Atib Azzad

Å løfte problemstillingen rundt hvordan oljefondet har aksjer i selskaper som kan bidra til menneskerettighetsbrudd og folkemord i Gaza, at oljefondet bør trekke seg ut av selskaper som forsyner Israel med våpen eller samarbeider med israelsk våpenindustri, at oljefondet bør trekke seg ut av selskaper som er involvert i ulovlige israelske bosetninger, at israelske selskaper ekskluderes fra Oljefondets investeringsunivers slik man har gjort med russiske selskaper. Det er selvsagt et rart forslag at Aftenposten er direkte ansvarlig for dette, de dekker bare hvordan BDS-tematikken har blitt tydeliggjort som følge av økt fokus på den Palestinske saken i forbindelse med oljefondet -den største Europeiske investoren i den Israelske okkupasjonen av Palestina. Hvordan dette ikke henger på greip med fondets egne etiske retningslinjer som, blant annet, sier at: Investeringene skal følge etiske retningslinjerslik at fondet ikke investerer i selskaper som forhindrer ansvarlig forvaltning. Det kan f.eks gjelde visse typer våpenprodusenter eller selskaper som bidrar til brudd på grunnleggende etiske normer.

Ja, jeg så det egentlig, men er så vant med at ironi brukes som defleksjon. Jeg visste ikke at det faktisk fantes noe slikt som en svadagenerator. Det er vel tenkelig at den manglende merkelappen er tiltenkt, slik at folk får inntrykk av at dette er noe han sa, brukeren har en lang historikk med halvsannheter og tvilsomme kilder.

Bro.. Hvis du hadde fortsatt å lese, så følges jo frasen opp med akkurat dét, det er hva som står etter altså.

Kilde?

Etter å ha snakket med flere sånne halvradikaliserte unge menn, altså de som er tilbøyelige til å klandre sosialisme, kollektivisme og feminisme for å hindre menneskets (eller mannens) iboende potensiale til fortreffelighet (slik Tate, Peterson, gjerne formidler en variasjon av), får jeg inntrykk av at grunnfjellet av dette er en historieforståelse som baserer seg på great man theory, som postulerer at historien i hovedsak formes av store individer (helst menn), fremfor peoples history, eller historisk materialisme. Hvor kanskje hovedproblemet er at man låser seg til én lesning av historie, selv om jeg synes great man theory også baserer seg på mye magisk tenkning, og risikerer asosiale utfall.

Det blir en markering med gule roser på youngstorget, så det er kanskje du som er på vei langt inn i et narrativ som ikke kan kalles så veldig riktig.

Jeg vet ikke med deg, men jeg ville tvilt på dømmekraften til noen som fremdeles (eller i utgangspunktet?) støtter Trump, med alt det innebærer av ICE, Aligator Alcatraz, White genocide i Sør-Afrika, og alt det andre kulturkrig nonsense greiene.

Det er ennå et stykke før de matcher mesteren

Ja, det er ikke så lenge siden jeg observerte det samme, lite kilder, mye mening.

Psst, potetstappe lages tradisjonelt med melk og smør, som her er erstattet med plantebaserte alternativer, slik at potetmosen blir plantebasert.

Så hvem var de 8000 som bodde i Gaza frem til 2005?

Åja, hvis dett er noe en tilfeldig fyr på internett hevder dette er noe han ser, så får vi vel så tvil om alle som mottar uføretrygd da..

Morsomt hvordan du etterlyser kilder og setter spørsmålstegn med noe som beviselig foregår, mens du selv sprer løgner, det var ingen brente babyer etter 7 oktober, to babyer døde under angrepet, en av kuler, og en på sykehuset, som følge av skudd i moren, som åpenbart er trist, det er trist at over tusen personer døde syvende oktober, og det er trist at over sekstitre tusen mennesker har dødd så langt i krigen, men det er ikke til hjelp for noen av disse at du løper rundt og sprer løgner. [...]There is no evidence that children from several families were murdered together, rendering inaccurate Netanyahu’s remark to U.S. President Joe Biden that Hamas terrorists “took dozens of children, tied them up, burned them and executed them.” [...]Zaka has been scrutinized by the Israeli press but not the U.S. media. A blockbuster Haaretz report found after October 7, senior military leaders sidelined Israel Defense Forces soldiers specializing in recovering bodies and preserving evidence and sent in untrained Zaka volunteers instead. Zaka reportedly turned massacre sites into a “war room for donations,” used corpses as fundraising props, “spread accounts of atrocities that never happened,”

Ironisk nok var jo nazistene relativt progressive når det kom til dyrs rettigheter. Men du har rett Tysklands dyrevelferd har blitt dårligere-og-dårligere, ifølge worldanimalprotection har de gått fra en B i 2014, til en C, hvor særlig mangel på forbud mot dyr som underholdning som i fks. sirkus, og bare møter minimumskravene for såkalte husdyr (hvor de er gitt D-karakter), trekker ned. Norge er ikke inkludert i denne oversikten av grunner jeg ikke lenger husker. Men både Tyskland og Sverige møter en OIE standard, noe Norge ikke lykkes med, Norge har også bare delvis annerkjent ikke-menneskelig bevissthet, som igjen både Tyskland og Sverige har gjort, jeg er ikke helt kjent med metodikken for denne listen, men her havner også Norge under både Sverige, Danmark, og Finland i målningen hvem bryr seg mest om dyrevern, og lander på en syvende plass totalt, mens Tyskland havner på trettende plass.

Selvmords forsøkene blant transkids har økt med 72%, så.. Ja?

Denne hamas-defleksjonen kan tydeligvis brukes til alt, selv når det dreier seg om løgner om IPCs metoder. Times of Israel melder at utenriksministeren hevder dette, eller at Israels myndigheter avviser rapporten, som er noe helt annet enn hva JNS hevder der det legger det frem som fakta at IPC koker tallene, det er en stor forskjell i måten det fremstilles.

Dersom et lands millitære skal ha intensjoner utenfor hva de beordres til må de nødvendigvis gjennomføre et milltærkupp. Det er en veldig underlig defleksjon å begynne å snakke om millitæret og hva de vil, når det kommer til organisasjoner som har studert Israels handlinger og funnet at de kvalifiserer som folkemord. Jeg ville heller ikke plassert skylden på Tyske soldater under nazityskland, fremfor lederskapet, samtidig som det definitivt trengs en ukultur og dehumaniserende syn blant soldatene for å være i stand til å gjennomføre hva ledelsen ber dem om. Det har allerede kommet inn så lite mat at den Palestinske befolkningen delvis kan beskrives som ødelagt, og at strupingen av mat beskrives som en krigsforbrytelse. [...]The humanitarian crisis in Gaza has escalated into one of the most severe emergencies in recent history, with starvation used increasingly as a deliberate tactic of warfare. As of April, 2024, more than 1·1 million people in Gaza are experiencing catastrophic levels of food insecurity—the highest figures ever recorded in a modern conflict zone. The Integrated Food Security Phase Classification (IPC) has designated North Gaza and Gaza Governorates as IPC phase 5 (famine), with approximately 70% of the population—around 210 000 people—facing IPC phase 5 (catastrophe) conditions. The southern governorates, including Deir al-Balah, Khan Younis, and Rafah, are currently classified as IPC phase 4 (emergency), indicating an imminent risk of famine without urgent intervention. The UN reports 10 000 cases of acute malnutrition in children since January, 2025, including 1600 cases of severe acute malnutrition—a life-threatening condition requiring immediate care.

Ja, enig. På 80-90-tallet er mitt inntrykk at man indirekte eller direkte forholdt seg til forestillingen om menn som ukontrollerbare dyr, og at det var kvinnens oppgave å hindre deres utemmelige libido, med alle de urettferdige forventningene, og skyldsfordelingene det innebærer. Slike holdninger som alltid vil avvises i lyset, men likevel lever i det skjulte er så vanskelig å bearbeide, at jeg ikke tør erklære alt for bedre nå, men det er mitt inntrykk (og kanskje håp) at man i større grad har lykkes med å dyrke mer likeverdige og samtykkebaserte relasjoner idag, uten at det medfører at overgrep ikke skjer. Samtidig som denne problemstillingen med ufrivillig mobilfilming, fantes før mobiltelefonen i form av fotoaparat, og filmkameraer, selv om omfanget åpenbart var mindre, men dette inlegget er vel egentlig bare en gjentagelse av det jeg allerede sa, jeg er enig med svaret ditt.

De Israelske menneskerettighetsgruppene B'tselem og Physicians for Human Rights, er uenig med deg. (forsåvidt FN, HRWA, Amnesty, Leger uten Grenser, PCHR, CCR, også, m.fl.) [...]This is not a temporary crisis. It is a strategy to eliminate the conditions needed for life. Even if Israel stops the offensive today, the destruction it has inflicted guarantees that preventable deaths – from starvation, infection, and chronic illness – will continue for years. This is not collateral damage. This is not a side effect of war. It is the systematic creation of unlivable conditions. It is the denial of survivability. It is a genocide. [...]Since October 2023, Israel has shifted its policy toward the Palestinians. Its military onslaught on Gaza, underway for more than 21 months, has included mass killing, both directly and through creating unlivable conditions, serious bodily or mental harm to an entire population, decimation of basic infrastructure throughout the Strip, and forcible displacement on a huge scale, with ethnic cleansing added to the list of official war objectives. This is compounded by mass arrests and abuse of Palestinians in Israeli prisons, which have effectively become torture camps, and tearing apart the social fabric of Gaza, including the destruction of Palestinian educational and cultural institutions. The campaign is also an assault on Palestinian identity itself, through the deliberate destruction of refugee camps and attempts to undermine the United Nations Relief and Work Agency for Palestine Refugees. An examination of Israel’s policy in the Gaza Strip and its horrific outcomes, together with statements by senior Israeli politicians and military commanders about the goals of the attack, leads to the unequivocal conclusion that Israel is taking coordinated, deliberate action to destroy Palestinian society in the Gaza Strip. In other words: Israel is committing genocide against the Palestinians in the Gaza Strip.  The term genocide refers to a socio-historical and political phenomenon involving acts committed with intent to destroy, in whole or in part, a national, ethnic, racial or religious group. Both morally and legally, genocide cannot be justified under any circumstance, including as an act of self-defense.  Genocide always occurs within a context: there are conditions that enable it, triggering events, and a guiding ideology. The current onslaught on the Palestinian people, including in the Gaza Strip, must be understood in the context of more than seventy years in which Israel has imposed a violent and discriminatory regime on the Palestinians, taking its most extreme form against those living in the Gaza Strip. Since the State of Israel was established, the apartheid and occupation regime has institutionalized and systematically employed mechanisms of violent control, demographic engineering, discrimination, and fragmentation of the Palestinian collective. [...]Statements by senior Israeli officials and actions on the ground prove beyond any doubt that, in Israel’s eyes, the entire population of the Gaza Strip is the target. Israel has been leading a systematic policy for almost two years, with clear and visible outcomes: entire cities erased, the healthcare system shattered, educational, religious and cultural institutions destroyed, more than 2 million people forcibly displaced, and masses killed and starved. All this and more, put together, constitutes a coordinated attack on all aspects of Palestinians’ life. It is a clear and explicit attempt to destroy Palestinian society in Gaza and create catastrophic living conditions that prevent the continued existence of this society in Gaza. That is precisely the definition of genocide. The UN Convention on the Prevention and Punishment of the Crime of Genocide emphasizes the importance of intent to destroy the group as a group. International courts that have deliberated on the matter determined that "intent" can be inferred from documents and statements by policymakers, as well as from the pattern of conduct of the perpetrating forces. In the case of our genocide, the actions and statements of Israeli politicians and military officials, and especially policymakers, as well as the pattern of Israel's conduct in Gaza, clearly demonstrate that intent. [...]The destruction of the healthcare system alone makes the war genocidal under article 2c of the genocide convention, which prohibits deliberately inflicting conditions of life calculated to destroy a group “in whole or part” Et grunnleggende element ved folkemord er en stats intensjon om å fjerne en gruppe, delvis eller helt. [...]Incitement to genocide has been recorded since the start of the war. It is one of two issues on which the Israeli judge hearing the case at the international court of justice voted with the majority when ordering emergency measures for the protection of Palestinians from the plausible risk of genocide. “We don’t need to guess what Israel is doing and what the Israeli army is doing, because from the first day of this attack, Israeli leaders, the highest leadership, political leadership, including the prime minister, the minister of defence, the president of Israel said exactly that.” “They talked about human animals. They talked about the fact that there are no civilians in Gaza or that there is an entire nation responsible for 7 October.” Som tidligere president Isaac Herzog sa; There are no innocent civilians in Gaza. Eller da forsvarsministeren beskrev Palestinere som; Human animals. Eller da Dan Gillerman beskrev Palestinere som; Horrible inhuman animals. Eller da Nissim Vaturi foreslo; Now we all have one common goal, erasing the Gaza Strip from the face of the Earth.

Jeg tror man skal være forsiktig med å lage seg for mange forskjeller mellom da og nå, gitt at da er rundt 90-tallet. For det at man ikke respekterte andres grenser som ungdom er i alle fall ikke nytt, og jeg vil påstå kulturen rundt dét var dårligere rundt 90- 20-tallet, at særlig kvinners grenser var noe man kunne utfordre og lure seg rundt, jeg vet flere som har blitt ufrivillig filmet med diverse håndholdte kameraer, samtidig som det åpenbart er lettere å gjøre når alle har en telefon med kamera. Med det mener jeg ikke å underspille alvorligheten i hva Marius har gjort, eller hva andre er blitt utsatt for, bare vise varsomhet rundt det å erklære ungdommen som verre enn før, for det handler jo litt om hva som problematiseres også, russetidens kultur fks. har fått mye mindre gehør hos majoritetssamfunnet enn før, slik at det følger mer sjokkerende reportasjer enn før, da russen fikk holde på mer i fred.

Ja, det er storyen, stemningen, og gameplay-et, det er temmelig utfordrende til tider, men alltid på en måte som driver deg til å prøve igjen til du mestrer det. Men ja, storyen er veldig mangefasettert, med flere ulike dimensjoner, eller sfærer, å bevege seg mellom.

Ja, jeg tenkte det fikk inngå under jødehat.

Ja, enig, denne beskjedne norskingen fra Trondheim ser ut til å mislykkes med å skille sionister fra jøder, og israelkritikk fra jødehat, dårlig jobbet. Edit: Det er kanskje ikke helt håpløst å tippe denne beskjedne norskingen fra Trondheim er en av de inviterte fra partiet FOR?

Tja, jeg hater at man bruker den the Boy in the Striped pajamas i skolen. Dette er en kritikk som kanskje havner litt på siden av temaet, men det er likevel en ganske woke kritikk, så jeg antar det passer greit i en tråd som brukes til så mye forskjellig allerede. Jeg mener det er en veldig uansvarlig måte å fortelle om shoa på, jeg forstår at det er en barnebok og at den fremstiller hendelsene som forstått av et barn, og at barnebøker ofte møtes av en forventning om at grusomhetene ikke kan være for grafisk gjengitt, men jeg mener John Boyne har gjort en for dårlig jobb med å forstå alvoret som kommer med å fremstille Holocaust som en fabel, og at boken ender opp med å nedspille grusomhetene, gjøre jødenes folkemord til noe den Tyske familien kan lære av, og perpetuere generelle misoppfatninger om shoa. Jeg har ingenting imot de universelle gode verdiene boken ønsker å formidle, men mener det å bruke nazistenes dødsleirer som bakteppe for denne historiske fiksjonen bidrar til å undergrave de faktiske lidelsene som tok sted. Hele premisset til boken er jo ren fantasi, disse guttene kunne aldri sittet på hver sin side av ett enkelt gjerde (!) og småsnakket, gutten ville enten blitt drept (da han er for ung til å arbeide), eller eksperimentert på, fra de ankom Auschwitz. Og at hele dødsleiren med alle de insatte bare fungerer som en bakgrunnskulisse som Bruno kan vokse på, boken forteller ingenting om hvordan det var å være jødisk i 30- og 40-årene, men vi får vite alt om Bruno og hans familie, de insatte er ikke gitt noe liv før de ble tvunget inn i Auschwitz, de er ikke gitt luksusen av å være fulle karakterer med håp og drømmer som Bruno, men er redusert til en overfladisk generellhet, jøder i konsentrasjonsleir (som i seg selv er litt typisk og kjedelig for mange historier om jøder under andre verdenskrig), at de er redusert til bakgrunnsfigurer i sitt eget folkemord, men i the Boy in the Striped pajamas risikerer de i tilegg å fremstille Tyskerne som offer, ved å tvinge leseren til å sympatisere med figurene den tar seg bryet med å beskrive helt ut, som Bruno, moren, søsteren, og faren, faren som ér en SS-soldat. Boken vil at man skal sympatisere med denne SS-soldaten for å miste sønnen sin, at tapet av Bruno er mer tragisk, fordi det ikke var ment til å skje, mens for Shmuel var det u-ungåelig. En tilnærming jeg mener er ganske dust, når det engang faktisk er slik at det ikke finnes noen Bruno, men finnes millioner av Shmuel-er. Undertrykte minoriteter er ikke til, bare så majoriteten kan komme til oppdagelser om seg selv. For ikke snakke om hovedpersonen som i 1943 er helt fullstendig uvitende om hva som foregår, som om ikke nazistenes ideologi ble undervist i skolen, og proklamert ellers i bybildet, som igjen perpetuerer fremstillingen om at den tyske sivilbefolkningen ikke ante hva som foregikk, som er en myte. Jeg har ikke lest hans andre bok, My brothers (ugh).. My brothers name is Jessica, men det virker som han tar samme tilnærming der, hvor offerne er bokens hovedperson, altså Jessica's bror og resten av familien, som er cis, og hvor vanskelig det er for dem å forholde seg til en transperson i familien, som i tilfellet med The Boy in the Striped pajamas, er opp til John Boyne å fortelle slik han vil, men det virker ganske overflødig all den tid transpersoner må slite med hvordan det er så ubeleilig for alle andre at du er trans. Jeg mener ikke dermed John Boyne ikke skal få skrive bøker, men jeg synes han bør forstå at han ikke kan forvente applaus fra jødiske eller transpersons-organisasjoner.