Cascada81

Det du skriver, stemmer ikke, fordi palestinerne har kjempet for en egen nasjon minst siden 1920-tallet. Britene favoriserte sterkt jødiske og kristne innbyggere da mandatene skulle fordeles. Palestinerne godtok følgelig ikke en mandatfordeling som gav dem 44 prosent av makten når 88 prosent av innbyggerne var palestinske. Jeg tror flere her husker navnet på flere krigsforbrytere fra Tyskland enn på franske filosofer, men det er ikke noe mål for verken hva som er rett eller for hva som er viktig.

Egypt var Egypt, også da det var britisk mandat. At innbyggerne i Egypt gjorde det beste ut av situasjonen, tok ikke bort innbyggernes identitet eller rett på eget land. Israel er en konstruert stat, eller rettere sagt koloni, fordi man baserte bosettingen på innvandring til et område som allerede var bebodd. Det ble jobbet for en palestinsk stat før andre verdenskrig av innbyggerne i landet, som selvsagt også ønsket at britisk og fransk representasjon skulle forlate området. Området hadde fungerende samfunnsstruktur, fungerende infrastruktur med sammenlignbar standard som sør-europeiske land på samme tid, Jaffa og Gaza var handelsknutepunkt mellom Asia, Europa og Afrika.

Jeg ser hva du prøver på, at jeg skulle forsvare angrepet 7. oktober på sivile. Angrepet kan med letthet forklares. På lik linje med israelerne, riktignok i langt mindre målestokk, er det sivile ofre på begge sider av konflikten. Innbyggerne i kibbutzene hadde bosatt seg i land som tilhører innbyggerne i Palestina. Innbyggerne i kibbutzene hadde ingen rett til å bosette seg der i utgangspunktet. Når palestinerne i tillegg er stuet inne Gaza, er det lite som skal til før trykkokeren eksploderer. Jeg ønsker på ingen måte å forsvare angrepene 7. oktober, men angrepene kom ikke ut av et vakuum.

Israel er konstruert opp av en koloni med mennesker som ikke hadde en reell tilknytning til landet. Det var en liten minoritet med jøder i området, et sted med mellom to og ti prosent av befolkningen i Palestina målt i perioden 1900 til andre verdenskrigs utbrudd, som man kan argumentere med hadde tilknytning til området. Jeg vet ikke hva nazister mener om arabere og urfolk i Israel, da jeg ikke kjenner noen nazister, men kan med en gang avkrefte at man må være nazist for å mene at palestinerne har en reell og historisk tilknytning til Palestina (jeg registrer at det stå "og andre" der, men er atter et lavmåls angrep på meningsmotstandere ved å insinuere at disse er nazister). Verken FN eller britene hadde noen som helst rett til å dele ut landet til innbyggerne i Palestina til jødiske kolonister, og etableringen av en sionistisk styrt stat i området var og er et overgrep mot innbyggerne med reell tilknytning til Palestina.

Hvorfor skal ikke palestinerne ha rett til å kjempe for sine landområder når israelerne bygger sitt krav om land på to tusen år gamle krav. Innbyggerne i Palestina har aldri godtatt at området skulle deles, etableringen av en koloni/sioniststat i egen område, og har kontinuerlig ytet motstand. Det nærmeste man har kommet, er Oslo-avtalen, som Israel de facto har brutt med stadig ny landgrabbing. Israel okkuperer stadig nye landområder på Vestbredden. Det er, og har de siste 75 årene, vært en pågående konflikt om palestinsk land. Palestinerne blir i tillegg undertrykket på de landområdene de besitter. I tillegg til landgrabbingen, hvor palestinske huseiere blir kastet ut for at amerikanske jøder skal få et sted å bo, har man blokkaden, inkludert det å nekte palestinerne tilgang til middelhavet.

Guilt by association-argumentet basert på en ja-nei-stemme i et forum som FN om at Norge går i kompaniskap med Russland er utrolig smålig, og egentlig bare ren trolling, ikke minst fordi det meste av verden har landet på samme konklusjon. Jeg vet heller ikke hvordan rangeringen din av anti-israelske land har blitt satt sammen. Poenget mitt står: USA står uten støtte, eventuelt med begrenset støtte, alt ettersom hvordan man leser de nøytrale stemmene, i sin blinde støtte av Israel. Innbyggerne i Palestina har aldri godkjent eller godtatt koloniseringen av eget land eller etableringen av en sioniststat innenfor eget område. Man blir ikke antisemitt av å ikke anerkjenne opprettelsen av sioniststaten i Palestina i 1948. Den israelske nasjonalstaten eksisterte ikke mellom år 70 og 1948. Da er det helt legitimt å motsette seg kolonialisering av området, slik det skjedde i 1948.

Konflikten kan splitte Nato-landene. Av de som i FN stemte mot kravet mot våpenstillstand i konflikten, var det USA, Canada, Østerrike og en håndfull øynasjoner. Det store spørsmålet blir om Hezbollah kaster seg inn i konflikten, eller om den røde linjen de trakk, bare var tomme ord. Ved en av de tidligere intervensjonene Israel gjennomførte mot palestinske styrker, ventet Hezbollah to uker før de handlet. Hvis Israel viser antydning til å kjøre seg fast, eventuelt at de binder store deler av hæren i handlinger i Gaza, er det vanskelig å se at ikke Hezbollah griper muligheten. De har anslagsvis 120 000 raketter, og det er vanskeligere å kneble Hezbollah da geografien er langt mer åpen, særlig mot øst, slik Israel til en viss grad kan kneble Hamas på Gaza. Hvis 5000 raketter om dagen er det som skal til for å lamme praktisk talt all aktivitet og overbelaste Iron Dome, kan Hezbolla holde det gående i en strak måned. USA kan velge å involvere seg, men en ny Midt-Østen-konflikt står neppe på ønskelisten, verken til presidenten eller amerikanere flest. De aller fleste har konfliktene i Afghanistan og Irak friskt i minne. At USA står nesten alene i støtten til Israels krigføring på nåværende stadium, tilsier at USA ikke nødvendigvis kan ventes den ordniære, allierte støtten hvis de selv velger å involvere seg i konflikten. Sammenlignbart hadde amerikanerne massiv støtte for invasjonen i Afghanistan, og de hadde noe, men begrenset støtte da de invaderte Irak. Jeg tror ikke Ukraina-konflikten er til hinder for involvering i Midt-Østen da russerne virker veldig svekket og ukrainerne uansett vil motta bred støtte fra Europa, men det knebler USAs handlingsrom hvis Kina øker aktiviteten igjen. USA kan eventuelt gjennomføre begrensede handlinger, som eksempelvis bombing av baser i Syria og Iran, en form for støtte uten forpliktelse. USAs militære og økonomiske støtte av Israel er også temmelig ensidig, da Israel i overskuelig framtid neppe vil være i stand til å gjengjelde støtten, nesten sammenlignbart med u-landshjelp, bare i form av våpen og penger.

“The man who does things makes mistakes, but he doesn’t make the biggest mistake of all-doing nothing.” Benjamin Franlin

Alle ekspertene på Debatten på tirsdag var enige om at Israel driver ulovlig okkupasjon av palestinske områder, både etter folkeretten, men også i forhold til mandatet fra FN fra 1948. Alle var enige om at det var Israel som startet seksdagerskrigen, og at israelsk okkupasjon av landområder etter dette er mot folkeretten. Det er ikke Palestina som har gått til krig. Israel ønsker selvsagt at 7. oktober skal framstilles som starten på konflikten, men den har vart hele veien siden 1940-tallet. Nyhetsbildene nå ser nesten identiske ut som det de gjorde på 1990-tallet og 1970-tallet, bare med mer sofistikerte våpen og klarere bilder. Oslo-avtalen var så nærme som man kunne komme. Det er ingen framtidig varig løsning som innebærer at størsteparten av de opprinnelige palestinske områdene inngår i en sioniststat. Vi kan gjerne sitte å moralisere her hjemme, men hadde sentrale østlandet blitt gitt bort til kolonister som en eske konfekt fra noen som ikke bor her, innbyggerne fordrevet til Dovre og Horten, og området hadde blitt omgjort til en sioniststat, eller shariastat for den saks skyld, med eller uten FN-mandat, hadde vi sett akkurat samme motstand som den palestinerne viser her hjemme.

Man kan argumentere for at erfaring med knirkefri håndtering ved skade er verd en noe høyere premie, ellers er det jo bare å se på pris hos konkurrent vs hos Gjenstridige inkludert "rabatten". Er jo samme prinsippet med rabattkort på matbutikker: Hjelper jo ikke med 1-2 prosent kjøpeutbytte hvis konkurrenten er ti prosent billigere.

Vilkåret "gjelder bare en gang per hustand" er jo også åpen for tolking, og kan bety at kun en i husstanden kan benytte seg av rabatten i rabattperioden (selv om jeg ikke tror at det er det som er intensjonen).

Jeg er ikke umiddelbart enig med advokaten. Nå er det innført ordninger med rullerende varetellinger som langt på vei har gjort de årlige varetellingene overflødig, men slik det var, måtte gjerne butikken stenges om varetellingen skulle skje på dagtid. Dette er driftsmessige hensyn hvor man ikke uten videre kan se bort fra styringsretten, da driftsstans kan være kostbart for butikken og føre til risiko for tap av kunder som påføres ulemper, særlig for store matbutikker. Man kan argumentere for at eksempelvis matbutikker ikke trenger å holde åpent lengre enn til for eksempel klokken 19 på kvelden, men styringsretten og hensynet til drift gjør at bedriftseier mer eller mindre på egenhånd kan diktere åpningstiden. Bedriftseier kan gjøre mye for dempe ulempen ved varetelling, for eksempel ved å legge denne til annet tidspunkt enn den typiske 1. nyttårsdag og sørge for gode ordninger som gjør at ansatte melder seg frivillig til overtid. Hvis ansatte er vanskelige på området, kan bedriftseier endre vaktlister med to ukers varsel hvis det anses som saklig, og det er heller ikke uten risiko for ansatte som synes det kan være greit å spørre om fri til en langhelg i ny og ne eller har andre goder man ikke nødvendigvis har krav på eller kontraktsfestet. Arbeidsgiver bør også ha fått på plass bemanningsplan for varetelling i god tid. Til trådstarters spørsmål: Arbeidsgiver kan ikke lage en skiftplan som fordrer tvungen overtid, men mener at arbeidsgiver kan pålegge overtid til et tidsavgrenset behov som varetelling. Ansatte vet at varetelling må gjennomføres rundt, så dialog med arbeidsgiver om betingelser og tidspunkt hjelper begge parter.

Del 2 koster differansen mellom kostnaden for del 1 og kostnaden for del 1 og 2 sammenlagt. Del 1 og 2 sammenlagt koster 800, og del 1 koster 350 kr. Del 2 koster da (800-350)=550 kr. Del 1 koster 350 kr. Grunnen til at de ulike turene koster ulikt, kan skyldes starttakst eller hvis det er køkjøring eller andre forhold som påvirker reisens kostnad. Det er rimelig at alle deler starttakst, og at kostnader ut over ren kilometertakst fordeles forholdsmessig.

Jeg kan legge til at Chat GPT er uenig med meg. Her er konversasjonen mellom meg og Chat GPT: Meg: Hvordan deler man egentlig en taxiregning mest rettferdig? Scenario: Person A skal lengst vei på 3 mil og det koster 1000kr om han var alene. Person B skal av etter 1 mil, og den turen for han alene hadde kostet 350kr Og person C skal av etter 2.5 mil, og den turen alene hadde kostet 800kr, Hva skal hver enkelt betale for at det blir mest rettferdig...? Chat GPT: Det er flere måter å dele en taxiregning på for å sikre at det blir mest rettferdig, avhengig av hvilken metode dere foretrekker. Her er to vanlige metoder: Del på antall kilometer: I denne metoden deles kostnaden i forhold til hvor mange kilometer hver person reiste. Du beregner kostnaden per kilometer og tildeler hver person et beløp basert på hvor mange kilometer de reiste. Først må du finne kostnaden per kilometer for en alenekjøring: Person A: 1000 kr for 3 mil = 333,33 kr per mil Person B: 350 kr for 1 mil = 350 kr per mil Person 😄 800 kr for 2.5 mil = 320 kr per mil Nå beregner du kostnaden for hver persons reise: Person A (3 mil): 3 x 333,33 kr = 1000 kr Person B (1 mil): 1 x 350 kr = 350 kr Person C (2.5 mil): 2.5 x 320 kr = 800 kr Deretter legger du sammen kostnadene og deler dem likt mellom alle passasjerene: Total kostnad = 1000 kr (Person A) + 350 kr (Person B) + 800 kr (Person C) = 2150 kr Hver person deler kostnaden: 2150 kr / 3 personer = 716,67 kr per person. Del basert på tid: I denne metoden deles kostnaden i forhold til hvor lenge hver person var i taxien. Du beregner kostnaden per tidsenhet og tildeler hver person et beløp basert på hvor lenge de reiste. Først må du finne kostnaden per tidsenhet for en alenekjøring. For eksempel, hvis det tok 60 minutter for en alenekjøring, kan du bruke denne informasjonen. Person A: 3 mil (60 minutter) Person B: 1 mil (20 minutter) Person 😄 2.5 mil (40 minutter) Nå beregner du kostnaden for hver persons reise basert på tiden: Person A (60 minutter): (60 / 60) x 1000 kr = 1000 kr Person B (20 minutter): (20 / 60) x 1000 kr = 333,33 kr Person C (40 minutter): (40 / 60) x 1000 kr = 666,67 kr Legg sammen kostnadene og del dem likt mellom alle passasjerene: Total kostnad = 1000 kr (Person A) + 333,33 kr (Person B) + 666,67 kr (Person C) = 2000 kr Hver person deler kostnaden: 2000 kr / 3 personer = 666,67 kr per person. Velg den metoden som virker mest rettferdig og praktisk for dere, enten basert på avstand eller tid, og sørg for at alle er enige i metoden før dere deler regningen. Meg: Hele poenget med å dele på drosjeregninga, er at kostnaden fordeles på flere personer. Når drosjeturen koster 1000 for en person, blir det ikke 2000 for tre personer Chat-GPT: Beklager for misforståelsen. Du har helt rett, kostnaden fordeles på flere personer for å gjøre det mer rimelig. La oss rette opp feilen og dele kostnaden rettferdig mellom de tre personene. I dette tilfellet er totalprisen for taxituren 1000 kr når en person reiser alene. For å fordele kostnaden på tre personer, kan du bruke følgende metode: Total kostnad: 1000 kr (for én person) Først finner du ut hvor mye hver person sparte ved å dele turen med andre. Dette kan beregnes ved å subtrahere kostnaden for hver enkelt persons alenekjøring fra kostnaden for den totale turen: Person A sparte: 1000 kr - 1000 kr = 0 kr Person B sparte: 1000 kr - 350 kr = 650 kr Person C sparte: 1000 kr - 800 kr = 200 kr Nå fordeles besparelsen rettferdig mellom alle tre personene. Du kan for eksempel gjøre dette ved å ta den totale besparelsen (850 kr) og dele den på antall personer (3): 850 kr / 3 personer = 283,33 kr per person Til slutt legger du besparelsen til den opprinnelige prisen for hver person for å finne ut hva de skal betale: Person A: 1000 kr (opprinnelig pris) + 283,33 kr = 1283,33 kr Person B: 350 kr (opprinnelig pris) + 283,33 kr = 633,33 kr Person 😄 800 kr (opprinnelig pris) + 283,33 kr = 1083,33 kr På denne måten vil hver person betale sin del av kostnaden og også ta hensyn til besparelsen ved å dele turen med de andre passasjerene. Meg: Hvorfor skal person B dele drosje hvis den opprinnelige prisen blir høyere enn om han tar drosjen alene? Chat-GPT: Du har rett, person B bør ikke dele drosjen hvis den opprinnelige prisen for ham alene er lavere enn kostnaden for å dele drosjen med de andre. Det er en feil i den tidligere svaret, og jeg beklager for forvirringen. La oss korrigere beregningen: Person A reiste 3 mil og den opprinnelige prisen var 1000 kr. Person B reiste 1 mil og den opprinnelige prisen var 350 kr. Person C reiste 2.5 mil og den opprinnelige prisen var 800 kr. For å dele kostnaden rettferdig, kan du bruke følgende metode: Legg sammen den opprinnelige prisen for hver person: Total kostnad = 1000 kr (Person A) + 350 kr (Person B) + 800 kr (Person C) = 2150 kr Del den totale kostnaden likt mellom de tre passasjerene: 2150 kr / 3 personer = 716,67 kr per person Så hver person bør betale 716,67 kr for å dele drosjen rettferdig, uavhengig av den opprinnelige kostnaden for sin egen reise. Person B vil i dette tilfellet betale mer enn han ville alene, men det er en del av prisen for å dele drosjen og gjøre det mest rettferdig for alle passasjerene. Meg: Men det koster kun 1000 kroner når alle tar drosja samme veien. Hvorfor skal de da dele på en kostnad på over 2000 kr? Chat GPT: Jeg beklager for forvirringen. Du har helt rett, og det virker som det har vært misforståelser i tidligere svar. La oss gjøre beregningen riktig: Hvis den totale kostnaden for drosjeturen er 1000 kr når alle tar drosjen samme vei, og målet er å dele kostnaden rettferdig mellom tre personer, kan det gjøres som følger: Den totale kostnaden for drosjeturen er 1000 kr. Del den totale kostnaden på tre personer: 1000 kr / 3 personer = 333,33 kr per person. Hver person bør derfor betale 333,33 kr for å dele drosjen rettferdig når alle tar turen sammen. Denne beregningen tar hensyn til at kostnaden allerede inkluderer at alle tre reiser sammen.

Vi deler turen inn i tre deler, del 1 hvor alle tre sitter på, del 2 hvor kun to personer sitter på, og del 3, hvor kun en person er igjen i drosja. Del 1 koster 350 kr, del 2 koster (800-350) = 450 kr, og del 3 koster (1000-800) = 200 kr. Del 1 skal deles på 3, del 2 skal deles på 2 og del 3 skal sistemann/dame betale alene. Person A skal da betale (350 kr/3) = 117 kr Person B skal betale 117 kr + (450 kr/2) = 342 kr Person C skal betale 342 kr + 200 kr = 542 kr Da har alle betalt sammenlagt (117 kr + 342 kr + 542 kr) = 1001 kr.

Justisministeren kan vel instruere etterforskning, eller? Det ser i hvert fall slik ut på spørsmål til Stortinget og fra tid til annen politiske kommentarer i aviser. Mye av kritikken som går igjen fra venstresiden og mannen i gata, er forskjellsbehandlingen mellom håndtering av økonomisk grums innen politikken og konsekvensene for eksempelvis en trygdemottaker oppgir feil informasjon, bevisst eller ubevisst. Jeg mener Erna bør gå av som høyreleder. Hun gjorde en meget akseptabel jobb som statsminister, og det kan godt være at hun er delvis uforskyldt for det som har skjedd, men det som har skjedd, kan ikke forklares eller forsvares, og det bryter med opptredenen man ønsker av Stortingspolitikere og deres støttespillere. Wara måtte gå som justisminister for noe partneren hadde gjort, og slik er det noen ganger. Konsekvenser er ikke straff, selv om det noen ganger kan føles slik.

Det er noe uklart hva du mener er problemet, kjønnsbalansen i bygder og småbyer eller kjønnsbalansen i høyere utdanning? Beklager, men må stikke hull på den ubehagelige verkebyllen: Det er flere jenter som står på på ungdomsskolen og videregående for å få gode karakterer, det er færre jenter som ser på snarveier for kjappe penger, men det er også færre jenter som går "gründer"-veien og følgelig blir styrtrike. At kvinner som har studert jus og medisin, ikke typisk går etter menn på landsbygda med kort eller ingen utdanning, skyldes nok delvis ulik status og ulike ambisjoner, men også generelt mangel på sammenfallende interesser, type like barn leker best. Kjenner selv flere kvinner som er sammen med menn med lavere grad av utdanning, og også omvendt, men generelt er det jo slik at ønsker man ei dame som har ambisjoner og høyere utdanning, må man gjerne ha noe tilsvarende å by på selv, eventuelt andre kvaliteter som gjør at man er attraktiv på markedet for disse kvinnene. Og er det virkelig slik at få kvinner flytter tilbake til hjemstedet? Mange kvinner flytter tilbake, men har med seg partner, gjerne noen som har studert samtidig med dem, og kanskje en unge eller to i tillegg, og det "hjelper" ikke single menn på bygda. Det disse kan trøste seg med, er at det trolig ikke ville hjulpet dem om hun kom singel tilbake. Er egne barn viktig, er det nok lurt med å styre unna kvinner med barn fra før av, særlig hvis det er to eller flere og ikke minst hvis det er flere fedre inne i bildet fra før. Alder på dama har også betydning. Har hun ikke barn fra før av, behøver det ikke være negativt at hun er godt oppe i trettiårene, da det gjerne haster litt mer for hennes del. Den andre påstanden, at kvinner i Oslo går ned i kvalitet, er jo noe vanskelig å kvantifisere. Rent logisk må jo det bety at menn i Oslo generelt er mindre attraktive enn menn på landsbygda, noe jeg ikke nødvendigvis vil kjøpe som god fisk. Hva er ned i kvalitet her? Snakker vi at mannen er vesentlig eldre, mindre vakker å se på eller at mannen har kortere utdanningsløp?

Hvorfor skal trådstarter "forskuddsbetale" en eventuell framtidig meglerkostnad? Jeg regner med trådstarter betalte dokumentavgift da trådstarter kjøpte boligen, og at forrige eier betalte meglerkostnad. Regnestykket kompliserer unødvendig noe som egentlig er relativt enkelt. Skal de selge boligen i framtiden, er det en eventuelt framtidig kostnad, og denne reduserer ikke nåværende egenkapital hos nåværende eier. Boligen kan arves i framtiden, og da er det kanskje ingen av dem som skal betale en framtidig meglerkostnad. Når samboeren blir medeier av boligen, vil uansett framtidige meglerkostnader fordeles likt på boligens to eiere. Trådstarter kunne også begynt å kjekle om dokumentavgiften som i sin tid ble betalt ut over kjøpesummen. Trådstarter har 1 mill i egenkapital i boligen. Samboeren kan a) overta 2,2 mill av det utsestående lånet, eller b) betale Trådstarter 0,5 mill og ta over halve lånet. Det er vanskelig å få ting hundre prosent rettferdig, spesielt hvis det har vært gjort oppussing og andre verdiøkende innsats for felles midler og med felles arbeidsinnsats, og man argumentere for at kausjonsansvar, evt ansvaret som medlånstaker, kan innebære risiko og være til større verdi for en av partnerne. Den store vinneren her er samboeren, som tilsynelatende kommer seg inn på boligmarkedet uten egenkapital. Om trådstarter disponerer de frigjorte midlene fornuftig, for eksempel aksjesparing, blir begge vinnere over tid.

Det er litt som med vindmøller som med fartsgrenser: De fleste vil ha energien fra vindmøllene, men de færreste vil ha dem i egne nærområder. De fleste vil ha veier med raskest mulig framkommelighet, men de fleste ønsker også lavest mulig fartsgrense i gata de bor i . For å si noe om trådstarters spørmål: Politiske partier skal være forsiktig med å undervurdere betydningen av opinionen hos folket. Det tyske høyrepopulistiske AfD har oppsving. De har begrensning av innvandring som kjernesak, men er også kjente motstandere av klimadrevne energireformer. I Norge stikker FrP seg ut med et alternativ til vindkraft, da partiet ønsker satsing på kjernekraft.

Jeg tror jøder under siste halvdel av andre verdenskrig ville ha gjort det de måtte for å berge seg og sine. KZ-lederne hadde gjerne hus og familie i nærheten av leirene de styrte, og var selektive med hvem de plukket til slavearbeid i eget hus. Jeg skal ikke forsvare angrepet på festivaldeltakere, men kan glatt kritisere de som synes festival rett ved grensen til Gaza er noe som er greit å gjøre. Festivaldeltakerne arrangerte imidlertid festivalen på et område som har vært okkupert over lengre tid. Familiemennesker med vettet i behold, reiser ikke på badeferie til Krim eller heisatur til Nord-Korea. Budskapet fra palestinsk side virker å være at støtter man israelsk økonomi og okkupasjon ved å reise på rekreasjonstur dit, tar man et bevisst valg og en unødvendig risiko.

Jeg har mer: Jødene som ble plassert i lukkede getthoer under andre verdenskrig, ble også stemplet som terrorister da de gjorde væpnet motstand mot nazistene. Å stemple motstandsbevegelse som terrorisme er en hersketeknikk.

Også Dubai og Qatar var ørken. Områdene Israel besitter, har helt delvis vært jordbruksland i tusenvis av år, lenge før 1948. Områdene lengst sør i Israel er fortsatt ørken, og har i historisk tid alltid vært en ørken, og kommer også til å forbli en ørken, uansett hvem som styrer i landet.

Beste analogien fra andre verdenskrig vil heller være da tyskerne stengte jødene inne i lukkede gettoer i østeuropeiske storbyer. Gaza er som en slik getto, hvor palestinske barn blir født, hvis de er blant de heldige, vokser opp, uten utsikter til noe bedre. Palestinerne på Gaza blir blokkert, nærmest fullstendig uten muligheter til næringsutvikling og med begrenset tilgang til mat, energi og medisiner. Er sikker på at tyske soldater ander andre verdenskrig hadde større hus og penere uteområder enn jødene som var stengt inne i gettoer i storbyene. Man kan ikke se på Palestina som en målestokk for hva Palestina kunne fått til, men heller til Emiratene og Qatar. De jødiske innvandrerne tok kremområdene i Israel da de inntok området i 1948.

Israel er den sterkeste militærmakten i Midt-Østen, også uten atomvåpen. Kanskje har Saudi-Arabia sammenlignbar militær kapasitet, da de har brukt penger av en annen dimensjon på forsvar. Iran kan ikke vinne militært mot Israel, i hvert fall ikke uten en at de inngår i en større allianse. For Palestina sin del kan det knapt bli verre, og når det punktet er kommet, er det ikke noe som ikke ligger på bordet av muligheter for å vinne fram rettigheter for seg og sine. Det både Iran, Hisbollah og Palestina eller Hamas, alt etter som man ser det, kan gjøre, er forsøke å gjøre det ulevelig for nye bosettere i Israel. Jeg regner med at innbyggerne i Israel regner seg som vestlig-orientert, og stiller samme krav til egen sikkerhet som man gjør i andre vestlige land, en luksus palestinere ikke kan koste på seg. Hvem som er sivile og ikke blir også gråsone for den siden som ser andre siden som ulovlige okkupanter. Selv om det ikke støttes av folkeretten, kan det oppstå en rasjonalitet bak å gå etter samtlige som har bosatt seg i omstridte områder, på samme måte som enkelte land skyter skarpt hvis noen forsøker å ta seg ulegitimert inn i landet. Ved å skape en vedvarende uavklart situasjon kan Palestina og andre oppnå noe, selv om en militær seier ikke er realistisk, og Palestina vedlikeholder sitt hevd på området Israel besitter. Det skapes også oppmerksomhet rundt palestinernes sak, selv om mye av oppmerksomheten er av negativ karakter.

Det er jo ikke rart at palestinerne ikke ville gå med på vilkårene i resolusjonen. Vilkårene var at Israel skulle ta/"få" land fra palestinerne, blant annet hovedstaden Jerusalem, altså en utvetydig og ukompensert landavståelse fra palestinerne som bodde i området fra før av til jødiske innvandrere som ikke bodde der fra før. Palestinerne var ikke tilstrekkelig konsultert i prosessen, og deres rettigheter var ikke ivaretatt. Palestina og arabiske naboland anerkjente ikke prosessen mens den pågikk, og Palestina anerkjenner fortsatt ikke okkupasjonen som ble gjennomført. Det blir omtrent som at innbyggerne i Karelen skulle bli tildelt Oslo og Viken fra Norge ved hjelp av en FN-resolusjon uten at norske myndigheter skulle bli hørt, eller at nordmenn skulle bli kompensert på noe måte. Egentlig er det enda verre, for Israel har ikke bare tatt kremområdene i Palestina, men det meste av landområdene der.