Atib Azzad

At de tiltrekker seg oppmerksomhet i større grad enn andre, er vel en myte, eller sosialt betinget, såvidt jeg vet var det Grekerne som begynte å fetisjere blondt hår, og deretter det såkalte vesten når de bygget identiteten sin på gresk kanon. Uten å gå inn på hva som definerer en vakker person, er jeg villig til å akseptere at vakre mennesker tiltrekker seg oppmerksomhet, siden blondiner ofte er brukt som short-hand for attraktivitet er jeg fristet til å tro det er dette du tenker på, at blonde attraktive folk får oppmerksomhet, hvorvidt det er i større grad enn andre attraktive folk er jeg dog usikker på. Men det er vel uansett temmelig utenfor all tematikk.

Den tåpelige myten om blonde kvinner som dummere stammer opprinnelig fra Europa. [...]Originating in Europe, the "blonde stereotype" is also associated with being less serious or less intelligent. Blonde jokes are a class of jokes based on the stereotype of blonde women as unintelligent.

Er dette fri spekulasjon, eller har du noe fundament du baserer deg på? Kommentarer som at disse dame ikke hører hjemme her, må komme seg tilbake der de kom fra, ikke kan integreres, osv er ikke det jeg umiddelbart ville tilskrevet andre som har kjent slikt utenforskap i Norge (Var det ikke nettop Tore "remigrason" Rasmussen som laget spleis for å sende Sumaya til Somalia i forbindelse med hennes nyeste innleggelse?), men det er selvsagt teoretisk mulig, de mest ytterliggående kontrollgruppene som hevder å følge Islam, har mye til felles med andre ytterliggående høyre-"tenkere".

Minner på at den såkalte Charter Svein synes Lysglimt Johansen Johansen er inne på noe når han sår tvil om Holocaust, han har forlengs forlatt et faktabasert verdensbilde, og lar seg nå ledsage ned i rabulistenes og nazistenes korridorer. Hva han mener om det ene eller andre er strengt tatt direkte uinteressant (og potensielt skadelig), jeg håper selvfølgelig han skal våkne opp, men det er ikke lett å grave seg ut når man plutselig har havnet inni der.

Gaute Børstad Skjervø går inn på noen av (draps)truslene, hetsen, og forfølgelsen han (fremdeless) opplever (nærmest daglig) etter massedrapet på Utøya i en ellers ganske fornøyelig og håpefull episode av sommer i P2. Og før man hopper til konspirasjonen om at dette er noe Gaute finner på for å ivareta et eller annet narrativ, så er vel Politiets terskel for voldsalarm der at man må dokumentere trusselen på noe vis.

Jeg synes du hopper til ganske merkelige konklusjoner, ja kanskje det er et vanskelig forbud å opprettholde, ja kanskje for noen etthvert forbud er en utfordring, men for de aller færreste er det kult å ha bilde av uniformen til Breivik, ulovlig, eller ikke, særlig i kontekst av utstillingen som trekker frem alle menneskene han tok livet av. Hvis jeg husker riktig er det forbudt å ta fotografier med flash i Sachenhausen, uten at nettet svømmer over med overeksponerte bilder av konsentrasjonsleieren fordi folk er så edgy at de må bryte reglene på minnesteder for grove forbrytelser mot menneskeheten. For noen er det sikkert ekstra fristende å bryte forbud, men det er igjen en problemstilling som handler om disse menneskenes behov for grenseoverskridende oppførsel, ikke en generell sannhet man bør bygge samfunnet rundt. Vi kan ikke ha fartsgrenser, det vil bare føre til at folk bryter fartsgrensene fordi alle grenser kan sees på som en utfordring til å bryte grenser!

Det er en problemstilling helt uavhengig av utstillingen, terrorisme og annen storslått kriminalitet kan forstås som en snarvei til berømmelse, det er selvsagt en utfordring, men en utfordring som handler mer om psykisk uhelse hos den som tenker i slike baner, fremfor en diskusjon om hva man kan stille ut. Utstillingen er ment å belyse og virkeliggjøre terrorismen, og ment som et sted for forebygging av ekstremisme, det virker kanskje rart rent overfladisk å stille ut effekter fra aksjonen, men jeg tenker å først se utstillingen, og stoler på at folkene som har konstruert den forstår oppgaven sin godt nok til at den ikke fungerer som en hyllest. Jeg forstår innsigelsen din, men tror det er en umiddelbar antagelse som stemmer dårlig med den faktiske utstillingen. Og at de som er så psyke at massemord virker som en attraktiv vei til berømmelse vil oppdage denne koblingen bare gjennom å se på nyheter eller noe vilkårlig annet, dersom en skal utforme samfunnet og undervisning for å skjerme disse individene fra denne sannheten er det svært lite man kan gjøre. Vi kunne selvsagt utformet samfunnet på en slik måte at berømmelse ikke ventet etter store aksjoner som denne, men det hviler jo også på en antagelse om at det er best å glemme personen som utførte dette, som ikke nødvendigvis heller er den beste måten å forstå sin historie på.

Enig. Kan også anbefale de to siste bøkene til Sumaya, Et liv i redningsvest, og Om kamp, om kjærlighet.

Jeg tror det er en av sjangerene som fremdeles tjener penger, at skrekk/horror fans faktisk møter opp på kino i motsetning til publikum for de fleste andre sjangre. Samtidig som filmer som Cabin in the Woods, Get Out, Midsommar, Mother, Hereditary, Nope, og sikkert mange andre (det er ikke min foretrukne sjanger) også har hevet kvaliteten og forventningene til skrekk- Horror-film.

Halftime showet til Kendrick Lamar var en idrettsprestasjon i seg selv, i tilegg til å være et fantastisk show.

Ja Hollywood har gjort en innsats for å gi arbeid til flere ikke-hvite skuespillere, det å ville konservere at ikke-hvite skal reduseres til sidekarakterer og bi-roller, og i effekt gi ikke-hvite mindre agens i landets filmindustri synes ikke som noe å skryte av. Men så refererer du til woke-agendaen som en ekte ting, og føler det ødelegger eierskapet ditt av et verk som hvit og vestlig hvis det dukker opp noen ikke-hvite skuespillere i rollene, det er en ganske skummelt narrativ du har beveget deg inn på. "Woke bermen så hva hvite hadde" De (woke bermen) så altså at Hollywood hadde en tradisjon for å hovedsakelig caste hvite menn i rollene sine, og ønsket å utfordre denne praksisen, at det skal være arbeid til også ikke-hvite personer, og dette anser du som en invasjon og ødeleggelse av hva som er hvitt og vestlig? Jeg skulle virkelig ønske noen av mine såkalte meningsmotstandere tok til motmæle mot deg, da du antagelig er mer mottagelig for å lytte til dem enn meg, for dette unner jeg deg å snappe ut av. Hva snakker du om? Jeg har ikke foreslått innspill til Jackson filmene, bare gjengitt uttalelser fra Tolkiens estate om hvordan de følte Jackson bommet på kildematerialet, tvert imot har jeg gjentatt at jeg synes filmene er gode, og at det er helt ok for meg hvordan Jackson valgte å gjøre det.

Det er likevel en fantasi at det er dette som driver Nolan, eller det er jo en ny fantasi fra den du foreslo først (at han gjør det for å provosere gruppen som er opptatt av gresk mytologi & historie (eller påstår de er det)), det er spesielt fantasifult når han har uttalt seg om hvorfor han castet Lupita.

Egentlig ikke, det er ikke utelukkende lengden det kommer ann på, det er fokus. Altså det er helt greit for meg at LOTR-filmene fokuserer mer på store slag og episke øyeblikk, og mindre på de moralske spørsmålene Tolkien tar opp gjennom teksten, det er slik Jackson valgte å filmatisere det.

Det er veldig selektivt hva man provoseres av, som jeg presenterte tidligere mente Tolkien-estate at Jackson filmene gikk glipp av bøkenes dybde, det tar verken vekk, eller utfyller noe hvis en dverg er ikke-hvit, igjen de er laget av stein, og det er ikke noe poeng i seg selv at alle skal være hvite, det er helt utenfor teksten. Hvorfor er ikke Odysséen fremført som sang i daktylisk heksameter, og hvorfor er ikke dette en provokasjon, det er da noe av det mest oppsiktsvekkende med hele teksten? Eller hvorfor provoserer det ikke at skuespillerne snakker Amerikansk-engelsk fremfor den teatralske engelske fremføringen man har hatt tradisjon for å tilføre slike verk? Jeg synes det var kjedelig av Troy (som var en ganske kjedelig film) å fortelle historien uten gudene som opptrer i teksten, uten at jeg ble helt snøflak av den grunn. Er det ikke í Odyséens tradisjon å fremføre verket på sin måte? Historikere ser ut til å mene det, at verket har blitt levert muntlig i mange unike variasjoner, og teksten som er skrevet ned kan ha vært en særlig populær versjon. Verket er ikke en blanding av fantasi og historie i noen meningsfull grad, man kan spekulere í stedsnavn og geografi, men hvorvidt den Trojanske krigen i det hele tatt tok sted er omdiskutert. [...]The historicity of the Trojan War, including whether it occurred at all, is still subject to debate. Around 1870 it was generally agreed in Western Europe that the Trojan War had never happened and Troy never existed Grunnen til at Nolan caster slik er ifølge ham selv fordi Lupita var egnet for rollen slik Nolan ser henne for seg i sin filmatisering, at du er så opptatt av hudfarge at du trenger fantasiforklaringer for hvorfor en svart skuespiller har fått jobb i en moderne Hollywood-produksjon forteller mer om dine holdninger enn Nolans. Dersom en er så opptatt av absolutt nærhet til kildemateriale bør man holde seg til bøkene, alle filmatiseringer vil avvike fra den opprinnelige teksten, det er ikke noen ny trend.

Jeg har ikke noe stort behov for det ene eller det andre, men når selskaper forsøker å monetisere Tolkiens verk, som tross alt handler om hvem som motstår fristelsen til å dominere andre, at vanlige folk kan endre historien, vennskap som verdifull dyd (og kongelige arvelinjer), virker det rart å henge et whites only skilt over castingbyrået, jeg opplever ikke at noe vannes ut ved at flere skuespillere får arbeid. Hvite folk eller vesten eier ikke Ringenes Herre, og den holdningen vil jeg si havner i mye større konflikt med teksten, enn at innholdet gestaltes av noen som er ikke-hvite. Poenget med Wakanda er at dette er et isolasjonistisk Afrikansk land, det er en kommentar på rasisme, Ringenes Herre er ikke en kommentar på noe som har med hudfarge å gjøre. At du føler du mister ting fordi det inkluderer folk med andre hudfarger enn hvit er en ganske trist holdning.

Men det er en antagelse, en antagelse med belegg riktignok, at dverger eller hobbiter er utelukkende hvite. Som sagt finner jeg belegg for denne antagelsen i verdensbildet Tolkien levde med i sin samtid, det er ikke dermed slik at kildematerialet påvirkes av en mer fargeblind casting, dvergene er tilogmed laget av stein, man skulle kanskje anta de var grålig blå? Teksten har en tendens til å beskrive gode folk som lyse, og slemme folk som mørke, men i en mye mer overført betydning, å insistere på at teksten dermed må gestaltes av hvite mennesker, er å legge til elementer det ikke finnes belegg for. Det er ikke viktig for teksten hva slags hudfarge karakterene har, tvert imot vil jeg si.

Jeg er selvsagt enig at Jacksons LOTR er bedre enn Amazons ROP, men det er ikke fordi castingen er whites only. Som du er inne på forteller teksten oss at væsnene i Tolkiens univers er skapt (med unntak av skapninger(?) som Ungoliat), at noen av karakterene i ROP er ikke-hvite må likevel tilskrives skaperen fremfor noen evolusjon. Hvis jeg skal spekulere tror jeg Tolkien forestillte seg middle-earth slik Jackson fremstiller det, med oss (hvite folk) som de kjente, og ukjente andre i området utenfor, som en ukjent og muligens fiendlig makt. Jeg tror likevel denne visjonen handler mye mer om en vanlig måte å tolke verden under imperialismen, fremfor en insistering på hudfarger og vitenskapelig rasisme, jeg mener det er en fordervelse av kildematerialet å henge seg opp i denne biten, Tolkien selv tok avstand fra overdreven fokus på såkalte raser og naziteorier. At folk forenkler den vakre boken hans til å dreie seg om hvit-het, eller ikke-hvit-het, er jeg ganske sikker på hadde skuffet ham, og en del av den dikotomiske utflatningen av komplekse temaer til simplistiske lojalitetstester han kritiserer i sine karakterer som blir Sauron-curious. Og mens vi er inne på skurker er det heller ikke så simpelt som du foreslår med orkene, Tolkien som kristen slet lenge med denne problemstillingen, problemstillingen rundt det moralske dilemmaet orkene presenterte. Han teoriserte at siden han hadde gitt de muligheten til å snakke, måtte de dermed være å regne som bevisste, som igjen medfører at de har evnen til å reflektere, i bøkene har orkene diskusjoner om rett og galt, som ifølge Tolkien ga dem anledning til å ha moral på lik linje med mennesker, som ifølge katolikker (Som Tolkien) åpner for at de har en sjel. At de er korrupte alver er en mulig skapelsesberetning blant flere, det forblir uklart akkurat hva en ork ér. [...]A more serious problem arose for Tolkien, especially with apparently wholly evil beings, especially Orcs, but it applies also to others such as Wargs and Trolls. Since in Catholic theology evil cannot make, only mock, Orcs cannot have an equal and opposite morality to that of Men; but since they can reason about their lives and have a moral sense (though they are unable to keep to it), they cannot be described as wholly evil. [...]Tolkien attempted to resolve the dilemma about his Orcs by proposing several semi-contradictory theories for their origins. Når man ser på hvilke innsigelser Tolkien-familien hadde rundt Peter Jacksons produksjoner, gir det mening å inkludere disse mer filosofiske spørsmålene Tolkien selv utfordret seg med, når Tolkien-familien denne gangen jobber mye tettere med produksjonsselskapet. Christopher Tolkien forteller Le Monde: [...]They eviscerated the book by making it an action movie for young people aged 15 to 25. The chasm between the beauty and seriousness of the work, and what it has become, has overwhelmed me. The commercialization has reduced the aesthetic and philosophical impact of the creation to nothing. There is only one solution for me: to turn my head away. Jeg synes også serien har svakheter, men at orkene gis mer agens og dybde er ikke blant dem, og havner heller ikke i konflikt med Tolkiens tanker, tvert imot. Sesong én er helt håpløs, sesong to tar seg opp, og jeg håper sesong tre følger trenden.

[...]There are a few problems with this theory of fraud. First of all, the SPLC was not paying members of these groups to provide material support to their activities or out of ideological sympathy. They were cultivating informants who could provide damaging (or even basic) information about extremist groups, their members, and their operations, thereby furthering the SPLC’s goals of “dismantling” those groups. Sunlight, as Justice Louis Brandeis once said, is a potent disinfectant. Prosecutors were fully aware of this because they describe it elsewhere in the indictment. One of the undercover informants, the indictment noted, “entered the headquarters of a violent extremist group and stole 25 boxes of their documents,” then passed them along to an SPLC employee. “Thereafter, the high-level SPLC employee utilized the documents, in part, as the basis for a story published on the SPLC’s Hatewatch website,” it claimed. This obviously did not further the violent extremist group’s goals. It’s also hard to believe that an SPLC donor might find these activities—and these results—to be a fraudulent use of their money. Second, it was hardly a secret to the public or to donors that the SPLC used undercover sources. (The practice reportedly stopped a few years ago.) You don’t have to look hard to find press reports that describe the SPLC’s clandestine work. In a 1996 New York Times article that was published on the eve of the first anniversary of the Oklahoma City bombing, for example, the newspaper reported that the SPLC had “spies” at a white nationalist convention at Lake Tahoe the preceding weekend. Nor was any of this news to the federal government. Law enforcement agencies routinely worked with the SPLC to track and monitor hate groups. As a private nonprofit group, the SPLC is not bound by the First Amendment when tracking and identifying hate groups and their members. The FBI and other agencies, on the other hand, face greater legal constraints when it comes to surveilling domestic political groups. Third, even if donors were somehow unaware, nonprofit groups often speak in broad terms when soliciting donations. Some promises are more deceptive than others: A super PAC affiliated with President Donald Trump claimed last month that donors would get access to “my private national security briefings” and “unfiltered updates on the threats facing America.” Those donors are obviously not receiving access to classified U.S. intelligence reports—at least, I hope they aren’t. [...]We can’t take this prosecution at face value. SPLC has been in the Trump administration’s crosshairs because of their central role in calling out right wing extremism. The manufactured outrage against SPLC at both the Department of Justice (DOJ) and in Congress are just the latest examples of the Trump administration and its allies turning the power of the government on people and organizations that they see as opposition. [...]In reality, there has been an alarming resurgence in white supremacist organizations since Trump first captured the presidency in 2016. White nationalist rhetoric, which was politically fatal 10 years ago, is now regularly espoused by Trump administration officials and even by official government publications. Now the Justice Department is throwing its full weight behind a flimsy prosecution in an effort to destroy one of the Klan’s greatest opponents. There is no subtlety about what is happening here. [...]President Trump’s second term has brought a period of turmoil and controversy unlike any in the history of the Justice Department. Trump and his appointees have blasted through the walls designed to protect the nation’s most powerful law enforcement agency from political influence; they have directed the course of criminal investigations, openly flouted ethics rules and caused a breakdown of institutional culture. To date, more than 200 career attorneys have been fired, and thousands more have resigned. Beginning with Trump’s first day in office, the lawyers narrated the events that most alarmed them over the next 10 months. They described being asked to drop cases for political reasons, to find evidence for flimsy investigations and to take positions in court they thought had no legitimate basis. They also talked about the work they and their colleagues were told to abandon — investigations of terrorist plots, corruption and white-collar fraud. [...]A recurring claim in populist right-wing discourse asserts that Adolf Hitler and the Nazi movement were “socialist.” This argument leans superficially on the word “Socialist” in the Nazi Party’s name (National Socialist German Workers’ Party) and occasional anti-capitalist rhetoric used by Nazi propagandists. However, the overwhelming consensus of historical scholarship rejects this claim. Nazism is classified as a form of fascist, far-right ultranationalism, fundamentally opposed to Marxist and socialist ideologies.

Igjen, det er snakk om kjønnsidentitet.

Det virker som bevisføringen fordrer at man først blir troende, deretter vil man finne alle bevisene i teksten man tror på. Eller litt forenklet; Bare tro.

Du er da også bare enig i de du er enig med. Ironisk nok husker jeg du tilogmed var tilbøyelig til å være enig med den AI-boten bare fordi den spydde ut Trump-narrativer, samtidig som du spekulerer (eller later som du spekulerer) i hvorvidt kontoer som motsier deg er AI-bots uten noe mer grunnlag enn at de motsa deg, eller om flere kontoer egentlig er samme person uten noe mer grunnlag enn at du er motsagt av flere kontoer. Kanskje du skal holde deg for god til sånne meta-kommentarer, for du kommer dårlig ut av det selv. Første kilde er håndboken til American psycological assosiation: [...]Significant evidence now exists to support the conceptualization of gender identity as influenced by both environmental and biological factors. Andre kilde er en studie fra Sverige om kjønnsdysfori og tvillinger: [...]Both genetic and environmental influences have been proposed to contribute to the variance of gender identity and development of gender dysphoria (GD), but the magnitude of the effect of each component remains unclear. Tredje kilde er til dags dato den største MRI-studien som er gjort av transpersoner: [...]Transgender persons differed significantly from cisgender persons with respect to (sub)cortical brain volumes and surface area, but not cortical thickness. Contrasting the 4 groups, we observed a variety of patterns that not only depended on the direction of gender identity (towards male or towards female) but also on the brain measure as well as the brain region examined. Fjerde kilde er fra Nederland, hvor de avbildet sentralnervesystemet til barn og unge som opplever kjønnsdysfori. [...]A prominent hypothesis on the etiology of gender incongruence proposes that it is related to an altered sexual differentiation of the brain. Specific transgender neural signatures were observed, suggesting a unique brain phenotype. Hvis du sliter med å henge med, er dette vitenskapelig bevis for at kjønnsidentitet ikke bare er noe som finnes, men også har en biologisk komponent, det er altså mer enn bare en følelse (selv om jeg ikke nødvendigvis går med på idéen om at følelser ikke er viktige). Altså er det ikke u-vitenskapelig, tvert imot, vitenskapen finner at kjønnsidentet er et fysisk målbart fenomen, samtidig som det fremdeles er på hypotese-stadiet hvordan man skal måle det eller nøyaktig hva som fører til kjønnsdysfori. Det er ikke vitenskapelig grunnlag for å avvise kjønnsidentitet som noe innbilt, eller uekte.

Det er ikke funnet noe belegg for sosial smitte, rapid onset gender dysforia, eller aquired homosexuality, det er ikke farlig å reflektere rundt fenomenet kjønnsidentitet tvert imot, det er sunt å inngå med seg selv og lære seg å kjenne. Det er trygghetsskapende for skeive elever, da kunnskap og forståelse fører til mindre utenforskap og mobbing, og bedre forståelse for seg selv og sine følelser, samt at de andre elevene har bedre kunnskap om hva det dreier seg og, og bærer på færre misforståelser om tematikken. Det er faktisk en av rettighetene skolen er forpliktet til; Alle elever har rett til å ha et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring. Jeg vil påstå gårsdagens skole feilet på dette planet, jeg kan ikke snakke for alle men observasjonene er bekreftet av flere i tråden, det oppleves ikke trygt å stå frem som homofil på en skole der jævla homo fremdeles er et yndet skjellsord. (uavhengig i hvor mye avsender har reflektert over at hen bruker en legning som fornærmelse) Utgangspunktet for innlegget mitt bør være åpenbart, det burde være innlysende at jeg ikke argumenterer for hva som skal inn i læreplanen. Dersom jeg gjorde det måtte jeg skrevet langt om verdigrunnlaget i undervisningen i forhold til opplæringslovens formålsparagraf og de overordnede prinsippene for opplæringen, hvordan det møter kompetansemålene, hvordan det forholder seg til skolens pedagogiske praksis, og at undervisningen møter den kvaliteten elevene har krav på, alt dette måtte jeg i fellesskap med læreplangrupper bestående av lærere, fagpersoner og representanter fra relevante miljøer argumentert til kunnskapsdepartementet som deretter kontakter utdanningsdepartementet. [...] (med forbehold om at saksgangen kan være mangelfullt gjengitt) Jeg sier alt dette for å peke på kvalitetssikringen som er av utdanningen, det er et autoritetsargument, men det er også en påminnelse om hvor mange sikerhetskontroller ny undervisning må igjennom, hvor blant annet barns trygghet er et viktig og åpenbart moment. Det er mange nedsider ved det å havne utenfor det heteronormative, men at man finnes bør ikke formidles som en av dem.

Det handler om kjønnsidentitet, de aller fleste har en kjønnsidentitet som korrelerer med biologisk kjønn, det er ikke sånn for alle, det er et reellt fenomen som barn tåler å lære om.

Litt utklipp fra Russisk røykteppe som har mye å gjøre med Helene og Andreas tveiten, denne teksten er skrevet i forbindelse med at de dukket opp på døra til en person de mente stod bak kontoen Russisk røykteppe. [...]Mange har fått med seg at et høyreradikalt miljø har hengt seg på og doxet en person. Som de tror er meg. Grunnen til jeg lagde denne siden er klar. Samtidig har målet endret seg noe med tiden og blitt bredere. Jeg vill være en motstemme. Jeg vill forklare russisk propaganda. Jeg vill vise hvordan halvsannheter og ferdigtygde narrativer havner i norske kommentarfelt. Hva alternativ journalistikk egentlig er. Helene Tveiten profilen fikk fart på dette arbeidet. Mange som husker politikeren la merke til når Helene dukket opp med sin «nye» profil med blått merke. Den vokste fort. Følgere kom fra Nigeria og Asia. Steder uten naturlig forhold til norsk innvandringsdebatt, eller land som nesten ikke har internett, Ukraina krigen eller norsk partipolitikk. Da begynte flere å lure. Dette lignet ikke vanlige ytringer på sosiale medier. Vi fant henne ikke igjen i vanlige åpne kilder. Ikke på en måte som passet. Så lette vi i aviser og offentlig materiale. Der dukket hun opp. Tysnes, 2013. Samme person. Mannen hennes var, som i ifølge ryktet, Remy Alden. I dag kjent som Andreas Tveiten. Det samme miljøet har prøvd å gjøre dette til en sak om barn. En avisartikkel fra 2013 viste familien. Det er over ti år siden. Og dessuten Helene var jo ganske lei av «alle» som trodde hun var en russisk bot. Her fant jeg bevis på at hun faktisk eksisterte. Jeg har ikke hengt ut barna deres i flere år. Det sier noe at de later som dette er kjernen i saken. Kanskje det bare er en glipp i «etterforskningen» deres. Men privatlivet var aldri poenget. Innholdet var og er fremdedels poenget. Profilen dukket opp som noe dobbelt. På den ene siden en vanlig privatperson. På den andre siden en borgerjournalist og politisk aktør. Innholdet er i stor grad prorussisk svært konservativt nesten litt ny nazistisk. Det er fullt av de samme hullene som går igjen i russisk propaganda. Utelatelser. Halve sitater. Løsrevne enkeltsaker. Når folk la inn fakta i kommentarfeltet ble de blokkert. Eller kommentarer ble fjernet. Profiler ble latterliggjort og hengt ut på hennes egen vegg. Lenker ble delt slik at «troll» kunne storme dit. Dette gjør de fortsatt. Etter hvert ble pengeinnsamlinger interessante. Vipps. Advokatkonsult. Bergen Tannlegesenter. Bergen tannlegesenter og Advokatkonsult som i dag er et avskiltet advokatbyrå. I dag er det registrert som reklamevirksomhet. Det samme gjelder Tore Rasmussen. Han er registrert med et enkeltmannsforetak under reklamevirksomhet på Proff på samme adresse som rabulisten. Når noen ber om penger og bygger en offentlig plattform, er det legitimt å spørre hvor pengene går. Hvem som står bak. Hvilke virksomheter som er koblet på. Det er ikke doxing. Det er kildearbeid. Etter hvert som jeg lærte familien rundt Helene å kjenne. Ble totalbildet vanskelig å få til å stemme. Tekstene, holdningene, familieverdiene og hetsen lignet ikke bildet folk hadde av den ekte Helene. Eller er dette Dr. Jekyll og Mr. Hyde? I så fall er naturen rar. Andreas Tveiten er en del av bildet. Det samme er Shurika, som tok kontakt om en podcast. Livet er for kort til å bli med i en konservativ podcast. I mellomtiden fjernet Andreas Tveiten blokkeringen og kommenterte på siden min. Shurika mente Helene har rett på privatliv. Det har hun. Alle har rett på privatliv. Men hun har også gjort seg selv offentlig. Gjennom politisk påvirkning. Gjennom store profiler. Gjennom innsamlinger og delinger. Gjennom rollen som borgerjournalist. Shurika reagerte trolig på at jeg viste alle hvor Vipps nummeret hennes gikk, til Advokatconsult og så til Bergen Tannlegesenter (I kommentarfeltet henviste faktisk Andreas tveiten til Shurika og min samtale. Så Andreas viste altså at Shurika tok kontakt med meg.) Å vite hvor penger går og hvem som står som mottaker er faktisk relevant. Tore Rasmussen kaller seg redaktør. Han viser til Redaktørplakaten og Vær Varsom plakaten. Praksisen ser annerledes ut. Rabulisten opptrer som medieaktør men ligner mer blogg når ansvaret banker på. iNyheter går igjen i det samme kretsløpet. Artikler, vinklinger og delinger flyter mellom profiler og sider. De samme videoene. De samme artiklene. De samme figurene rundt hverandre. Og iNyheter der jobber visst Shurika bare når det passer. Helene har over tid delt innhold fra Rabulisten, iNyheter og lignende miljøer. Andreas Tveiten dukker opp. Norgesdemokratene dukker opp. (Noe Helene selv avslørte i et kommentarfelt etter Geir Ugland ble skvist ut) Jeg har aldri vært opptatt av henne som privatperson. Mye rart har kommet i private meldinger. Det meste har ikke vært interessant. Rykter er ikke poenget. Mønsteret er poenget. Totalen har aldri stemt. Når hun får kritikk, er hun bare en vanlig privatperson som ytrer seg på nett. Når hun får medgang, er hun journalist, influenser og verdens beste. Det kjenner vi kanskje igjen. Det samme gjelder Rabulisten. Tore Rasmussen kan skrive at han følger Redaktørplakaten. Han viser ofte at han ikke har forstått hva det betyr. iNyheter virker heller ikke å ha forstått det. Kanskje noen klager videre der det finnes en klageordning. Rabulisten er ikke medlem av PFU systemet. Det sier også sitt. Man bruker pressens språk uten å bære pressens ansvar. 2 juli bekreftet egentlig hva de er. Det som kunne vært løst med vanlig kontakt og tilsvar, ble gjort til innhold. Filming. Publisering. Og deling av video som er filmet mot en persons vilje og spredd over hele nettet. Lite vær varsom over det. Dette miljøet kaller motstemmer for venstreradikale nettroll. Greit nok, i deres hode. Komisk, når de samtidig tror alle som har lest en kilde er en del av en global sammensvergelse. De tåler ikke motstemmer. De tåler ikke at folk leser rapportene. De tåler ikke at påstandene deres blir sjekket. De tåler ikke at russisk propaganda blir gjenkjent når den kommer som «spørsmål». For ti måneder siden ble Tamima Nibras Juhar drept på jobb på Kampen i Oslo. Hun var alene på nattevakt. Retten har slått fast at drapet var planlagt, brutalt og rasistisk motivert. Inspirert av det samme miljøet som henger ut vanlige mennesker. Det sier noe om hva hatretorikk kan vokse til når den får gjære lenge nok. Miljøer som lever av å peke ut muslimer, minoriteter, globalister og venstreradikale, prøver samtidig å skremme kritikere til taushet. Dette er ikke bare nettdrama. Det handler om hva slags offentlighet vi godtar. De har spredd russisk propaganda, halvsannheter, rasisme og ny-nazisme og lange manifester. De har forsøkt å få motstemmer til å tie gjennom uthenging, latterliggjøring og doxing. Nå tok de den til enda et nivå i et håp om å tie folk. Det hjelper ikke. Jeg kommer ikke til å stoppe for det. Noen må faktisk lese det de håper ingen egentlig forstår. Og prøve å forstå det. Noen må faktasjekke påstandene de vil spre uimotsagt. Noen må vise kildene. Noen må si fra når russiske narrativer og hatet som minner om et rop om «mere blod, mere blod» med trampeklapp dukker opp i norsk offentlighet, enten de kommer fra Rabulisten, iNyheter, Facebook profiler eller såkalte «politiker» som later som de stiller spørsmål. Det er faktisk slike tider vi lever i. Ingen bør la seg skremme av noen som tror at visst noen hilser på HKH kronprinsesse Mette Marit så er de en del av Epstein konspirasjonen. Og «etterforskning» som egentlig virker som tatt ut i fra en billig KI modell hvor 1+1 blir 3 eller det svaret man egentlig ønsker og tror selv. Det er mye motstand i håp og enda mer med motstand i å være en motstemme! Og da gjerne med fakta og ikke angrep på person. (Veit det kan være vanskelig til tider) Og den motstandskampen tar jeg med glede hver dag. Både for Ukraina , de svake, de sterke, for muslimer, jøder og afrikanere, for franskmenn svensker og nordmenn. Ja for alle!! Vi lever i en tid der andre ikke vil oss vel. Og jeg oppfordrer andre til å gjøre det samme. Raporter innlegg som er feil, hetsende eller direkte mobbing og uthenging , kommenter eller forsvar der du kan, si nei til rasisme og skriv! Jeg er nemlig sikker på at det finnes mange russisk røykteppe der ute!

Jeg tror mange sliter med å ta inn over seg hvor ødeleggende det kan være å vokse opp med en helt klar idé om at det ville være dårlig for deg å være skeiv, ikke for deg selv innerst inne, men for deg selv i relasjon til moren din, faren din, medelevene dine, arbeidsgiveren din, og hele samfunnet. At folk fordi de feiler i forstå arrene fra en slik konflikt synes det var en helt grei løsning at man gjorde det vanskelig å akseptere seg selv, slik at folk forble i skapet eller fornektet seg selv, som er effekten av dette dont say gay som de ønsker seg tilbake i skolen. Det gikk jo helt fint med meg! Eller, det gjorde kanskje ikke det, men jeg hadde problemer med det, så hvorfor skal ikke alle andre også ha problemer med det?1