Jump to content

Revie

Medlemmer
  • Content Count

    98
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

79 :)

Recent Profile Visitors

858 profile views
  1. Ser det skrives mye om belåning for å putte inn i indeksfond. En ting man bør ha i mente, er å ikke gå all in med egen økonomi. Noe risiko kan man selvsagt ta, men det er etter mitt syn spinnvilt å låne til pipa nå for å kjøpe indeksfond. Spesielt om man har familie og barn, som også er avhengig av din økonomi. Grunnen er ikke fordi jeg - eller andre - vet med sikkerhet hva som vil skje. Eller, jo, det er faktisk grunnen. Man vet ikke hva som vil skje. Det er ingenting som er enklere enn å backtrade og spå fremtida i det som akkurat skjedde. Siden mars i fjor har det vært en rivende utvikling, hvorfor skal ikke den fortsette? Rentene har aldri vært lavere, tida med styringsrenter på 3-4% er for alltid et tilbakelagt kapittel? For øvrig er jeg stor tilhenger av brede indeksfond selv og sparer månedlig til egen pensjon og til barna i det. Derimot prioriterer jeg også samtidig å nedbetale lån så mye jeg kan per i dag, fremfor å låne opp på huset og kjøpe meg inn på all time high med penger som i praksis ikke er mine. Utdanningen innenfor økonomi sier at det er teoretisk feil med høyere avkastning andre steder, men det er heller ikke feil å samle nøtter før vinteren kommer. Økt lån kan jeg alltid skaffe meg på et senere tidspunkt, om jeg ønsker det. Det er verre om man har lånt opp maksimalt og markedet (og de lånte pengene) får en større korreksjon på 20-30%. Ikke bare det, men det er dyrt å betale på et lån dersom investeringen går mer eller mindre sidelengs (annualisert) i årevis. Jeg sitter selvsagt ikke på fasit, men det gjør ingen andre heller.
  2. Hvorfor kun ett, hva med flere? Tull tid side, Kotor 3 er vel under utvikling? Det er nok en stor utfordring med rettigheter som er grunnen, for slike merkevarer selger spill på egen hånd. Ønsker meg også et single player-rpg spill satt i Middle-earth og Harry Potter-verden. Sistnevnte er jo på vei.
  3. Det er svart på under, men du bør også få avklart om det at et av dine mindreårige barn har bodd der i minst 12 av de 24 siste månedene, gjør at du ikke får skatteplikt. Jeg skal ikke være bastant her for jeg vet ikke sikkert, men jeg tror neppe det hjelper å bruke en "proxy" for å oppfylle kravet til skattefri realisasjon.
  4. Man får fradrag for inngående merverdiavgift på kjøpte varer og tjenester, men svarer for utgående merverdiavgift på utgående varer. Det er faktiske penger du betaler og eventuelt da kan kreve fradrag for når du er MVA-registrert. Alle varer og tjenester man som privatperson kjøper av en bedrift som driver MVA-pliktig omsetning, er også med merverdiavgift. Kjøper vi en vare for 1 250 hvor 250 er MVA, så må bedriften som selger varen betale inn 250 til staten*. Forskjellen er at vi som privatpersoner ikke får fradrag for denne inngående MVA, da vi ikke driver MVA-pliktig salg igjen. Du må jo betale 1 250 000 i innkjøp uansett; ellers ville bedriften(e) du kjøper fra tapt penger. Uansett ville jeg frivillig registrert meg før du når omsetningskravet på kr 50 000, slik at du faktisk kan kreve fradrag for innkjøpene. Omsetter du eksempelvis for 200 000 + mva i samme periode, så vil du få avgift til gode på inngående MVA kr 250 000 - utgående MVA kr 50 000 = kr 200 000 til gode. Dette er penger du får utbetalt. * Bedriften har fradrag for inngående MVA for eksempel innkjøp av denne varen for videresalg. Så har de handlet den inn for 800 + mva (200) og selger den videre til deg og meg for 1 250, hvor 250 er MVA, så betaler de inn kun 50. Gitt at dette er i samme moms-termin, men dette blir egentlig bare flisespikkeri i dette bildet.
  5. Forbrukslån er som regel svært dyrt. Skjermkortet ditt vil bli en god del dyrere når det er ferdig betalt. En ting er også utgiften i seg selv, men for å tenke litt dypere på det så går du potensielt over en grense du kan slite med fremover. Det høres kanskje flåsete ut, men jeg kjenner flere mennesker som tjener godt og likevel aldri har penger grunnet gammel moro de drar på. Det er mange som tilbyr kreditt, men litt disiplin er sunt å ha for privatøkonomien. Trenger/"trenger" du en ting i dag, så finnes det også avbetaling. Jeg vet jo dette strider med det jeg har nevnt over, men det hender det dukker opp løsninger som ikke er spesielt kostbare. Når du egentlig setter av penger hver måned likevel, så kan du forsvare å kjøpe nå og betale i bolker fremover - gitt at det ikke påløper en stor månedlig "skjult" kostnad. Pass da eventuelt på at det ikke er høy rente, samt gebyr og slike ting som presser kostnaden opp. Jeg har i mine yngre dager betalt akkurat to ting på avbetaling. Den første var en mobiltelefon som ikke hadde høyere kostnad over et års nedbetaling, mens den andre (husker ikke produktet i farta) hadde fantastiske 0% rente over 12 mnd, men det viste seg at fakturaen kom med fakturagebyr, termingebyr og omkostninger, slik at reell rente var godt over 10%. Skjermkortet - eller hva det enn måtte være - har også opplevd høyere bruksverdi om du jobber litt for det. Det er i alle fall min erfaring.
  6. Tror dere bommer litt på betegnelsen begge to; skatten som er knyttet til ansatte og innberettes heter forskuddstrekk. Her kan dere slå sammen pjaltene, så blir det riktig 😉 Denne skal gå via en separat konto (bundne midler) kalt skattetrekk, mens forskuddsskatt er rett og slett selskapets skatt som betales på forskudd, basert på forrige avlagte regnskapssummer. Sistnevnte kan enkelt justeres ved en søknad i Altinn, om man vet årets skattepliktige inntekt vil være langt unna den, eks underskudd. En tittel er ikke ensbetydende med kvalitet, som @Camlon er inne på. Det gjelder i alle yrkesgrupper. Mitt poeng var, i tillegg til at faget kan være krevende, også tar tid og energi man kunne brukt på andre ting - ren omsetning eller fritid. Det kan fort bli litt likt å spare seg til fant, om man bruker enormt med tid på et regnskap man eventuelt må ha andre til å rydde opp i. Igjen, dette blir i takt med selskapets størrelse og driftens kompleksitet.
  7. Skatte ABC sier at netto inntekt ved hel eller delvis fremleie av leid bolig er skattepliktig. Her har du ikke tjent penger på fremleie, så du har ikke skattepliktig inntekt. Eventuelt kan du legge inn utleie som du skriver, men også kreve fradrag for samme summen - om du får til å legge inn. Det hadde nok vært mer nøyaktig, men også en omvei til samme målet. I praksis hadde jeg ikke giddet opplyse dette. Din leiegiver betaler skatten, også for din fremleie, så sant han/hun oppgir disse to månedene i sin skattemelding. EDIT: Fra 2018 ble det vedtatt egne regler for korttidsutleie av egen bolig. Dette innebærer at dersom du leier ut i mindre enn 30 dager, er inntekten skattepliktig etter sjablong. Inntil 10 000 av dette er skattefritt. Kan jeg forutsette at du som student fremleide ut for mindre enn ti tusen kroner for to uker? I så fall ville jeg (fortsatt) ikke brydd meg med det. Selv om denne regelen er for egen bolig, så kan jeg ikke tenke meg at det blir annerledes i din situasjon. Hvor du heller ikke har noe nettoinntekt.
  8. @nirolo Jeg kunne sikkert påpekt mer ettertrykkelig at jeg baserer meg på egen erfaring og samtaler fra kontoret jeg arbeider på nå og arbeidsplassen jeg kom fra tidligere. Det er en "running joke" hos oss at det ikke blir mye tid til familien på den aktuelle ansatte når det kommer slike typer regnskap inn til revisjon. Så kunne jeg også gjort det klart at det selvsagt ikke gjelder alle. Det er mange selskap som fører regnskapet selv uten problemer, enten helt internt eller med regnskapsfører som en konsulent i forbindelse med årsoppgjøret. Dette kan absolutt fungere helt fint, men (min) erfaring tilsier at disse selskapene gjerne har minst en av to følgende forhold: - De har en eller flere dedikerte økonomiansatte, gjerne med relevant utdanning eller i det minste noen kurs. - De har få bilag og små juridiske og regnskapstekniske utfordringer. For å svare deg på de tre paragrafene dine, så er den første helt klart en løsning å foretrekke om man ønsker å føre selv. Her støtter du deg i eksemplet på faglærte. Det vil bidra til et bedre regnskap og mindre sjanse for vesentlige feil, men jeg svarte altså på et innlegg hvor svarer skrev at TS ikke trengte regnskapsfører i det hele tatt. Bistand fra RF er billigere enn å sette helt bort, men samtidig er det økonomisk kostnad i tillegg til tiden du selv må bruke. Punkt to: Igjen, av egen erfaring: Vi fratrådte eksempelvis relativt nylig et oppdrag grunnet svake rutiner hos en kunde vi aksepterte med forbehold om at disse rutinene skulle forbedres. Noe som ikke ble gjort. Nå har kunden fått krav på flere hundre tusen i manglende forskuddstrekk fra ansatte over flere år tilbake, noe det ikke finnes penger i selskapet til å betale. Jeg kan ikke uttale meg om hvor representativ du er som IT-konsulent. Det kan være at du har svært solid forståelse for regnskap, selv om du ikke nødvendigvis har utdannelse og lang erfaring. Akkurat som en regnskapsfører, revisor, snekker eller lege kan være av veldig varierende kvalitet "med papirer", kan også ufaglærte være gode innenfor et yrke. Om jeg fremstod bastant, beklager jeg det. Det er forskjell på folk! 🙂 Mitt innlegg var ment mer som en generell advarsel til å føre selv. Jeg mener ikke at et selskap med hundre bilag i året nødvendigvis trenger regnskapsfører, men skal man holde styr på et lass av bilag, A-meldinger, MVA-terminer, oppsett av ligningspapirer osv , så kan det være billigere på sikt å sette det bort. I tillegg får du tid (og overskudd?) til å drive opp omsetningen i stedet. Det er en grunn til at regnskapsføring er et eget fag med en beskyttet tittel og som revisor har jeg respekt for gode regnskapsførere. Det er ikke mye man skal kikke i regnskapet før man merker forskjell på disse. Reklameføring som eksempelvis Fiken driver med, blir for enkelt.
  9. Som revisor er det med gru jeg hører reklame for Fiken og andre typer regnskapsprogram som sier hvor "enkelt" det er å gjøre selv. Erfaringsmessig kan de til slutt få en kostnad som godt overstiger det de ville fått med regnskapsfører og revisjon samlet, grunnet sider med korreksjoner. Så blir det kanskje ikke revisjonsplikt med det første her, men lover og regler skal følges uansett. Er det mer enn noen få bilag og spesielt om du skal ha lønn/ansatte, så anbefales regnskapsfører uten tvil. Bokettersyn, masse korreksjoner og potensielle tilleggsgebyrer blir fort en kostbar affære, både mentalt og økonomisk. Eksempelvis kan du relativt raskt bli personlig ansvarlig for feilaktig behandling av forskuddstrekk eller OTP, dersom du har ansatte. Da er ikke tiden det tar å føre på toppen av daglig jobb medregnet. Jeg ville heller betalt 30 000 til regnskapsfører og kunne hatt den innsatsen selv i omsetningen (eller fritid), enn å føre regnskapet "gratis" etter jobb. Så skal det sies at dette avhenger av størrelsen på selskapet og hvor interessert man er i regnskap. Er det snakk om et relativt lite antall bilag i løpet av en termin, uten særlig MVA-utfordringer og ansatte, så kommer man langt selv med litt innsats. Det blir som med oppussing i bolig, man kan gjøre en del selv og det avhenger av interesse og erfaring. Andre ganger kan det være billigst å sette det bort.
  10. Teoretisk sett er det nok mest riktig å investere de pengene i noe med høyere avkastning når rentene er så lave som de er. Likevel er det slik at lave renter gir økt mulighet for å betale ned hovedstolen litt ekstra. Skulle boliglånsrentene igjen stige til 4-5% (hypotetisk), så er det for mange trangere økonomisk og man får kanskje et mindre spillerom for å nedbetale. Vi kan stadig lese om nordmenn som vil slite med økning på 2% - for de er det i alle fall lurt å kvitte seg med så mye som mulig, om de kan. En lånerente godt under 2% gjør at man i denne perioden kan betale inn differansen - altså rentene - i avdrag. En ting er også teori, noe annet er menneskets natur. Klarer du å få høyere avkastning et annet sted, eller forsvinner pengene i sluket? Fornuft kan være utrolig kjedelig, men ikke nødvendigvis i lengden. Igjen, teoretisk vil man ha høyest mulig avkastning på pengene sine, men det kan selvsagt være grunner til annet. Eksempelvis for kona og jeg; vi ønsker å kvitte oss med mest mulig gjeld pr i dag, for så å låne opp ny til ny utleieenhet. Denne prosessen har vi alt vært gjennom. Vi sparer riktignok en del i aksjefond og håper på høyere avkastning der også, men du skjønner poenget mitt. For øvrig kan du endre nedbetalingsperioden din, antakelig selv i nettbanken. Det kan i alle fall jeg. Da øker selvsagt terminbeløpene, men også avdragene og totale rentekostnader over hele perioden vil bli lavere. Lånet blir billigere for deg, men det krever økt likviditet mot lån selvsagt. *Eksempelvis med et lån på 2 mill 2% rente = 40 000 i året, minus 22% skattefradrag = 31 200 i rentekostnad etter skatt 5% rente = 100 000 i året, minus 22% skattefradrag = 78 000 i rentekostnad etter skatt I et slikt eksempel så ville man altså måtte betale snaut 50 000 mer i året bare for å få lov til å ha lånet. Disse pengene kunne man heller brukt til å redusere selve lånet fram til 5% eventuelt måtte nås. Nå kan det selvsagt diskuteres hvor sannsynlig nivåene er, men de skal høyst sannsynlig sette opp styringsrentene i løpet av høsten og utover de neste årene; bankene kommer raskt til å følge etter. Så skal jeg også si at siden du har en slump med penger, så kan jeg være mer enig med Kajac angående tidspunktet for innbetaling. I mitt tilfelle er det litt mer knyttet til den månedlige betalingen og ikke en slump med penger. Skulle jeg vunnet i Lotto, arvet mye eller solgt noe med god gevinst, kan det nok være at jeg ikke hadde valgt å betale ned øvrige gjeld på dagens nivå.
  11. Nå har vel alle gode råd blitt gitt, men jeg ville - som mange påpeker - kommet meg ut av leasingavtalen først og fremst. Du sier selv at du ikke trenger bil annet enn på vinteren, da er det mange måneder med leasingkostnader mer eller mindre bortkastet resten av året. Kan du låne bil relativt rimelig er det kanskje å foretrekke, et annet alternativ er å kjøpe en billig, traust bruktbil. Det finnes egoer der ute i forskjellige størrelser; ikke hør på ditt eget og særlig ikke andres etter hva slags standard bil man "må" ha. Husk at du (forhåpentlig- og antakeligvis) nå er på ditt mest strammeste økonomisk, da bør ikke bilsluket være det som holder deg våken om natta. Jeg vil ikke kritisere folk som kjører dyr bil - det er opp til dem selv - men man bør ha råd til det. Jeg har ikke MC selv, men når dette er hobbyen og en veldig viktig sosial faktor for deg, syns jeg ikke dette er noe du skal kvitte deg med. Du har relativt lite lån igjen på denne også, slik at dette bedrer likviditeten om relativt kort tid. Det finnes alltid ting man kan kutte for å sitte med mer penger, men man skal faktisk leve også. Klisje eller ikke. Dette kommer for øvrig fra en ganske nøktern kar pengemessig. Bufferkonto er også veldig lurt og du bør spare opp et par måneders forbruk, feks alternativt til leasing. Ellers er det helt tydelig at du er en økonomisk fornuftig type, noe du sikkert også vet selv. Som nevnt er du antakelig her på det aller strammeste økonomisk, om du ikke legger på utgiftssiden. Inflasjon spiser opp deler av lånet, mens lønnsøkninger gir deg stadig bedre spillerom. På et mer mentalt plan er det et tips å ikke sammenligne med andre. Som nevnt, ikke se på hvilken bil "naboen" kjører, ikke gjør dit eller datt fordi det er ventet av en. Bruk tida på det som betyr noe for deg (venner og MC?), sett opp automatiske trekk til sparing (når du kan) og ta tida til hjelp. Dette kommer til å gå helt, helt fint.
  12. Mange gode tips her, først ut ved logaritmemannen. Følger han på mest mulig i globale indeksfond. Teknologi har gått veldig de siste årene, men man sitter eksponert mot en enkelt bransje. Mange av de samme tek-selskapene vil man dessuten også eie gjennom et globalt indeksfond, men man diversifiserer samtidig på tvers av bransjer. Ha gjerne en andel i tek, men jeg syns også den er for høy. Det er også klart høyere forvaltningshonorar på et slikt fond. Når det gjelder sparing på bankkonto, ville jeg også fulgt rådet om å spare opp en buffer. Det er derimot ikke spesielt viktig at den er så enormt stor, kanskje et par mnd maks. Merk: Jeg tenker ikke da på ferier, bil eller øvrig "forbruksluksus" du måtte ønske deg, men den mer langsiktige sparingen. Ikke for å undergrave viktigheten av en "regnværsfond", men fordi fondene dine også er veldig likvide. Det er selvsagt å foretrekke at sparing i fond har mange års horisont, men skulle det knipe kan du ta ut deler av denne over et par dager. Dette vil du heller ikke skatte av ettersom du tar ut deler av innskuddet ditt om du eksempelvis trenger ny varmtvannsbereder, vaskemaskin og TV samme måned og eventuelt ikke har full dekning for dette på konto. Så kommer det an på hvor disiplinert du er. Selv prøver jeg å unngå i det hele å ta ut av fondene, ettersom det raskt kan bli veldig "enkelt" å kjøpe ting med det som i utgangspunktet er pensjonskassa mi. Det er derimot en veldig fin sikkerhet! Det nevnes her at du bør ha en viss horisont på typen sparing og den følger jeg fullt ut. Mesteparten i trøtte, globale aksjefond ispedd 10-15% øvrig fond/aksjer er et godt utgangspunkt. Du er så ung at det er ikke vits å se mye på rente-/ og kombinasjonsfond enda. Dette er en vurdering som gjøres nærmere pensjonsalder når man ønsker å være langt mindre utsatt for korreksjoner og nedgangstider på børs. Det er helt greit å ha noe av dette selvsagt, men over lang tid spiser det (sannsynligvis) relativt mye av potensiell avkastning over 10-, 20- og 30+ år.
  13. Globale indeksfond er veien å gå om du har et langsiktig perspektiv med relativt lav risikotoleranse - og ønsker å sitte i aksjer/på børs. Historikken tilsier at pengene dine vil øke med 7-8% annualisert* om du følger den brede verdensøkonomien. Hører du på litt konservative økonomer, så opererer de gjerne med 4-5% avkastning, men jeg tror selv om man tar høyde for inflasjon (ca 2% årlig), så vil antakelig pengene vokse noe mer enn dette. Det er likevel greit å være litt konservativ, man vet aldri hvordan fremtiden blir. Pluss - God risk/reward - Du er "likvid". Fond kan selges og pengene kommer på konto innen et par dager - Historisk sett god avkastning (over tid) - Billig. Forvaltningsgebyr rundt 0,2% - Renters rente! Minuser - Verdensøkonomien kan gå inn i varige resesjoner, som betyr at pengene dine i perioder kan være mindre verdt enn innskuddet eller ha en solid demper på urealisert avkastning. - Langsiktig perspektiv, jf over. - Disiplin? Man går ikke inn og ut av markedet med svingninger, man investerer/sparer og "glemmer". Dette er likevel positivt, for om man sparer faste beløp får man fondsandeler på "salg" i nedgangstider. * Med annualisert menes en snittavkastning årlig når man ser over tid. Det er sjelden et år blir likt og man kan gå flere år med oppturer, nedturer eller sideveis. Om du går for en slik løsning, går det selvsagt an å fordele investeringen i litt forskjellige fond. Enkelte bransjer og segmenter "går bedre" enn andre i perioder. Eksempelvis grønne aksjer og teknologi. Vær derimot forsiktig med å satse store mengder der hvor det virkelig går unna i en periode. Det er sjelden bærekraftig. Selv ligger jeg på ca 80-85% i trøtte, kjedelige, globale fond og sper på med litt forskjellig. Har du alt under fem og kanskje ti års perspektiv, er det kanskje ikke fond som er tingen. MEN: Du får nok forskjellig svar avhengig av hvem du spør. Det er både det dumme og det artige med investeringer!
  14. I mine samtaler med banken ved kjøp av utleieenheter sa kundebehandler at banken opererte med en tommelfingerregel på ti mnd leie x 5. Og historikk/avtaler kan forsterke argumentet. I banken vi bruker pr i dag sa også behandleren at man ser individuelt på saken når vi spurte rundt denne grensen, så helt absolutt virker den ikke - verken en eller annen vei. Så det er en forhandling, for jeg har hørt noen forhandle seg over 5x (inkl leieinntekt), men også andre banker nekte plent selv godt innenfor. Men dette er annenhåndsinfo, så helt detalj kjenner jeg ikke.
  15. For å følge opp det nirolo skriver, så er utbytte innenfor fritaksmetoden svært lav som det skrives. Selskapet ditt mottar eksempelvis 250 000 i året. Dette oppgis regnskapsmessig, men tilbakeføres i næringsoppgaven som et fradrag i næringsinntekt (som er grunnlaget for beskatning). Så legges 3% av summen til igjen. Så 250 000 - 250 000 + 3% x 250 000 = 7 500 x 22% = kr 1 650. Så ASet betaler altså 0,66% skatt på utbyttet innenfor fritaksmetoden (mottatt utbytte av aksjer innenfor Norge/EØS). Bonusen er at selskapet ditt øker sin egenkapital med kr 248 350. Med andre ord betaler du 22% av 3% av utbytter innenfor fritaksmetoden. Skal du ha de ut til deg selv privat, blir det da ytterligere 31,68% skatt på disse pengene. Skattesatsen i Norge på dette er 22%, men for gevinst på salg og utbytte av aksjer skal man først tillegge enn oppjusteringsfaktor som pr i dag er 1,44. Så om du sier at det er kr 248 350 "tilgjengelig" til utbytte etter skatten er betalt i selskapet, så blir det 248 350 x 1,44 = 357 624 x 22% = 78 677 eller da 248 350 x 31,68% som gir samme skatt. Ellers er jeg enig i dette med å gi selskapet et lån eller eventuelt å nedsette kapitalen etter hvert. Det kan derimot være gode grunner til å ha vesentlig høyere aksjekapital enn kr 30 000. Som nirolo skriver; aksjekapital skal være forsvarlig iht drift, samtidig kan det være banker, leverandører (kreditt, rabatt etc) som krever eller ser med mer godvilje på et selskap med høyere kapital bak. Dette vil derimot kunne "justeres" mot en opptjent egenkapital med tiden. Eksempelvis er det mange eiendoms- eller investeringsselskaper som begynner med en høy aksjekapital, som med tiden nedsetter når opptjent egenkapital og gode relasjoner til bank og leverandør har gjort selskapet solid nok til at selve aksjekapitalen reduseres. Oppsummert: Selve utbyttet du mottar inn i ASet er det svært lav skatt på (fritaksmetoden), men om du deretter vil ta ut, må man beskatte før du får det i privat hånd. Det er heller ikke mulig å for eksempel øke aksjekapitalen med opptjent inntekt og deretter ta de ut skattefritt, slik jeg har sett foreslått andre steder.
×
×
  • Create New...