Tronhjem

Jeg er redd for at du får rett i dette. Jeg er frustrert over den korttenkte markedsideologiske tankegangen som for tiden gjennomsyrer lovverket og politikken på energiområdet. Fornuften i å bygge ut havvind debatteres utelukkende ut fra premisset at elektrisk kraft er en vare som skal omsettes i et konkurranseregulert marked på lik linje med andre varer. Det gjøres ingen forskjell i myndighetenes regulering av omsetningen av konfektsjokolade og elektrisk energi. Med et slikt ideologisk utgangspunkt gir det mening å betrakte lønnsomheten av havvind opp mot de høye utbyggingskostnadene fordi den kraften som vil bli produsert av havvindturbinene skal selges på strømbørsen til den prisen børsen setter. Men hvis vi løfter blikket og betrakter havvindressursene slik Gunnar Knutsen, Johan Castberg og andre politikere som var sentrale i å "temme fossekraften" og senere Trygve Lie, Jens Evensen og andre politikere som var sentrale i å få tatt i bruk oljen og gassen på vår sokkel, ville sett på den, så blir bildet og fornuften i å bygge ut havvindkraft noe helt annet. Disse politikerne blir i dag hederlig omtalt som nasjonsbyggere fordi de forstod at en sikker energiforsyning er en absolutt forutsetning for at samfunnet skal kunne fungere og utvikle seg. De så derfor ikke på fossekraften og senere olje- og gassressursene som en mulig forretningsmulighet for kraftselskaper, de så de som stedbundne natur­ressurser som hvis brukes riktig vil utvikle både samfunnet og næringslivet vårt. Jeg tviler derfor at de var særlig opptatt av hva denne utbygging kostet fordi de så ikke på denne utbygging som et valg mellom markedstilbydere av kraft (en vare), men mellom å høste disse naturressursene for å bygge nasjonen eller å la de ligge brakk og la nasjonen klare seg med den energiforsyning den har. Det hører med til bildet at før fossekraften ble temmet og likedan før olje- og gass­reservene under Nordsjøen ble oppdaget, hadde Norge knapt noe kompetanse eller driftserfaring på disse respektive områder. Nasjonsbyggerne/datidens norske samfunn stod med blanke ark. Kostnadene og risikoen må derfor ha fortonet seg som absurde for dem som ikke så hvilke utviklingsmuligheter for det norske samfunnet som åpnet seg med å høste disse naturressursene og som sannsynligvis ville betale tilbake denne investeringen med god margin. Det forstod heldigvis disse nasjonsbyggere, de satte i gang med å bygge ut henholdsvis fossekraften og petroleumsindustrien og å bygge opp norske kompetansesentre ved universiteter/høyskoler og industri for å utvikle norsk kompetanse som kan ta over forvaltningen av disse ressursene. Norge vil i løpet av noen få tiår få et kraftig økt behov for elektrisk energi. Både fordi vi blir flere, fordi vi dekker i dag rundt 40 % av vårt energibehov med olje og gass, og fordi vi har en gedigen petroleumssektor som vil gå tom for olje og gass og trenger noe annet å gjøre. Kraftbehovet vårt noen få tiår frem er derfor langt høyere enn hva som er mulig å få til med energieffektivisering og oppgradering av vannkraften. Det er så enkelt at enten skaffer vi denne kraften, eller så må vi godta at arbeidsledigheten i Norge når høyder ingen med vettet i behold ønsker seg fordi næringslivet og staten/det offentlige mangler kraft til å holde bedrifter i gang og å utvikle nye næringer. Det er i dette perspektivet jeg mener havvindutbyggingen bør diskuteres. Slik jeg ser dette er havvindutbygging det beste alternativet fordi: · Fossekraften «er temmet». Der er det ikke mye mer å hente. · Fossil varmekraft er heller ikke et alternativ – når de norske feltene er tomme for olje og gass må vi importere dette fra land langt borte eller gjøre oss avhengig av Russland. Det er dyrt og forsyn­ings­sikker­hetsmessig jevngodt med selvmord i en urolig verden, dessuten er det uakseptabelt i et klimaperspektiv. · Solceller kan være et supplement i Norge, den kraften er dessuten meget billig, men jeg tror Norge ligger for langt nord og har for mye mørk vinter til å kunne basere oss på denne energikilden. · Landbasert vindkraft er det billigste alternativet og kan gi nok kraft. Ser man kun på økonomi er dette det soleklart beste alternativet. Men de kraftmengder det er snakk her (mange titalls TWh/år) vil bety en virkelig massiv utbygging jeg ikke tror folk vil akseptere, og som det er uttrykt faglig begrunnede bekymringer for konsekvensene for norsk natur av en slik utbygging som gjør at jeg tror ikke dette vil være politisk mulig å få til. Da gjenstår kjernekraft (fisjon av uran) og havvind som de to eneste eksisterende kraftteknologier utenom de nevnt ovenfor som kan levere de kraftmengder vi snakker om nå. Kjernekraften har den fordel at den er stabil (krever mindre balansekraft) og svært lite arealkrevende. Men kjernekraften er belemret med et alvorlig avfallsproblem (selv om mange forsøker tone det ned) og den vil gjøre oss avhengig av import av kjernebrensel (fisjonerbart uran) fra land langt borte. Uran er en ikke-fornybar ressurs. Velger vi kjernekraften legger vi opp til at det vil bli nødvendig med nok en energiomstilling når uranreservene tynnes. Havvind har den fordel at dette er høsting av en fornybar naturressurs i våre trakter som sannsynligvis vil vare lengre enn det norske samfunnet. Det er nok ressurser til å dekke ethvert tenkelig fremtidig energiforbruk. Ifølge NVE er havvind ikke særlig dyrere å drifte enn landbasert vind (dvs. har meget lav driftskostnad). Miljøkonsekvensene er antagelig positive, i alle fall for det maritime miljøet fordi det kan ikke tråles eller fiskes kom­mersielt i områdene der vindturbinene er plassert. Dessuten vil en stor havvindpark gi underleverandørindustrien til petroleumsnæringen nye arbeidsoppgaver/oppdrag.

Det har jeg også mistenkt, at den egentlige grunnen til den standhaftige abortmotstanden til KrF og andre er at dette er et religiøst betinget dogme - og at mye av argumentasjonen deres er vikarierende.

Det kan vanskelig oppfattes som annet enn kontroll av den gravide kvinnens liv hvis hun tvinges, slik abortmotstanderne ønsker, til å bære frem barnet mot sin vilje. Min erfaring (jeg har nå voksne barn) er at det er ingen annen hendelse i et menneskes liv (utenom å bli født og å dø) som er i nærheten av å utgjøre en like stor endring i ens eget liv som det å bli forelder til et barn og få ansvaret for å oppdra og å følge opp utviklingen av dette barnet til et selvstendig voksent individ. Dette tar som regel, sammen med jobben, all tilgjengelig tid til barnet blir 20-25 når barnet er friskt og velfungerende, og hvis barnet har et alvorlig syndrom eller funksjonshemming må man regne med å ha ansvaret for å hjelpe og støtte barnet så lenge du selv lever/blir for aldersnedsatt. Dette er ikke en avgjørelse som samfunnet skal gjøre for deg. Den må du få ta selv. Et lite paradoks her er at det er mest abortmotstand på høyresiden i politikken - samme side som også er mest opptatt av individets frihet fra det de oppfatter som formynderstaten. Folk må selv få bestemme over sine liv og ha valgfrihet - men ikke når det gjelder et av de største og mest inngripende valgene man kan ta i sitt liv. Da skal staten bestemme. Begrip det den som kan. Samtidig er det et vordende barns rettigheter og interesser som også bør ivaretas. Jeg synes dages abortordning er et godt kompromiss ved at kvinnen kan selv avgjøre om det vil bære frem barnet frem til en tidsfrist hvor fosteret noe før det blir så utviklet at det kan leve "for egen maskin".

Gøy å se det utført. Teorien stemmer.

Jeg har deltatt i klimarelaterte debatter i åpne debattforumer i hele mitt yrkesaktive liv fra midten av 1990-tallet til i dag. Over disse årene har jeg møtt utallige anti-vitenskapelige personer som hevdet at klimavitenskapen tar feil og beskylder og/eller stempler vitenskapens advarsler om de fossile brenslenes klimaeffekt som dommedagsprofetier/tomme skremsler. Jeg er blitt forsikret utallige ganger om at klimagassutslippene fra forbrenningen av de fossile brenslene er harmløse, de kan ikke drive jordas temperatur, ofte fulgt opp med påstanden at det er ingen global oppvarming (var en vanlig påstand til tiåret etter årtusenskiftet) og senere at den oppvarming vi ser er kun en naturlig klimaendring som snart vil flate ut eller snu og gi et kaldere klima. Her er fasit for denne perioden: Kilde: https://www.climate.gov/news-features/understanding-climate/climate-change-global-temperature Jeg ber alle merke seg at denne kurven er et måleresultat. Dette er ingen persons mening eller en påstand/hypotese, men et beregnet gjennomsnitt av hva verdens meteorologiske værdata har målt den lokale temperaturen til å være flere ganger per døgn i hele denne perioden. Denne kurve beviser bla. følgende fra 1970-tallet til i dag: Den globale oppvarmingen har pågått uavbrutt i hele perioden - stikk motsatt av hva de talløse forsikringene/påstandene fra nevnte anti-vitenskapelige personene fortalte meg kom til å skje. Det er ingen tegn/indikasjon i denne kurven til at den globale oppvarmingen er i ferd med å dabbe av eller snu - tvert om viser den en trendkurve på ca. +0,02 °C per år som betyr 2 °C økt temperatur per århundre. Den viser at for tiden er det globale klimaet ca. 1,5 °C varmere enn for 100 år siden. Legger vi sammen denne informasjonen viser denne kurven at den globale oppvarmingen har de siste 50 årene eller så vært på en stø kurs mot 3 til 4 °C global oppvarming (i forhold til førindustriell tid) innen år 2100. De samme anti-vitenskapelige personene jeg har møtt har som regel ikke bare vært skråsikre på at den globale oppvarmingen enten ikke fins eller snart ville flate ut eller snu, de har vært akkurat like skråsikre som du er i denne tråden på at klimavitenskapens advarsler om at oppvarmingen vil gi mer av det farlige ektremværet som påfører folk og samfunn betydelige skader er kun oppspinn og dommedagsfantasier. De anti-vitenskapelige er ikke mer treffsikre her enn de var over den globale oppvarmingens utvikling: Kilde: https://ourworldindata.org/natural-disasters Denne figuren viser et søylediagram over et gjennomsnitt per tiår over innrapporterte naturkatastrofers materiale skader for hele verden vektet mot verdenssamfunnets brutto nasjonalprodukt (GNBP). Søylene viser at skadeomfanget fra hetebølger/­tørke, ekstreme stormer og oversvømmelser har økt markant vektet mot GBNP. Disse søylene viser med andre ord den relative veksten i naturkatastrofers skadeomfang utover den veksten som følger av den sosioøkonomiske utviklingen i samme periode og er en klar og tydelig indikasjon på at vegrelaterte naturkatastrofer er et voksende problem for verdenssamfunnet over denne perioden. Det skal nevnes at datagrunnlaget for værrelaterte naturkatastrofer før år 2000 er mangelfullt, spesielt når man går lengre bakover i tid. Det er derfor en systematisk skjevhet ved at noe av den påviste økningen er ikke en følge av flere ekstremvær i nyere tid, men bedre datagrunnlag. Men dette betyr ikke at disse data er verdiløse eller at de ikke gir grunnlag for å hevde at det har vært en markant økning i antall samfunnsskadelige ekstremværhendelser: "To be clear: this does not mean that there is no increase in disasters, especially when looking at specific types of events, or specific locations. To establish clear trends on this, people need to look at more focused academic literature. It may also be the case that other databases do find an increase. It also says nothing about the intensity of disasters." kilde: https://ourworldindata.org/disaster-database-limitations Den som vil kan finne en utførlig redegjørelse i denne kilden for hvilken informasjon som med rimelig sikkerhet kan trekkes ut av dette datagrunnlaget. Så nei, jeg kommer ikke til å slutte "å lyve til barn" med det du kaller dommedagsprofetier. Barn har krav på å læres opp til å kjenne og forstå den verden de skal leve sitt liv i.

Det disse tallene viser er at Kina er raskt på vei mot en posisjon der det er mulig for dem å fase ut kullkraften. Fortsetter de å bygge ut like mye fornybar kraftproduksjon fremover som de gjør nå, vil landet snart få et enormt kraftoverskudd om de ikke kutter ut noe produksjon. Det vil først og fremst ramme kullkraften, både fodi den fornybare kraften er billigere men mest fordi landet har et svært alvorlig luftforureningsproblem.

Det ser ut til å ha blitt en vedtatt sannhet at Kina er bare kull det og at landet ikke gjør sin andel av klimaomstillingen som Parisavtalen til FNs klimakonvensjon påfører verdens nasjoner. Lite er lengre fra sannheten. Faktum er at Kina alene står for 46 % av den globale investeringen i fornybar energiproduksjon i 2023: Kilde: https://www.statista.com/statistics/186923/new-investments-worldwide-in-sustainable-energy-by-region/ Dette forholdet er ikke et blaff. I følge Rystad Energy har Kina stått for mer enn halvparten av verdenssamfunnets investeringer (utbygging) av fornybar kraftproduksjon de 10 siste årene og gitt landet en suveren lederposisjon innen fornybar energi: "Global clean energy investments have increased significantly over the past decade, rising from $248 billion in 2014 to $745 billion in 2023. During this time, China has deployed more clean energy technologies than all other countries combined. While concerns persist about China's dominance in renewable energy supply chains, Rystad Energy’s analysis highlights that China's rapid scale-up has not only positioned it as a cleantech leader but also triggered a global response, creating a ripple effect. Other nations are now following China's lead, accelerating their own energy transitions in response to this competitive pressure." https://www.rystadenergy.com/news/china-pressure-global-clean-energy-transition Jeg gidder ikke grave opp dokumentajson, men er allikevel trygg på at man vil finne samme bilde innen batterier og elektriske kjøretøy over hele spekteret fra personbiler til langtransport og anleggsmaskiner. For en kineser må det virke underlig og ikke så rent lite fornærmende å høre nordmenn argumentere mot klimatiltak i Norge med at våre klimagassutslipp er så små, det er Kina som må ta ansvar for å ned klimagassutslippene, så som dette utsagnet fra hun som for øyeblikket ligger best an til å bli vår neste statsminister: "Det er helt gal vei å piske og plage vår befolkning med særavgifter, når Kina, som har 1,4 milliarder innbyggere, har høyere utslipp per innbygger. Det bare fører til at arbeidsplassene forsvinner ut av Norge, og ender kanskje i Kina i stedet." https://www.nettavisen.no/okonomi/kina-har-over-300-ganger-sa-hoye-co2-utslipp-som-norge-na-skal-de-slippe-ut-mye-mer/s/12-95-3424169652 PS! Til de som vil innvende at Kina bygger ut mer kull og at CO2-utslippene deres fortsatt stiger er mitt tilsvar at ha litt is i magen. Landet bygger nå ut mer fornybar kraft enn kullkraft. Hvis denne trenden holder seg vil den fornybare kraften begynne "å spise" merkbare markedsandeler og gradvis skyve ut kullet.

Til tross for at det i dag er nesten en helt fornyet velgermasse er meningsmålingene tydelige på at det er et solid nei-flertall i Norge. Det har det vært stort sett alltid siden valget i 1994. Da mener jeg at det blir feil, taktisk uklokt og på grensen til udemokratisk av ja-siden å sette i gang en ny EU-debatt med siktemål ny folkeavstemming om EU-medlemskap. Folket bestemte at Norge skal stå utenfor i 1972 og i 1994, og så lenge dette fortsatt er den dominerende holdingen i befolkningen mener jeg at vi (jeg stemte ja i 1994 og ville nok stemme det i dag også) bør og skal respektere at dette er hva folket vil. Ikke dermed sagt at det skal være tabu å diskutere Norges forhold til EU. Det er vektige grunner til å diskutere og bevisstgjøre oss om vårt forhold til våre naboland og EU, hva er fordelene og ulempene med å stå utenfor kontra innenfor i dagens realpolitiske virkelighet. Det har skjedd mye siden 1994. Den gangen var USA verdens eneste supemakt og garanterte Europas sikkerhet, Sovjetunionen var nylig oppløst og Russland forsøkte å etablere seg som et demokrati som vendte seg mot Vesten med siktemål å gå inn i EU, Kina var fortsatt et fattig land som bekymret ingen på denne siden av jorda. Den sikkerhetspolitiske situasjonen var preget av nedspenning og nedrustning og vi var alle "venner" og nå var det fredelig samhandel bygd på de fire frihetene over landegrensenen fra øst til vest som skulle gjelde. Slik er det ikke lengre. Men den debatten bør være uten bindinger om at det skal holdes en ny EU-avstemning for å kunne være en åpen og saklig debatt uten de følelser og programforpliktelser om å "vinne" debatten og få opponenten til så skifte EU-standpunkt som et ventende EU-valg vil gi.

Det er, som du også skriver, I-landene som er storforbrukerne av fossil energi. Det er I-landene som står for nesten alt av verdens samlede klimagassutslipp fra den industrielle revolusjon til i dag. Vi har brukt denne fossile energien til å utvikle en historisk sett unik velferd og økonomisk velstand . Men dessverre har det vist seg at dette fossile karbonet hoper seg opp - det blir ikke fraktet tilbake til jordskorpa - og har dermed forsterket atmosfærens drivhuseffekt og gitt en pågående global oppvarming. Denne globale oppvarmingen har allerede forsterket eller skapt ekstremvær som har påført betydelige skader på liv og eiendom. De fattigste landene er rammet hardest. Denne utvikling er forventet å forverres i mange år fremover og gir behov for en rekke klimatilpasningstiltak for å beskytte landets innbyggere og samfunnet mot hva som etter alle solemerker vil komme. Betrakter man dette fra et fattig lands perspektiv fremstår saken slik: Vi (de fattige landene) er påført skader på liv og eiendom og vil påføres mer skader fremover som følge av at I-landene har brukt fossil energi til å utvikle seg til langt rikere og velstående samfunn enn vårt. Siden dette problemet er skapt av I-landene, er det rimelig at I-landene betaler oss for skader vi er påført og for å hjelpe oss med å få gjort nødvendige klimatilpasningstiltak for å bedre ruste oss mot fremtidige værkatastrofer. Velger man å se dette fra de fattige landenes side side er kravet høyst betimelig og berettiget. Dette er ikke annet enn at hvis du mister kontrollen på bilen din og braser inn i naboens hage, så skal du gjøre opp for skadene det påførte naboens hage. Og for å synliggjøre hva dette gjelder er det bedre å se på fotografier (kilde):

Jeg er enig med deg i at den politiske ledelsen og næringslivsledere i de aller fleste land i perioden 1997 til i dag har mye å svare for når det gjelder prioriteringen av klimahensynet i praktisk politikkutøvelse. Dette har ført til at FNs årlige klimakonferanse som regel har endt med skuffende svake avtaler. Jeg er også enig med deg i at grådigheten har lenge triumfert mot sunn fornuft i klima- og energipolititikken. Jeg er overbevist om at dette, hvilket er et beviselig faktum, skyldes stort sett i at sterke særinteresser innen fossil energi har utført en omfattende desinformasjonskampanje for å aktivt påvirke opinionen og politiske myndigheter til å bli mere "skeptisk anlagte" overfor klimavitenskapelige påstander om at CO2-utslippene er farlige og må stanses før det blir for sent, og til å "forstå" hvor viktig og essensiell den fossile energien er for vår økonomi og velferd - underforstått, olje, gass og kull er uunnværlige og det vil skade samfunnet å kutte produksjonen. Men verden er (heldigvis) mer mangfoldig. Den rommer mer enn bare særinteresser innen fossil energi. Det har også vært en rekke aktive miljøer innen næringslivet, industrien, vitenskapen og ikke minst politikken som har jobbet målbevisst med å utvikle og bygge ut en alternativ energiforsyning som vil gjøre det mulig å kutte ut den fossile energien. Dette arbeidet har båret store frukter: Dette diagrammet viser utviklingen av verdenssamfunnets produksjon av elektrisk kraft fordelt på energikilde i perioden 2000 til og med 2022. Diagrammet viser at kull- og gasskraft har hatt en markant økning i denne perioden (rundt 50 %), noe som ofte poengteres for å underbygge narrativet om at verden trenger den fossile energien. Vi hører i langt mindre grad i den offentlige debatten at i samme periode har produksjonen av fornybar kraft vokst mer enn fossil varmekraft (kull- og gasskraft). Neste diagram viser hvordan økningen i fornybar kraftproduksjon (vist i diagrammet ovenfor) er fordelt på energikilder: Diagrammet viser at vannkraft har økt med anslagsvis 50 % over denne perioden og stod anslagsvis for 50 % av den fornybare kraftproduksjonen i verden i 2022. Diagrammet viser også at variabel fornybar kraftproduksjon for 22 år siden knapt var synlig, verdens produksjon av fornybar kraft i år 2000 bestod av litt biobrensel og geovarme, resten var stort sett vannkraft. Det essensielle budskapet i disse diagrammene er at det pågår en revolusjon i verdens kraftbransje ved at sol og vindkraft (ofte omtalt som variabel fornybar kraft) har over de siste 20 årene vokst fra nesten ingenting til å dekke 40,8 % av verdens fornybare kraftproduksjon i 2022. Vindkraften leverte 2 098 TWh og solkraften leverte 1 294 TWh i 2020. Til sammenligning er Norges normale årsproduksjon av elektrisk kraft i området 120 - 140 TWh. Alle analyser seg har sett (fra DNV, IEA, og flere) finner at den sterke veksten i variabel fornybar kraft kommer til å fortsette fordi denne energien er blitt så billig å produsere at markedskreftene vil tvinge frem denne utviklingen. Denne prisutvikling, her vist for kostprisen for solcellepaneler er virkelig formidabel: Solcellepaneler er nå blitt så billige at i de beste solrike strøkene på jorda vil det lønne seg for et kraftselskap å legge ned et fullt nedbetalt gasskraftverk og i stedet sette opp et solkraftverk: " New Wind and Solar Are Cheaper Than the Costs to Operate All But One Coal-Fired Power Plant in the United States" Vindkraften har hatt en tilsvarende prisutvikling som solceller. Et vanlig motargument mot at variabel fornybar kraft vil ta over for den fossile (og kjernekraften) er at det er umulig å dekke alt kraftbehov av vind og solkraft fordi dette er væravhengig produksjon som vil kreve mye balansekraftkapasitet. Det er en riktig påstand. Sol og vind alene kan ikke dekke kraftbehovet, men det kan sol og/eller vind pluss batterilagring gjøre. Og det er nettopp denne utviklingen man ser kommer, drevet av at batterier har også en kraftig utvikling med sterk prisnedgang og samtidig økte kapasitet, her illustrert for litiumionebatteriet: Den gule biten i søylene i diagrammet ovenfor er batterilagring av nettstrøm, og viser at installasjonen av batterilagring som balansekraft bygges ut i sterkt økende tempo. De analysene av femtidens energiforsyning jeg har sett finner at dette er løsningen som markedet peker ut som vinneren. Jeg er overbevist om det samme fordi fordelene med denne løsningen i forhold til tradisjonell varmekraft (inkludert kjernekraft) er så store, det er slett ikke bare pris som driver denne utviklingen, at den vil tvinge seg frem. Jeg føler meg brennsikker på at morgendagens energiforsyning kommer til å domineres av fornybar energi kombinert med batterilagring (og andre løsninger der det er egnet) av elektrisk kraft for å balansere nettet. Særinteressene innen fossil energi har siden klimalarmen ble utløst av klimaforskerne vunnet mange slag som har sterkt forsinket innføringen av klimavennlig energiproduksjon i verdens samfunn, men de feilet i å "ta livet av" den variable fornybare industrien - noe som etter alle solemerker er i ferd med å bli skjebnesvangert for fossilenergiinteressene. D Til den som vil innvende at det er for lite litium i verden til å gjøre denne løsning mulig er mitt tilsvar at lagringsbatterier trenger ikke den optimale ytelsen som bilbatterier må ha, og kan lages av andre materialer som det er mer enn nok av på jorda og som vil gi nesten like høye lagrings- og effektkapasiteter som litiumionebatterier kan levere. En kandidat det satses mye på er natriumionebatterier. Det fins også en rekke andre typer batterityper som vil fungere fint som lagringsbatteri for nettet. Jeg er derfor trygg på at vi vil se i årene som kommer at variabel fornybar kraft kombinert med batterilagring vil ta over mer og mer av kraftproduksjonen og etter hvert skvise ut tradisjonell varmekraft. Den fornybare kraftbransjen har klart å utvikle seg til et teknisk og produksjonskostnadsnivå som den fossile varmekraften er sjanseløs til å konkurrere mot - fossilenergiinteressene er i ferd med å tape "krigen". Jeg har ingen tro på at denne utviklingen hadde kommet uten at trusselen fra den globale oppvarmingen henger over oss. Alle gjennombrudd har vært avhengige av politisk vilje til å subsidiere disse nye teknologiene til at bransjen klarte å senke produksjonskostnadene til et nivå hvor sol og vindkraften ble konkurransedyktig mot eksisterende kraft i nettet. Derfor blir det feil å si at intet har skjedd. Jeg skulle dog svært gjerne sett at denne utviklingen hadde kommet mye tidligere.

Dette tror jeg også er en mulig løsning. En stor fordel med denne løsningen er at når man aktivt engasjerer seg og påtar seg verv i foreninger og lag man har interesse av og man er så heldig å treffe på en det oppstår søt musikk med, så vil paret ha noen felles interesser og kanskje også et felles verdisyn, som gir grunnlag for å utvikle et livslangt og nært vennskap rundt når nyforelskelsens rus (dessverre) går over. Slik var det i alle fall for min kone og meg. Vi traff hverandre gjennom musikkinteressen, nærmere bestemt i et orkester.

Jeg er ikke en statsviter, så hvis jeg skriver noe feil, må den som kan dette gjerne korrigere. Men slik jeg oppfatter det å være demokratisk (politiker) betyr at man kjenner til, respekterer og følger de demokratiske spillereglene som først og fremst er at: Folket skal styre hvilken politikk som utøves ved å velge ved jevne mellomrom hvilke representanter som skal få plass i de politiske organene (nasjonalforsamling, kommunestyre etc.) som bestemmer samfunnsutviklingen og politikkutøvelsen i de enkelte sakene. Den enkelte representant må akseptere og forstå at vedkommendes posisjon/politiske makt er et tillitsverv gitt av velgerne og at du kan miste plassen etter neste valg om velgerne vil det. Du skal tjene folket/samfunnet og ikke deg selv. Videre oppfatter jeg det å være demokratisk anlagt at man også må respektere og værne om maktfordelingsprinsippet, de rettsstatlige prinisppene, og presse og ytringsfriheten. Ergo oppfatter jeg enhver politiker og parti som ikke forstår hvilke grenser dette setter for en politkers handlingsrom eller som tar til orde for å endre alt eller deler av dette systemet slik at det svekkes eller slutter å verne om rettstatens prinsipper og ytringsfriheten som udemokratiske. Demokratiet har sine problematiske sider, men der sier jeg som Chuchill som sa: "Demoktratiet er verdens verste styringsform bortsett fra alle andre som er prøvd". Det er den beste styringsformen som tenkes kan. Det er fullt mulig for et demokrati å begå selvmord i den forstand at hvis velgerne gir via et valg politiske partier som sier de vil avvikle vårt demokrati og samle makten hos seg selv et styringsflertall som setter de i stand til å gjennomføre dette. Rødt er et parti som ber om velgernes mandat til å gjennomføre det de kaller et sosialistisk folkestyre, se side 19 i deres prinsipprogram fra 2029. De sier ikke hva dette er, men jeg tror vi trygt kan regne med at det blir noe annet enn dagens liberale demokratiske styringsform. Men dette er ikke udemokratisk, de er åpne på hva de vil/ønsker og ber om folkets mandat til å gjennomføre dette. Rødt lar oss, folket få velge om vi vil dette eller ei. Dette er ikke noe Rødt vil tre nedover ørene på oss enten vi vil det eller ikke slik folk som lever i diktaturer /enevelder opplever og hvor statens maktapparat brukes mot deg om du skulle forsøke å ytre kritikk eller protestere på behandlingen fra "herskeren". Det fins ytterliggående politiske krefter på alle sider av politikken som søker å samle makten hos seg på udemokratisk vis. I de senere årene (etter Sovjets sammenbrudd) har de ytterliggående på venstresida mistet mye av piffen, men de på ytre høyre har lenge styrket seg.

Argumentet til Venstre er at NATO kommer til å miste evnen til å være vår sikkerhetsgarantist fordi valgresultatet i USA vil innsette både en president og en kongress som står for en isjonalistisk politikk hvor USA skal være seg selv nok og vil ikke lengre ivareta rollen som Vest-Europas beskytter. Det gjenstår å se hvor langt den kommende Trump-administrasjonen og kongressen vil trekke USA ut av NATO og det sikkerhetspolitiske samarbeidet med Europa, men erfaringene fra siste runde med Trump gir ingen grunn til optimisme. Denne gangen er han mer forberedt og vil mest sansynlig ha kongressens uforbeholdne støtte. Trump har langt mer makt til å endre USA dit han vil nå enn hva han hadde i forrige presidentperiode. Vi i Europa vil derfor gjøre oss selv en stor bjørnetjeneste om vi ikke tar denne nye sikkerhetspolitiske situasjonen på alvor og setter i gang med å finne ut av hvordan gjøre Europa militært sterkt nok og politisk nok samordnet til å kunne ivareta vår egen sikkerhet overfor f.eks. Putins Russland uten Onkel Sams hjelp. Det er vi langt fra å kunne i dag. Jeg ser ingen annen organisasjon enn EU som kan løse en slik oppgave. Hvis Trump ødelegger det lange sikkerhetspolitiske samarbeidet mellom Europa og USA, som jeg tror han kommer til å gjøre, vil det etter mitt syn være uansvarlig å la prinsipiell EU-motstand stå i veien for en åpen debatt hvordan best sikre vår frihet uten en sikkerhetsgaranti fra USA.

Slik jeg forstår det er det to faktorer som må være tilstede for at en bilmodell skal kunne betegnes som premium. Den ene er at bilen må ha en opplevd kvalitet som gir føreren/passajerene en følelse av luksus og eksklusivitet. Setene er gode, kupeen er godt støyisolert, lydanlegget gir meget god lyd, materialvalgene virker mer luksøriøse etc. Den andre er at bilens merkevare må være så etablert i markedet at kundene er villige til å betale en god del ekstra for å få en bil av et slikt merke. Kort sagt er en premium slik jeg forstår begrepet en bil som har høy teknisk kvalitet og oppleves som eksklusive av folk flest og som derfor koster vesentlig mer i innkjøp og vedlikehold enn biler i normalbudsjettklassen. Jeg forstår dette også slik at før hadde premium biler vesentlig mer uttstyr og høyere byggekvalitet/holdbarhet enn biler i budsjettklassen. Automatiseringen av bilproduksjonen har gjort at slik er det ikke lengre. Nå bygges også mange modeller i budsjettklassen med høy kvalitet og mye utstyr. Men så lenge bilen prises lavt for å være konkurransedyktig i budsjettklassen blir den ikke premium uansett hvor mye utstyr den måtte ha eller hvor god teknisk kvalitet den måtte ha. En premium bil skal prises slik at bilen signaliserer at eieren har god råd.

Naturlovene sier at det må til enhver tid være balanse mellom produksjon og forbruk i et strømnett, hvis ikke blir det frekvens- og spenningsavvik som kan føre til at nettet kollapser Et annet særpreg ved strømnettet (se NVEs artikkel) er at kundene kan fritt "forsyne seg selv" innenfor den ramme som din boenhets stigeledning tillater. https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten/slik-fungerer-kraftsystemet/i-kraftsystemet-handler-mye-om-fysikk/ Dette gjør det nødvendig å lage en ordning for å sikre at strømkundene ikke "forsyner" seg med mer strøm enn det som fysisk kan mates inn på nettet i øyeblikket. I dag benyttes markedets prisreguleringsmekanisme hvor balansen mellom tilbud og etterspørsel bestemmer prisen på elektrisk kraft til dette formål. Markedsstyringen av strømprisen med billig strøm når det er mer enn nok av den og høye priser når det er for lite strøm inn på nettet regulerer strømforbruket og forskyver produksjon/etterspørselsbalansen i den retning naturlovene sier den bør gå for at strømnettet skal kunne forbli stabilt. Vinteren/våren 2022 skjedde noe som de færreste hadde forutsett. Russland startet en fullskala militær invasjon i Ukraina. En konsekvens av dette ble at Russlands leveranser av naturgass til Europa/EU ble "over natten" sterkt redusert. Det rammet den europeiske strømproduksjonen fordi gasskraft en stor andel av EUs strømmiks. Det var med andre ord nødvendig å redusere strømforbruket i vår region for å unngå at strømforsyningen brøt sammen og kollapset. (Dette skjedde i New York regionen i USA i 2011, det tok om jeg husker rett flere måneder å reparere strømnettet.) Strømmarkedene svarte på dette underskudded med å sende strømprisen opp i smertefulle nivåer for de fleste forbrukere og "tvang frem" sparing hos europiekse strømkunder. Jeg mener å ha sett tall på at dette førte til en nedgang på rundt 10 % av elektrisk kraft i Nord-Europa slik at vi beholdt en sunnere kraftbalanse. Hadde man i den situasjonen innført en makspris på elektrisk kraft på et normalnivå (som f.eks. 35 øre/kWh) ville strømforbruket mest sannsynlig også holdt seg på et normalnivå og ført til en relativt stor ubalanse i det nordeuropeiske strømnettet med tilsvarende risiko for at strømnettet vårt ikke tålte belastningen og ville bryte sammen. Derfor er en makspris på strøm (alene) en dårlig ide. Det er nødvendig å ha en mekanisme som reduserer strømforbruket når kraftbransen ikke klarer levere nok til å dekke etterspørselen. Jeg har sansen for å gjeninnføre tariff-modellen man hadde tidligere (før man lot markedet styre tilbud og etterspørsel) hvor det var satt en lav strømpris inntil et definert normalforbruk og at strømforbruk utover dette (såkalt overforbruk) kostet langt mere per kWh. Overforbruket kan gjerne markedsreguleres. Da får man både sikret at strømregningene ikke stiger til himmelen om man holder strømforbruket innenfor normalnivået og innført en mekanisme som gjør overforbrulet svindyrt i tider med kraftunderskudd. Denne modellen betinger at summen at strømkundenes definerte normalforbruk er en del lavere enn krattbransjens normale produksjonskapasitet for å ha en buffer å gå på.

Den som lever får se. Hvis vi skal spekulere i fremtidens militære konflikter tror jeg at denne trådens tema er irrelevant. På samme vis som at flybårne bomber gjorde slagskipet, den maritime slagmarkens dronning i århundrer, til superdyre og svært ressurskrevende feilinvesteringer i andre verdenskrig, kommer dagens rivende utvikling av droner og sensorautomatikk til å totalforandre morgendagens slagmark. Vi ser kimen til dette i Ukraina. Teknisk avanserte og svindyre pansrede mobile våpensystemer har vist seg å være oppsiktsvekkende sårbare for teknisk langt mer primitive og often håndmodifiserte droner. De har ødelagt flere tusen av "stålmonstrene" som inntil nylig var sjefen på slagmarken. Dette har ikke gått ubemerket hen hos militære myndigheter og våpenutviklere. Jeg så nylig en notis (husker ikke hvor) i nyhetene om at USAs hær har satt ned en ekspertgruppe til å utvikle selvdrevne droner som skal styres av kunstig intelligens . Om jeg husker rett er målet å utvikle droner som ikke trenger en operatør til å fly og velge ut mål, men som styres av medbrakt kunstig intelligens som leser av sensorene på svære svermer av slike droner og får hele svarmen til å samarbeide om å angripe mål og reagere defensivt mot innkommende trusler/motvåpen langt hurtigere, presisit og måltrettet enn det en menneskelig operatør kan få til. Marerittfremtiden i science fiction romaner om smarte hurtigflyvende og dødbringende maskiner som terroriseerr folk virker (dessverre) å være i ferd med å bli en realtitet. Jeg vil ikke overraskes om denne utvikklingen går så raskt at Norges innkjøp av nye stridsvogner viser seg å være et bomkjøp ala Storbritannias forsøk i mellomkrigstiden på å beholde herredømmet over verdens hav med en stor flåte slagskip - som viste seg å bli enkle mål for Japans hangarskipsbaserte luftstyrker og førte til at England ble jagd ut av flere av sine kolonier i østen. Det gjelder å henge med i tiden. Gårsdagens beste løsninger blir før eller siden avlegse. Det samme vil skje med bensin eller dieselslukende interne forbrenningsmotorer. De var lenge det beste man kunne frembringe for å skaffe motorisk kraft til kjøretøy og andre maskiner. Det gjelder ikke lengre. Nå som batterier er blitt så effektive blir batteridrevet elektrisk drift et langt bedre alternativ. Det er en grunn til at selv etter dagens "rødgrønne" regjerings mange tilbaketrekkinger av elbilfordeler holder andelen av elbilsalg seg oppe rundt 90 %. Undersøkelser viser at folk flest som prøver ut en elbil i hverdagen oppdager at elektrisk drift på flerfe måter er overlegen driftslinjen til en ICE-bil og ønsker seg ikke tilbake. Det gjelder meg også. Jeg har kjørt 100 % elektrisk i fire år nå, og kan aldri tenke meg å kjøpe en bil med en støyende, vondtluktende giftgassspyende motor som dessuten er mye svakere og tregere i responsen enn en elmotor.

Dette argumentet er bare dumt. For det første er det sikkert som banken at militære styrker må etter hvert over på elektrisk drevne kjøretøyer eller gå tilbake til å bruke hester. Det er begrenset med olje i verden og den brukes opp i et forrykende tempo, ca. 100 millioner fat om dagen. Dette kommer ikke til å holde noe i nærheten av "evig". For det andre er ikke de ingeniører og fagmilitære som utvikler våpensystemer og kjøretøy så korka i hodet at de konstruerer militære kampkjøretøy som trenger å stå mange timer til lading hver gang batteriet tømmes. Prøv å være litt seriøs i dine motforestillinger.

Hvilke satser for fartsbøter man bør ha er langt på vei et politisk spørsmål. Det handler mye om hvilke holdninger samfunnet ønsker bilistene skal ha til veitrafikklven. Jeg har derfor ikke sterke meninger om satsene utover at jeg tror det kan være skadelig for folks respekt for veitrafikkloven og dermed virke kontraproduktivt, om de blir urimelig høye i forhold til bøter/straffereaksjoner for andre lovbrudd. Når det gjelder bestemmelse fartsgrenser som skal gjelde og hvilke terskler av fartsoverskridelser ordensmakten skal gripe inn med forskjellige straffetiltak, bøter, beslaglegge førerkort m.m., er det nødvendig med en sentral myndighet som bestemmer fartsgrensene og en ordensmakt som håndhever de rigid. Det kan ikke være opp til den skjønnsmessige forståelsen fra verken bilfører eller politbetjent som utførte kontrollen å vurdere hva som burde være rett bot der og da. Man må ha et system der reaksjonen gis uten noen dikkedarer. Dette er nødvendig for å sikre likhet for loven. Du ville nok ikke følt det greit om jeg ble tatt for å kjøre 10 km/t for fort på en gitt strekning og møtte en "snill" politibetjent som etter en skjønnsmessig vurdering lot meg slippe med en advarsel, og hvis du hadde blitt tatt for samme fartsovertredelse på samme strekning og møtt en "streng" politibetjent som mente at du kjørte så uforsvarlig at du fikk førerkortet beslaglagt og gitt en stor bot. Kjører du f.eks. 10 km/t fortere enn fartsgrensen på stedet blir det en fartsbot etter gjeldende sats, ferdig snakket.

Her er du inne på noe vesentlig jeg var på vei til å kommentere selv. Denne tråden diskuterer drivstoffberedskapen under en krig uten å ta med et viktig kriterium: Fordeler og ulemper ved en desentralisert energiforsyning kontra en sentralisert energiforsyning. Som mange er inne på vil en angriper høyst sannsynlig prioritere å ødelegge kritisk energi-, logistikk- og IKT-infrastruktur for å forsøke lamme vårt samfunn og vår evne til å opprettholde fungerende militære styrker. Oljeplattformer, oljelagre, gassterminaler, oljeraffineri, veibroer, jernbanebroer, motorveikryss, kraftverk, trafostasjoner, kraftlinjer, mobilmaster etc. vil høyst sannsynlig være prioriterte bombemål. Debatten rundt hva som er best egnet av ICE-bil (fossilbil) og elbil i en krig avgjøres derfor av hvilke av disse bilalternativenes energiforsyning som kan gjøres mest robust og motstandsdyktig mot en slik bombekampanje. En moderne hær har våpensystemer som effektivt kan ødelegge hva som helst av slik infrastruktur. Dette gjør det etter min forståelse vesentlig mer robust og tryggere å bygge ut en desentralisert energiforsyning bestående av tusentalls små kraftverk spredt utover landet som omgjør lokale energiressurser til elektrisk kraft uavhengig av tilgang til det sentrale srtrømnettverket fremfor noen få titalls sentraliserte (store) elkraftverk som i mange tilfeller er avhengige av importert brensel for å produsere elektrisk kraft som sendes ut og distribueres til et høyt antall strømkonsumenter over lange avstander via et sentralt strømnett. For angriperen er det langt mye lettere å slå ut en motstanders energiforsyning når den består av noen få kritisk viktige anlegg knyttet sammen av et felles strømnett fremfor en energiforsyning bestånde av tusentalls små anlegg spredt utover landskapet og som fungerer uavhengig av hverandre. Dette er en av de store fordelene til lokale relativt små vindkraft og/eller solcellekraftverk med batteribacup. Dette besvarer også trådstarters spørsmål. Hæren vår ville vært vesentlig mindre sårbar fra å gå i stå fordi drivstofforsyningen blir ødelagt av fienden dersom den hadde elektrisk batteridrevne strids- og transportkjøretøy enn dagens bensin og dieselslukende kjøretøyer. Jeg ser at noen argumenterer med at det er uholdbart for en hær i krig å måtte la sine kjøretøy stå stile i timesvis for å lades opp. Det er jeh enig i, men hvorfor i all verden må de lades opp over mange timer? Hvis jeg var ansvarlig for å utarbeide og følge opp forsvarets innkjøpsanbud ville jeg passet på at de elektrisk drevne kjøretøyene fikk utskiftbare batteripakker som kan byttes i en egnet automat på et par-tre minutter og så tatt med det tomme batteriet til en egnet ladestajon bak frontlinja.

Takk for godt svar. Jeg er enig i mye av det du skriver, spesielt det du skriver om hvorfor det er rettferdig at man har en trinnvis progressjon i skattetrekket på lønnsinntekt. Det er en god og lærerik fremstilling. Jeg er imidlertid ikke enig med deg når det gjelder formuesskatten. Jeg velger å se på den som en følge av det samme prinsippet (og moralen) som gjør det riktig å ha en progressiv inntektsskatt, at den med den sterkeste ryggen tar den tyngste børa. Det som ofte ikke tas med når man debatterer skatt på privateid formue er at den som utlignes formuesskatt eier svære reelle omsettbare verdier (i forhold til de som ikke er formuende). Vedkommende har derfor en langt større økonomisk trygghet og betalingsevne enn den som ikke er formuende. Og da synes jeg det er rett og riktig at denne personen avkreves et større bidrag til skatteplikten enn den som ikke er formuende - på linje med at den som har høy inntekt får et høyere marginalskattetrekk. Jeg ser ikke noe problem med at dette er skatt på allerede skattlagte inntekter. Det er dette Kalle Moenes kommentar tar opp. Hvis man kommer i en posisjon der din privateide formue utløser en formuesskatt du ikke klarer betale med din inntekt, så er løsningen å selge ut noe av denne formuen, og ikke kreve at samfunnet skal frafalle en plikt til å betale skatt etter betalingsevene.

Omleggingen av skattesystemet slik at utbetalte utbytter ble skattepliktige (i 2006) som du viser til gjelder kun når utbyttet utbetales til den fysiske eierens private bankkonto. For å unngå beskatning av såkalt arbeidende kapital ble det innført at såkalte holdingselskaper kan motta utbytter på vegne av eieren og disponere disse midlene skattefritt så lenge verdiene er i holdingselskapet. Det er først når eier overfører penger fra holdingeselskapet til privat konto at utbytteskatten utløses. Et raskt søk i avisene fant tre måter landets aller rikeste har utnyttet denne ordningen til å hente store privatinntekter uten skatteplikt. Vi snakker om svære milliardbeløp. Den første er at utbytter tatt ut før 2006 var skattefrie. Jeg husker godt at datidens aksjonærer i 2005 tok ut ekstraordinære utbytter i den grad det var mulig (ikke mye bekymring om at bedriftene ble skadelidne av heftige utbytter å se den gangen) og satte de inn i privateide holdingsselskaper. Det ble tatt ut så mye i ekstraordinære utbytter den gangen at det er godt synlig i Ginikoeffisienten. Disse verdiene utløser ikke utbytteskatt når de tas ut av eieren. Dagens Næringsliv har navngitt en superriking som sikret seg fem milliarder kroner i skattefri inntekt på dette vis. Den andre måten var at, og vil bli på nytt igjen dersom Høyre kommer til makta i neste valg, man kan flytte til utlandet og ta med seg verdiene som ligger i ditt holdingsselskap skattefritt ut av landet uten at det utløste den ordinære utbytteskatten vedkommende ville fått om han tok ut disse pengene med norsk bostedsadresse, Og hvis vedkommende bodde i minst fem år i utlandet ville kravet om utbytteskatt på disse pengene frafalles. Da kunne man flytte tilbake igjen og bruke disse pengene skattefritt her i landet. Den tredje metoden er antagelig på grenses til ulovlig og er at i stedet for å ta ut penger fra holdingselskapet til å betale for dyre kapitalvarer (bil, hus, båt, hytte etc.) du vil benytte privat, og som ville utløst utbytteskatt på uttaket, lar holdingselskapet kjøpe kapitalvaren. Da står verdiene kapitalvaren representeter i selskapet og transaksjonen blir skattefri. (Det er mulig jeg har misforstått noe av dette eller gjengir noe litt upresist, men ber om at man ikke henger seg opp i detaljer og avleder tema med å løfte opp slurv. Er feilen så grov at den endrer konklusjonen kan og bør den selvsagt korrigeres.) Her synes jeg pensjonert økonomiprofessor Kalle Moene svarer utmerket: – Milliardær og investor Jens Rugseth beskrev det nylig til DN som økonomisk krevende å betale alle skatter han er pålagt, og at de enten må selge aksjer, ta opp lån eller ta ut utbytte fra selskapene for å kunne dekke skatten. Det mener han vil sette bedrifter i en farlig situasjon. Deler du denne oppfatningen? – Nei, jeg deler ikke den oppfatningen. Det er en underliggende premiss blant enkelte rike skattytere, at skatteendringer skal bidra til at de skal kunne leve som før. Skattene skal i alle fall ikke berøre deres formue. Dersom ikke de løpende inntektene er høye nok til å dekke skatter på formue og utbytte, er det noe galt med reglene – hevder noen. Lønnsmottakere derimot vet godt at skattene endrer leveforholdene deres. En lønnsmottaker som for eksempel får høy restskatt, må kanskje selge bilen for å betale skatten. Han appellerer sjelden til at reglene må endres av den grunn, sier Moene. [Min utheving] https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2022/12/15/skatt-for-de-super-rike-de-som-gar-inn-for-det-kan-finne-nye-smutthull/ Jeg reagerer som Moene. På hvilket grunnlag kan det rettferdiggjøres at bare man er superrik bør samfunnets skatteplikt justeres slik at den superrike ikke taper formue hvis vedkommendes investeringer gir for lav inntekt til å dekke skatteplikten? Det er ingen andre i Norge som er i nærheten av en slik priviligert status.

Jeg foreslår at du lar meg selv fortelle hvorfor og hva jeg måtte mene om formuesskatten og annen skattelegging. Da blir det gjerne mer presist og korrekt fremstilt. I det innlegget du svarte på forklarte jeg tydelig hvorfor jeg mener det er riktig og rettferdig å fordele byrden med å finansiere samfunnet/staten (som vi alle trenger) progressivt i forhold til den enkelte skatteyters innteksnivå/betalingsevne. Der viste jeg til at i miljøer vi alle kjenner hverandre godt tar de fleste det som en selvfølge at de med mindre arbeidsevne (små barn, eldre, de som er syke etc.) slipper å måtte ta like mye av jobben på dugnaden som friske arbeidsføre voksne. Det er slik de fleste oppfatter er mest rettferdig og riktig å fordele arbeidsbyrden. Jeg mener det samme bør gjelde på statsplan også. Den som har god råd bør ta en større andel av statens fiskale skattebehov enn de som har dårlig råd fordi det er det mest rettferdige og riktige å gjøre. Derfor mener jeg at personlige skatteytere bør skattes progressivt etter inntektsnivå. Alternativet (flat skatt) vil bety at de med dårligst råd må ta en større andel av statens finansieringsbehov enn de gjør i dag (fordi noen må betale hva det koster å drifte staten vi alle trenger). Det synes ikke jeg er riktig. Min kommentar om de rike som flykter til Sveits for å slippe unna norsk skatt, herunder formuesskatten, var rettet mot at denne gruppen med særpriviligerte mennesker i snitt slipper unna med lavere andel av innteksbeskatning på deres personinntekt enn hva en gjennonsnittlig lønnsmottager må finne seg i og underbygde med å vise til SSBs analyse. Jeg har derfor lite gehør for deres sak og absolutt null sympati med de av milliardærene som flytter ut av landet for å slippe billigere unna skatteplikten. I mine øyne er det en skamløs egosime som grenser til forakt for det samfunn som la forholdene til rette og støttet deres næringsinteresser slik at de kunne vokse og gjøre eierne søkkrike.

Jeg synes det skal være slik. Det å leve i et liberalt demokrati og velferdsstat som det norske samfunnet er en velsignelse de fleste andre på jorda misunner oss. Tryggheten og friheten det er for den enkelte norske statsborger å vite at om du får behov for helsehjelp, behov for økonomisk understøttelse om man mister jobben, gratis utdannelse av deg selv og dine barn, og en rekke andre velferdsgoder kan knapt overdrives. Dette er det som gjør at det norske samfunnet år etter år kommer blant de beste samfunnene i levekårsundersøkelser. Jeg tror vi alle skjønner at denne friheten og velferden kommer ikke gratis. Det koster et betydelig beløp for å opprettholde og drifte de nødvendige institusjonene og tjenestene. I tillegg kommer behovet for fungerende transportinfrastruktur, energiforsyningsinfrastruktur, IKT-infrastruktur, ordensmakt (politi, påtale og domstolsmyndighet), forsvar m.m. Kort sagt, det er en lang liste av funksjoner og tjenester du og jeg og alle andre norske statsborgere trenger og nyter godt av som storsamfunnet leverer. Dette gildet må betales av noen, hvis ikke mister vi en eller flere av de tjenester og goder som gjør det norske samfunnet til et godt sted å leve i. Staten avkrever derfor skatt og avgifter fra oss alle for å skaffe inntektene som trengs for å drifte dette samfunnet. Jeg har sett brukt begrepet sivilasjonsavgift om denne fiskale skatteplikten. Det synes jeg er et godt begrep. Du tar opp spørsmålet er det meningen at du må betale så høy marginalskatt av din inntekt som du omtaler som vanlig? Den første kommentaren min er at din inntekt er ikke vanlig, kun 6 % av oss hadde en samlet inntekt på over en million i året i 2019: Figuren er hentet fra: https://frifagbevegelse.no/loaktuelt/hva-er-en-vanlig-lonn-i-norge-dette-sier-statistikken-6.158.795580.c6ce3ac0eb Den som tjener 1,9 millioner i året har en inntekt langt over gjennomsnittet. I følge denne figuren har 62 % av oss en inntekt på 500 000 eller mindre. Mitt svar til ditt spørsmål er derfor et klart ja. Jeg synes det er rett og rimelig at byrden med å betale sivilisasjonsavgiften fordeles etter folke betalingsevne. Innad i en familie er det en selvfølge at far bærer en større ryggsekk enn bestemor når noe skal bæres. Slik bør det også være i resten av samfunnet. De av oss med best råd bør ta en større andel av sivilisasjonsavgiften enn de av oss med dårlig råd. Derfor er ordningen med en trinnvis progressiv marginalskatt på økende inntektsnivå en god og en riktig ordning etter mitt syn. Alternativet er, noe spissformulert, at minstepensjonsenka som knapt har råd til å varme opp boligen sin om vinteren må betale en økt andel av sin beskjedne pensjon som virkelig svir for at den gjeldfrie villaeieren med millioninntekt, en fritidsbolig ved sjøen og en på fjellet og tre biler i hustanden skal slippe å avkreves en trinnvis økt marginalskatt på de øverste delene av hans inntekt. Jeg synes det blir feil. Av samme grunn er jeg oppgitt av de mange virkelige rikes kampanje mot formuesskatten og all annen beskatning forøvrig. Dette er mennesker som har de aller, aller største persolnlige inntektene og som i snitt slipper langt billigere unna skatteplikten enn det en gjennomsnittlig lønnsmottager (f.eks. en sykepleier) må betale. https://www.forskning.no/okonomi/ssb-forskere-det-er-de-aller-rikeste-som-betaler-minst-skatt-i-norge/1747382 Jeg liker ikke trenden med at så mange ser på skatteplikten utelukkende fra egen navle og er totalt blinde for samfunnsperspektivet. Jeg oppfatter ditt innlegg slik.

Jeg hadde 10 av 10 ganger ville valgt å forholde meg til en ufullstendig statistikk fremfor enkeltpersoners subjektive synsing om hva de tror er tilfelle.

Dette er irrelevant. Dette gjelder skolelever på videregående som blir småsyk og holder sengen et par-tre dager, men som må ha legeattest fordi Høyres mistillit mot elevene, deres foreldre og lærerne fikk de til å innføre et autoritært og rigid fraværsregelverk for videregående skole hvor verken lærer, eleven selv eller dens foreldre kan avgjøre om man er syk, men må ha legeattest selv for vanlige sesongsykdommer for at fraværet kan anses som gyldig fravær. Dette har ingen relevans for sykelønnsdebatten.