Revie

Om du så hadde gjort, hadde vel det vært helt riktig? Det er forskjell på det. Ett av kjønnene har en viktig og livgivende funksjon, mens det andre ikke har det. Å late som det er akkurat det samme, blir for dumt. Det er derimot ikke "konklusjon" på om det skal være greit med å være toppløs i en setting for den ene og ikke den andre. Det blir en annen sak. Nå er ikke dette samme setting og er heller ikke hva jeg påstår, men i firmaet jeg jobber for er det 'uglesett' om menn går med shorts på varme dager, mens jentene fint kan gå i sommerkjoler. Det er også en form for forskjellsbehandling, selv om "kulturelt stigma" selvsagt ikke er noe i nærheten av det som nevnes over. Likevel forstår jeg at det ikke er akkurat det samme med shorts vs en kjole. For egen del syns jeg også kvinner tar seg bedre ut i kjole enn menn, generelt sett, men det er nå så... 🙂 Eller singlet for den saks skyld. Det er riktig. Fetteren min hadde bursdag i fjor og mannen hans stelte i stand overraskelse. Noen venner av disse tok seg av arrangementet og de reagerte begge litt negativt i etterkant på at hele fokuset for festen var deres legning og regnbuen. Så skjønte de også selvsagt at det kom fra et godt sted. De kutta også ut å feire Pride for flere år sida, fordi de er, sitat: "lei av å behandles som homo/leging først, den personen de er etterpå". Det samme gjelder ei som tidligere jobbet i samme firma som meg. Så er det sikkert noen som reagerer på forventet måte med "du kan ikke si dette gjelder alle", "dette er bare hva du opplever" eller "for en mikroterrorist du er og fetteren din er en forræder" for de mest sinte, men det er altså hva tre stykker som dette i utgangspunktet handler direkte om, har sagt til meg om Pride.

Absolutt. Jeg tror heller ikke at dette er noe annet for folk som er 'kritiske til woke'. Så påstår jeg heller ikke at det finnes folk som utelukkende bryr seg om dette og finner 'woke' der hvor det ikke er noe og lever av dette. Troll finnes alltid, men hvis det er oppfatningen at folk som Critical Drinker eller Nerdrotic hater alle kvinnelige karakterer, så er det ikke riktig. Eksempelvis har Nerdrotic sagt flere ganger at She-Hulk er en av hans favoritt-tegneserier, selv om han syns serien fra TV er dårlig. Nå har jeg ikke sett den selv, men jeg har skjønt at han ikke er alene om det. Som nerds flest er de også fan av kvinnelige superhelter fra ungdomsben av. "Feil hudfarge" finnes heldigvis ikke om man ikke har dårlige holdninger, men castingvalg er lov å diskutere uten at dette umiddelbart er rasisme. For å trekke fram et annet fantasy-eksempel, så har du Wheel of Time hvor settingen i Emond's Field er en viktig del av historien til Rand. Området er nesten fullstendig isolert fra omverdenen og alle der har brunt eller svart hår og brune øyne etc. Utenom Rand. Så kommer serien og man skal ha absolutt alle representert i den lille landsbyen. Det handler ikke om hudfarge, det handler om at det er - eller mer riktig kanskje: oppfattes - viktigere med dydsignalene enn å bygge en 'immersive' verden. Av de som har diskutert det her inne, så er det - igjen, slik jeg oppfatter det - bred enighet om at dette også er en tapt mulighet ettersom Randland har et enormt spekter av kulturer. Folk er forskjellig og ser forskjellige ut i verdens hjørner, mens de store metropolene har et mer diversifisert folk. Det handler ikke om at alle skal være blendahvite verden rundt som er et godtatt rasistisk uttrykk, men at man ikke skaper en troverdig verden for fansen som gledet seg til å se den. Om de hadde hatt mørk, rød eller oliven-farget hud i denne landsbyen bryr ikke meg så mye, da det ikke handler om hudfargen i seg selv, men at man er mer opptatt av å ticke bokser enn å fortelle en god historie. Så er dette langt fra Wheel of Times største problem, men kun ment som et eksempel på nyanser mellom kritikk av kunstneriske valg og holdninger ingen strengt tatt burde ha. Der tror jeg faktisk 99,9% er enig. Hadde man klart å fortelle en drivende god historie og samtidig vært inkluderende foran og bak kamera, så tror jeg ikke slike ting hadde blitt kritisert like sterkt. Ett eksempel er The Matrix. En av det siste kvart-århundrets viktigste og mest avholdte filmer, og det finnes vel knapt noe mer 'woke'? Både fra det at historien handler direkte om å våkne opp fra dvalen, men du har også karakterer med forskjellige hudfarge, en trans-karakter og to regissører som etter hvert byttet kjønn også. Historier som Matrix har tatt inspirasjon fra, som Grant Morrisons The Invisibles og William Gibsons Neuromancer, kan heller ikke sies å ikke ha 'woke' elementer i større eller mindre grad. Når du trekker fram The Witcher, så har jeg ikke noe problem med noens hudfarge der heller, men det er litt trist å høre at folk som har vært tilknytta produksjonen har sagt at flere bak har null respekt for bøkene (eller spillene). Da skjønner jeg i grunn ikke hvorfor de skal lage et produkt for de som har lest bøkene og spilt spillene og hvorfor nørdekongen Henry Cavill hoppet av og heller dro hjem for å male Warhammer-figurer. Så er ofte motsvaret: Hvem bryr seg om slike valg, det er bare fantasy? Selvsagt er det bare fantasy, men for min del er det enda viktigere med verdensbygging for at jeg skal kunne 'kjøpe det'. Dessuten er det opp til hver og en. Eksempelvis er det ikke spesielt interessant for meg hva Marvel driver med, da det ikke interesserer meg en tøddel. Eller DC, men jeg kan likevel spørre meg hvorfor Supermanns legning plutselig er så viktig (jf en tegneserie for noen år sida). Rasende sint blir jeg derimot ikke og folks legning aksepterer jeg selvsagt fullt ut. Det ene utelukker ikke det andre. Jeg kan heller spørre meg om uovervinnelige (mua krypton) Supermann er mer relaterbar fordi han blir homofil. Legningen har jeg ingen problem med, selv om noen nok hardnakket vil påstå det likevel for å vinne fram. Det lever jeg fint med, vet selv hva jeg står for. Jeg kan selvsagt bare snakke for meg selv, men jeg tror ikke dette gjelder folk flest som kanskje har sett seg litt lei på produksjoner som fronter hvor flinke de er til å inkludere og diversifisere - samtidig som kvaliteten blir dårligere. Som om mangfoldet i seg selv skal være et kvalitetsstempel på produktet. Mangfold foran og bak kamera er en bra ting det, men underholdningsverdien er viktigst for konsumentene. Eller for å ta et annet eksempel: Det viktigste med et kirurgteam som opererer et menneske i hodet er at de er de beste egnet for jobben, ikke at de er "kvotert" inn av sykehuset for å vise hvor inkluderende de er. I oveført betydning. Hudfargen er helt irrelevant; om de så er hvite, mørke, blå eller grønne. Mann, kvinne eller alt som måtte finnes imellom. For meg altså.

Så lenge karakteren er godt skrevet er det ingen som har et problem med en sterk, kvinnelig karakter. Dette er klassisk projisering fra folk som er kritiske til kritikken av dårlige karakterer. "Strong female character" står i anførselstegn nettopp fordi det er forstått at man snakker om en spesiell type rolle. En Mary Sue-trope for kvinnelige og Gary Stu for mannlige karakterer. Ingen har problem med Sarah Connor, Ellen Ripley, Dana Scully eller Beatrix Kiddo eller et hav av andre godt skrevne karakterer. Tvert imot. Disse ender opp med å vinne disse også og til tider er det helt usannsynlige settinger de holder på i, men de møter motstand, feiler, har tvil på veien og trenger hjelp av andre - med andre ord: er mulig å relatere seg til. De er ikke en Galadriel anno RoP som kun er negativ, ofrer villig livene til andre, ufeilbarlig og vinner hver eneste gang. En dårlig karakter, uavhengig av kjønn. Derfor er også Luke Skywalker en bedre protagonist enn Rey Palpatine. Prinsess Leia er en annen eksempel på hvordan man skriver en god og troverdig sterk, kvinnelig karakter. Andre eksempler er James Bond. Craigs variant feiler stadig, mister folk, sliter med tapet av Vesper etc. Så skal de i siste filmen vise hvordan den nye 007 er så tøff og sterk, gjennom at hun strengt tatt kun er frekk og kjip. Så kommer i stedet Ana de Armas karakter i en scene og er råtøff, samtidig som hun er feminin og sjarmerende. I stedet skriver overtente "journalister" om at "endelig sitter ikke James Bond i førersetet lenger" siden han ikke fikk kjøre bilen eller motorsykkelen som den nye 007 henta han på. At James Bond fortsatt ble omtalt som en mannsjåvinist, selv om man får forklart hvorfor han ikke klarer å binde seg til folk... Nu vel, nå er det vel ikke bare mannlige seere som liker den noe arrogante og "kule" James Bond, selv om han også gjerne kan omtales som en Gary Stu i mange filmer. Kan heller spørre seg om kritikken av en dårlig karakter er litt vond å takle fordi det er en kvinne som spiller rollen og som får kritikken? Det har da alltid vært greit å kritisere dårlige mannlige roller, som det finnes langt flere av. Ingen snakker om diskriminering da? For øvrig er dette noe også skuespillere selv har uttalt seg om. Emily Blunt har uttalt at hun ikke engang gidder å lese manus dersom agenten omtaler karakteren ment for henne som "a strong female character" fordi da vet hun umiddelbart hva det handler om. Likevel er det ingen som kan påstå at ikke karakteren hennes fra feks Edge of Tomorrow ikke er en beintøff dame, men uten anførselstegn.

😂 Ser den, men det er ikke akkurat en slik form for kjærlighet det føles som. 🤪

Hvis jeg har tolket deg feil i det opprinnelige svaret ditt, så beklager jeg. Jeg 'leste' deg på en måte jeg føler er veldig vanlig for tida; å være nedlatende, tillegge folk meninger og ikke høre på hva folk faktisk sier og sier at de står for og mener. Det har det vært mye av i denne tråden, fra folk som liksom skal være så tolerante. Har bare ikke lest noen "kondolere" for annet en tap av liv før, derfor tolket jeg det slik.😄 Du har ikke tråkket meg mer på tærne enn at jeg leste dette som et nedlatende tilsvar i form av "stakkars deg da, som ikke får det som du vil". Ordlyden er ikke alltid like enkelt å få gjennom - eller i dette eksemplet, lese - på nettet. Så skal jeg lese hva du skriver og tolke det som du mener. My bad, beklager det. Mulig det satt litt løst fra en tidligere diskusjon her, hvor det ikke ble mottatt et eneste tilsvar eller unnskyldning om det jeg tolker som ganske grove og uberettigede påstander om dårlige holdninger. Kontekst og meninger var ikke så viktig, bare den andres dyd kom skikkelig fram. Det burde jo ikke du "lide" for. Ønsker om en god dag står seg, selvsagt. 😉

Disney er ikke underlagt CSRD-direktivet som større selskap i EU/EØS er fra og med 2024, så hvor grundig de rapporterer etter dette og ESRS-standardene skal jeg ikke si. Amerikanske selskap er ikke bundet av dette, men jeg vil tro at Hollywood kommer til å (fortsette og) fronte hvor flinke de er. Både genuint flinke og 'flinke'. For når det gjelder uigurer i Kina eller å fjerne John Boyega fra filmplakater i enkelte regioner er ikke så viktig for dem. Eller store selskaper som skryter av Pride, men som ikke endrer logoen sin i enkelte regioner. Det er derfor jeg forstår påstanden om at det hele bunner ut i penger, når alt kommer til alt. Så har jo Disney selv uttalt at de vil tone ned 'politikken' noe, om jeg husker riktig. Ja, jeg helt enig med deg i at det er enkelte (få) personer og grupper som virker å kreve at du svelger alt, hook line and sinker, ellers er du, som du sier, mot alt de står for. Ganske drøyt å høre historien til de fire studentene fra kunsthøgskolen som ble hengt ut i media for noen år siden. Og folk mener at kansellering er noe kun amerikansk høyreside står for. Det ble skrevet at man ikke skal påta seg en fake offerrolle. Det er jeg helt enig i, men tidligere i år ble jeg putta i rasisme-bås fordi jeg skrev "at jeg har en annen mening" altså 'jeg er uenig med deg' og det visstnok var noe rasistene sa. Man kan altså ikke være uenig i noe lenger, uten at man skal nevnes i samme åndedrag som rasister fordi rasister sier "jeg har en annen mening"? Jeg hadde ikke kalkulatoren med meg og å opphøye og i mente er ikke noe for mitt hode. For all del, jeg er ikke noe offer og har aldri sett på meg selv som et offer - utenom kanskje en og annen sklitakling bakfra i bedriftsfotball.😉 Til det trenger man en visst respekt eller kjærlighet til anklager, men jeg syns det er viktig å dra slikt ut i lyset og vise hva slikt egentlig er. Som om det kunne falle meg inn at jeg skulle gå rundt å anklage folk å være pedofile uten bevisbyrde og det liksom skulle være greit fordi vi alle er enig om at det er noe svineri? Eller er det slik at nettopp fordi det er det det er, så bør man ha noe å begrunne dette med? Jeg er også litt usikker på hvem som svelger alt på So-Me, men de finnes det nok en del av ja. Er dog veldig usikker på hvor stor andel det er. Vet selv ikke noe særlig om hva som 'er der ute' lenger, da jeg sletta Facebook og Twitter for over et tiårsida og ikke har annet enn de nærmeste kompiser på Snap. Den gangen var det i alle fall treningsskryt som stod i fokus og det var ille nok det! men det kan nok ha endra seg siden den gangen.😂

Nei, som sagt tror jeg nok dette er litt opp til øye som ser. Som skrevet tidligere har jeg ingen fordommer som faller under kategorien "hat for X eller Y", men jeg lurer liksom på hva det har med saken å gjøre at "this is the gayest Star Wars series ever" og slikt eller skuespillere som sitter på cons eller SW celebrations og kan null og niks om universet. Det er ikke nødvendigvis deres jobb å sette seg inn i alt det har med å gjøre selvsagt, men det fremstår nok litt respektløst når de ikke virker å forstå hva det handler. Da hadde det kanskje vært bedre å bare spille i det eller presentere produktet? Det er dette jeg antar folk mener er woke og når produktet i tillegg er svakt, så føles det sikkert som om hovedfokuset er på å fronte andre ting enn god historiefortelling. Samtidskritikk og inkludering må gjerne være med for min del, men en god historie er det viktigste i underholdningen. Vet ikke helt om den nyansen kommer fram. Har ingen tiltro til at det der var noen genuin kondolanse, hvorfor skulle du "kondolere" om at SW har vært skuffende de siste årene? Når du i tillegg maser om påtatte offerroller når folk kalles rasister senere, så blir all tvil fjernet. Sensitivt? Nja, igjen får vi være uenige her. Svaret mitt var saklig, tilsvaret ditt nedlatende og videre maser du om offerrolle og "jeg er vel nazist da". Så sensitiviteten ble absolutt oppfattet her også. Nedlatenheten gir du deg dog ikke med, men det er vel et forum som forventet i dag. Vi får sette strek her. En god dag videre til deg også - det er faktisk genuint ment. 😊

Ja deler denne skuffelsen, ja. Det vil si, jeg hadde ikke store forhåpninger til LJ på tross av en ganske god forgjenger og jeg var ikke klar over at Lucas og Hammill ikke likte hva Disney gjør før her om dagen. Trodde Lucas likte den, da han tidligere har sagt at han syns den var vakkert filmet. Så får vi heller være uenig i tyngden av hva de to største ansiktene på hva Star Wars originalt var, veier i argument og som en del av en diskusjon, kontra ditt. Jeg har ikke skrevet at 'deres bekreftelse' trengs for at filmen er dårlig, kun en bemerkning om at de som opprinnelig var med mener Disney har mistet veien - fallen to the dark side, om du vil. At ikke kritisk fanbase er helt på viddene. Du skjønner nok godt hva jeg egentlig reagerte på. Selv om mitt opprinnelig innlegg var saklig, svarte du nedlatende i stedet for å diskutere. Foreslår at du får holde på med hersketeknikkene videre, så hever jeg meg over og slutter å svare. Livet er for kort. Vinn-vinn.

Her viser jeg altså til hva Lucas og Hammill, Luke Skywalker og "hans far" selv har sagt, men det var litt vanskelig det? Når du synker til dette nivået, så skal resten av kursivene få stå i fred.

Jeg kjenner ikke innsida av studioene, men har jo oppfattet at en del tyngre navn i Hollywood er kritiske til hva som skjer. Folk som Tom Hanks og Jerry Seinfeld. Jeg er også veldig kritisk til hvordan disse kravene til å vurderes som en Oscar-film er med på å innskrenke kunsten, som jeg mener man i nær ytterste grad bør unngå i annet enn hva folk vil betale for å se. Andre vil se på dette som enkle krav å etterleve, så her blir det litt øyet som ser. Jeg har derimot før dratt fram hykleriet i dette når Parasite står seg som mangfoldig, mens denne danske filmen til blant annet Mads Mikkelsen som tar for seg en mørk kvinne på 17- eller 1800-tallet i Danmark IKKE gjør det. Oscar-utdelingen er tull og har alltid vært politisk ladet, men dersom kravene stilles der vil det få følger og filmene blir vel likere og likere. Dette med å lære opp staben i ting er jeg kritisk til. Du har jo folk som Robin DiAngelo som skal fortelle folk om hvor rasistiske vi alle - spesielt hvite selvsagt - EGENTLIG er og tjener seg styrtrik på dette, da hun og teamet hennes er de eneste som kan fikse dette. Samtidig er det visstnok noe man kontinuerlig må jobbe og - enda viktigere - betale for. Flotte greier det der altså, så er det selvsagt ikke annet enn kapitalisme pakket flott inn i dydsignaler. ESG kommer til å bli en enorm næring fremover. I FNs bærekraftsmål er da også Social største representert i antall mål. Det blir nok voldsom overtenning hos mange her fremover, men jeg tror også at plasser som Hollywood er der hvor det vil være klart mest fokus. I norsk privat næringsliv eksempelvis, håper jeg ting kan foregå noe mer organisk og at fokuset er på å sikre grunnleggende menneskerettigheter i leverandørkjeden og ikke sitte med kalkulator for å bevise at virksomheten til enhver tid gjenspeiler samfunnet totalt sett - helt uavhengig av de faktisk driver med.

Syns det lukta litt svidd.

Selvsagt. Men er alle som kritiserer da anti-woke på samme tid? Kritikk av film, serier og musikk har da alltid vært legitimt å gjøre. Jeg skjønner veldig godt hva du mener, men jeg syns også det er en god del som går på at kritikk = "høyrevridd propaganda" eller nikkedukker for disse. NOE er selvsagt det, men jeg syns ikke på langt nær dette gjelder flertallet. Dette med politikk tror jeg er menneskets trang til å putte ting i bås. Man kan fint stemme venstreside og være kritisk til woke (Espen Goffeng, Einar Rossavik) og man kan være woke samtidig som man stemmer borgerlig. Så er de mest ihuga "fans" på begge sider ganske treffende for hestesko-teorien som du også har tatt frem et par ganger. De er svært uenige, men ligner ganske mye i sin autoritære tankegang. Da mener jeg selvsagt ikke folk som er "woke" i den grad at de ikke er anti-en eller annen legning, hudfarge eller nasjonalitet etc og folk som kritiserer "woke" på saklig grunnlag. Enig. Tror som sagt ikke på noen underliggende agenda, men at det er et kommersielt valg. Som jeg skrev i forrige innlegg, vil derimot folk som hankes inn for å skape noe for Disney, Amazon eller hvem det måtte være, kunne ha ideologiske baktanker i det som skapes. Såpass kreativ frihet har man da i noen tilfeller enda. Kan kun spekulere, men jeg tror det for mange handler om at det er langt mindre subtilt enn før. Som jeg svarte en annen på, er mye av dette bygget på tidløse verdier som mot, lojalitet, vennskap og har denne klassiske oppskriften, eller en slags liste av ingredienser hvor skaperne måler opp andelen av hver råvare selv under en "rød tråd". Nå er det mer eller mindre ofte uttalt at "vi skal speile Los Angelsen anno 202x". Det er i alle fall min oppfatning av kritikken. For å trekke inn igjen Tolkien og Amazons alve-redde Numenoreere; Tolkien kan ha belyst mye av det samme hos dvergene. De mangler som regel et varig hjem og de sliter med å aksepteres fullt ut av andre skapninger. Det kan leses som kritikk av behandling av folk som er "forskjellige" eller kommer fra annet steds, eller det kan rett og slett bare være hvordan et fantasi-folk er og behandles. Orkenes krigsføring er en kritikk og varsel om industrialiseringen av krigen på første halvdel av 1900-tallet. Like fullt er det mindre subtilt enn å lage en logo eller "prate" som en samtidsperson. For å ta et annet eksempel: Kripkes versjon av Homelander i The Boys er en kritikk av Trump. Han er jo også på mange måter ganske lik i fremferden, narsistisk og samtidig svært usikker og bekreftelsessøkende. Så har jeg så vidt starten på siste sesong, men har skjønt at kvaliteten har blitt svakere og serien mindre intelligent i sin satire, men jeg velger å gjøre opp min egen mening om det etter jeg har sett den.

Jeg forstod det altså 🙂 Like fullt har du nok rett at noen hadde klart å kritisere dette som woke i og med at det var en kvinnelig hovedrolle. Så trist har det blitt. Fader og, nå fikk jeg lyst å se Alien igjen.😄

Tja, nå er vel Ellen Ripley ofte dratt fram som et eksempel på hvordan man en gang klarte å skrive sterke kvinner på en god måte, uten at de blir Mary Suer. Dessuten er det ingen i verden som hadde turt å kritisere ei dame som Sigourney Weaver.😎

Beklager at jeg bryter inn, men to ord om dette: Det er nok få som ikke har en inspirasjon fra ett eller annet virkelig, også i samtiden, når de skaper noe. Likevel, George Lucas' Star Wars bygger også på tidløse konsepter. Lucas har anerkjent Campbells The Hero with a Thousand Faces' innflytelse på Star Wars. Man ser det samme i Harry Potter, eller i Hobbiten og Lord of the Rings. Sistnevnte henter inspirasjon fra Tolkiens egne erfaringen i WWI. Eksempelvis var Daudemyrene utenfor Mordors porter basert på hva forfatteren selv så på slagmarkene i Somme. Like fullt var Tolkien ikke glad i allegorier og jeg er neppe kontroversiell om jeg sier at han neppe hadde likt hvordan Amazon kritiserte samtiden ved at en innbygger i Numenor ropte: The elves are coming to take our jeeeeeeerbs, som den mest hillbilly konservative amerikaner. Tolkien klarte i stedet å skrive dette på en langt mer subtil og sterkere måte, som hvordan Eowyn slår seg frem og ut av 'buret' hun var født til eller hvordan selv de mest vise skapningene i Arda søker råd hos Galadriel. En karakter Amazon maltrakterte i forsøk på å skape en sterk, kvinnelig figur. Tolkien og PJ hadde allerede gjort dette, selv om PJs versjon tapte seg fælt i Hobbiten-adapsjonen. George Lucas har for øvrig kritisert Disney den siste tiden og ment at de har misforstått det Star Wars en gang var. Man kan si hva man vil om Lucas som filmskaper, men han har skapt eller medskapt noen av de største heltene gjennom tidene. Mange av disse er basert på nettopp disse erketypiske heltene Campbell skriver om. Og det er en grunn til at disse går igjen og man kjøper det gang på gang. Tidløse verdier og en slags avtale med publikum om hva som skal skje til slutt. Når Luke Skywalker går fra reisen han hadde, til å halvsurrete drikke romvesen-melk, så forstår jeg hvorfor både Lucas og Hammill selv kritiserer dette. For all del, det er opp til hver og en hva de selv synes om endringer, men det er ikke vanskelig å forstå hvordan en stor andel fans reagerer negativt når heltene de har vokst opp med latterliggjøres når nye skapere skal "forbedre" det og kommer til kort gang på gang, som også George RR Martin bemerket nylig.

Selvsagt eksiterer woke. Det er ikke et spørsmål. Woke er et gammelt uttrykk som har blomstret opp igjen. Så er det klart at betydningen har både endret seg de siste årene, samt fått et klart mer negativt tilheng fra alt-right, ytre høyre og YT-ere som lever av 'hate watching'. Likevel, det er ikke mange år sida politiske aktivister brukte ordet stolt. Så er jeg enig med eksempelvis Espen Goffeng, som mener at mange nå forsøker å vri seg litt unna dette. For nå er det visstnok ytre høyre som "fant opp" woke og det er kun de som driver med kansellering. Det er direkte feil, men de har nok kapret uttrykket og gitt det mer eller mindre kun negative konnotasjoner, ja. Det er jeg enig i. Uttrykket er ihjelslitt og betyr egentlig ikke noe lenger. Eller sagt på en annen mening: Det betyr noe forskjellig avhengig av hvem du spør. Så regner jeg med at din mening her gjelder en underliggende agenda i hele Hollywood som ett, eller noe slikt? Oppfatter deg i alle fall som mer nyansert og har sett kritikk "begge" veier fra din side. Når det gjelder et spørsmål om kapitalisme eller ideologi, så er jeg helt enig i at studioene og selskapene/konglomeratene bak tenker penger og de tenker aksjonærers interesser. Det er businessens natur. Om det å hive seg på en "woke-bølge" vil tjene penger, så gjør de det. Hykleriet har nærmest ingen grenser, som Disney viser til gangs. Disney som sådan, har ingen woke agenda, men folk som lager ting for studioet, kan ha det. Hva enn man måtte mene det er. Som du sier, de eksisterer på kapitalistisk grunnlag. Likevel, mange showrunnere går ut med ganske kraftige salver om at de vil fremme sine meninger. Når de samtidig endrer en eksisterende merkevare fordi en manusforfatter og en produsent "har lyst til det", er det klart at folk vil kunne reagere - spesielt om produktet at på til er elendig rent kvalitetsmessig. Det er også klart at de må ha lov til å reagere, uten at all kritikk skal brunbeises. Noen er sexistiske eller rasistiske i kritikken, men det males med altfor bred pensel om det tillegges folk flest. At man har ticket av på en del bokser, kan ikke frita skaperne legitim kritikk, ei heller på castingvalg. Slike trumfkort er ikke ønskelig, men kritikken må være saklig og ikke hatefull. Det er kanskje vanskelig for noen å se forskjellen på å lure på hva legning i det hele tatt har med Supermann å gjøre, og det å være mot at folk skal få være den de er. Eller at man kan synes Idris Elba eller Denzel er en av verdens kuleste skuespillere, men likevel ikke mene de ville vært førstevalget i en historisk film eller serie om Harald Hårfagre. Andre eksempler er Rachel Zegler, som ikke kan få sagt hvor fæl tidløse Snøhvit er og nå trenger hun "absolutt ikke en mann eller kjærlighet, men skal heller bli lederen hun er født til å være". Det dummeste er at hun samtidig her påstår at kvinner må velge mellom mann og karriere. Så er det liten tvil om at varsellampene gikk hos Disney, filmen er utsatt og flere måneder etter den opprinnelige release er det lite som kommer ut. For øvrig har frøken Zegler fått kritikk fra minoriteter også, der hun stolt fortalte at hun elsket å representere puertoricanere i West Side Story. Bare det at hun stammer fra Polen og Colombia... Nå bruker jeg aldri ordet woke i dagligtale, men for å forklare nyansen jeg har i det grumsete uttrykket er det at det er et slags 'woke budskap' å si at sesong 2 av Rings of Power "skal regisseres utelukkende av kvinner". Først og fremst tenker jeg at man burde laget et godt produkt, men så er også tanken: hva har dette med saken å gjøre? Om de hadde laga verdens beste sesong to (press X to doubt) og det viste seg at kun kvinner hadde regissert, så er det helt topp det! Når de i stedet leder med dette og helt sikkert forventer at access media skal skryte dette opp i skyene, så mener jeg dette både faller under det løse definisjonen av woke/virtue signaling og ikke minst faktisk nedsettende mot kvinnelige filmskapere. Her er det for øvrig svært vanskelig å ikke tråkke feil, da mange i Hollywood har snakket om at man ikke ønsker å få pris som kvinnelig eller mannlig skuespiller, men som skuespiller punktum. Noen blir støtt uansett, påtatt eller ikke. En av litteraturens største monstre og kvinnehatere, Patrick Bateman, ble regissert på film av en kvinne. Jeg har derimot ikke sett at studioet brukte dette som markedsføring. Man trenger ikke fortelle verden at kvinner også kan lage film. Jeg er på ingen måte imot mangfold (inkludert meningsmangfold, som noen sliter tungt med uten å kalle det en eufemisme) og faller på ingen måte under din samlebetegnelse av hatere, men jeg er mer glad i organisk utvikling og ikke påtvunget. Spesielt når dette brukes som et slags automatisk kvalitetsstempel og det deretter kommer artikler som "angriper" fansen når besøkstallene er for få eller kvaliteten kritiseres. "Manus, pacing, skuespill er svakt". "Næhei, dere bare hater folk som ikke er blendahvite og heterofile!". Noen av de mest sinte her inne sliter tydelig med denne nyansen, men det får være et dem-problem. Spurte selv i denne tråden - tilsvaret ble slettet av mod - om hva man kalte folk som kritiserte RoP på disse grunnlagene og fikk kun svar "Idioter" med en del likes. Nå er jeg stor gutt og tar det i grunn som et kompliment å bli kalt idiot av intolerante mennesker, men det må være fryktelig stusselig å ikke kunne innrømme at man tok feil i trassen sin og heller si, "beklager, da har jeg misforstått" eller 'enig i å være uenig i kvaliteten'. I stedet skal det altså gaslightes og meninger tillegges andre personer. Meget inkluderende og tolerant, må jeg si. Like dumt er de som påstår at alt er woke, som ikke er akkurat slik de ønsker. Jamfør Prey som du nevner. Men jeg syns trollene på "den siden", er langt enklere å dra ut i lyset enn de som gjemmer intoleransen sin under tilsynelatende tolerante merkelapper. Eksempelvis "argumenter" som ender opp med at "all" kritikk bare er hat mot minoriteter eller motsatte kjønn. Her har du forresten et godt eksempel på hvordan noen av de som visstnok ikke bryr seg, men engasjerer seg hardt likevel, lukker øya når de har bestemt seg for hvem som er spøkelset deres. Når f.eks. Critical Drinker trekkes frem her inne, er det noen (få) som setter dette YT-alter egoet i bås med ytre høyre og gjør som Jim Carrey i Dum & Dummere og putter fingrene i ørene og sier "la la la la". Han er utvilsomt en som lever godt av å kritisere Hollywood, men like fullt har han mange gode, nyanserte poenger. Nå skal jeg ikke påstå at jeg har sett veldig mye av CD, men det er veldig artig å se han uten CD-"masken". Aksenten er mindre bred, sinnet er lagt bort og han lytter når folk prater. Og poenget i denne sammenheng: Han innrømmet at han forhåndsdømte Prey på feil grunnlag og sa at filmen var god.

Selvsagt. De færreste bøker har det samme innholdet fra A til Å. Det betyr ikke at man ikke kan beholde den røde tråden og respekten. WoT er et epos med masse fyllmasse, spesielt i midtpartiet. Hundrevis av karakter kan (og må) kuttes, samme med mange sideveier, når det skal i tv-form. Med andre ord, WoT kunne fint vært destillert over fem-seks sesonger eller der omkring. Uten å pisse på produktet. Jeg vil anta det er dette Martin mente. Alle forandringer fra starten av, for deretter å hoppe helt av stien i episode tre, det skjønner jeg ikke. Når studioer har som mål å tjene penger, forstår jeg ikke hvorfor man ikke har lyst å lage det for de millioner av fans serien hadde latent.

Som fan av bokserien gjennom tjue år, får du selv bedømme om jeg da er riktig eller feil person til å vurdere serien. Om du ikke kjenner til det fra, så slipper du i alle fall å irritere deg over endringene. Som George RR Martin sa nylig (parafrasert): Nesten uansett hvem handler om, skal showrunnere, produsenter og manusforfattere nå for tiden inn og "forbedre" forfatterens verden. Og 99 999 av 100 000 ganger blir det dårligere. Enig med han. Selve serien havner vel i kategorien "dyr i produksjon, men ser likevel billig ut". Litt sånn som filmene som kom i etterkant av LotR. Ikke vurdert direkte opp mot bøkene, men jeg har en pet peeve på serier og filmer hvor folk har vandret i villmarken og sloss mot monstre, men likevel går rundt i klær som ser ut som de akkurat har blitt laget. Eller hvor avstander plutselig er helt relative: Som i GoT da Sansa trengte hjelp fra Littlefinger og plutselig var hæren rett rundt svingen, eller da "Elrond" og "Celebrimbor" rusla milevis i RoP uten oppakning eller tegn til skitt -at og fram som om det var rett borte i nabolaget. I WoT er det ei som står på SUP-brett tilsynelatende over halve kontinentet i et flashback. Så har jeg også venner som syns WoT er ok underholdning. Skal visstnok ha tatt seg opp en del midtveis i andre sesong, men for meg holdt det i massevis med den første. Langt fra noen toppserie, men skrur du forventningene langt ned kan det kanskje være tidtrøyte.

Er ikke en stor tegneserie-fyr og har ikke lest The Boys, men syns serien er god. Har ikke sett siste sesongen enda, men merker også at det - for min del, som en som ikke har kjennskap til det fra før - er en serie som ikke burde leve for lenge. Det er en sjokkfaktor i serien som man vanskelig kan opprettholde, men jeg syns Homelander er en fryktelig god slemming. Starr spiller han godt i dette syltynne skillet mellom en høyst usikker type og fullstendig megalomaniac. Var dog litt rart å se Jensen Ackles som en annen enn Dean Winchester, men gøy at det er en Bobby Singer i The Boys også. Spilt av samme mannen som i Supernatural, men ikke som samme karakter. Nå har de vel også annonsert allerede at neste sesong blir den siste, så dette med å dra ut for lenge ser ut til å gå greit. Da er gjensynsgleden større for min del ved en senere anledning. Så er det et stort paradoks her i og med at jeg liker Supernatural så godt, den er jo ikke dratt ut for lenge.🤪

@Entern @Kjøleskap Off topic, men Blind Guardian..... 🥰 Hansi og co er hoff-barder på nivå med Thom Merillin. Eller for å være i riktig univers: Finrod Felagund. I motsetning til Amazon er de også noen som faktisk forstod Tolkien før de laget et produkt basert på verkene. Et meget godt et også. Har ikke hørt siste plata enda, men den må jeg finne fram.

Seinfeld står i alle fall fjellstøtt enda. Klart at nostalgi har en rolle i konsum. Jeg kan eksempelvis huske spill fra barndommen som var 'verdens beste' og som jeg har kjære minner om, men som er uspillbare for meg i dag. Ikke fordi grafikken er utdatert, men fordi selve gameplay og kontroller er så knotete. Likevel helt enig med deg at det ofte brukes som et slags trumfkort når argumentene ryker opp. Sier ikke at personen du svarte på gjør det, men det ble blant annet brukt om den originale Star Wars-trilogien i denne tråden. Nostalgien gjorde at den originale trilogien ble ansett som så mye bedre enn den siste og alle seriene, eller noe i den duren. Blir for enkelt og - i de fleste tilfeller - ikke riktig. Tidløs kvalitet og 'bare nostalgi' er ikke det samme.

Spill Zelda - BotW (har rukket å bli sju år gammel det...) Zelda - TotK Days Gone Alan Wake II Musikkalbum Ghost - Impera Metallica - 72 Seasons A7X - ...Life is but a dream Serier Stranger Things House of the Dragon Yellowstone Film The Lighthouse Top Gun: Maverick Parasite Er stor fan av 80-tallet når det gjelder metal og film, som går igjen i hva jeg liker av det som skapes nå. Er en god del som "i ånden" er eldre enn datoen for produksjon. Jeg er også så gammel at jeg ikke bryr meg om hva som er 'objektivt' bra, men scorer på min underholdningsverdi. For øvrig er det flere ting siste fem åra jeg har sett av film, hørt av musikk og sett av serier som ville kommet på topp tre - men som da ikke er skapt de siste fem åra. Regna med det var dit du ville. (Og ja, ST begynte tidligere, men jeg syns sesong 3 og 4 er de beste så langt).

Helt enig med deg, Entern. 🙂 Er nok heller misunnelsen som snakker, vil jeg tro. Hvis det alltid handlet om "seriøsitet" og hvem som er "flinkest", så hadde vel også prog-rock eller jazz for den saks skyld solgt i bøtter og spann mer enn popmusikk. Avhengig av hva man ønsker og hva man definerer som suksess, selvsagt. Når jeg ser film og tv-serier, handler det om underholdningsverdi. Hva det er, er veldig subjektivt og man kan jo like/mislike en film som er relativt lik en annen man har den motsatte oppfatning av, uten at det er så enkelt å definere hvorfor. Elsker Gudfaren og Shawshank og elsker Friday 13th Part IV. Man må se det i lys av settingen og selvsagt hva man liker. Jeg falt av Marvel-toget for tjue-fem filmer siden, men det er umulig å argumentere mot at filmene er enorme suksesser. De trykker jo penger for studioet. Tok et søk på omsetningsrekorden av film. Topp 10 av inntekt er Avatar, Avengers: Endgame, Avatar II, Titanic, Star Wars VII, Avengers: Infinity War, Spider-man: No way home, Jurassic World, Lion King (2019), The Avengers og Furious 7 på topp 11. Lik de eller ikke, men det er mer eller mindre kun popcorn-film. Folk flest ønsker bare å bli underholdt kan det virke som, ikke nødvendigvis gå hjem utfordret av en haug med tanker og dilemmas. Selv om det selvsagt er rom for det også. Inflasjonsjustert blander filmer som Gone with the wind, originale SW, Sound of Music og ET seg inn, men Marvels superhelter og Camerons blå avatarer er fortsatt i toppsjiktet.

Hollywood er i en kreativ skyggedal. Så får det være opp til publikum å ikke bidra til nettopp remakes/"ny-adapasjoner" og oppfølgere. Så lenge publikum putter penger i lommene på studioene, vil de fortsette med det. Så virker det som ting er i ferd med å snu. Garanterte melkekuer taper i større grad penger enn før, der hvor de ofte reddet inn det at filmer flest taper penger. Antall solgte kinobilletter er vel også på det laveste nivået på minst tredve år, samt at inflasjonsjusterte billettluke-inntekter i 2023 utgjorde kun 2/3 av pre pandemi-nivå. Så ser det ut til at 2024 vil bli bedre når året er omme. Så er det nok flere grunner til dette. Film er i ferd med å bli altfor kostbart også inflasjonsjustert. Store filmer koster nå gjerne $300 mill og de som da markedsføres tyngst trenger opp mot $1 milliard for å break even etter salgskostnader og kinoenes andel. Nye måter å konsumere på (streaming eks) og metthet av samlebånds-produksjon bidrar nok en del, samt at Hollywood har vært gjennom en større streik. Det settes vel ikke opp så mange filmer i like stor skala heller, som det gjorde for noen få år sida. Så hjelper det heller ikke for alle å ha egen streaming-plattform. Eksempelvis taper Disney+ enorme summer. For en som elsker film er det fryktelig lite interessant å se om dagen. Remakes og oppfølgere en masse. For all del, det er intet galt i å like det, men det er da lite givende å se den samme tingen igjen og igjen og igjen og igjen. For deretter å se en reboot av det samme med andre folk.

BOKA og er nok der oppe for Kings del, ja, uten at jeg på langt nær har lest alt av han. Filmen er derimot det pureste søppel. Så får vi se om det blir noe av og eventuelt hva det blir av Primes påtenkte versjon. Mike Flanagan har gjort mye bra de siste årene med sine haunted house-serier for Netflix og "umulig" oppfølger til The Shining. Så er vel The Dark Tower noe som vanskelig festes til lerret, som gjelder mye av Kings verker. Det er mye sjarm i den ekstremt varierende kvaliteten fra 90-tallet (mest pga cheese-faktoren), mens nyinnspillingen av IT med Bill Skarsgård var glimrende. The Shining er selvsagt et ikon av en film, men her var det Kubricks og ikke Kings geni som stod for det gitt alle forandringer. Og alt av serier og film i mellom. Veldig mye dårlig er det også, som f.eks ny-adapsjonen av The Stand med Bills storebror. Sam Raimi har vel også vært tilknytta et tenkt TDT-prosjekt en stund, uten at det har vært så mye mer snakk om det. King er jo ikke en kar som holdes spesielt høyt i litterære kretser har jeg hørt, er vel altfor pulp til det, men det er jaggu ikke mange som kan skrive en coming of age-story som han. Selv om det for det meste er i film-formatet jeg har konsumert det, så er det noe fantastisk flott og ikke minst sårt over en barndom som snart er slutt i Stand By Me og nevnte IT, samt mange, mange fler.