Atib Azzad

Hvorvidt beskrivelsen av magiker også kan passe til en beskrivelse av Abrahams gud er hva som er diskutert. Såvidt jeg kan se har du vært invitert til å vise hvorfor du evt. mener den ikke passer, men det har du tilsynelatende avstått fra. Ingen har hevdet det er en gjengs, vanlig, utbredt, eller etablert beskrivelse, bare om innholdet i beskrivelsen av magiker har noe som diskvalifiserer den fra å kunne brukes for å beskrive Abrahams gud.

Ingen har påstått det er et etablert synonym. Man har bare sett på beskrivelsen av magiker og lurt på hva som evt diskvalifiserer den til å beskrive Abrahams gud.

Ja, kanskje det ikke er diskvalifiserende å beskrive Abrahams gud som en person, dersom person også kan bety vesen eller skikkelse synes det jo å være i tråd. Men det var altså det eneste jeg kunne se i beskrivelsen av magiker som muligens bommet når det kom til det som et synonym for Abrahams gud.

Jeg ønsker ikke egentlig å delta i tråden, men det er så frustrerende å se på. Det eneste ved beskrivelsen gitt av magiker som harmonerer dårlig med idéen om Abrahams gud, er vel dette med person. Jeg vet ikke hvor essensielt det er for beskrivelsen, men vil si at magi definitivt kunne brukes til å beskrive denne gudens handlinger, selv om det selvsagt er uvanlig å omtale det på denne måten, særlig om man tilhører en av retningene som tilber Abrahams gud, det er muligens minst kontroversielt innen judaismen?

Her er hva jeg vil kalle en typisk reaksjon på forslag om forbud, til tross for at vedkommende selv inrømmer å ikke ha innsikt i tematikken, og at grunnene er gode (slaveri, klima, helse, avhengighet, kvalitet), er likevel den umiddelbare reaksjonen å anta at et forbud vil føre til at folk handler fra verre steder, og deretter mene at informasjonen er for lite tilgjengelig (den er ikke det), altså en generell uvilje mot forbud, etterfulgt av halvtenkte alternativ. Altså noe av grunnen til at arbeidet med å få på plass et forbud går så tregt. Jeg får litt intrykk av at motforestillingene mot forbudet av pelsdyroppdrett i denne tråden, bærer litt preg av å være samme ryggmargsrefleks som denne brukeren illustrerer, og at disse refleksjonene rundt viktigheten av forbud mot all pels i norge er et slik halvtenkt tanke man slenger med, for de som har jobbet hardest for et forbudt mot pelsdyroppdrett i Norge, er de samme som jobber for et forbudt mot import av pels, det er samme bevegelse, og det å fremstille dem som motstridende krefter, eller at det ene skulle skjedd før det andre, eller som om aktivistene ikke er klar over problemstillingen, minner mer om lenestolssynsing fremfor faktisk engasjement. Men kanskje jeg tar feil, her kan dere i alle fall signere et opprop for forbud mot import av pels.

Jeg ønsker ikke å bli med på å spekulere i avsender. Jeg ser bare ikke helt hva du skaper deg over. Hvis du synes det er for vagt (istad var det at det var en del av en større samfunnstendens, sykeliggjøring og overdiagnosering, som visstnok er et kjempeproblem), å beskrive noe som sykt (i dagligtalen) ser jeg ikke helt hvordan dine forslag er mer oppklarende. Råtten forteller oss om en ting som pleide å være frisk, nå er i en tilstand av fordervelse, gått fra noe friskt til å bli noe sykt. Jeg opplever ond som ekstremversjonen av slem, gjerne også forklart som en mer overnaturlig tilstand, man er ikke ond som følge av omstendigheter, det beskrives gjerne som noe medfødt, en skrekkelig gave fra en forferdelig avsender (det er selvsagt veldig inviduelt hvor høy eller lav terskel folk har for å beskrive noe som ondt, jeg prøver ikke å si at mine assosiasjoner rundt disse ordene er fasit). Syk har like mye å tilby som dine forslag, noen som er i ubalanse, ikke frisk, utenfor en normaltilstand, faktisk vil jeg påstå at syk i større grad lykkes i å foreslå personen som avvikende enn dine valg, da de kommer med mer stigmatiserende konnotasjoner Du må gjerne ha preferanser når det kommer til ord, men å skulle gjøre det til noe større problem at noen velger annerledes virker bare rart, særlig når dine alternativer ikke bidrar til noe annet enn å bare være dine foretrukkede synonymer.

Jeg går først og fremst med på at man ikke kan uttale seg om andres psykiske og fysiske helse uten noen videre innsikt i personen. Det godt hende overdiagnosering er et kjempeproblem(?). Men det jeg personlig hører mest av er forståsegpåere som har trukket denne logikken om at det er sunt å slå seg litt på knærne over i det absurde, og dermed mener alt av dagens diagnoser og sykdomsbilde bare er tull på et eller annet sviktende premiss, eller av rent prinsipp. Det finnes sikkert et poeng der inne, men det drukner i mas om puter under armer og generelle skråsikre antagelser om hvor utbredt diagnoser egentlig skulle vært, og at det å gi noen en diagnose er samtidig å ta fra dem ansvar for handlinger, og egne mål for livet, og andre antagelser man bare har funnet opp for å gi denne ryggmargsrefleksen et verniss av legitimitet. Og dersom det er i tydelighetens navn at du ønsker deg vekk slike lekmannsvurderinger av hva som er sykt, er det vel minst like lite opplysende og hjelpsomt å erklære noen for å være råtten, eller ond, det er like mye en ukvalifisert synsing, bare med enda vagere innhold.

Jeg vet ikke, men jeg synes det er bedre å forholde seg til evt diagnose eller lidelse, fremfor å avskrive noen med noe så vagt som ondskap. Jeg aner ingenting om vedkommende, og mener ikke noe om hvorvidt det er riktig å spekulere i noen form for lidelse. Jeg synes bare det er pussig å foretrekke stempler som råtten, slem eller ond, over spekulasjoner i diagnose.

Nei, jeg mente også å kommentere på samme inlegget du gjorde, ser det ble rotete at jeg siterte deg.

Aldri hørt om noen som blir rasende om noen setter pris på evnene deres heller, enten det er matlaging eller dekkskift. Eneste jeg kan se for meg ville vært irriterende var dersom man mente jeg var mindre mann om jeg ikke kunne skifte dekk, eller at kvinners plass er på kjøkkenet. Men slike nyanseringer gjør det kanskje vanskeligere å dyrke frem sånn voldsom indignasjon?

Det er overhodet ikke noe jødisk ved å bombe palestinerne, kritikken av deres handlinger har ingenting med judaisme å gjøre. Hvis man ser noen hevde det er noen korrelasjon mellom jødisk teologi og deres krigshandlinger i Palestina, så er det betimelig å arrestere dem for det. Men selv de ekstreme folkene i Israel er bare forledet i sin iver og redsel, slik som kan skje med alle folk, det er ikke fordi de er jøder som gjør at situasjonen er på denne måten, og hele denne diskusjonen om hvorvidt det er antisemittisme å kritisere Israel synes så tom, det er ikke vanskelig å skille de som kritiserer krigshandlinger, og de som kritiserer jøder for å være det ene eller andre.

Den They cloned Tyrone er vel en netflix-produksjon med Jamie Foxx som var ganske festlig? Jeg har også fordommer mot netflix-produksjoner, men lærer vel at de kan være så mye forskjellig, at det gir mindre og mindre mening å ha en overordnet idé om hva det innebærer. Jeg så den nye filmen til Viggo Mortensen, altså han har regi-en på The Dead dont Hurt, husker den fikk litt middels anmeldelser da den kom ut, men jeg likte den godt, godt spilt, pen, veldig slow western, kanskje noe av subteksten er en slags kapitalist kritikk, mon om mer en spesifikk kritikk av USA's fundament fremfor ren kritikk av systemet.

Så mye piss i ett inlegg. Vis meg noen som sliter med å inrømme at Pol Pot er en ræva fyr.

lol

Nei, det er nok ikke unikt og bør være et varselsignal uansett hvor en befinner seg, selv om jeg egentlig aldri har sett noen her definere seg som woke her inne.

Ja, det observerte jeg også, smått bissart å se noen inbille seg at de kjemper mot moralsk fordømmelse av feil holdninger og strenge regler for hva som er lov å mene, for deretter å poste en meme som fordømmer en person for å utrykke seg på måte som faller ørlite grann utenfor tradisjonelle kjønnsutrykk. Det er selvsagt ikke dødsviktig, bare en interessant dissonans som synes å prege hele den såkalte anti-woke bevegelsen. Det som driver meg til å snakke mer om dette, er det temmelig forutsigbare svaret du fikk: En meme er den perfekte måten å perpetuere slike holdninger samtidig som man slipper å ta ansvar for det, alt er jo presentert i en humoristisk kontekst, og dermed kan det av en eller annen grunn ikke kritiseres eller analyseres. Man får anleding til å presentere et syn, eller mening, samtidig som man av ukjente grunner også føler det er troverdig å hevde at meningen ikke eksisterer det øyeblikket den kritiseres. Uansett ville jeg bruke anledningen til å snakke om en kjent meme, og løfte frem et avsnitt fra en video jeg har postet tidligere, den er av brukeren Darkmatter2525, som var aktiv da man kalte de man kaller wokere idag, for SJW's, altså en aktiv kritiker av såkalte SJW's og deltager av den såkalte gamergate-bevegelsen. Han melder selv å ha blitt disillusjonert med disse bevegelsene, at de stod tilbake for ham som løgnaktige da han gransket dem nærmere, og har laget et videoessay om sin reise vekk fra bevegelsen, som jeg som sagt har postet før. Denne gangen peker jeg til et spesifikt øyeblikk i videoen, hvor Darkmatter2525 drøfter denne meme-en: Han peker på hvor hyklersk det er å fremstille henne som en illustrasjon på triggered-ness, når man ser hele konteksten hun er klippet ut ifra, og hvordan flere slike oppdagelser etterhvert åpnet øynene hans for hvor idiotisk og barnslig bevegelsen han hadde identifisert seg med egentlig ér/var. Man kan selvsagt hente ut skjermbilder fra hvor man vil og gjøre dem til memes uten at konteksten egentlig trenger være relevant for hva man har lyst til å illustrere med bildet, men det er også en god illustrasjon på hvordan denne anti-woke bevegelsen bare bestemmer seg for meningsmotstanderens standpunkt og erklærer dette påfunnet for å være det ene eller andre.

Ja, hvem da? Er fremdeles spørsmålet mitt.. Hvilke tiltak forteller deg at menneskene bak ikke tror på biologi?

Min kritikk av din påstand går ikke på om det er 100% 99%, men at det kanskje er 3% eller 5%, jeg tror ikke jeg er ukjent med det du kaller en vanlig type feminisme, og selv om filosofien naturligvis vektlegger kulturelle forklaringsmodeller i stor grad, er ikke dermed det samme som at en anser biologiske forskjeller for å være en myte, man vektlegger dem vanlivis bare litt mindre enn de som kanskje overdriver viktigheten av dem. Det kan synes som om disse som ønsker å tilskrive mer enn det kanskje er belegg for til biologi, reagerer med å anta at alle som utfordrer dette synet, dermed avskriver biologi, men det er jo ikke nødvendigvis tilfelle.

Serien til Harald Eia trenger å sette opp premisset han skal utfordre i begynnelsen av serien, dette løses med å lete frem forskere, og konstruere spørsmål med den hensikt å gi de svarene man trenger. Det er ikke gitt at disse holdningene er like utbredt som Harald Eia vil ha det til, at han har funnet en forsker som enten er klippet og regissert slik at det fremstår som hen mener det, eller faktisk mener det, er ikke dermed en god kilde for å skulle konkludere at alle dere mener dette. Også ber jeg deg dokumentere det du hevder er så utbredt, jeg har som sagt truffet og sett veldig få som mener dette, alt for få til at jeg mener det er noe hold i måten du generaliserer på, dermed blir det naturligvis din oppgave å vise meg at det finnes belegg for å tilskrive denne meningen som en norm for gruppene du nevner.

Jeg opplever dette som er overdreven fortolkning av et ønske om like muligheter. Jeg har aldri møtt eller sett noen som hevder dette (at kjønnene er fullstendig identiske), jeg har møtt og sett folk som peker på at mange av forskjellene er kulturelle, altså ikke biologiske, (også har jeg sett konservative hoppe til den konklusjonen at man dermed mener det ikke finnes forskjell mellom kjønnene). Jeg har også møtt og sett folk som ønsker seg like muligheter for begge kjønn, at man ikke skal ha mindre tilgang til en arena bare i egenskap av kjønn (også har jeg sett konservative hoppe til den konklusjonen at man dermed mener det ikke finnes forskjell mellom kjønnene). Det jeg oftest har sett er folk som setter opp dette som et generelt premiss, at det er så etablert, og utbredt, at det ikke er nødvendig å dokumentere på noen som helst måte, og tidligere da jeg har bedt folk som sier dette, om å sannsynliggjøre påstanden har jeg bare fått lenk til Harald Eias hjernevask, en serie med temmelig lav journalistisk integritet. Jeg tviler ikke på at det finnes noen som hevder kjønnene er fullstendig identiske, men det er ikke så utbredt verken i feministiske kretser, eller blant kjønnsforskere at du uten videre kan sette det opp som noe premiss for en utbredt mening. Det er som om jeg skulle innledet en post med at det er jo litt ironisk at konservative snakker om å skulle dømmes basert på sin karakter, samtidig som de mener at hvite mennesker er en overlegen rase... Ja, en dum stråmann altså. At du får pushback for å hevde at ett av kjønnene er mer interessert i å ta seg av barnet sitt, er ikke det samme som at alle som kritiserer det utsagnet dermed mener at kjønnene ikke har noen forskjell. Som egentlig synes som kilden til denne påstanden, at folk ser kritikk av tradisjonelle kjønnsroller og dogmer, og i sitt eget sjokk over at noen utfordrer normer dermed hopper til konklusjonen om at disse må mene det ikke finnes kjønnsforskjeller.

Jeg forstår at likheten ligger i respekt for andres opplevelse, men hvis det dreier seg om veldig forskjellige tilstander er det jo ikke gitt at det fordrer samme løsning.

Spørsmålet er vel også hvor godt grunnlag det finnes for denne sammenligningen. Gir det mening at det ene spørsmålet følger det andre, er det en logisk forlengelse at dersom man respekterer personers kjønnsidentitet så må man deretter måtte ta stilling til folk som identifiserer seg som noe annet enn menneske, eller er disse tilstandene så forskjellige at de ikke fordrer samme behandling? Hvis du mener det ene følger det andre må du vel dokumentere at det er snakk om noe nogenlunde lignende, at det å ha en annen kjønnsidentitet fra ens bioloiske kjønn, er likt nok med det å identifisere seg som en helt annen art, slik at det fordrer at man drøfter det innen samme rammeverk.

Jeg forstår problemstillingen du foreslår, utfordringen er vel at vi ikke kan bestemme over andre land, vi har kun makt til å endre ting i Norge. Så kan du si at dermed måtte man også forbudt klær av pels, men jeg ser for meg at det ikke er politisk vilje til et slikt forbud, da det antagelig ville vært veldig skadelig for omdømmet til partiet (ikke fordi det ikke er en logisk forlengelse av kriminaliseringen av oppdrett, men fordi det ville blitt sett på som overformynderi). I Norge har vi relativt gode arbeiderrettigheter og vilkår, og dersom det er en verdi man holder høyt og ser på som noe positivt, er det naturligvis rart at folk er så villige til å kjøpe klær på fks. Zara. Men jeg tror desverre ikke solidariteten er stor nok til at vi virkelig kunne forbudt klær eller produkter produsert under forhold Norge ville vurdert som straffbare, kanskje vil den bli det en gang, men frem til da må vi nok se oss fornøyde med å forbedre forholdene vi har makt til å endre her hjemme. Det at Norge også vurderer det som straffbart å behandle pelsdyrene slik man gjorde vil jo også forhåpentligvis bidra til en økt holdning om at pelsklær dermed er uetisk, og således redusert etterspørselen ytterligere, i tilegg til å håpe at andre produserende land vil se det samme som Norge gjennom vårt eksempel.

Nå har jeg aldri møtt noen som har kjent seg igjen í denne angst-identiteten (som er veldig til hjelp om man skal drive å mene masse om hva det ér, eller ikke ér), men det burde si seg selv at det å identifisere seg med denne angst-lidelsen ikke er i konflikt med å også annerkjenne at man lider av angst, tvert imot skulle jeg tro. Du har heller ikke noe belegg for å hevde at man også dermed er fanget av en av identitetene for alltid, kanskje identifiserer man seg med dette angst-utrykket mens man bearbeider angsten, og så noe helt annet hvis man lærer seg å leve med den på en annen måte. En fellesnevner for mange transpersoner jeg møter er at spørsmål om identitet er noe de har brukt mye tid på å føle og tenke på, det kan kanskje virke overdrevent for noen som nesten ikke har hatt noe behov for å reflektere rundt egen identitet, men det er ikke dermed sånn at andre prøver å lure på deg identiteter hvor hensikten er å bortprioritere tiltak som bidrar til sunn psykisk helse, dette er en antagelse du drar rett ut av luften, og den holder ikke vann. For å si det på en annen måte, må du gjerne mene dette er fremmed for deg, og dermed rart, men du kan ikke dermed bare påstå at dette er noe folk lures inn í, og dermed går glipp av vesentlig psykisk helse hjelp.

Ja, det synes som et greit diagram som gjentar hva jeg har foreslått. Det at du forstår at det er snakk om et venn-diagram burde informere deg om hvorfor det ikke er gode synonymer, ja de har overlapp, men de har også ting som gjelder for det ene, men ikke for det andre.