Jump to content

Revie

Medlemmer
  • Content Count

    31
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

14 :)

Recent Profile Visitors

386 profile views
  1. Geirr og clearleft har rett. Har en god del erfaring med revisjonspliktige selskap som har forsøkt å føre regnskapet selv. Selv om du kanskje ikke er revisjonspliktig med det første, skal du rapportere mye av det samme og det tilsier at det er lurt å sette vekk. Selv om regnskapsfører kan koste deg 20-30k i året (avhengig av størrelsen på virksomheten), kan det fort være at du taper langt mer enn dette i feilaktig rapportering. Bokettersyn er heller ikke spesielt artig. Samtidig frigjør det deg tonnevis med stress og ikke minst tid, derav mulighet til å tjene mer penger.
  2. Revie

    Gambling

    Det er neppe noen (ærlig) måte å unngå skatten på. Vet derimot ikke hvor detaljert Skatteetaten kontrollerer slike ting. Det er ikke mange % av skattemeldinger som gjennomgås manuelt. Men det er ikke en anbefalelse om å be om tilgivelse, fremfor tillatelse. Merk at dette kan få en tilbakevirkende kraft. Det er mange norske pokerspillere som har fått klekkelig med restskatt, uten å få fradrag for eventuelle tap, på gevinster fra flere år tidligere.
  3. Ikke helt på ball på spørsmålet ditt, men om du har et boliglån ville jeg absolutt valgt å bake bilen inn her - gitt at du vil betale ned i løpet av tre-fem år, som du vurderer. Det er ikke snakk om enorme forskjeller, men jeg vil tro du kan spare inn minst 10-15 000 over perioden. Mange banker har også gode muligheter for å justere nedbetalingstid (eller ekstra avdrag) direkte i nettbanken, uten at dette skal kose deg i gebyrer for å ha vært flink til å betale. Forøvrig en fin plan du har satt deg. Det er bra med verdi igjen i bilen, når lånet er nedbetalt.
  4. Hvis de står på en ordinær bankkonto, stemmer dette eksemplet. Man kan selvsagt oppnå en noe bedre rente med så mange penger på bok, men dersom man legger til grunn 2% prisvekst i landet og en 2% innskuddsrente, så ender man opp med at pengene er like mye verdt som året før. Dog må man betale formuesskatt og skatt på kapitalinntekten (renter), så man taper penger i realiteten. Nå skal jeg på ingen måte påstå at folk med 100 mill på bok ikke investerer i annet enn et indeksfond, men jeg tror ikke begrunnelsen er noe dårligere av den grunn - det blir bare større tall, så finnes det selvsagt muligheter til å kjøpe ting med god, sikker avkastning (eiendom etc) som ikke "resten av oss" har råd til. Problemet for disse igjen, er at det kan være vanskelig å komme ut av posisjoner uten å måtte ta tap / når de trenger pengene, men dette blir en annen diskusjon. Man vet aldri heller hvor aksjeharen hopper i fremtiden, men man må jo basere seg på en langvarig historie. Denne tilsier at aksjemarkedet går opp - over tid. Det betyr ikke at hvert år gir 7% avkastning (eller deromkring). Noen år er det 0%, andre er det 10% ned og andre igjen er det 20% opp. Vi snakker en annualisert avkastning, som tilsier at dette er penger man må kunne vente på.
  5. Formuesskatten vil jo selvsagt bli høyere for en person som har 100 millioner kroner på bok. Han vil betalte formuesskatt på 0,85% av alt over 1,5 mNOK (sjekka opp nå, terskelen er økt fra 1,1 til 1,5). Med andre ord blir det en årlig formuesskatt på 837 250 (100 - 1,5 = 98,5 x 0,85%). Sitter han med alle pengene i et indeksfond i et snittår, vil han jo derimot ha en avkastning på rundt 7%, altså 7 mNOK. Med andre ord, den helt passive inntekten hans dekker formuesskatten 8 ganger. Alt det øvrige er rett i foret. Noen beregner 2% inflasjon i tillegg på disse 7%, men basert på børsens historikk over laaaang tid, vil jeg påstå at dette ligger innbakt reellt sett. Det er derimot aldri feil å være konservativ, da snakker med 5% avkastning mot 0,85% formuesskatt. Han får selvsagt også utbytteskatt når han begynner å ta ut pengene, lik man får via sitt eget AS eller skatt man før på lønn. Det er ytterst lite som er skattefritt (utover utleie i egen bolig feks). Denne skatten blir jo derimot helt reellt sett skatt på avkastningen. Skatten betaler jo egentlig bare avkastningen "selv", som om du leier ut en bolig og leietaker betaler lånet (og skatten) i sin helhet. Med andre ord, selvfølgelig lønner det å ha 100 mill på der også.
  6. Godt innspill! Passiv sparing er fåfengt? Skattes ihjel? Som loddyman understreker, sitter du med pengene i en aksjesparekonto/ASK så betaler du først skatt når pengene tas ut (av gevinsten). Så med andre ord kan du bruke renters-rente til å opparbeide deg en vanvittig avkastning før du begynner å beskatte disse pengene. For å ta et banalt eksempel: Om du setter inn kr 100 000 i år en til en forventet avkastning i et indeksfond, sitter du igjen med 2,7 mNOK i år 50. Da har konfirmasjonspengene gitt deg en pen pensjonsbuffer og du har ikke investert en krone mer. Det er det også selvsagt rom for å gjøre. Man skatter ikke av disse før man begynner å ta ut pengene og betaler da 31,68% utbytteskatt. Formuesskatten utgjør noe sånt som 0,85% av alt nettoformue over kr 1,1 (2,2) 1,5 (3 om du er gift). Man utsetter altså skatten til man benytter seg av den. Nå skal jeg ikke påstå hvordan du har det, men selv har jeg et skattenivå på rundt 35% av alt "aktiv investering" (jobb) jeg gjør. Om jeg vil starte eget AS, er reell skattesats over 40% før pengene er i mine hender. 22% i firmaet og utbytteskatt på toppen, eventuelt via lønn igjen. Og de ekstra prosentene man får lov til å betale jobber man i tillegg mange, mange timer for også. Husk at passiv investering krever minimalt med tid. Det frigjør deg til å bruke tiden på andre ting, også mer aktive investeringer, jobb eller rett og slett fritid når summen er stor nok. Eksempel 2: Si at jeg klarer å legge kr 100 000 av årlig som jeg oppnår 7% avkastning på. Dette er altså en konservativ forventning i et bredt indeksfond. Over 30 år har disse pengene vokst til 10 mNOK, uten at det her enda er skattet utover en forholdsvis beskjeden formuesskatt. Kompisen min derimot, han tjener godt og han mener at han kan spare brutto kr 500 000 i året. Etter skatt på rundt 35%, sitter han etter alle regninger igjen med kr 325 000 årlig. Han skal gjøre dette i 30 år. Når år 30 har kommet, har kompisen min kr 9,75 mNOK oppspart. Altså omtrent det samme. Han har også betalt formuesskatt av dette, men over en lengre periode (da hans formue steg over terskelen - gitt øvrig gjeldsfrihet - i år 4. Jeg gjorde dette først i år 9). Så til poenget. Jeg har spyttet inn 3 mNOK for å oppnå 10 mNOK, mens min kamerat har spyttet inn kr 9,75 mill for å sitte igjen med det samme beløpet... Merk! at jeg i eksemplet har holdt inflasjon og lønnsvekst utenfor. Antakelig blir det ikke noe bedre for kameraten min, da 7% er lavere enn børsen som regel går over lang tida Jeg kan selvsagt arresteres på både det nevnte, samt at "mine" 100k investert er etter skatt og kompisens er før osv. Poenget er at dersom man får pengene til å jobbe for seg, så utgjør det en enorm forskjell i avkastning - gitt at man tar arbeid/avkastning i vurderingen. Jeg tror derimot ikke argumentet er særlig dårlig; om vi hadde tjent likt, betyr det at han bruker over tre ganger ganger (om mine penger også er før skatt) så mye ledig kapital for å oppnå samme resultat. Hadde jeg satt inn 325k årlig, hadde de vokst til over 30 mill... Jeg sier selvsagt på ingen måte at det er feil å starte noe selv eller jobbe som ansatt (som jeg gjør), tvert imot. Uten grundere og at vi generelt går på jobb daglig, går ikke Norge rundt. Vi kunne ikke alle sittet rolig i båten og levd av passive penger, men gud som jeg gleder meg til dagen de frigjør tiden min mer!
  7. Som de fleste forsøk tilsier, er det nær sagt ingen aktive fondsforvaltere som kan slå markedet over tid. De stjerneinvestorene man leser om ligger ofte et godt stykke over markedet over tid, men så er det heller ikke slik at alle gode fotballspillere heter Lionel Messi. Med andre ord, man kan investere sine kroner uten særlig jobb og likevel komme ut "on top" ift innsats. Tid er penger heter det og med en totalt passiv spareplan bruker man så og si null tid på dette og kan bruke denne på andre ting. Man pleier jo konservativt å operere med 6-7% forventet årlig avkastning i et bredt indeksfond. Jeg kan ikke forstå annet enn at det her ligger innbakt en fin risikopremie som tilsvarer inflasjonen og litt til. Eksempelvis går Oslo Børs og S&P 500 annualisert rundt 10% før inflasjon. Eksempel: Dersom man setter kr 100 000 i et fond vs bankinnskudd (her beregnet med 2 % rente) og ønsker å ha disse stående i 10 år, så vil fond (7%) vs bankinnskudd% tilsvare en utgangsverdi på kr 183 846 v 119 509 i år ti. Man kan være ekstremt uheldig og møte på et voldsomt børskrakk på 30 % i år 10 og likevel sitte igjen med like mye. Nå ligger jo korreksjoner og kriser innbakt i denne 6-7% - avkastningen, så det blir uansett et feilaktig eksempel. Det er heller et eksempel som underbygger viktigheten av renters rente-effekten. Etter 20 år er bildet enda bedre/verre. Kr 100 000 har blitt til kr 361.653 i et fond, mens penger på bok kun har blitt kr 145.661. En nominell avkastning på 262% vs 46%. "The kicker" er jo at med 2% innskuddsrente, så har man AKKURAT like mye penger (i kjøpekraft) etter ti år med "vekst" ettersom generell prisstigning spiser opp hele veksten. Det tilsvarer penger i madrassen, dersom prisene på ting hadde holdt seg helt stabilt.
  8. Det har du rett i. Jeg ordla meg ikke godt nok der, da det i praksis er ulovlig lån nesten hver gang jeg havner borti slikt i arbeidssammenheng. I praksis er det uansett en svært dårlig løsning, rent økonomisk.
  9. Teoretisk sett er dette riktig, men praksisen er mye vanskeligere. Det er så og si umulig å spå når nedturen kommer og ikke minst hvor stor den blir, med andre ord: når bunnen nås og man - teoretisk sett - skal begynne å investere. Når media hauser opp folk som Dr Doom og finanskrisen, "glemmer" man at han spådde dette hvert eneste år lenge før 2008 og har gjort det flere ganger siden også. En gang vil han få rett, men det betyr på ingen måte at han sitter med fasit. Det er gjort mange historiske tester (med fakta i hånd) om markedstiming. Det er svært vanskelig, om ikke umulig, å spå markedet og det er snakk om ganske så få dager som henter inn mye av tapet. Er man ikke i markedet disse dagene, går man glipp av veldig mye av oppturen. Og er man i markedet på perfekt timing, er forskjellen ikke så fantastisk enorm som man skulle tro. Dette tar blant annet selvhjelpsguruen Tony Robbins for seg i Money: Master the Game, hvor han studerer flere av verdens største finansguruer. Det som sies under er også viktig; dersom man sparer månedlig, vil mye av denne risikoen elimineres i praksis. Med dette legger jeg til grunn at dette er penger man ikke trenger hente ut på kort varsel og man benytter seg av renters rente-effekten (10, gjerne 20 år+ i sparehorisont).Sparer man månedlig, kjøper man aksjer til rabatt i nedgangstider og risikoen vil i praksis eliminieres. For på sikt kan vi føle oss bra trygge på at brede indeksfond vil fortsette å gi avkastning.
  10. Jeg er ingen ekspert på dette området, men umiddelbart tenker jeg det skal holde om firmaet "erstatter" privatpersonen i en standardkontrakt. Vi godtar i alle fall det i revisjon. Som privatperson/utleier, ville jeg antakelig holdt et firma som en sikrere leietaker - avhengig av firmaet selvsagt. Faren ligger jo i at firmaet selv bruker sine ansatte som reelle leietakere og at de kanskje ikke bryr seg like mye om hvordan boligen behandles. Så det blir individuelt, men dersom et firma har tenkt å ha en viss "turn over" på hvem som bor, så ville jeg nok hatt inn noen paragrafer vedrørende vedlikehold, erstatningskrav etc som dekker dette godt. Hvor viktig dette er i praksis i et juridisk sammenheng, kan ikke jeg svare utfyllende på, men jo bedre/mer utfyllende kontrakt man har, jo bedre står man i en eventuell erstatningsituasjon. Tenker da som privatperson og potensiell utleier.
  11. Sånn jeg ser det, blir dette en sak mellom han og firmaet. Han skal lønnsinnberettes for fri bolig. Dette ligger ikke hos deg som utleier, men hos lønnsavdelingen i selskapet. Dersom selskapet fullt og helt disponerer boligen og leietaker er en ansatt hos dem og det kan være utskiftninger i leieforholdet, kan det være greit å opprette en ny kontrakt hvor firmaet er leietaker. Om det i bunn og grunn er "business as usual", tror jeg ikke jeg hadde brydd meg med å endre kontrakten. Så enig med toth!
  12. Det høres kanskje flåsete ut, men jeg er fan av Kardemommeloven. Jo eldre jeg blir, jo mer dekkende er den for min betraktning av det "perfekte" samfunn. Noen felles spilleregler, både lovmessige og moralske, i grunnen, men med mulighet for hver og en til å oppfylle sine ting. Jeg tror absolutt individet må kunne utfolde seg, for at samfunnet skal kunne utvikle seg.
  13. Det er ikke lov å låne penger fra eget AS. Dette ble en svært populær øvelse etter at det ble utbyttebeskatning for en del år tilbake. Fra og med 7.oktober 2015 ble det dermed satt regler om at nærstående ikke har lov å låne penger fra eget AS - dette fordi disse "aldri" ble tilbakebetalt (les: beskattet). Det finnes noen unntak, men dette gjelder kun småpenger i denne sammenheng (kr 100 000), må være i sammenheng med selskapets formål og skal betales tilbake innen tre måneder. Alt annet kalles ulovlig lån og kan medføre at man får utbytte. Dersom du låner 1 000 000 av eget selskap, flipper et hus og betaler tilbake tre dager etterpå, så kan du - i ytterste konsekvens - bli utbyttepliktig for denne millionen. Det er noe forskjell mellom teori og praksis i overholdelse av denne loven, men får Skatteetaten nyss om slik er de ikke veldig runde å diskutere med. Ellers har nok Herr Brun korrekt i sin beregning ift avkastning. Det er derimot ikke noe i veien å selge boligen til eget AS. Dette gjøres gjennom å sende inn en meldepliktig avtale, en såkalt § 3-8 avtale. En annen ting du kan gjøre, er å stifte ASet med tingsinnskudd i form av boligen og la virksomheten være utleie av denne boligen. Dog vil Herr Bruns poeng igjen komme frem; avkastningen gjør at dette ikke nødvendigvis har hensikt. Er boligen enkel å leie ut, så sitter du jo derimot på en fin inntektskilde.
  14. Jeg skal ikke gi deg råd direkte på om det lønner seg eller ikke, men et par ting: Selskap A utbetaler 1 mill til Holding AS. Det er helt riktig "skattefritt" (3% av utbyttet legges til næringsinntekten, altså blir skattepliktig inntekt kr 30 000 av disse og da en effektiv skatt på kr 6 600 (22 %) - men i forhold til utbyttet så og si null. Vi snakker da selvsagt om utbyttet opp til Holding; skal du ha disse ut på din private konto, blir det ny beskatning her. Selskap Bs aksjer har økt med 1 million, mens Selskap C har minket med tilsvarende. Nettoeffekten av dette er null, gitt at begge disse selskapene er registrert i Norge/EU (fritak). Her får holdingselskapet ditt en finansinntekt- og kostnad på 1 mill hver vei. Derimot, dersom Selskap B er registrert i f.eks. USA vil du få en skattepliktig finansinntekt på denne, da aksjene ikke er innenfor fritaksmetoden. Altså, i praksis blir det kr 220 000 i skatt på denne inntekten, mens du ikke får fradrag for verdireduksjonen i selskapet som er innenfor fritaksmetoden. (Du får ikke fradrag for tap, der du ikke får skatt på inntekt). Litt enkelt forklart (B/C innenfor fritak) Regnskapsmessig: Finansinntekt - kr 1 000' Finanskostnad - kr 1 000' Resultat - 0 Skattemessig: Verdireduksjon av finansielle instrumenter tillegges næringsinntekt - kr 1 000' Verdiøkning av finans.intr. fradrag i næringsinntekt - kr 1 000' Skattepliktig inntekt - 0 (B utenfor fritak, C innenfor) Regnskapsmessig: Finansinntekt - kr 1 000' Finanskostnad - kr 1 000' Resultat - 0 Skattemessig: Verdireduksjon av finansielle instrumenter tillegges næringsinntekt - kr 1 000' Verdiøkning av finans.instr til fradrag i næringsinntekt - kr 0 (Selskap B ikke i fritak) Skattepliktig inntekt - kr 1 000' Når det gjelder hvordan du skal styre selskapsskatten, så tror jeg du kan se bort fra Selskap B/C i tankegangen. Holdingselskapet må her eie over 90% av aksjene og det vil jeg anta at du ikke kommer til å gjøre i to børsnoterte selskap. Så her vil dette eventuelt være aktuelt mellom Holding AS og Selskap A og D (gitt over 90% eierandel). Gitt at Holding AS eier 90% eller mer av aksjene i Selskap D, er det ingenting i veien for å avgi et såkalt konsernbidrag. Med andre ord, dersom konsulentfirmaet ditt taper penger i en oppstartsperiode, kan holdingselskapet ditt gi konsernbidrag til dette og dermed bruke datters/Ds underskudd til fremføring. Med andre ord, dersom det tar deg litt tid å komme i gang og du taper 200 000 første året, kan mor avgi dette i konsernbidrag og således utnytte at D har et skattepliktig underskudd "oppspart". Merk at dersom Selskap D begynner å tjene penger i år 2, vil dette da umiddelbart havne i skatteposisjon. Dersom du ikke gir konsernbidrag, vil Selskap D kunne spise av denne summen inntil den er "tjent inn". Altså, er det avgitt konsernbidrag fra mor til datter i år 1, så har i praksis Holding spart skatt, men spist opp denne bufferen som D har lagt av. Så i praksis handler det kun om tidspunktet/selskapet man "tar" skatten. Om det gav noe mer klarhet?
×
×
  • Create New...