Cascada81

Jeg ser den. Tror dagligvarekjøp for min del tilsvarer 10-15 prosent av forbruk, og svært lite på Coop-butikker. Vurderer kort for drivstoff og for mat, fordi disse er relativt enkle å huske å bruke.

Kondolerer. Break even har gått opp fra kjøp for 1000 per måned til 3000. Uansett case sitter man alltid igjen med mindre enn halvparten av tidligere uavhengig av forbruk innenfor rammen på 300 000 pr år. Forbruk på 20 000 i måneden, 240 000 i året, går ned fra ((240000*0,01)-120)= 2280 til ((240000*0,005)-180) = 1020, en nedgang på godt over 50 prosent. Bruker man "rentefordelen" til å dekke opp månedskostnaden, må man opp fra 2400-ish til 3000-ish. Den forskjellen er ikke enorm, men med månedsforbruk på 20 000, og uten uttak, må man øke lengden på "sparingen" fra 14 måneder til tre år. Det var min måte å rasjonalisere månedskostnaden på, at den reelle fordelen først slo inn etter at man hadde brukt cash-backen en tid. Det er greit å merke seg at rentesatsen på fem prosent har stått uendret, så egentlig hadde man fått dårligere vilkår allerede før endringen slo inn. Bruker man Sparebanken MC sporadisk, lønner det seg nå trolig ikke å ha "Penger tilbake" aktivert. Det er ikke sikkert banken taper på grepet. Jeg vet ikke hvor mye de tar inn i gebyrer, men jeg kan ikke skjønne annet enn at kunder med orden i sysakene har vært tapsprosjekter. De betaler alle kostnadene for kundene, samt noen tusen i året. Nå mister de kunder med orden i økonomien, i hvert fall som kredittkortkunder, men beholder stort sett alle med rentebærende gjeld, fordi disse minst må refinansiere for å komme seg ut av avtalen med Sparebanken Mastercard.

Hmm, får ulike vilkår når jeg velger Sparebanken Øst. Jeg har ikke Øst, så skal sjekke med "min" bank hvorfor de tilbyr dårligere vilkår. Har uansett bestilt hos Morrow, men var egentlig fornøyd med slik det var. Jeg kunne sikkert tynt noen hundrelapper ved å sjonglere med kort, men for min del var det oversiktlig med kjøttvekta av forbruk på ett kort. Edit: Sjekket flere av sparebankene. Har ikke sjekket alle, men virker som SR-banken og Nord-Norge har innført de dårlige vilkårene, og at det stort sett er de gamle vilkårene alle andre steder. Vet ikke hvorfor det er slik, og antar det er to måneders frist for endringer, så med mindre det blir sendt ut noe før midtnatt, har de trolig differensierte cashback-betingelser. Kan være de gjør et forsøk for et par av områdene for å sjekke utslag, eller at de gjør lokale bestemmelser for cashback-betingelser. De skal i hvert fall ikke slippe unna med det.

Jeg har kjørt alt på Sparebankkortet for enkelthets skyld. Har hatt Cash-backen stående på konto, da renten var helt grei. Rentefordelen er oppspist, da man kan få nesten samme rente på en god sparekonto. Vurderer å kjøpe Sparebank-aksjer for opparbeidet cashback 😄 Jeg sjekket Norwegian-kortet. Er flere "kort-huber" på nettet som viser til 1 prosent på alle kjøp hos Norwegian, men er bare 0,5 % når jeg er på hjemmesiden, så mulig de også nylig har endret noe. Vurderer også Morrow-kortet, kanskje i kombinasjon med ett eller to andre kort, kanskje for mat og drivstoff, ikke fordi en prosent ikke er bra "nok", men fordi jeg ser at faren for å nå den årlige limiten hos Morrow er ganske reell.

Nye og helt elendige vilkår for "Penger tilbake"-funksjonen hos Sparebank 1 MC fra nyttår (har lagt til tidligere betingelser i parantes): Nye betingelser for Penger tilbake (cashback) vil være: • Sats for opptjening: 0,5 % på alle kjøp (1,0 %) • Bonusrente på oppspart beløp: 5 % (samme) • Maks opptjent beløp per kalenderår: 1.500 kr (3600 kr) • Månedspris: 15 kr (10 kr) For nye kunder vil de nye betingelsene være gjeldende med en gang, i hvert fall på all markedsføring jeg har sett.

Så alle som er uenige med deg, fører nazistisk argumentasjon? Jeg tar på det sterkeste avstand fra nazisme og dens uhyrligheter, men er også uenig i jøders påståtte krav til majoriteten i det som var det britiske mandatet Palestina. Jøder er ikke mer urbefolkning enn de som bodde i området fra før av, og majoriteten av Israels jødiske befolkning er invandrere eller etterkommere etter innvandrere til området. Jødene hadde hatt en nasjonalstat der i en kortere periode for ca 2000 år siden, og det er lite som tyder på jødisk levesett var etablert før andre århundre før vår tidsregning. Tidlige forkjempere for opprettelsen av en sioniststat på palestinsk jord betegnet selv planen som kolonialisering, og staten er bygget for jødiske innvandrere fra Europa og Sovjetunionen. Angående kjøp av land, gir det ingen rettigheter til etablering av egen stat. Hvis jeg kjøper en campingplass og litt skog på svenskesiden av grensen, er jeg fortsatt i Sverige, og kan ikke bare flytte området over til Norge eller lage mitt eget land.

Som den kristne Filemon som holdte slaver? Eller Paulus, som fordømte homoseksuelle handlinger ("menn som ligger med menn"), og som mente at kvinner både skulle underordne seg sine menn og tie i forsamlinger? Argumentet for ikke-vold gjelder for kristne flest når det passer dem. Jesus refset Peter da han kappet av øret til Malkus, selv om Peter gjorde det i nødverge/selvforsvar. Poenget er ikke at det er moralsk galt, i hvert fall ikke fra mitt ståsted, med vold i nødverge/selvforsvar, men at kristne er selektive i egen praksis på området. Til TS: Jeg tror ikke muslimer er mer eller mindre pålitelige enn andre grupper mennesker, heller ikke om islam har en tolkning for hvit løgn. Er fattige mindre pålitelige enn de som ikke er fattige? Det finnes sikkert statistisk belegg som underbygger det, basert på hvem som sitter inne. Ærlighet er en dyd, men tror den både er sosiokulturelt betinget og mulig å "trene opp".

Kartet over viser at Norge ble kolonisert, av Danmark. Halvøya nordøst for det gule kan like godt være en del av Russland. Hvis man ønsker en endring på dette, kan det løses ved å legge til driveplikt på områder man ønsker å "frigi", samt fjerne tilskudd for reindrift (og eventuelt andre samiske formål). Jeg må presisere at det ikke er noe jeg på noen som helst måte ønsker, men muligheten ligger der, hvis det er politisk vilje. Det kan potensielt utløse en eller annen form for oppstandelse, og tilskuddene er kanskje viktigste argument mot et krav om samisk løsrivelse.

Jeg ser ikke den åpenbare logikken her. Jeg holder utenfor eksempelet med å kjøre på et barn, som er noe ekstremt, men hvis det er snakk om to ellers like tilfeller, men hvor man i ene tilfellet får en bil som sklir ned i en grøft, mens man i andre tilfellet har en som får sleng på bilen, men greier å holde den på veien. Man kan jo argumentere for uaktsom kjøring i tilfellet hvor man havner i grøften, men da får man ikke straff for ikke å være riktig skodd, men fordi man kjører uaktsomt. Poenget er at man uansett straffer for konsekvenser, ikke for handling.

Hvis kjøring med sommerdekk på vinterføre kvalifiserer til førerkortbeslag, er det bare for politiet å stille seg opp og plukke førerkort. Er jo åpenbart mange av dem. Eller, er førerkortbeslagene kun for de som havner i en ulykke?

For alle som fra tid til annen kjører utenfor sentrale Sør- og Østlandet, framstår det som helt latterlig. https://www.vg.no/nyheter/i/9zw4WW/krisekoe-paa-e18-trykket-paa-den-store-knappen På bildet i VG-artikkelen kan man se at det god sikt, og hvor mye snø kan det være? Fem, kanskje 10 centimeter? Likevel er det et kaos uten like. Forhold som dette er helt normalt i store deler av landet, men tydeligvis ikke i og rundt landets hovedstad. Jeg må bare le når jeg ser kaos i forhold til værtype. Jeg registrerte at politiet hadde tatt lappen fra en kvinnelig sjåfør som hadde kjørt av veien med sommerdekk på bilen. Tar de lappen fra alle som kjører på sommerdekk, eller kun de som er uheldige og kjører av veien? For det virker å være rimelig mange som ikke lar bilen stå når de burde.

Den grønne fløyen har fått det de ønsket gjennom bompenger og restriksjoner for kjøretøy i de største bysentraene. Ingen drasser med seg flatpakkede møbler, Hi-Fi-utstyr og nye dundyner en halv kilometer for å reise med den overlastede bussen. Hvis formålet er å handle varer, unngår jeg sentrumsområdene til større byer. Det handler ikke bare om kostnader, men på kjøpesentrene utenfor bykjernene finner man (nesten) alt under samme tak, og man får med seg det man har handlet, fordi man kan pakke det i bilen og kjøre hjem. Kommer det parkeringsgebyr hos kjøpesentrene, endres ikke akkurat dette forholdet seg, det blir bare litt dyrere. Det blir litt som da gnagere kom seg med lasten til Australia. Da man oppdaget hvilken ulykke det var, innførte man nye arter for å ta hånd om det forrige problemet, med nye uante konsekvenser. Politikerne må gjerne styre med å forsøke å detaljstyre livene til sine undersåtter, men det hadde jo vært greit om man forsøkte å se minst et par trekk fremover før man gjør noe.

Det du skriver, stemmer ikke, fordi palestinerne har kjempet for en egen nasjon minst siden 1920-tallet. Britene favoriserte sterkt jødiske og kristne innbyggere da mandatene skulle fordeles. Palestinerne godtok følgelig ikke en mandatfordeling som gav dem 44 prosent av makten når 88 prosent av innbyggerne var palestinske. Jeg tror flere her husker navnet på flere krigsforbrytere fra Tyskland enn på franske filosofer, men det er ikke noe mål for verken hva som er rett eller for hva som er viktig.

Egypt var Egypt, også da det var britisk mandat. At innbyggerne i Egypt gjorde det beste ut av situasjonen, tok ikke bort innbyggernes identitet eller rett på eget land. Israel er en konstruert stat, eller rettere sagt koloni, fordi man baserte bosettingen på innvandring til et område som allerede var bebodd. Det ble jobbet for en palestinsk stat før andre verdenskrig av innbyggerne i landet, som selvsagt også ønsket at britisk og fransk representasjon skulle forlate området. Området hadde fungerende samfunnsstruktur, fungerende infrastruktur med sammenlignbar standard som sør-europeiske land på samme tid, Jaffa og Gaza var handelsknutepunkt mellom Asia, Europa og Afrika.

Jeg ser hva du prøver på, at jeg skulle forsvare angrepet 7. oktober på sivile. Angrepet kan med letthet forklares. På lik linje med israelerne, riktignok i langt mindre målestokk, er det sivile ofre på begge sider av konflikten. Innbyggerne i kibbutzene hadde bosatt seg i land som tilhører innbyggerne i Palestina. Innbyggerne i kibbutzene hadde ingen rett til å bosette seg der i utgangspunktet. Når palestinerne i tillegg er stuet inne Gaza, er det lite som skal til før trykkokeren eksploderer. Jeg ønsker på ingen måte å forsvare angrepene 7. oktober, men angrepene kom ikke ut av et vakuum.

Israel er konstruert opp av en koloni med mennesker som ikke hadde en reell tilknytning til landet. Det var en liten minoritet med jøder i området, et sted med mellom to og ti prosent av befolkningen i Palestina målt i perioden 1900 til andre verdenskrigs utbrudd, som man kan argumentere med hadde tilknytning til området. Jeg vet ikke hva nazister mener om arabere og urfolk i Israel, da jeg ikke kjenner noen nazister, men kan med en gang avkrefte at man må være nazist for å mene at palestinerne har en reell og historisk tilknytning til Palestina (jeg registrer at det stå "og andre" der, men er atter et lavmåls angrep på meningsmotstandere ved å insinuere at disse er nazister). Verken FN eller britene hadde noen som helst rett til å dele ut landet til innbyggerne i Palestina til jødiske kolonister, og etableringen av en sionistisk styrt stat i området var og er et overgrep mot innbyggerne med reell tilknytning til Palestina.

Hvorfor skal ikke palestinerne ha rett til å kjempe for sine landområder når israelerne bygger sitt krav om land på to tusen år gamle krav. Innbyggerne i Palestina har aldri godtatt at området skulle deles, etableringen av en koloni/sioniststat i egen område, og har kontinuerlig ytet motstand. Det nærmeste man har kommet, er Oslo-avtalen, som Israel de facto har brutt med stadig ny landgrabbing. Israel okkuperer stadig nye landområder på Vestbredden. Det er, og har de siste 75 årene, vært en pågående konflikt om palestinsk land. Palestinerne blir i tillegg undertrykket på de landområdene de besitter. I tillegg til landgrabbingen, hvor palestinske huseiere blir kastet ut for at amerikanske jøder skal få et sted å bo, har man blokkaden, inkludert det å nekte palestinerne tilgang til middelhavet.

Guilt by association-argumentet basert på en ja-nei-stemme i et forum som FN om at Norge går i kompaniskap med Russland er utrolig smålig, og egentlig bare ren trolling, ikke minst fordi det meste av verden har landet på samme konklusjon. Jeg vet heller ikke hvordan rangeringen din av anti-israelske land har blitt satt sammen. Poenget mitt står: USA står uten støtte, eventuelt med begrenset støtte, alt ettersom hvordan man leser de nøytrale stemmene, i sin blinde støtte av Israel. Innbyggerne i Palestina har aldri godkjent eller godtatt koloniseringen av eget land eller etableringen av en sioniststat innenfor eget område. Man blir ikke antisemitt av å ikke anerkjenne opprettelsen av sioniststaten i Palestina i 1948. Den israelske nasjonalstaten eksisterte ikke mellom år 70 og 1948. Da er det helt legitimt å motsette seg kolonialisering av området, slik det skjedde i 1948.

Konflikten kan splitte Nato-landene. Av de som i FN stemte mot kravet mot våpenstillstand i konflikten, var det USA, Canada, Østerrike og en håndfull øynasjoner. Det store spørsmålet blir om Hezbollah kaster seg inn i konflikten, eller om den røde linjen de trakk, bare var tomme ord. Ved en av de tidligere intervensjonene Israel gjennomførte mot palestinske styrker, ventet Hezbollah to uker før de handlet. Hvis Israel viser antydning til å kjøre seg fast, eventuelt at de binder store deler av hæren i handlinger i Gaza, er det vanskelig å se at ikke Hezbollah griper muligheten. De har anslagsvis 120 000 raketter, og det er vanskeligere å kneble Hezbollah da geografien er langt mer åpen, særlig mot øst, slik Israel til en viss grad kan kneble Hamas på Gaza. Hvis 5000 raketter om dagen er det som skal til for å lamme praktisk talt all aktivitet og overbelaste Iron Dome, kan Hezbolla holde det gående i en strak måned. USA kan velge å involvere seg, men en ny Midt-Østen-konflikt står neppe på ønskelisten, verken til presidenten eller amerikanere flest. De aller fleste har konfliktene i Afghanistan og Irak friskt i minne. At USA står nesten alene i støtten til Israels krigføring på nåværende stadium, tilsier at USA ikke nødvendigvis kan ventes den ordniære, allierte støtten hvis de selv velger å involvere seg i konflikten. Sammenlignbart hadde amerikanerne massiv støtte for invasjonen i Afghanistan, og de hadde noe, men begrenset støtte da de invaderte Irak. Jeg tror ikke Ukraina-konflikten er til hinder for involvering i Midt-Østen da russerne virker veldig svekket og ukrainerne uansett vil motta bred støtte fra Europa, men det knebler USAs handlingsrom hvis Kina øker aktiviteten igjen. USA kan eventuelt gjennomføre begrensede handlinger, som eksempelvis bombing av baser i Syria og Iran, en form for støtte uten forpliktelse. USAs militære og økonomiske støtte av Israel er også temmelig ensidig, da Israel i overskuelig framtid neppe vil være i stand til å gjengjelde støtten, nesten sammenlignbart med u-landshjelp, bare i form av våpen og penger.

“The man who does things makes mistakes, but he doesn’t make the biggest mistake of all-doing nothing.” Benjamin Franlin

Alle ekspertene på Debatten på tirsdag var enige om at Israel driver ulovlig okkupasjon av palestinske områder, både etter folkeretten, men også i forhold til mandatet fra FN fra 1948. Alle var enige om at det var Israel som startet seksdagerskrigen, og at israelsk okkupasjon av landområder etter dette er mot folkeretten. Det er ikke Palestina som har gått til krig. Israel ønsker selvsagt at 7. oktober skal framstilles som starten på konflikten, men den har vart hele veien siden 1940-tallet. Nyhetsbildene nå ser nesten identiske ut som det de gjorde på 1990-tallet og 1970-tallet, bare med mer sofistikerte våpen og klarere bilder. Oslo-avtalen var så nærme som man kunne komme. Det er ingen framtidig varig løsning som innebærer at størsteparten av de opprinnelige palestinske områdene inngår i en sioniststat. Vi kan gjerne sitte å moralisere her hjemme, men hadde sentrale østlandet blitt gitt bort til kolonister som en eske konfekt fra noen som ikke bor her, innbyggerne fordrevet til Dovre og Horten, og området hadde blitt omgjort til en sioniststat, eller shariastat for den saks skyld, med eller uten FN-mandat, hadde vi sett akkurat samme motstand som den palestinerne viser her hjemme.

Man kan argumentere for at erfaring med knirkefri håndtering ved skade er verd en noe høyere premie, ellers er det jo bare å se på pris hos konkurrent vs hos Gjenstridige inkludert "rabatten". Er jo samme prinsippet med rabattkort på matbutikker: Hjelper jo ikke med 1-2 prosent kjøpeutbytte hvis konkurrenten er ti prosent billigere.

Vilkåret "gjelder bare en gang per hustand" er jo også åpen for tolking, og kan bety at kun en i husstanden kan benytte seg av rabatten i rabattperioden (selv om jeg ikke tror at det er det som er intensjonen).

Jeg er ikke umiddelbart enig med advokaten. Nå er det innført ordninger med rullerende varetellinger som langt på vei har gjort de årlige varetellingene overflødig, men slik det var, måtte gjerne butikken stenges om varetellingen skulle skje på dagtid. Dette er driftsmessige hensyn hvor man ikke uten videre kan se bort fra styringsretten, da driftsstans kan være kostbart for butikken og føre til risiko for tap av kunder som påføres ulemper, særlig for store matbutikker. Man kan argumentere for at eksempelvis matbutikker ikke trenger å holde åpent lengre enn til for eksempel klokken 19 på kvelden, men styringsretten og hensynet til drift gjør at bedriftseier mer eller mindre på egenhånd kan diktere åpningstiden. Bedriftseier kan gjøre mye for dempe ulempen ved varetelling, for eksempel ved å legge denne til annet tidspunkt enn den typiske 1. nyttårsdag og sørge for gode ordninger som gjør at ansatte melder seg frivillig til overtid. Hvis ansatte er vanskelige på området, kan bedriftseier endre vaktlister med to ukers varsel hvis det anses som saklig, og det er heller ikke uten risiko for ansatte som synes det kan være greit å spørre om fri til en langhelg i ny og ne eller har andre goder man ikke nødvendigvis har krav på eller kontraktsfestet. Arbeidsgiver bør også ha fått på plass bemanningsplan for varetelling i god tid. Til trådstarters spørsmål: Arbeidsgiver kan ikke lage en skiftplan som fordrer tvungen overtid, men mener at arbeidsgiver kan pålegge overtid til et tidsavgrenset behov som varetelling. Ansatte vet at varetelling må gjennomføres rundt, så dialog med arbeidsgiver om betingelser og tidspunkt hjelper begge parter.

Del 2 koster differansen mellom kostnaden for del 1 og kostnaden for del 1 og 2 sammenlagt. Del 1 og 2 sammenlagt koster 800, og del 1 koster 350 kr. Del 2 koster da (800-350)=550 kr. Del 1 koster 350 kr. Grunnen til at de ulike turene koster ulikt, kan skyldes starttakst eller hvis det er køkjøring eller andre forhold som påvirker reisens kostnad. Det er rimelig at alle deler starttakst, og at kostnader ut over ren kilometertakst fordeles forholdsmessig.