Revie

Klage på alle programmer man ikke liker som 'søppel-tv'. DET er et utslitt konsept det. Tusenvis av kanaler, streaming-plattformer, Youtube. Merkelig at dette, Farmen o.l skal irritere så fryktelig, når det finnes så enormt mange alternativ. Ellers er jo alltid det sunneste alternativet å skru av tv-en og ta seg en tur ut selv.

Et fornuftig innlegg. Jeg tror enkelte sliter sterkt med tanken av å takle at andre både kan ha og ikke minst har rett til sine egne meninger,. Det gjelder nok "begge sider", selv om det i praksis vel er en grå, grøtete masse mellom ytterpunktene. Enkelte har jo titusenvis av innlegg her og ligger på siste side hver gang jeg er inne og leser litt. Spørsmålet er om man da faktisk har tid til å være ute i verden og faktisk kjenne litt på hva som skjer. Og ta litt på gress, som de sier. Jeg tenker mitt om det, men vet jo selvsagt ikke hva folk bedriver tida si med, annet enn uhorvelig stor mengde av den her inne. Litt paradoksalt er det uansett med disse debattantene her som alltid går direkte til det du skriver først. "Stakkars oss, vi er alltid kategorisert som en "woke mobb"" når diskusjonen - som du sier - som regel er langt mer nyansert enn som så. Selv har jeg eksempelvis sett flere av "the usual suspects" kalle Jordan Peterson 'kongen av incels' ved flere anledninger eller kaste folk som ikke er enig med dem selv ned i kjelleren til sin mor. "Kjellerstue-vibber" som det skrives over her. Hvis ikke det er å kategorisere, hva er det så? Ironien tror jeg dessverre ofte er tapt. Det er ikke så enkelt å kansellere folk hvis man gir dem rett til å ha en subjektiv mening og ikke tillegger den på andre, antar jeg, Så har jeg også lest her på forumet at kansellering er "noe alt right i USA har funnet opp for å underbygge egen sak". Det blir dårlig dialog av sånt, men det blir kanskje enklere å forstå hvorfor noen både tillegger andre meninger (for å underbygge sine) og i alle fall ikke anerkjenner at det finnes helt legitime meninger om saker og ting, som ikke er fobisk mot noen individer eller grupper av den grunn. Litt mer lystig: For de som er mest prinsippfaste i sitt hat må det være litt vanskelig om man skal boikotte dette spillet grunnet JK-tilknytningen, eller om de skal støtte spillet ettersom det jo blant annet er en transperson med. Det må gjøre vondt! 😀 Jeg gleder meg til å spille det, både fordi jeg syns universet er fint (og inkluderende) og spillet tilsynelatende er meget godt håndverk.

Er det rasjonelt å sammenligne seksuell legning og det at en biologisk mann krever å behandles som kvinne, eller kvinne som mann? La meg snu på spørsmålet: Ser du ingen utfordringer med at det skal være opp til individet å bestemme? Vi trenger ingen kjøreregler på dette? Hva da på andre ting? Garderobeeksemplet blir som regel latterliggjort, men er det så enkelt? Mener du eksempelvis at det individuelle valget til en biologisk mann på 50 år som "lever som kvinne", overgår retten for mine to døtre på under ti år å være trygg i svømmehallen? Det handler ikke om at jeg tror disse menneskene er overgripere, men siden du er så opptatt av rettighetene til individet, hva med deres rettigheter, både som jenter og spesielt som barn? Hva er løsningen i ditt hode? Jeg syns selvsagt ingen fortjener hets, men å kalle dette en irrasjonell frykt for det ukjente og endringer er en fryktelig enkel form for å slippe å argumentere for åpenbare utfordringer.

En salig blanding av julemusikk og 90s norsk black metal om dagen. Helt ulikt, men like bra!

Sesong to var skuffende sett opp mot sesong 1. Jeg så at det var reklame for sesong 3 på en Youtube-avspilling i går. Gått under min radar i alle fall. Blir uansett først å se ferdig White Lotus. Har sett denne serien anbefalt både flere steder her og av venner og kolleger. Ingen har dog solgt meg inn på den, før fruen satt den på. Klarer fortsatt ikke forklare hva jeg liker så godt med den, men bra greier er det!

Mitt innspill var til påstanden om at Clarkson burde rettsforfølges, samt sammenligningen av MM og Diana. To personer jeg oppfatter som vidt forskjellige, selv om man kan trekke likheter mellom outsider i et bakstreversk kongehus. Så forstod jeg på tilsvaret at det mest var ment sistnevnte, for som personer er de natt og dag. At jeg ikke finner MM sympatisk og mener at det paret oppfører seg merkelig med tanke på sympatien og privatlivets fred de selv krever, mener jeg ikke at jeg trenger å utdype særlig. Det ligner litt på bloggere som lever av å dele det mest private, for så å stille spørsmål om manglende privatliv. Så skal det sies igjen at det er rettsforfølgelse jeg hang meg opp i. Hva søkkrike, privilegerte folk tilknyttet kongehuset i England tar seg til er av veldig liten interesse generelt for min del. Jeg kan samtidig mene at engelsk media er horrible og at Jeremy Clarkson kan gå over streken, uten at jeg mener at han må i retten for å kalle Harry en nikkedukke - dog noe mer krydret språk. Jeg er av helt samme oppfatning som JC i den sammenhengen, forskjellen er at jeg ikke føler behov for å messe om dette på en Twitterkonto jeg ikke har eller i det hele tatt hetse folk.

Spent på hvor mange studenter og lavtlønnede som får en vesentlig større leiekostnad, dersom det innføres skatt på utleie i del av egen bolig. Ikke så sikker på at effekten av dette blir mer riktig fordeling, men at det er de som har minst som i praksis må betale kostnadsøkningen (skatten). I blant har jeg vondt for å se at utilsiktede konsekvenser er tilstrekkelig vurdert, lik forslag om ny lov knyttet til privat konsum i selskaper.

Uten at jeg bryr meg om det britiske kongehuset, må jeg selv innrømme at noe skurrer fælt for meg med denne Meghan Markle. Jeg ser du sammenligner henne med Diana. Fryktelig uenig. To helt forskjellige personer. En sympatisk og omtenksom, den andre egosentrisk og opportunistisk. Jeremy Clarksons utsagn er et godt stykke over streken av alminnelig folkeskikk. Han er en sånn type og britiske medier har ingen Vær Varsom-plakat. Jeg kunne ikke tenkt meg å uttale meg sånn om folk på "papiret", selv folk som jeg anser som like usympatiske som Meghan Markle. Når han i tillegg har drøssevis med følgere, blir det selvsagt ikke noe bedre. Likevel, rettsforfølge Clarkson? På et generelt grunnlag, hvor går grensen for hva som burde rettsforfølges etter ditt syn?

Hell on Wheels

Jeg er ingen stor fan av superheltfilmer. Spesielt den enorme inflasjonen vi har fått det siste tiåret spesielt. For all del, liker man det er det jo innertier og pizza er som regel godt selv når man spiser det ofte, men jeg syns det ble samme oppskrift gang på gang og falt av lasset for flere år og sikkert minst to dusin filmer sida. Både så og syntes derimot Joker og The Batman var meget gode filmer. Kanskje mest fordi de ikke var typisk popcorn-superheltfilm. I utgangspunktet tenkte jeg James Gunn var en god ansettelse, men det spørs om hans mer tøysete, voksenhumor-tilnærming passer like godt i DC-universet. Skjønte på Henry Cavill at han allerede var hentet inn da Gunn ble sjef og de valgte å gå i en annen retning. Det kan være en stor feil, da - så vidt jeg skjønner - HCs retur som Superman har vært veldig populært blant fansen. Han virket som et trygt kort, WB og DC er avhengig av å treffe planken med de største franchisene. Å kutte Cavill vil være å starte med 40 meter tillegg, for å bruke et travuttrykk.

Overraskende at James Gunn og DC ikke henter Henry Cavill til å spille Superman likevel. Han ble så vidt jeg forstår presentert i Black Adam-filmen og annonserte selv returen. Nå skal James Gunn lage en "ung-Supermann"-film og Cavill ble kuttet. Ryktes at Henry skal være exec og spille i Warhammer-produksjon hos... Amazon... Vil derimot anta at han ønsker å holde i kreativiteten etter hva som skjedde med Witcher. Han har vel også sett hvor lite tro Amazon har vært mot fantasy IPs. Om det i det hele tatt er sannhet i disse ryktene, selvsagt.

MMO har jeg heller ingen interesse av. Synd, for jeg elsker Dune-bøkene og Villeneuves film viste den første respekt. Gleder meg til del to. Husker derimot de gamle Dune-spillere til Westwood og hvor artig det var. Det røk mang en spice harvester til shai hulud i min barndom! Fear is the mind killer.

Jeg hadde en gjennomhøring for et par år sida, denne gangen på norsk. Mener de bruker 'skrælinger'.

Ikke sikker på om appen har den funksjonen, men har du sjekka JustWatch? Jeg har den til bruk for å søke om en serie eller film finnes på streaming-tjenestene jeg har (og lagt til i min oversikt). Har derimot aldri prøvd om man kan overvåke serier.

Rafe Judkins har maltraktert Wheel of Time. Tross ferdigstilt bokserie som fint kunne vært destillert til å bli en glimrende, destillert utgave av Jordans (og Sandersons) verker, valgte han allerede i episode tre å skli helt ut. I etterkant har han også uttalt at det er morsomt å "piss off"-fansen. Alltid lurt å gå til krig mot de betalende kundene, Rafe! Expanse er dog en meget bra serie, så det kan være det blir bra likevel. Er derimot enig med de som ser utfordringer med å ta denne verdenen til lerretet. Det må antakelig bli fryktelig kostbart om det skal bli like massivt som spillene og selv da kan det fort bli en CGI-versjon av å sminke kua grisen a la Rings of Power. Animert hadde nok vært den tryggeste veien å gå.

Jo visst. Takk. Litt kjapp i avtrekkeren der

Har også en prequel som heter 1823, hvor Sam Elliott spiller hovedrollen. Nå kommer også 1923 hvor det er Harrison Ford. Samme univers som Yellowstone; en forhistorie til deres flytting vestover til Montana.

Succession er glimrende! Karakterdrevet til tusen, blottet for moderne politikk og meninger er det en serie hvor slemmingene ofte vinner grunnet kynisme og list eller pur maktutøvelse. Etter hvert er det heller ikke spesielt klart hvem som faktisk er slemmingene, som er et godt kvalitetstegn for en slik serie. Tydelige rollefigurer som likevel ikke er karikerte. Spesielt Greg / Tom - relasjonen er veldig spennende. Fungerer også godt som et humoristisk innslag, uten at det blir komedie-time. Gleder meg også veldig til sesong fire. Deler spilt inn i Norge, det blir artig å se. Siden du liker denne, anbefaler jeg Yellowstone som jeg har skrevet om flere ganger. Det er Succession på en ranch i Montana i nåtid, uten at den ene er en blåkopi av den andre.

Avtalen er gyldig (rettslig bindende) og har dere ikke avtalt 'angrerett' er det hun som gjør deg en tjeneste ved å tilby rabatt.

Jeg er fortsatt ikke ute etter disse ekstreme utsagnene. Det er jo alltid der slike diskusjoner ender, men de aller fleste påstår ikke sånt eller har slike holdninger. Mulig jeg er naiv, men jeg har en følelse av at de fleste mennesker i Norge ikke vil gi en Utøya-fornekter oppmerksomhet. Men: Om jeg sier at ytringsfriheten bør være vid og bred i et fritt samfunn, vil en person kunne påstå at jeg mener at rasisme og kvinnehat er greit, som en slags "naturlig konklusjon" av det utsagnet. Leser man påstanden min igjen, finnes det intet som tilsier at jeg mener det; det er en presumpsjon hos leser. På feil grunnlag, basert på mottakers holdninger. Om jeg derimot sier at Alex Jones burde fått fengsel for helvetet han har dratt familiene igjennom i ti år og at på til tjent seg rik på det, så vil en annen si at jeg ønsker kun et sensurert samfunn hvor man ikke kan si noe som helst uten å kanselleres. Også det er tolket ut fra fri fantasi, farget av ens meninger. Ytterpunktene er lite givende. Folk som står på barrikadene er kun ute etter å "vinne" en diskusjon fremfor å drive faktisk meningsutveksling og forståelse for andre. Det er irrelevant hva jeg eller andre faktisk mener, kun hva den personen mener at jeg mener for å kunne bruke valide argument. Jeg har flere ganger havnet i en diskusjon hvor jeg i flere innlegg må forklare at meningen jeg tillegges ikke er den jeg faktisk har. Det er ganske merkelig aktivitet mellom to voksne mennesker. At det også er barnslig og potensielt farlig, virker ikke å bry nevneverdig. Mulig det er et absolutt ønske om å vinne diskusjonen som trumfer en samtale, som gjør at det blir slik. Ikke vet jeg, har ikke lyst å tillegge den andre meninger så jeg kan kun spørre retorisk.😉 Jeg har ingen annen løsning på dette enn å si at det er fryktelig vanskelig med hvor ytringsfriheten skal ligge, men at de fleste av oss - gode intensjoner til tross - har godt av å løfte blikket litt i blant. Ikke alle meninger som ikke er helt like våre egne, er verken onde eller feil av den grunn. Diskusjoner blir gjerne konseptuelle, mens en situasjon kan være helt annerledes. Derfor jeg er veldig opptatt av kontekst. Rasisme er aldri greit, men er alt som defineres (av noen) faktisk rasisme? Er all rasisme likestilt og straffbar sådan? Jeg går med vilje ut på tynn is her, men jeg tenker at dersom du leser et rasistisk utsagn isolert på et ark så er det ille. Er dette satt i en klar humoristisk setting, som stand up og/eller selvironisk, så blir det annerledes. Avsender vil også være vesentlig for oppfattelsen. Det er anerkjent at en gruppe mennesker kan omtale seg med ord, som ikke andre mennesker kan omtale de som. Dermed er kontekst helt vesentlig å bedømme. Det sier seg selv. Noen vil selvsagt - det anerkjenner jeg - mene at humor basert på stereotyper ikke er greit uansett. Jeg må kunne høre på et slikt argument, men jeg vil også mene at det kan lette på stemning og være noe positivt og samlende. Da snakker jeg selvsagt ikke om å være hetsende eller øve makt over en utsatt gruppe, men at man skal kunne tulle med mye så lenge "en selv" ikke er fritatt for det samme. Begge vil ha samme ønske om et inkluderende samfunn med lite motvilje til hverandre, men vi har to forskjellige briller å tolke det etter. Jeg tror ikke det er spesielt givende om vi går i tottene på hverandre fordi den andre "tar feil", særlig når vi selv ønsker samme utfall fra forskjellige innfallsvinkler. Det er faktisk lite som er så givende for intellektet som når en annen kan gi deg et nytt perspektiv. Men det nytter ikke å banke det på hverandre. Den eneste som kan akseptere det nye synet er faktisk deg selv, men det er ekstern input (i en eller annen form) som vil danne grunnlaget for synet du har. Man trenger heller ikke nødvendigvis ha det samme synet eller holdningen som naboen, men man bør akseptere at naboen ikke har det samme synet som deg. Som nevnt tidligere, er det faktisk det toleranse innebærer. Trusler om sosial utestengning er en motivasjon for toleranse jeg har vondt for å se på som gunstig i et stort bilde. Selv om det finnes klare ytterpunkter som jeg - som sagt et dusin ganger før - mener er objektivt feil for alle. For å ta et mindre hett tema. Er det greit å kjøre i 100 km/t i 60-sona? Nei, det er farlig for både fører, andre bilister og gående. Hva om man frakter en person med kraftig blødning, hjerteinfarkt eller fødende til sykehuset? Jeg sammenstiller ikke dette med rasisme. Det er ment som et eksempel på at situasjonen kan endre hele perspektivet på handlingen fullstendig, gitt ny informasjon. Da syns jeg det er fryktelig rart om personen som først anklaget føreren for råkjøring, skal kunne argumentere med "nei, du gjorde det ikke av den grunnen, du kjørte fort fordi du ikke bryr deg om andre" fordi den nye informasjonen fjerner et dyptliggende ønske om å ha rett.

Ja.

Ja, du understreker også mitt poeng i at dette er vanskelig. Bakdelen med et fritt samfunn med ytringsfrihet er at man også må høre på folk med meninger man ikke liker og kanskje også meninger man finner tøffe. Heldigvis kan man i mange tilfeller velge å ikke høre på de. Jeg forsvarer ikke Alex Jones eller holocaustfornektere. Slike mennesker gjør at jeg skulle ønske at jeg trodde på varme steder etter dette livet, men igjen - dette er veldig tydelige og konkrete eksempler på hva som er fryktelig å melde. Når du etter hvert også får en stor tilhengerskare og en viss politisk makt, blir problemet forsterket. Men hva er tilstrekkelig påvirkningsmakt? Det er vanskelig å se at en ignorant type i VGs-kommentarfelt skal dømmes for å si at en folkegruppe står bak alt som skjer i verden i en kommentar. Om en kar med millioner av følgere gjør det samme gang på gang, er det skumlere. Men hvordan bedømmes det? Kroner omsatt? Følgere på Instagram og Twitter? Kontekst er viktig. Poenget, det er vanskelig. Ytringsfrihet medfører også slike negative konsekvenser. Det er ikke slik at det dermed er akseptabelt eller noe vi bare må godta av den grunn, men når jeg skrev mitt første innlegg så handlet det ikke om disse ekstreme eksemplene. For min del kunne disse gjerne vært buret inne uten kveldsmat, men det er ingen tvil om at samfunn med sterkt regulert ytringsfrihet er et verre sted å bo i enn vi har det her. Jeg mener da også at det er stor forskjell på personlige meninger og å messe direkte, farlige løgner til store folkemasser. Jeg er prinsipielt mot kanselleringskultur og innsnevring av ytringsfriheten fordi jeg tror det gjør samfunnet et verre sted å bo - totalt sett. Likevel kan jeg selvsagt også mene at enkelte fortjener fæle ting fordi de har grusomme holdninger. Jeg er like fullt i stand til å være uenig med et menneske i en holdning (utenom enkelte jeg anser objektivt sett feil uavhengig av kontekst), uten at dette mennesket på noen måte fortjener noe vondt eller straffes. De har bare en annen mening enn meg. Jeg opplever at kravet til hvor stor denne meningsforskjellen man skal ha før man ikke lenger tolerer, har blitt mindre og mindre (online). Og de skal helst endre mening eller forsvinne, feil tar de uansett! Les: en småkjent "faktasjekkers" svaksynte melding om at "moderate driver mikro-terrorisme". Da har man gått seg bort i sinne-ekkoet sitt og ilagt seg ekstreme holdninger på fryktelig vaklende grunnlag. Jeg kan dra fram et eksempel som Rossavik nevnte. Jeg har aldri stemt FrP eller assosiert meg noe særlig med dem som parti. Likevel er det horribelt at et såpass anerkjent (men elendig) mediehus som Dagbladet kan lire av seg at hun er 'Putins lille hjelper', når hun kritiserer regjeringen for håndteringen av strømkrisen. Eller hvordan Fredrik Græsvik ønsket å ødelegge privatlivet til en person som stilte spørsmålet om den reelle koblingen mellom terroristen Arfan Bhatti og en journalist. Ganske sprøtt om man skal godta slikt, bare fordi man er uenig.

Søppelfolk av verste sort. Tenker derimot ikke nødvendigvis at de skal fanges av ytringsfrihet, men heller dømmes for svindel. Likevel anses det vel som frivillig å donere minstepensjonen til disse kjeltringene og så fort man kobler på religion blir det fryktelig vanskelig for folk å ta i det, selv i den mest sekulære delen av verden. Jeg ser likevel klart problemet. I prinsippet er det ikke annerledes å donere penger til sin favoritt-podcast enn det er å gi penger til en TV-pastor. Joda, man kan grave i alskens eksistensiell fryktbasert motivasjon for at disse jævlene skal bygge luksusvillaer på påvirkelige menneskers penger, men jeg snakker om prinsippet. Gir du 50 kr til Visjon Norge i måneden eller 50 kr til Patreon, så er det fortsatt 50 kr gitt til noen for at de skal fortsette å "forkynne" budskapet du liker. For all del, de du nevner er folk jeg ikke har noe til overs for, men det er også et ganske så klart skoleeksempel på bedritne folk. I de fleste tilfeller er det ikke så klart. Og jeg syns tross alt det ikke er sammenlignbart med Alex Jones, som i ti år har hetset familier som sendte sine kjæreste på skolen og fikk de hjem i en likpose. At virkeligheten innhentet han er helt på sin plass. Men han hadde ikke fått holde på sånn her, heldigvis. Det er poenget mitt i at ytringsfrihet i USA, politisk, i mediene og den generelle holdning til hva som kan forsvares i lys av det, er noe annet enn her. Det er milevis, 99,9% minst, av hav mellom Alex Jones-ytringer og å kunne uttale sine egne, subjektive meninger uten å miste jobben. I "diskusjonen" ender det fort med at de som ønsker takhøyde er de samme som kler seg i hvite laken og brenner kors. Det er nesten ingen i verden som gjør det, likevel er det fryktelig enkelt for noen å bruke det som argument. Men det er klart at å bruke det som en krykke i argumentasjonen gjør det enklere å sette grense for hva som er innenfor og ikke.

Her treffer du spikeren for de fleste som er kritiske - tror jeg. Jeg tar det for gitt at de fleste, i alle fall fornuftige mennesker ikke er rasister eller kvinnehatere. Det er klart de finnes, men det er fullstendig feil å male alle som ikke er enig med ens egne meninger med så bred pensel. "Nei, det er ikke grunnen til at du/de ikke liker den filmen eller serien, nå skal JEG fortelle deg hva DU mener". Akkurat som jeg tar for gitt at de fleste som støtter "woke" (gåsøyne grunnet utvannet begrep) ikke er pro kansellering og meningstyranni. Det er klart det forekommer også, selv om noen i all seriøsitet mener at cancel culture er en myte. Det blir like merkelig å påstå som at rasisme ikke finnes, fordi de selv ikke har opplevd det. Syns Frank Rossavik og Einar Øverenget har gode tanker om emnet. De er vel begge relativt venstreorienterte rent politisk, men ser klare faretegn i hvordan ytringsfriheten innskrenkes - fra venstresiden eller de som liker å kalle seg liberale. Ikke nødvendigvis lovmessig, men på sosiale medier og gjennom selskaper. Interessant fenomen de diskuterer og ganske tankevekkende. Angående ytringsfrihet, så kan man ikke sammenligne ytringsfrihet definert av en gjennomsnittsborger i Norge og en kristenkonservativ politiker i USA. I USA er det "greit" for store mediehus å drive med direkte løgn selv om alle vet det er det, i ytringsfrihetens navn. Tror noen at Alex Jones kunne drevet på så lenge i Norge? Jeg tør påstå at de fleste europeere innser at ytringsfrihet ikke er et frikort for å si hva du vil - uten at det kan medføre konsekvenser. Alle frie samfunn er derimot nødt til å ha retten til å ytre seg i bunnen. Ikke kun "riktige" ytringer, definert av en gruppe mennesker. Det minner fælt om den politiske hesteskoteorien og da vil vi raskt assosiere oss med regimer vi ikke er spesielt glad i. Så er det sikkert enkelt å tenke at det er å "fortelle enda en homovits" eller være direkte rasistisk på Facebook. Det handler selvsagt ikke om det, noe er objektivt galt å si, men det er ikke nødvendigvis straffbart etter lov. Enkelte sliter med å skille på det og selv her skal ytringsfriheten strekkes langt. Det vil selvsagt oppstå problemer om man skal definere hva som er "innafor" og ikke, rent konkret. Kulturer er forskjellige, samfunnet endrer seg og en konkret definisjon ville vært farget av meninger det også. Samfunnet som vil muligens være eneste temperaturmåler på hva som er greit å si og ikke, mens gjeldende rettspraksis blir det samme i form av juridisk straff. Det betyr ikke at vi skal tolerere ting som går over streken, men vi må finne ut hvor denne streken skal settes og ikke minst hva overtramp skal "straffes" med. Er to år i fengsel nok for en sleivete kommentar? Fullstendig sosial isolasjon for både opphavskvinne og hennes familie i all framtid? Noen ønsker nok det siste og ser på Orwells 1984 som et deilig utopi, så lenge de selv kan være Storebror. Overdrivelser til side, jeg tror det er umulig å definere hvor linja skal ligge, man må tolke situasjon og kontekst og i lys av tiden. Så er jeg enig med de to nevnte, at det kan være liten tvil om at samfunnet har gradvis blitt langt mer både tolerant og inkluderende, selv om det føles som om det er to steile fronter, om man tolker alt fra hva man leser på nett. Det er mye som har gått i riktig retning, mye kan og bør gå enda lenger i riktig retning, men jeg er enig med Obama at ikke alle metoder er riktige. Å utestenge, kansellere og tie er sjelden en god metode for å finne en felles linje eller anerkjenne hverandres meninger. Syns Øverenget har fryktelig gode poenger i at folk virker å glemme hva det faktisk vil si å være tolerant. Ordet innebærer å tillate noe man ikke selv liker eller i denne sammenheng akseptere meninger man ikke selv er enig i. Der er det ingen tvil om at folk er i ferd med å snevre inn hva som er greit å tolerere. Folk mister jobben grunnet en ti år gammel tweet, folk sletter venner på sosiale meder fordi de stemmer andre partier enn en selv osv. Goffeng, også en venstreorientert mann, oppfordrer også folk til å faktisk innse at det går an å være enig med en mening hos en person man er prinsipielt uenig med i mye. Det skaper både et større perspektiv og er ikke minst veldig befriende for ens eget sinn, som kanskje er i ferd med å bli så sint at man kaster om seg med uriktige påstander for å underbygge egne argumenter og ser spøkelser på høylys dag. Det lønner seg å ta på gress så ofte man kan, og logge av og komme seg ut litt; verden er ikke så svart hvitt i virkeligheten. Meningsforskjeller er en berikelse og et fundament for demokratiet.

Tidlig tegn på demens? Testosteron er en form for gift som må ut av systemet altså... Med andre ord ikke lenger noen tvil hva Hollywood-toppene mener om mannsrollen. Godt å se det svart på hvitt, så slipper vi å krangle om det er slik lenger. For noe søppel.