Atib Azzad

Ikke noe problem, det er et viktig spørsmål du stiller.

Dette er noe som har pågått, uten å underspille Trumps rolle de siste tiden, strekker fortellingen om USA som flawed democracy seg lenger bakover enn årene Trump har ødelagt. Dårlig fordeling i seg selv er et demokratisk problem, som øker jo større ulikhetene blir. USA har en del iboende vansker som jobber imot demokratiske prinsipper: [...]Aziz Huq and Behrouz Alikhani cited the growing political influence of the wealthy and global corporations with the loosening of campaign finance laws, especially the Citizens United Supreme Court decision. Huq also cited the inadequate democratization of national institutions since 1787. Levitsky and Ziblatt agree, finding 2016-2021 to be a period of democratic backsliding due largely to the inability to reform minoritarian institutions like the Electoral College and Senate that enabled reactionary xenophobic candidates to win office much more easily than in other democracies that had successfully reformed their institutions in the 20th century to be more representative. Tom Ginsburg and Bridgette Baldwin made similar arguments, citing the Supreme Court's role in shifting political power enough to enable authoritarianism. The Economist argues that the American constitution is more vulnerable to backsliding than parliamentary democracies, pointing to examples throughout history of backsliding to countries that copied the American model. Levitsky and Ziblatt argue that the US Constitution is the most difficult in the world to amend "by a lot" and that this helps explain why the US still has so many undemocratic institutions that most or all other democracies have reformed. Også er det mange forslag til hva konkret i det 20-21 århundret man har lyst til å peke på som den utløsende faktoren for at USA har sklidd så langt bakover at det beskrives som et flawed democracy. Jeg tenker at det ikke er urimelig å peke på hvordan Reagan administrasjonen, og de etterpå (også Clinton) mulliggjorde denne voldsomme akkumuleringen av rikdom på få hender, som vi ser idag. Alle sitatene er hentet fra wikipedia, som er et veldig greit sted å begynne, om man ønsker å sette seg inn i hva som bidrar til demokratisk backsliding. [...]Political scientists including Wendy Brown and H.A. Giroux argued that the United States has been de-democratizing since the 1980s because of neoconservatism and neoliberalism. Aziz Huq and Behrouz Alikhani cited the growing political influence of the wealthy and global corporations with the loosening of campaign finance laws, especially the Citizens United Supreme Court decision Some have linked the war on terror and the Iraq War as enabling later democratic backsliding under the Trump administration. A resurgence of authoritarian, white-ethnic identity politics has been cited as well. Some have linked that rise to social media, Google, YouTube and other algorithms of the attention economy that prioritize more sensational content.

Du står jo åpenbart fri til å svare som du vil, uten at jeg kan legge noen føringer på det, men når du kommer med påstander, er det din jobb å sannsynliggjøre påstanden. Det er ikke min jobb du gjør for meg, men din jobb du gjør for å delta i en diskusjon. Når du hevder det er flest menn som går på kino, blir det ditt ansvar å vise til at dette er en sannferdig påstand. Ikke at jeg umiddelbart trekker påstanden i tvil, det kan godt hende det stemmer,men når påstanden følges av en logikk som tilsier at det dermed er naturlig at det lages mest underholdningsprodukter for menn, er det jo nyttig å granske fundamentet du bygger på, stemmer det helt grunnleggende? Og skyldes det en naturlighet, at menn som kjønn er mer tilbøyelig til å gå oftere på kino enn andre, eller følger det en sirkulærlogikk hvor menn i utgangspunktet var de mest størst anleding til å gå på kino, som førte til at man dermed prioriterte menn når man utviklet film. Hvis påstanden er sann, kommer den vel med flere parametere, kanskje er det ikke bare menn som gruppe, men hvite menn fra middelklassen, er det dermed rettferdiggjort å fortsette å produsere film skreddersydd til hvite menn fra middelklassen fordi arbeiderklassen ikke har samme frihet og økonomi til å være gruppen som frekventerer kinoene mest? Forstår du hvor jeg vil? Jeg gjør et nummer ut av det fordi du senere kommer med denne påstanden Denzel formidler at forholdene stadig har blitt bedre for svarte folk i USA, særlig med utgangspunkt i Jim Crow, til at han nå har muligheten til å være en filmstjerne. Også snakker han om karakterene og tematikken i filmen, hvor han spiller en karakter som oppmuntrer sønnen sin til å dyrke sinne og håpløshet når det kommer til sine fremtidsutsikter, i kontrast til konen til karakteren som inspirerer sønnen til å studere og bygge en bedre fremtid for seg selv. Dette er selvfølgeligheter, hadde jeg trodd det ikke var noen forbedring for svarte i USA, og at det var nyttig å dyrke bitterhet for å bygge fremtid, så kunne det vært informativt, utover det ser jeg ikke helt hvorfor du tenker at dette intervjuet med Denzel er så relevant. (Og kan jeg spørre; hvorfor akkurat dette intervjuet, hvorfor har du plukket ut dette som noe godt utgangspunkt for å formidle poengene du ønsker? Har du funnet det selv?) Han sier forøvrig ikke noe om at minoriteter og etnisiteter ikke har like stor kultur for å involvere seg i underholdning. Det blir nok en gang din oppgave å underbygge. Hvis logikken er at demografien må endres før de hvite majoritetspublikummerne aksepterer å se ikke-hvit representasjon i hva enn som utgjør en overdreven grad, så er det vel litt hjerterått å samtidig oppmuntre ikke-hvite til å i det hele tatt delta i underholdningsindustrien, hvis det skulle vært slik at det hvite majoritetspublikummet bare kunne tåle en viss mengde (med utgangspunkt i demografisk sammensetning) av ikke-hvite underholdningsartister. Jeg er ikke av den oppfatningen at folk må se så reduksjonistisk på hudfarge og folk. Og at dersom folk fremdeles har så banale idéer om hvor folk hører hjemme og hva de fortjener basert på hudfarge, så er representasjon et virkemiddel for å utfordre slike tanker. Dvergene i Tolkiens verden er laget av stein. Alle skapningene i Tolkiens univers, er akkurat det; skapninger, det er en kreasjonistisk verden, altså gir det ikke noen mening å appelere evolusjonsteori og vår forståelse av hudfarger. Uten at det er noe viktig poeng, det er åpenbart at amazon har valgt å caste fargeblindt, det er ikke ment til å gi noen logisk mening utifra folkegrupper etc. det er bare en casting som ikke tar hensyn til skuespillernes hudfarge når det kommer til hvem som får gestalte rollene. Du legger sikkert merke til at jeg har ignorert store deler av inlegget ditt, jeg har tidligere kritisert hvor vage og synsete jeg opplever inleggene dine, samtidig som jeg har forsøkt å inngå med dem, stille oppfølgingsspørsmål rundt vage formuleringer etc. men opplever at inleggende likevel bare vender tilbake til et slags utgangspunkt. Og det er selvsagt greit, som jeg sa innledningsvis kan ikke jeg bestemme hvordan du skal diskutere, men da gidder heller ikke jeg å involvere meg med de delene av inlegget som er mer eller mindre synsing.

Jeg tror de fleste som driver med kunst i en eller annen form kommer over denne problemstillingen. Og mitt intrykk er at svaret er ja, alt er potensielt kunst, hvorvidt det er vellykket som kunst vil avhenge av konseptet, fremføringen, og formidlingen. Altså en mariøhøne er ikke i seg selv automatisk kunst, men det er ingen regler som hindrer deg i å forsøke formidle en marihøne som kunst.

Definitivt, det å være Dylan-fan er jo på mange måter å være fan av subversering. Jeg har ikke sett filmen ennå, men er glad den får gode kritikker, og at Dylan selv har medvirket blant annet gjennom å gjøre filmen mindre sannferdig. Samtidig som jeg innledningsvis skal innrømme at jeg tenkte at det å dekke at Dylan gikk elektrisk må være en av de kjedeligste aspektene ved Dylans karriere å skildre, jeg ser for meg at det krever at man også bruker en del tid på å etablere hvorfor det i det hele tatt skulle være et problem at noen byttet fra akustisk til elektrisk instrumentering. Med det sagt, er jo alle temaer potensielt interessante, det er mer et spørsmål om hvordan det formidles, enn akkurat hva som formidles.

Det er greit nok, derav formuleringen bare til opplysning, jeg kommenterte ikke på innholdet, bare kilden.

Bare til opplysning, er ikke NDTV noen god kilde, det var tidligere en Rupert Murdoch-eid kanal, og eies nå av en milliardærvenn av Narendra Modi, og representerer vel at det ikke lenger er særlig stor pressefrihet i India.

Det annerkjenner jeg, jeg lagde et hypotetisk eksempel om foreldrene til et barn, et forslag til hvordan man kan bli mer involvert uten at noe har rammet deg direkte, samtidig som jeg annerkjenner at det ikke er det beste eksempelet på det, siden det som rammer et barn også ofte til en viss grad rammer foreldrene, det er ikke så langt unna å skje med en selv.

Ja, jeg ser ikke helt hvordan du er uenig, jeg kan ikke se hvordan det du skriver er i konflikt med det jeg skriver. Et barns krise har jo en tendens til å også være foreldrenes krise.

Det er kanskje snakk om at man har sett en forklaringsmodell inneholde aspekter som sosio-økonomi (og traumer)for å forklare hvorfor noen grupper er mer sårbare for å trekkes inn i kriminalitet. Og deretter gjort seg en misforstått konklusjon hvor sosio-økonomi (og traumer) dermed foreslås som den eneste faktoren som driver noen til kriminalitet. Hvis ikke alle grupper med traumer og lav inntekt drives til kriminalitet i samme grad, så er dermed analyseverktøyet nytteløst ser ut til å være tankefeilen. Og bare for å opplyse om det åpenbare, det er ingen som foreslår at kriminalitet kun oppstår som følge av sosio-økonomiske faktorer, men at det er en korrelasjon, samtidig som det er flere faktorer, sosiologi bør ikke hyperfokusere etter å finne ett svar, da virkeligheten og mennesker er mer komplekse enn rigide regnestykker. Og selv om Ukrainere ikke tydeliggjør seg på statestikken i den graden hen etterlyser, er det likevel en korrelasjon mellom (lav) sosio-økonomi og kriminalitet: [...]Crime rates are influenced by a complex interplay of factors, including socioeconomic conditions. This article explores the impact of socioeconomic factors on crime rates, highlighting the significant relationship between poverty, unemployment, inequality, and criminal behavior. Socioeconomic factors significantly impact crime rates, with poverty, unemployment, inequality, and other related factors playing a central role. Understanding this relationship is crucial for developing effective crime prevention strategies that address the root causes of criminal behavior. By focusing on reducing poverty, promoting employment opportunities, addressing educational disparities, strengthening family structures, and enhancing community resources, we can create safer, more inclusive societies and reduce crime rates. A comprehensive approach that addresses the socioeconomic factors contributing to crime will help build stronger communities and promote social justice. Jeg legger også ved en link som undersøker korrelasjon mellom traumer hos soldater (USA) høyere sannsynlighet for involvering i kriminell atferd. Bare sånn for sikkerhets skyld, hvis man oppriktig ser for seg at det at Ukrainske flyktninger ikke lever opp til nasjonalistens forventning av hvordan de skulle vært representert i en statistikk, avviser traumer som en faktor når det kommer til utenforskap og kriminalitet..

Nei, mindre besvær skaper vel mindre incentiv til endring, skulle jeg tro. Samtidig som det finnes andre veier som leder til mer årvåkenhet og aktivitet, selv om det kanskje også kan beskrives som besvær, kanskje. For eksempel er det jo potensielt øyeåpnene å ha et barn som er homofil, en vanlig reaksjon (gitt at man støtter og aksepterer, fremfor ignorerer og benekter (som desverre også er vanlig)), kan være å involvere seg mer i uretten som trer frem når ens barn til en viss grad tilhører en forfulgt minoritet, og kanskje dermed også oppdage ytterligere grunner til å gjøre endringer, ta grep, engasjere seg. Men det er kanskje litt utenfor trådens tema.

Facebook var involvert i 2016 valget også, eller utnyttet er kanskje en bedre beskrivelse. Cambridge Analytica eid av billiardæren Robert Mercher, drevet av Trumps hovedrådgiver (for 2016-kampanjen) Steve Bannon, stjal informasjonen til brukere av facebook, og brukte den til å skreddersy politiske reklamer. Facebook var visstnok klar over informasjonstyveriet i 2015, men opplyste ikke brukerne, eller myndigheter, og tok bare de mest nødvendige grep for å forbedre sikkerheten. Det er påfallende hvordan vi bare beholder disse menneskene i livene våre, bruker deres plattformer, eller inviterer dem på scenene våre for å fremføre nazihilsner (her refererer jeg for ordens skyld til Bannon, det blir jo stadig flere). Jeg har tatt meg mer og mer i å tenke det typiske utsagnet fra såkalte antirasister, at det ikke holder å være ikke rasist, man må aktivt være antirasist, når man ser på hvor fks. Joe Rogan havnet, tilsynelatende uten noen større ideologisk preferanse i utgangspunktet.

Det er ikke ment til å leses seriøst, det er kanskje reellt at han mannen lyver til hun han er gift med. Men hensikten her er å bruke det for å fleipe bort alvoret i det Musk driver med.

Jeg kan bare snakke for meg selv, hvis det virkelig finnes en woke-agenda, har ikke jeg blitt invitert. Jeg annerkjenner at den offentlige diskursen, film, tv, osv. har gjort et forsøk på å bli mer inkluderende. Det ser ut som stemmer som tidligere hadde vansker for å bli hørt, nå har lykkes med å få et bedre fundament, og i mange tilfeller har en tydeligere tilstedeværelse en tidligere, samtidig som også den såkalte majoritetskulturen utviser større hensyn og lytter mer til andre synspunkt enn de tilsynelatende gjorde tidligere. Altså er det woke (jeg baserer meg på de seneste eksemplene som er hentet frem) å annerkjenne problemstillingen som oppstår når man vil hylle en botaniker som også ga grunnlaget for den svært uvitenskapelige såkalte vitenskapelige rasismen. Det er woke å hensynsta andre perspektiver på denne mannen, i så stor grad, at man legger til en plakett. Det er woke å caste utradisjonelt/fargeblind/historisk ukorrekt, (ikke-hvite) som kongelige eller vikinger i underholdningsverk. Jeg har også sett at det er woke å annerkjenne menneskeskapte klimaendringer. Det er woke å involvere seg i det ondes problem om det gjelder Tolkiens orker. Det er woke å annerkjenne hvis et bilde er kolonialistisk. Det er woke å problematisere blackface. Det er woke hvis det er noe med trans, eller noen med blått hår, eller utradisjonelle kjønnsroller. Dette er ikke et forsøk på å lage en komplett liste, men et forsøk på å illustrere hvor uendelig bredt dette ordet spenner, man blir nesten fristet til å tro at alt som ikke er reaksjonært og konservativt er woke, samtidig som det ikke er naturlig for meg å plassere benektelse av klimavitenskap som en konservativ verdi. Jeg annerkjenner at alle disse tingene er prevalente idag, men uviljen min mot å annerkjenne dette kaprede begrepet er fordi det også by design ikke inviterer til diskusjon om en enkelt sak, tvert imot, knebler den en diskusjon, først ved å knytte alle disse urelaterte tingene sammen og fremstille det som en agenda drevet frem i fellesskap av en elite (som om ikke de inviduelle punktene ble drevet frem av ilsjeler som ønsker forbedring for sin gruppe), og fordi ordet i seg selv forsøker å diktere en iboende urimelighet i tiltaket. På samme måte som politisk korrekt, det kan være en grei short hand, for når man mener noen poserer uten å legge mer bak innsatsen enn å bare fremstå riktig, kan man også avskrive ektefølte ønsker og behov som politisk korrekte, og dermed antyde at det er noe automatisk ilegitimt over disse, i tilegg til å hinte om en slags forfølgelse av de med vanlige riktige meninger, ikke politisk korrekte, men vanlige. At det er en viss korrelasjon mellom den siste tids ytre-høyre bølge og kapringen og bruken av begrepet woke, er vel ikke engang noe jeg behøver å bevise eller dokumentere, Donalt Trump gikk jo til valg på en anti-woke-plattform. At man dermed må være med på alt Trump gjør bare hvis man tror man forfølges av en woke-agenda, er selvsagt ikke nødvendig, men ikke grav deg ned ytterligere bare fordi folk peker på et veldig tydelig overlapp. Det er aldri for sent å hoppe av dette toget, og det finnes likevel rom for å diskutere representasjon i film, kontemporær tendenser, eller generell zeitgeist, utenfor denne anti-woke-boblen.

Ref. Andre del av punkt 2; Hvorfor bør ikke jøder i USA generelt støttes?

Han var kanskje nazist da, men han kan jo ha endret seg?!

ok

Åpenbart vil dette fortsette så lenge folk lar det lønne seg. Min posisjon er vel at Bond allerede er blitt like generisk som du mener Star Wars og Marvel er blitt, mye mer egentlig, man må gjerne mislike utviklingen av SW og Marvel, men Marvel forsøkte da å innføre nye elementer (multiverse fks.), det gjorde jo Star Wars også, helt til de gjorde en U-sving og forsøkte å tilbakeføre alt gjort i Last Jedi (men det er jo en annen diskusjon), James Bond er da mye strengere i gjentagelse og mer formulaisk enn noen av disse francisene (uten at jeg skal påstå de er nyskapende), hvis man skal anklage serien for å være repetitiv og generisk synes jeg man er litt sent ute. Jeg liker mange av filmene jeg altså, men mer-og-mer utover 80'tallet synes jeg all identitet og orginalitet forsvant. Men det er bare min opplevelse med francisen, andre må gjerne ønske seg James Bond på James Bond, utover fremtiden også.

Jeg bare forstår ikke behovet for å fortsette med dette du beskriver som balansegangen, trenger vi virkelig at James Bond må bli med oss videre tiår for tiår, spør jeg retorisk, og svarer selv at nei, jeg er mer enn mett, og at dersom man skulle gi seg, ville dette vært et relativt godt tidspunkt, siden Craig-inkarnasjonen har vært relativt vellykket. Det åpenbare svaret her er jo at de kommer til å lage Bond-filmer sålenge det er lønnsomt, jeg bare mener øvelsen har blitt ganske meningsløs for lenge siden; Nå er ikke Bond like misogyn lenger, eller nå er Bond mer/mindre camp. Ååå, Buu/Ååå, hvem bryr seg.. Hva er vitsen, er det ikke en kjedelig øvelse?

Personlig kjenner jeg ikke noe behov for at Bond må fornøyes og lages i nye varianter for hvert tiår. Siste innsats med Craig er vel en helt grei sjarmøretappe for serien. Uten at jeg dermed tror det skjer, men jeg forstår ikke trangen etter å fornøye en ganske gammeldags karakter til å hele tiden følge med i tiden på den ene eller andre måten.

Er problemstillingen du lufter at disse såkalte pedojegerne ikke lykkes i å gi alle overgripere og/eller pedofile samme behandling? Akkurat hvorfor de kunne nå de ene, men ikke de andre, er et såpass rart spørsmål, som på en måte inviterer til å forklare helt opplagte aspekter ved tilværelsen, som tilfeldigheter, og urettferdighet. Et par åpenbare punkter er at disse såkalte pedojegerne holder til i Oslo, og den andre saken skjedde i Nordfjord, og at de i førstnevnte sak lykkes med å lure overgriperen på sosiale medier, mens i sistnevnte sak var det ingenting som på forhånd varslet om at dette ville skje, og dermed lite foranledning for å sette opp en felle.

Det er selvsagt helt greit, og jeg forsøker ikke å utfordre deg på ditt syn på abort her. Jeg bare opplever disse buffersonene med tilhørende tiltak for å opprettholde forbudene som er gitt, blir mer og mer rasjonelle jo mer jeg leser meg opp. Når man får store internasjonale organisasjoner som planlegger massedemonstrasjoner i dagesvis, fordrer det naturligvis å opprette et eller annet tiltak dersom man ønsker å beskytte kvinnene som velger abort. Kanskje var politiet overivrig med å arrestere denne kvinnen, dersom hun faktisk stod der alene midt på natten, samtidig som kvinnen var fullt klar over konsekvensene hun kunne få, og en aktiv deltager i miljøet som førte til at buffersonene ble innført. Og samtidig som det generelle forbudet ikke synes på meg som dette orwellianske marerittet Vance fremstillte det som, men et ganske rasjonelt forsøk på å beskytte personer i en sårbar livsfase.

Min tanke er at når kvinnene har gått til skrittet og bestemt seg for abort, er kanskje ikke klinikken de oppsøker for å få utført inngrepet kanskje det beste tidspunktet å skulle forsøke å overtale kvinnen annerledes, eller generelt utrykke avsky over valget kvinnen gjorde. Når man ser mengden organiserte demonstrasjoner som regelmessig demonstrerte utenfor abortklinikkene, forstår jeg behovet for å beskytte brukerne og de ansatte mot dette. Hvis målet er å forby abort er vel det en kamp som i større grad bør foregå utenfor der hvor lover vedtas, fremfor å trakassere enkeltindivider.

Det er jo en påstand. Hun ble frikjent fra en tidligere arrestasjon også, jeg antar det er fåfengt å tilstrekkelig oppfylle bevisbyrden nødvendig for dom, når handlingen er så vag. Uansett synes jeg det blir et smått semantisk enkeltilfelle å skulle argumentere utifra. Selv om denne damen skulle oppsøke klinikken utenfor stengetid, representerer hun jo likevel samme gruppen som oppsøker den i hensikt å legge press på brukerne, og i siste instans å forby abort. Og representerer samme tendens med å utnytte at stille bønn ikke eksplisitt er nevnt i reglene for buffersonen, og dermed se hvor langt man kan strekke dette smutthullet. Hun representerer altså nettop den bruken som buffersonen var innført for å hindre, selv om akkurat denne kvinnen påstår hun var der alene. Kritikken som i utgangspunktet er hentet frem er jo at denne buffersonen overhodet finnes. Ikke om det kanskje skulle vært tilatt å be der om natten om man først har sørget for at ingen andre er der. Eller er det sistnevnte du vil diskutere? For jeg er tilbøyelig til å i prinsippet være enig i at man burde kunne bruke plassen som man vil etter stengetid dersom det ikke plager noen, og det faktisk er folketomt, men det virker jo veldig smalt og helt på siden av poenget Vance forsøkte å illustrere ved å henvise til disse buffersonene.

Den sonen er jo opprettet for å beskytte de som bruker abortklinikken, og har oppstått som følge av at abortmotstandere bruker området for å demonstrere. Man må gjerne ha problemer med abort, men er det virkelig nødvendig å skulle forfølge disse som bruker klinikkene når de er på et svært sårbart punkt i livet? Buffersonen ble innført som en direkte reaksjon på at disse abortmotstanderne møtte opp en masse, og plaget de ansatte og de som skulle bruke klinikken. [...]According to MSI Reproductive Choices, the UK’s leading abortion provider, services up and down the country are still plagued with protests 10 months since parliament voted in favour [for abortlov]. The abortion service, which has more than 60 clinics across England, warns women and staff regularly battle abuse and harassment. “Since the law has been passed, they are there every day,” Michaela McDaid, a manager at the Brixton clinic tells The Independent. “And we never used to have it every day. We have had police turning up here whereas we have never had that. Over the last couple of months, we have probably had four maybe five visits from the police.” Buffersonen forbyr ikke spesifikt stille bønn, men er noe som blir dealt with on a day to day basis. Altså et smutthull aktivistene utnytter, man trenger ikke være et geni for å forstå at deres stille nærvær har tilsvarende effekt som deres øvrige aktivisme. Man prøver å fremstille det som om noen blir arrestert for å gå og tilfeldigvis tenke eller be, men det er jo aktivister som oppsøker klinikkene med det endemålet å forby abort, eller det er i alle fall hva organisasjonen som forsvarte denne kvinnen du snakker om i retten, lykkes med å forby i Arizona, og hva den internasjonale organisasjonen 40 days, som arrangerer mange av demonstrasjonene jobber for. Denne kvinnen har også blitt arrestert for slik stille bønn-demonstrasjon tre ganger, det er ikke som om hun ikke vet det potensielt bryter med reglene i buffersonen, og dette om at klinikken var stengt og hun var der alene, er noe jeg sålangt bare har sett henne påstå.