable durability. Naxtra sodium-ion cells can retain their capacity across 10,000 charge cycles and even perform reliably in freezing temperatures as low as -40 degrees Celsius. Kilde: https://sodiumbatteryhub.com/2025/04/22/catl-announces-sodium-ion-battery-with-300-mile-range-for-evs/ Dette batteriet vil gi en personbli rundt 50 mil rekkevide (WLTP). Det er allerede billigere enn litiumionebatteriet og kommer til å synke raskere i pris når produksjonsvolumet går opp enn hva Li-ionebatteriet vil få til fori det er mer utviklet og har allerede tatt ut mye av stordriftsfordelene og fordi litium er et dyrere råstoff. Men det beste er at det kommer til å virke nestem like godt som å en varm sommer dag i minus 20 °C. Dette batteriet kommer til å ta over mye av elbilmarkedet, spesielt i strøk med lang og kald vinter. Det er nok mange på bygda som fortsatt tror at elbiler har en så begrenset rekkevidde at de egner seg best til bykjøring. Det stemte på 1990-tallet og frem til ca. 2010. I dag er dette intet annet enn en fordom. Min kone og jeg har kjørt elektrisk bil siden 2016. Den bilen hadde kun 28 mil (WLTP) rekkevidde og begrenset ladehastigeht, og forble en "konebil". Den neste modellen vi kjøpte hadde 42 mil WLTP og ladet til 80 % på litt over en halvtime. Det ble som natt og dag fordi den kjørte rundt tre timer på motorvei før den måtte lades. Det er passende etappelengder hvor det for oss var naturlig å ta en pause og en kaffe mens bilen ladet seg opp. Vi har kjørt den til München og hjem problemfritt. Bilenvi kjører nå har 58 mil WLTP. I sommer kjørte vi Drammen til Trondheim uten å lade (med et nødskrik) og vi har brukt den til å besøke Helsingfors og Dresden, m.m. uten å ha problemer grunnet rekkevidde. Dette anekdotiske beviset er kun ment å illustrere at dagens elbiler har mer enn god nok rekkevidde selv til de som bor på landet og har lang kjørevei til/fra jobb, butikk etc. Det er dessuten ikke sant at folk på landet kjører så mye lengre enn den på bygda: I Oslo, Bergen og Trondheim er årlig gjennomnittlig kjørelengde 10-11 tusen km. De ti kommunene med lengst kjørelengde er: Kilde: https://www.aftenbladet.no/forbruker/i/rPpRv3/bilbruk-se-oversikten-over-hvor-i-landet-det-kjoeres-mest-og-minst-bil Det er ene og alene en fordom at elbilen er uegnet for folk å landet. For det første kjører de ikke så mye lengre enn de som bir i og rundt de store byene, for det andre bor folk flest på landet i eneboliger og har dermed gode muligheter til hjemmelading, of for det tredje vil de på landet som kjører mye bil ha mer å tjene på at elbiler er vesentlig billigere å drifte enn en ICE-bil. Den som bor grisgrendt og tror at det binder de til å kjøre bensin eller dieselbil gjør seg selv en riktig bjørnetjeneste.

Jeg tror at 10 år frem i tid vil verdien på en ICE-bil (med forbrenningsmotor) være den samme som nokiatelefonen er nå - helt uselgelig. Nokia var en av vinnerne i det globale mobiltelefonmarkedet rundt årtusenskiftet da mobiltelefoner fortsatt var kun en telefon. Da "smarttelefonen" oppstod i Japan rundt 2005 fulgte Nokia ikke med i timen. De fortsatte å satse på å lage rene mobiltelefoner og ble snart en parentes fordi folk flest ville ha de nye mobile lommedatamaskinene med innebygd modem vi kaller smarttelefon. Det samme er jeg overbevist om vil skje med ICE-bilen. Det elektriske formatet tillater mye funksjonalitet som en ICE bil ikke kan få. Et eksempel er Mercedes har lansert en elmotor som er en integret del av bilens hjul: Kilde: https://www.tu.no/artikler/slik-ser-mercedes-for-seg-fremtidens-hoyytelsesbiler/519725 Tenk over hvor mye det betyr for plassutnyttelse og funksjonalitetsmuligheter som oppstår når alt av bilens drivverk legges i rammen og hjulene. Dette er bare et eksempel på den rivende utviklingen av batteridrevne elbiler som gjør disse bilene stadig billigere og kan gis funksjonaliteter som er umulige å gi en ICE-bil. En annen faktor er at i Norge er nå godt over 90 % av nybilsalget elektriske biler. Om 10 år betyr det at det vil være bare en brøkdel av dagens antall ICE-biler på veiene. Det betyr langt færre verksteder, bensinstasjoner og annen støtteinfrastruktur som trengs for å vedlikeholde og reparere ICE-biler om 10 års tid. Derfor tror jeg at ICE-biler vil være bortimot uselgelige her til lands innen 10 år.

Det er mulig å presse ned strømprisen i Norge ved å strupe utenlandskablene når det er kraftoverskudd i vårt nett. Sett fra vår side av utenlandskablene kan kanskje dette virke forlokkende. Men tenk deg at du er på den andre siden av nevnte utenlandskabler. Hvordan tror du en tysker, som etter struping av Russisk olje og gass har fått en kraftkrise som gir periodevis ublu høye strømpriser som skader tysk næringsliv og gir en økonomisk nedgangstid, ville ha følt det om europas rikeste land Norge nektet å hjelpe avhjelpe det tyske samfunnets kraftkrise ved å heller bruke vårt kraftoverskudd til å presse ned strømprisen på vår side av kablene? Hvordan tror du dette ville virket på tyskernes vilje til å overføre kraft og avhjelpe kraftunderskuddet i Norge neste gang vi får et skikkelig tørrår, eller deres vilje til å hjelpe oss militært om Putin skulle få det for seg at Svalbard hører til Russlands interessesfære?

Godt spørsmål. På den ene siden har man klimaaktivister som ber om stans i oljeletingen. De begrunner sitt krav med å vise til 1) Kunnskapen fra mer enn hundretusen fagfellevurderte vitenskapelige studier av jordas klimasystem som inkluderer klimarelaterte observasjoner over hele jordkloden fra nordpol til sydpol, fra øst til vest, og fra de store havdyp til øvre atmosfære, og som strekker seg noen få tiår tilbake i tid. og viser hvordan klimaet på jorda har oppført seg og blitt endret i denne peridoen over hele jordkloden, og Klimafysiske/teoretiske studier som inkluderer alt fra studier som søker å forklare ut fra naturlovene hvorfor man fikk en eller flere av de nevnte observasjonene og studier som søker å sette opp én samsvarende teoretisk forståelse av jordklodens klimasystem som er best mulig i samsvar med alle disse observasjonene. Det aller meste av denne forskningen er åpent tilgjengelig i form av søkbare artikler som viser hvordan observasjonene er samlet inn, hvilke faktorer/antagesler er veklagt i de enkelte teoretiske studieen etc. - enhver kan selv kontrollere at forskerne arbeider. Denne kunnskapen sier at jo mer global oppvarming, desto mer ekstreme værfenomener får man, men at opp til en global oppvarming på 1,5 °C fra førindustriell tid vil mest sannsynlig være relativt ufarlig og håndterbar for de fleste av verdens samfunn (det er derfor Parisavtalen fra 2015 satte et 1.5 gradersmål). Samme kunnskap viser også at jo mer jorda varmes opp over dette 1,5 gradersmålet, desto større sannsynlighet blir det for at den globale opvarmingen påfører et av jordklodens sentrale livsoppholdende økosystemer ubotelig skade. Vi snakker nå om så alvorlige ting som at regioner rundt omkring på jordkoden risikerer å bli ubeboelige - at de berørte samfunnene kanskje kan kollapse om den globale oppvarmingen går over 1,5 °C. 2) Klimaaktivistene viser videre til at klimavitenskapens har lagd mange predikdsjoner over hvordan klimagassutslippene påvirker det globale klimaet som har truffet veldig godt - for å vise at klimaforskerne vet hva de snakker om, og 3) påpeker at nå har den globale oppvarmingen nådd 1,48 °C, vi vil om få år få en global oppvarming i det området klimavitenskapen i flere tiår har advart om vil medføre reell fare for at naturens sentrale økosystemer og dermed jordas evne til å opphlolde liv påføres ubotelig skade. ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- På den andre siden har vi de som ber om å bore så lenge det er olje og gass å hente av økonomiske hensyn. De bryr seg ikke om klimatrusselen, den er de flreste av dem overbeviste om er bare alarmisme. Grunnlaget de har å vise til er; 1) enten at de har tenkt selv, eller 2) at de viser til uttalelser fra en eller annen enkeltstående akademiker som forteller at CO2 utslipp er harmløse, det reelle problemet her er skadene på samfunnsøkonomien av å kutte ut fossil energi. Hvem av disse har mest troverdighet ?

Det er vi enige om. Jeg forsvarer på ingen måte denne unge mannens handlinger eller kritiserer dommen han fikk. Dette synes jeg ble riktig håndtert av den påtalemakten og domstolen. Det jeg forsvarer er retten til er sivil ulydighet - som er en ikke-voldelig protestform som kan benyttes som siste mulighet (skal først ha prøvd å nå frem med alle lovlige demokratiske virkemidler) for å provokativt påkalle storsamfunnets oppmerksomhet rundt en sak ved å bevisst og åpenlyst bryte en lov av samvitighetsgrunner. Sivil ulydighet mener jeg er en nødvendig "sikkhetsventil" i et demokrati for å sikre et mindretallige grupper i samfunnet en rettighet til å kunne si kraftfull fra hvis man konsekvent blir overhørt/overkjørt av av majoritetens interesser. Derfor er jeg glad for den nylige dommen fra Høyesterett som frikjente fosenaktivistene fra straffeansvar selv om jeg er uenige med dem i sak.

Vi skal alle prise oss lykkelige for at det norske samfunnet tillater uenighet og at man kan aksjonere med sivil ulydighet uten å bli dømt og behandlet som en terrorist. Storbritannia har i sin iver etter å stanse klimaksjoner mistet av syne hva et liberalt demokrati er og har innført lover for å holde befolkningen "lydig" som man må til autoritære diktaturer for å finne maken til.

På hvilket rettsgrunnlag skal du stanse en frivillig kronerulling til en person som har behov for hjelp?

Takk for at du åpnet mine øyne. Jeg viste ikke at et lite knippe ideelle miljøvernorganisasjoner satt med både den realpolitiske makten og definsjonsmakten i vårt samfunn til å klare å misbruke vitenskapen til å fremme en klimakult som overstyrer og skremmer det tafatte stortingsflertallet, regjeringen, NHO. LO, og ikke minst den industrien som fylte opp oljefondet vårt til å stiltiende se på at klimakultens propaganda sine sinne og emosjoner ta over den politiske dagsordenen og styringen av det norske samfunnet. Men nå har jeg skjønt det. Tusen takk. Men det er noe jeg lurer på fortsatt, hvorfor gjør MDG det så dårlig på meningsmålingene?

Sukk hjerte, men brist ikke! Jeg har i mange år vært overbevist om og argumentert for at, etter min forståelse, er det beste svaret på klimakrisen, luftforurensingsproblemet, plastproblemet og i bakgrunnen i en gryende energikrise (peak oil, peak gas) en 1) elektrifisering av våre samfunn for å gjøre oss uavhengige og dermed kan kutte ut bruken av de fossile brenslene som skaper alle disse problemene , og 2) kombinert med en massiv utbygging av såkalt variabel fornybar kraft for å skaffe den elkraft dette vil kreve. Jeg har begrunnet dette synet mange ganger med å vise til dokumenterbare påstander og fakta som viser at dette er med god margin den billigste kraftproduksjonsteknologien som fins (og at kostnadene kommer til å synke mer), at det fins rikelige mengder av gratis vind og/eller solskinn de fleste steder på jorda, at denne energien er "evigvarende", den kommer til å være tilgjengelige i noen milliarder år til, og at dette er en av, om ikke den energiteknologien som forurenser minst og har laveste negative konsekvenser for naturen. Jeg trodde en gang at budskapet om at det fins et alternativ til dagens fossilbrenselsdominerte energiforsyning som er billigere, langt mye mindre forurensende, beredskapsmessig mye bedte og som fins i rikelige mengder i nærområdet ville møtes med entusiasme og iver. Hvem kunne vel være imot en billigere,sikrere, langt mindre helseskadelig energiforsyning, som attpåtil løser klimabroblemet tenkte jeg? Mange viste det seg. Mine (og andres) innlegg har nesten alle blitt besvart av mer eller mindre aggressive motsvar som søker å fremstille den variable fornybare kraften som dyr - først i seg selv - senere ved å hevde at det må inn så mye balansekraft at den blir dyr. Selv ikke når jeg svarte med å vise til 1) erfaringsdata som viser at dette er den billigste energiteknologien som fins, 2) kurver som viser hvor enormt stor veksten i disse energiformene har vært i disse årene, 3) viser til fakta som beviser at det opptil 90 % av sitt krafbehov med variabel fornybar kraft, 4) lenket opp rapporter fra tunge seriøse kilder så som IEA, USAs energidepartement, EU kommisjonen, IMF pluss endre, kan fornybarskeptkeres disses syn.: Variabel fornybar energi er bare dyr og uegnet den. Noen ganger kan man lure på om min ærede motpart gjør noe som helst forsøk på å forstå. Jeg har uttalige ganger svart på mine meningsmotastnderes påstander at variabiliteten til denne kraftformen gjør den uegnet med å vise til at dette problemet er ikke så alvorlig, det lar seg langt på vei fikse med import av strøm. Og så kommer du og tror du "skyter ned mitt budskap med å vise til data som viser at den variable fornybare kraften er varabel.... og at dette problemet løses mest effektivt med å knytte sammen nasjonale nett.

Gishgalloppen tar av. Ta deg en pause nå.