Atib Azzad

Nettverk for dyrs frihet har gransket sluttrapporten til mattilsynet 2023 og funnet at: [...]over halvparten av griseprodusentene brøt loven, noe som i seg selv er sjokkerende. Vår (Nettverk for dyrs frihet) gjennomgang av de nesten 600 tilsynene viser at forholdene i griseindustrien er enda verre enn det Mattilsynet opplyste om. Det ble egentlig oppdaget lovbrudd på hele 85 % av grisefarmene, og i tillegg ble mange av de mest alvorlige funnene holdt hemmelig. Sluttrapporten fra kampanjen til Mattilsynet inneholder sjokkerende mange feil og mangler. Granskningen vår avdekker også at Mattilsynet har visst om feilene, men at de aktivt har valgt å skjule dette for offentligheten. Mattilsynet fant lovbrudd i 50 % flere saker enn det de fortalte offentlig om. I over 250 tilfeller oppdaget de lovbrudd helt uten å reagere. I over halvparten av sakene med lovbrudd reagerte de mildere mot griseprodusenten enn de egentlig skulle gjort. Flere ganger oppdaget de alvorlige lovbrudd hos kjente dyremishandlere uten at dette fikk reelle konsekvenser. Selv om Mattilsynet avdekket svært grov dyremishandling på mange farmer, anmeldte de ikke en eneste av griseprodusentene under kampanjen. Internt har Mattilsynet innrømmet at de har hatt for høy terskel for å politianmelde lovbrudd. Mattilsynet internt har innrømmet at de har gjort feil. I en mail til Norges Bondelag har Mattilsynet skrevet at "det er utvilsomt at relativt mange regelbrudd ikke har blitt registrert og dermed ikke inngår i grunnlaget for kampanjerapporten". Dette er informasjon som Mattilsynet har valgt å dele med griseindustrien, men ikke med journalister, dyrevernorganisasjoner eller politikere.

Nå får jeg intrykk av at du svarer litt på autopilot. Som sagt er jeg enig í at man ikke skal putte bilder til lagring i kjelleren bare fordi de er sånn-eller-sånn, det var ikke innholdet av teksten jeg viste til. Jeg ville bare oppklare om at det er temmelig ukontroversielt (altså ukontroversielt på rent faglig grunnlag, beviselig ikke på et sosialt) å si at bildet inneholder kolonialistisk tematikk og er tiltenkt en kolonialistisk kontekst. Det er ikke en ny merkelapp slik som Evenrud får seg til å si, man er kanskje mer kritiske til kolonialisme enn tidligere, men merkelappen er ikke ny.

Det er noe som får meg til å tro at netflix som forsøker å proffitere av Roal Dahl-oppkjøpet på fem milliarder, ikke tilhører ytre venstre, men nok om det. Jeg vil benytte anledningen siden du trekker frem dette Leiv Eriksson bildet til å peke på en svært god artikkel av Mariann Enge, (samt en av Øystein Sjåstad for de som har morgenbladet) for hvorfor er det liksom så feil eller fælt å kalle bilde kolonialistisk? Hvorfor har du selv fks. plasser ordet kolonialistisk i anførselstegn? Jeg synes det er feil å ta bildet vekk bare for å være kolonialistisk (selv om det står 13 andre Christian Krohg-bilder fremme) men det er vel ikke så galt å kalle bildet kolonialistisk? (Jeg vet at tråden ikke er ment til å dreie rundt slike detaljer i andres innlegg, men det er greit å merke seg hvor bildet kommer fra, før man skal gjøre et indignert short-hand eksempel ut av det.) [...]Bildet vant en konkurranse utlyst av en gruppe norskamerikanere som ønsket seg et heroisk bilde av Leiv Eiriksson til visning på Verdensutstillingen i Chicago i 1893, som var viet en markering av 400-årsjubileet for Christopher Colombus’ «oppdagelse» av det amerikanske kontinentet. Man må huske at verket var del av Chicago-utstillingens ideologi, der europeerne ble stilt ut i The White City, mens ikke-hvites kulturer ble fremvist i en egen avdeling med landsbyer der urfolk ble stilt ut som dyr. Dette inkluderte flere amerikanske urfolksstammer og samer. Krohgs bilde oppsto dermed ikke i en nøytral kontekst, men i en kolonial og rasistisk kontekst.

Du spurte om jeg mente vestbredden var okkupert, jeg viste til at det ikke var min mening men hva den internasjonale domstolen har kommet frem til. Jeg sa aldri noe om noen definisjon, men den internale domstolen dømmer etter internajonale lover med utgangspunkt í artikkel 42. Siden rapporter og kilder (B'Tselem, Yesh Din, Amnesty, HRW, ICJ, ICC, FN) ikke er til hinder for å tvinge på meg denne meningen, må det vel være lov å spørre hvorfor du tenker det er likt, hva er det samme, hvorfor må man mene det ene hvis man mener det andre? Hvordan er Israels okkupasjon av Palestina så lik de alliertes okkupasjon av Tyskland at de automatisk må innebære samme problemstilling? Kan du vise til noe som sannsynliggjør denne koblingen? De alliertes okkupasjon av Tyskland varte tre år, det var en intensjon om å trekke seg ut og få på plass et tysk styre. Okkupasjonen av Palestina har vart i mer enn 50 år, det er over 280 permanente israelske bosetninger på vestbredden, Israel har de-jure annektert øst-Jerusalem, og de-facto annektert resten av vestbredden. Palestinerne som bor i øst-Jerusalem er definert som israelske borgere, men de har ikke stemmerett ved nasjonale valg. Den såkalte Oslo-avtalen som delte vestbredden opp i A, B, & C-soner, som var lovet å være midlertidig, samt å gi Palestinere råderett over A-& B-sonene, avtalen er ikke midlertidig, og Palestina har fremdeles bare myndighet i A-sonen (18% av landet på vestbredden). C-sonen er under israelsk kontroll, den er hjem til ca. 30,000 palestinere, og 400,000 israelere, 60% av sonen er delegert til millitære øvelsesområder som gjerne tar plassen til palestinske bosetninger, det er vanskelig å få jord til dyrking av mat, eller byggetillatelse for hus, 70% av palestinske beboere innen sone C har ingen direkte tilgang til vann utover tank-biler, halvparten mangler tilgang til grunnlegende helsetilbud som følge av lange avstander og check-points, palestinske boliger, brønner, gårder, og nødhjelpsbygg blir stadig destruert. Siden 1967 har Israel fordrevet palestinere fra mer enn 2,000 km2 land under forskjellige påskudd. I strid med internasjonal lov er det bygget bosetninger for mer enn 600,000 jødiske israelere på vestbredden og øst-Jerusalem, Israel har separat system for byggesøknader for palestinske beboere av vestbredden hvis merkelig nok ikke har godkjent noen nye palestinske bosetninger. Jøder hvorsomhelst i verden har rett til å bosette seg i Israel, også på de okkuperte områdene av Palestina, palestinere hvorsomhelst i verden kan ikke flytte til disse områdene selv om de har foreldre eller besteforeldre som opprinnelig er derfra. Palestinere på vestbredden kan heller ikke bevege seg fritt (uten tillatelse) mellom de ulike sonene på vestbredden. Som jeg sa, så vet jeg ikke nok om de alliertes okkupasjon av etterkrigstids-Tyskland til å mene så mye om detaljene i deres styre, men er situasjonen jeg skisserer tilsvarende til det som foregikk i Tyskland? Lovfestet de allierte at Tyskland hovedsakelig var et land for de med alliert herkomst, som juridisk garanterer at Tysklands karakter er eksklusivt alliert, slik Israel har gjort?

John Anderson har visst gått fra konservativ moderat til youtube-radikal ifølge crikey.

Nå har du gjentatt denne reglen med minst tre versjoner, jeg skjønner ikke hvorfor, den fungerer bare på en helt overfladisk retorisk måte. Selv om palestinere i Palestina ikke har israelsk statsborgerskap, så er landet de bor på under israelsk kontroll, deler av det under israelsk okkupasjon, det er ikke min mening som sådan, men hva den internasjonale domstolen har kommet frem til. Jeg behøver ikke dermed mene de alliertes forskjellsbehandlinger av Tyskere under okkupasjonen av Tyskland kvalifiserer til apartheid, jeg vet ikke nok om situasjonen i etterkrigstyskland til å skulle uttale meg om noe så konkret, men jeg skulle tro intensjonen og løftet om selvstyre og påfølgende uttrekning havner i konflikt med begrepet. Hvis du vil argumentere for at etterkrigstidens okkupasjon av Tyskland kvalifiserer til en apartheid-klassifisering skal ikke jeg stoppe deg, men du kan ikke bestemme at det er noe jeg mener sånn ut av det blå bare fordi begge deler innebærer okkupasjon. Jeg har hoppet over en del av inlegget ditt som igjen postulerer at enten er alt apartheid, eller så begår ikke Israel apartheid. Palestinere i Palestina er ikke israelere, det er greit nok, men de er heller ikke nødvendigvis i krig med nabolandet bare gjennom sin status som Palestinere, samtidig som mange naturlig nok er kritiske eller sinte på Israel. At to parter har sterke følelser til hverandre som følge av en lang konflikt er nokså naturlig, men jeg synes det blir rart å sirkelargumentere slik for konfliktens legitimitet. Jeg deler ikke overbevisningen din om at det er en naturlov eller ufravikelig faktum at jødiske folk må leve i frykt for utryddelse eller undertrykkelse om de bor utenfor Israel. Norges hensyn til samene som du trekker frem er vel nettop et forsøk på å lære av sine tidligere feil, slik at man ikke repeterer slike overgrep eller perpetuerer følgene av dem, nettop for å være i stand til å leve sammen. Jeg er ikke komfortabel med å erklære at visse folkeslag må utrydde eller undertrykke andre folkeslag som en evig sannhet. Det er heller ikke min hensikt å argumentere for at Israel slik vi kjenner det skal opphøre å eksistere, hvis landet kunne stoppe egen ekspansjon utover sine grenser tror jeg det kunne hatt stor betydning for veien videre i regionen.

Skjerp deg. Du forstår at det stiller seg annerledes når Palestina er under Israelsk kontroll, det er Israel som gir rettigheter til sine jødiske borgere når de tillater dem å ta land utenfor den såkalte grønne grensen og gjøre det til bosetninger, det er Palestinerne som mister hjem og land som følge av denne retten Israel har skjenket sine borgere, hvem skulle man ellers holde ansvarlig, hvem har retten til å bestemme hvem som skal marginaliseres og delegeres til et gitt område under Israelsk kontroll, og ikke kan fritt reise til Israel eller andre deler av Palestina? Rapportene jeg linket til tar for seg hvorfor de regner Palestina som Israel-kontrollert, du skal kanskje gi dem en titt før du kommer med kjedelige påfunn basert på en helt overfladisk forståelse. Borgerne i Israel har heller ikke samme rettigheter slik du hevder, TJNF eier fks 13% av landet og forbyr ikke-jøder å kjøpe eller eie det, muslimer og kristne verves heller ikke til millitæret og går dermed glipp av visse rettigheter som kommer med det, den nye regjeringen truer med å trekke støtten dedikert til å oppgradere dårlige arabiske levekår, og jøder er nylig gitt en særegen rett til autonomi under ny lov. Dette er ikke ment som noe komplett bilde, men bare for å peke på at man kanskje ikke har innsikten som kreves for å uten videre erklære at her er det ingen forskjellsbehandling.

Ja, slik må det jo være, de hater så mye at de har satt seg selv i den situasjonen, hvem trenger se på faktisk årsakssammenheng når man bare kan skylde på offerets hat som forklaring. Jeg ignorerer deg nå.

Det er trist og galt at folk forfølges for sin tro, tilhørighet, etnisitet og opphav, det er trist og galt uavhengig av hvem det gjøres av og mot.

Det har ingen konsekvens for kritikken av Israel hvordan fks. Tyrkia behandler sine kurdere, det er selvsagt også kritikkverdig, men en helt annen sak. Man måler ikke menneskerettigheter eller folkerettsbrud relativt til regionen det foregår í, Israels overgrep blir ikke negert av Saudi-Arabias overgrep.

Det ser ut som du mener en grei score på demokrati-indeksen på en eller annen måte beviser fravær av apartheid-systemer, ogt at hvis Israel er relativt bra sammenlignet med andre land i regionen så kan det umulig foregå apartheid. Begge deler er bare misforstått. To rapporter 1, 2, laget av B'Tselem og Yesh Din (Israelske menneskerettsorganisasjoner) konkluderer med at kriteriene for apartheid er møtt, Yesh Din beskriver apartheid slik: Systematic, institutional discrimination of one group by another, in the context of the domination of the discriminating group over the discriminated one and with the intention of perpetuating the said domination. Og konkluderer, som Amnesty, Human rights watch, International commission of jurists, ICC eller FN gjorde i 2007, 2014, 2017, 2022, og igjen i 2022, og igjen i 2022, har gjort; At summen av diskriminerende praksiser utgjør det man kaller apartheid: A regime that uses laws, practices and organized violence to establish and maintain the supremacy of one group over another is an apartheid regime. This did not emerge overnight but took shape gradually, over time. The accumulation of measures, which receive public and judicial support and are enshrined in both practice and law, points to the conclusion that the bar for defining Israel as an apartheid regime has been met. De har tilogmed laget en mer tilgjengelig lettlest versjon med animasjoner for de som synes det er vanskelig å lese rapporter.

Sannsynlighetsberegning har vel liten relevans for to individer som inngår relasjon, oddsen for at akkurat disse to individene skulle finne hverandre er vel like tilfeldig hver gang?

Jeg har ingen mening om hvorvidt ytringene gjort mot Durek er rasistiske eller ikke (jeg har ikke fulgt den såkalte saken overhodet) men det som forsøkes å forklares er at det ikke nødvendigvis er noen motsetning at Durek sier idiotiske ting, eller er en idiot, og at kritikken som kommer mot ham kan innebære rasisme. Det innebærer ikke nødvendigvis å se bort ifra Dureks atferd eller person og kun redusere ham til hudfarge, men at det er kritikkverdig dersom kritikken innebærer rasisme, ganske uavhengig av hva vedkommende sier, det er ikke slik at rasisme er mer rettferdiggjort dersom den rettes mot en idiot, eller at det opphører å være rasisme dersom kritikken også inkluderer mer rimelige innsigelser. Jeg aner som sagt ikke om Durek har belegg for å anklage kritikerne for rasisme, men snakker bare på generelt grunnlag.

Coverage of Gaza War in the New York Times and Other Major Newspapers Heavily Favored Israel, Analysis Shows A quantitative analysis shows major newspapers skewed their coverage toward Israeli narratives in the first six weeks of the assault on Gaza. The intercept Partiskhet i favør til Israel, særlig nord-Amerikansk og Britisk media, er godt dekket og kjent, (men ikke uten protester, mer enn 1500 journalister fra ulike mediehus i USA, har signert et opprop for å protestere på skev dekning av konflikten, samt Israels angrep på journalister, journalister under BBC har skrevet under på et lignende brev til aljazeera, det samme har Australske journalister gjort med et åpent brev). [...]The Hamas assault, while appalling and devastating does not justify the indiscriminate killing of thousands of Palestinian civilians, and the BBC cannot be seen to support – or fail to interrogate – the logic that it does [...] All reports represent the conflict in terms of two warring nations, while ignoring the asymmetry of power between both sides; consequently, readers may have the false impressions that both sides are more or less of equal power. This can result in an inaccurate and superficial understanding of the conflict. [...] Media should not only inform, but foster understanding without exacerbating tensions or perpetuating biased narratives. Instead, Western media’s coverage of Israel-Palestine has prioritised certain perspectives while diminishing others, neglecting crucial context and perpetuating (unconscious) stereotypes. [...] in the first 14 days of the conflict, the Daily Mail did not mention the cumulative total of Gaza’s killed on the frontpage, despite mentioning the Israeli death toll several times. Palestinians are removed from the picture, as if Israeli suffering is the only kind of suffering worth mentioning on the front page. Wasim Zahid m.fl. kritiserer norsk mededekning for det samme. [...] Israels tap dekkes med nære og personlige historier, fulle navn og alder oppgis, rørende privatbilder vises, triste og fortvilte familiemedlemmer blir hørt. Det er lett å kjenne på deres sorg. [...] Derimot, når de palestinske tapene dekkes, som mye større, så er det en mer distansert dekning. Vi ser noen sinte menn som roper og klager, der de står i en grå masse av ruiner. Ingen døde barn nevnes med fulle navn, ingen nære historier om hvem de var, hva de het, hva de gjorde, hvor gammel Khaled var eller hvordan Amal lekte med venninnene sine. .Vi får istedet oppgitt kalde statistikker og tall om antall døde. 1700 barn drept de siste dagene. Som seer får man ikke den samme personlige kontakten og sympatien. Man tenker heller hvor «forferdelig denne krigen er fæl». Men jeg finner ikke at det er gjort noen gode studier på norsk mediedekning av konflikten, som er i stand til å gi noe konklusive svar.

Særlig om den tingen er critical drinker, matt walsh, eller annet hjernesøppel.

Jeg synes ikke det virker usannsynlig at vi står ovenfor et paradigmeskifte når det kommer til informasjon, kunnskap, evner, og tankerom, mattelærerens advarsler om at dette må du lære, for du har jo ikke alltid en kalkulator for hånden, har vist seg å være en dårlig spådom for vår samtid (Kanskje må vi bittert se fra fremtiden at det var et råd man ikke skulle ignorert). Det virker som alle ekspertene enes om at faktorene er miljømessige, altså noe i omgivelsene våre, og da er det jo lett å tenke seg alt som overstimulerer er med på å prege oss, enten det er dårlig mat, distraherende skjermer, overspising, skadelige impulser, billige svar, konsum som ideal, usikker fremtid, mangel på mål, osv. Dersom det er tilfellet (og ikke bare dårlig data gjennom selvrapportering og økt bevissthet) at man også ser samme tendens når det kommer til psykisk helse, ville det kanskje forklart en del, da psykisk sykdom har en tendens til å blokkere eller sabotere for frisk hodevirksomhet. Elizabeth Dworak (som er i gang med en oppfølgingsstudie til en studie fra Northwestern angående denne reverse Flynn-effect-en) minner om at det er mulig at folk har blitt dårligere til å ta testene i seg selv, at testene ikke lenger er effektive for å måle folks IQ, at testen istedet illustrerer hvordan spørsmålene ikke lenger er relevante eller forståelige slik de brukte være: [...] It doesn’t mean their mental ability is lower or higher; it’s just a difference in scores that are favoring older or newer samples. It could just be that they’re getting worse at taking tests or specifically worse at taking these kinds of tests. Røberg, som har studert resultatene av IQ-tester evnetester gjort på sesjon, peker på samme mulighet: [...]The foreign words that new generations of Norwegian soldiers continue to be tested on were often more common in the 1950s than today. Det er ikke min påstand at mangler i testen skal forklare alt, men det er nyttig å merke seg at testene også er konstruert med en idé om hva virkeligheten innebærer, og dersom virkeligheten begynner å avvike fra denne idéen vil testen være dårligere til å måle det den ble designet for.

Kudos til NRK som setter fokus på problematikken med en så engasjerende og tydelig artikkel. Og sinnsykt dårlig jobbet av Oddvar Garås fra senterpartiet, jeg hater at man tilsynelatende kommer seg unna med, eller i det minste er uflau nok til å prøve seg på slikt retorisk uærlighet som Oddvar gjør: For han sier han er opptatt av å ta vare på naturen, for deretter å billig betvile oppriktigheten og ærligheten til ekspertene; Uansett synes han ikke myrer er så viktige som ekspertene og myndighetene skal ha det til. Myr er det eneste de er opptatt av om dagen. Om noen år er det vel noe annet de henger seg opp i! Hadde han vært det minste opptatt av natur slik han påstår hadde han vedkjent seg hvor biologisk viktig våtmark ér, og hvordan det er blant verdens mest truede naturtyper. Men her fremstiller den selvutnevnte naturverneren at myrer bare er siste trend blant eksperter som i utsagnets forlengede logikk ikke engang ér eksperter, bare motedyr, og erklærer at myrer ikke egentlig er så viktige. Det er helt sykt at man lykkes som politiker selv om man uttaler seg så idiotisk skråsikkert og intellektuelt uærlig.

Jeg mener ikke at min forståelse av konflikten innebærer å peke på alle andre. Også kan jeg naturligvis ikke unngå å vite hvordan Israel presenterer saken, de har et formidabelt mediapparat og støtte fra USA's enda større mediehus, deres versjon er velkjent, og min påstand er at den er så velkjent at den lykkes i å skyve tingenes faktiske tilstand til siden. Intensjonen min var ikke å foreslå en ensidig fremstilling, men med utgangspunkt i egen erfaring; Så er det mange aspekter ved konflikten som virker selvsagt og innlysende på overflaten, men som endret hele forståelsen min om jeg satt meg dypere inn i materien, jeg ante (for å bruke eksempelet fra innlegget) for eksempel ikke hvor dårlig den såkalte Oslo-avtalen egentlig vár, og det er jo ganske avgjørende hva avtalen inneholder dersom den skal oppnå ønsket mål, som igjen byr på spørsmålet; Var egentlig målet fred?

Sannsynlighet og tilfeldigheter er vel det du egentlig snakker om. Flaks er en besjeling av disse fenomenene, altså tilhører de ikke lenger en målbar virkelighet.

Først vil jeg bare berømme deg (hvis jeg husker riktig) for å komme til tematikken med en viss ydmykhet og nysgerrighet, den klokeste måten å møte konflikten. Uten å underkommunisere hvordan Oslo-avtalen, ikke engang tør å putte ordene Palestina og stat i nærheten av hverandre, eller hvordan avtalen deler opp vestbredden på en måte som gjør statsdannelse svært vanskelig: (og videre okkupasjon ganske enkel) Uten å glemme å nevne hvordan disse avgrensningene ikke håndheves idag, hvordan fredsavtalen lovet å komme tilbake til flyktningspørsmålet (samtidig som det i praksis ser ut til å være en tapt sak, ikke engang en symbolsk sum ser ut til å vurderes), uten å bagatelisere hvordan Oslo-avtalen bygger videre på Paris-protokollene som innebærer at Palestinsk økonomi i praksis er underlagt Israels, hvordan 1967-grensene fremdeles innebærer tap av 80% av Palestina, og hvordan Israel tar eierskap av brorparten av vann-og landressursene, så skrev PLO under på denne avtalen. En temmelig full bestilling av kompromisser altså, en masse kompromisser for Palestina, som ikke engang er garantert en stat, og Israel får rettferdiggjort, legalisert, og rattifisert, det som startet som en nybygger-kolonisering. Selv om denne avtalen i stor grad bare var en formalisering av okkupasjonspraksiser, en sivilisert verniss over Israels dominans, er ingen av punktene overholdt. Til tross for alle komprimissene PLO var villige til å gå med på, har situasjonen for Palestinere bare forverret seg, ingen stat i sikte, ingen 1967-grenser, selv ikke Palestinsk selvråderedd innen ABC-områdene blir respektert. Det er ikke min intensjon å belære deg, men å peke på at historien gjennom Palestinske linser innebærer svært mye sabotasje av realistiske freds-utsikter, med konstant Israelsk ekspansjon. Jeg kan ikke se at det blir riktig å fremstille konflikten som en stale-mate mellom to parter som nekter å gi seg, slik jeg leser deg er det litt det du gjør, men siden du er åpen om at du har lite kunnskap om tematikken (hvis jeg husker riktig), så er det mitt håp at du vil gi litt tålmodighet til et Palestinsk blikk på konflikten, og i det minste se at det allerede har vært villighet til å inngå svært store kompromisser fra Palesinsk side.

Jeg føler meg ikke særlig avkledd, men jeg gjenkjenner når noen ikke imøtegår argumenter, men heller forflytter fokus. Jeg har aldri lovet deg kilde til en så konstruert problemstilling. Linkene jeg la ved dokumenterer desverre bare mine påstander, ikke de du konstruerer opp. Jeg skulle ikke tro det var mulig å oppdrive heller, da man trenger å finne land som er i en identisk situasjon til Israel. Du hevder også at man fikk en tostatsløsning i 1990, det er rart, for den ble jo aldri fullført, et av premissene var også at Israel skulle annerkjenne og trekke seg tilbake til 1967-grensene, Oslo-avtalen klarte heller aldri å plassere ordet 'stat' sammen med ordet Palestina. Den såkalte Palestinske autoriteten som skulle være en midlertidig 5 årig løsning, har ikke gått over i noe annet, Ingen Palestinsk stat har fått oppstå (som lovet av Netanyahu), Israelsk kontroll er mer omfattende enn noensinne, Camp David-forhandlingene endte i en andre intifada, og alt har blitt mye mer millitarisert. Dow Weiglass (Sharon's topprådgiver) oppsummerte hensiktene nokså godt: [...]The significance of the disengagement plan is the freezing of the peace process, and when you freeze that process, you prevent the establishment of a Palestinian state, and you prevent a discussion on the refugees, the borders and Jerusalem. Effectively, this whole package called the Palestinian state, with all that it entails, has been removed indefinitely from our agenda. And all this with authority and permission. [...] The disengagement is actually formaldehyde, It supplies the amount of formaldehyde that is necessary so there will not be a political process with the Palestinians. Når Israel effektivt kontrollerer og okkuperer Palestina, som ikke er annerkjent som egen stat, kan man ikke snakke om Palestina som en frigjort entitet fra Israel dersom man ønsker å beskrive situasjonen korrekt, men vi trenger ikke engang se utenfor Israels grenser for å se diskriminerende forskjellsbehandling (noe jeg heller ikke avgrenset meg til i utgangspunktet, det er bare du som fremstiller det slik) og se så tidkrevende det er å svare deg når premissene du legger frem er så ladet. Men her er i alle fall en oversikt samlet av Adalah (center for arab minority rights in Israel) over hvordan ikke-jødiske Israelere juridisk diskrimineres i Israel. (Her finner man blant annet slike lover som Law of Return, og Absentees' property law) Senest i 2013 ble en petisjon om å annerkjenne Israelsk borgere som likeverdig uavhengig av etnisitet avvist da den ville undergrave Israels jødisk-het. Jeg kan også inkludere Adalah's inequality report fra 2011, og Israel: a social report fra 2016, i tilegg til Discrimination against Palestinian Citizens in the Budgetof Jerusalem Municipality and Government Planning skrevet av Dr. Rasim Muhyiddin Khamaisi for MAS i 2020, disse omhandler Palestinske Israelere innenfor den såkalte grønne linjen, altså Israelske borgere. Her er ordene dine plassert sammen så usammenhengende at jeg ikke kan være helt sikker, men jeg tror jeg svarer for dokumentasjonen av den store forskjellige av grupper borgeres rettigheter i Israel i avsnittet over, og jeg har ingen problemer med å synes at jøders rettigheter og behandling i andre land kan være dårlig, jeg synes likevel ikke det bør ha noen konsekvens for hvordan Israel behandler egne borgere, eller borgerne i landene de okkuperer eller kontrollerer, årsaken til at jødisk-muslimsk fellesskap har forverret seg i lengre tid gikk jeg også inn på i posten hvor du ignorerte mesteparten av innholdet til fordel for eget surr. Jeg la ved kilder fra Israels menneskerettighetsorganisasjon B'Tselem og FN, og hentet definisonen av apartheid ut fra FN's generalmøte Rome Statute of the International Criminal Court. Alt du har gjort er konstruere et argument som ikke fungerer når man tar hensyn til tingenes tilstand, og satt ordet aparheid i anførselstegn.

Ja, det kan du si, man skal likevel være veldig bevisst for å omsette omsorg og sympati til aktivitet og empati, det er utrolig krevende å leve som en aktivist, og ganske lite forenelig med å være en gjennomsnittlig borger, at folk velger livsløgnen (for å være så freidig å låne Ibsens formulering) fremfor sannheten synes temmelig forståelig. Uten å forsøke å heve meg over det så finnes det åpenbart et morbid element ved å se lidelse på skjermen som forbipasserende underholdning (slik mange kanskje gjør med de såkalte nyhetene man konsumerer) men det havner nok litt utenfor tematikken i denne tråden.

Ja, selv om disse har vært ganske tydelige på sin utroverdighet, både visuelt, audibelt og skriftlig. Dersom folk sluker det som bio er det mot alle advarsler i alle fall.

Det synes jeg også. Jeg synes likevel ikke det står i veien for å kritisere andre praksiser, poenget blir ikke dårligere ved at man gjenkjenner de samme tendensene andre plasser. Jeg synes ikke apati er et privilegie vi har råd til lenger, ja, mine meninger vil nok ikke endre andre folks handlinger, men det synes ikke som noen god grunn for at jeg skal forkaste dem, ei heller at folk reagerer følelsesmessig feil på dokumentarer ifølge deg.

Jeg synes Cohen-brødrene pekte på noe viktig da de inkluderte denne løgnen før originalfilmen i 1996. Folk slutte å la seg lure av slike filmtricks, det er veldig oppsiktsvekkende og sjeldent at en film kan informere noe særlig om vår realitet, man har selvsagt lykkes som filmskaper dersom brukeren eller observatøren lar seg fengsle av filmen eller serien på en slik måte at hen lever seg inn i universet, eller følelsesmessig engasjerer seg í de fiktive hendelsene som utspiller seg på skjermen, men man bør være veldig bevisst på hvor lang fra virkeligheten det utspiller seg. Det er selvsagt bra for film at det engasjerer og skaper følelser i folk, men det er alt for underkommunisert hvor lite film har med virkeligheten å gjøre, særlig film som sier jeg inspirert, eller basert på såkalte virkelige hendelser. Denne apellen til true, er ikke så alt for ulik dette toget man var redd skulle komme ut av lerrettet i 1896 (som igjen; bare for å gjøre poenget tydelig, også er en myte fra filmens illusoriske verden).