Jump to content

Revie

Medlemmer
  • Content Count

    35
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

15 :)

Recent Profile Visitors

484 profile views
  1. Generelt tilhenger av fondssparing, men her ville jeg utvilsomt beholdt boligen. Det er greit at man kanskje i teorien har en annualisert gevinst (etter skatt) som overgår utleieinntektene (etter skatt). Likevel må man påregne her at utleieinntektene svært lite risikable, gitt at du gjør godt forarbeid med leietaker. Man hører "alltid" om de dårligere eksemplene, sjelden om alle leietakere som er vanlige, ordentlige beboere. Tommelfingerregelen er vel at du beregner 10,5 mnd utleie for å være "sikker" på inntekten. En annen ting er at leieinntektene svinger svært lite. Du får ikke 9 000 en mnd og 6 000 den neste.. Juster den ihht inflasjonen årlig og den opprettholder også sin verdi over tid. Når det gjelder fondssparing, så må dette derimot sees i det store bildet. 6-7% som man gjerne opererer med, er sett over et langt perspektiv og er annualisert avkastning, ikke årlig, garantert gevinst. Man kan godt få en større korreksjon som gjør at det fort tar år før pengene er tilbake på nivået du var før nedgangen. Eksempelvis: Oslo Børs Hovedindeksen stod i mai 2007 i 504. Denne kursen ble ikke nådd igjen før september 2013. Det er seks lange år uten avkastning, hvor leiekostnadene må betjenes på andre måter. (Som nevnt er jeg like fullt tilhenger av fondssparing, ettersom du i perioden mellom 2007/2008 og høsten 2013 vil kjøpe aksjer på "salg" og ettersom markedet - historisk sett - alltid går oppover over tid, vil du tjene tilbake disse pengene og mer. Forsøk på markedstiming vil derimot medføre en stor risiko på å ikke være i markedet i de enkeltstående dagene hvor mye av tapet spises inn igjen). Jeg er ingen finansteoretiker, men jeg vil også tro at du må beregne inn en boligprisvekst. Boligprisene vil jo høyst sannsynlig stige noe i perioden du leier, slik at du må "ta igjen" denne veksten når du eventuelt skal bli eier igjen. Om du selger boligen din for eksempelvis 3 mill NOK og det er 4% årlig prisstigning over en periode på fem år, vil den ha steget til 3,6 mNOK.
  2. Hei, Har en Apple TV i kjelleren som mister litt bildekvalitet på ordinær streaming og sliter spesielt på live-sendinger. Har derfor satt opp en TP link (billig variant) i kjelleren, for å få et mer stabilt nettverksignal. Etter at jeg satt opp denne, har det bedret seg. Nå er derimot problemer oppe i stua, hvor det bufres hardt når jeg bruker tv nede. Forøvrig streames alt, TV er helt nytt og står nærme ruteren. Har 100/100mbps linje. Er dette problemet vanlig? Kan det eventuelt skyldes kvaliteten på TP linken?
  3. Min rådgiver i banken sa at hybelen i huset vårt og utleieenhet (etter skatt) blir regnet med, som Nimrad også skriver her. Dog vil jeg tro de opererer med en risikomargin, feks å regne leieinntekt x ti isf 12 mnd, og sikkert ville ønske en gjennomgang av erfaringen i ditt tilfelle. Denne fremkommer forøvrig av endring i boliglånsforskriften der det står at "stabile og dokumenterte skattefrie inntekter" teller med. Som i praksis betyr at leieinntekter teller med i beregningen. Jeg er derimot ikke sikker på om denne kommer innunder i beregningen om du eksempelvis tenker på å kjøpe en utleieenhet eller bolig med hybel. Da blir det nok mer en forhandlingssak om dette allerede kan anses stabil og dokumentert.
  4. Jeg ville gått for en av to: Alt 1: Brede indeksfond. Begrunnelse: Globale indeksfond gir en annualisert avkastning på 7-8%. Med andre ord vil det ligge ca 5-6 % reell vekst på pengene dine, etter inflasjon på 2%. Kjøper du innenfor aksjesparekonto/ASK er denne veksten skattefri, til du begynner å selge unna og betaler skatt på selve avkastningen. Over mange år, vil renters rente-effekten gi en voldsom avkastning. Vi snakker da 10 og gjerne 20 års horisont. I tillegg er slike fond likvide. Du kan selge og ha pengene på konto dagen etter. Det er også så og si null jobb involvert. Globale fond bør utgjøre den absolutte hovedvekten av fondet, samt at du kan spre noe (>5<10%) i emerging markets fond (noen globale indeksfond har "automatisk" denne fordelingen innbakt) og eksempelvis et USA-fond. Dog vil sistnevnte selvsagt utgjøre en god del av et globalt fond. Bransjefond som teknologi eller helse eller regionale fond som Norge/Norden kan man også spre litt i, men dette er langt mer usikre saker og bør være kun med mindre deler av fondet. NB! Gitt en større finansiell nedgangsperiode, kan det selvsagt bety at disse pengene ikke vokser eller taper seg over en periode. Denne perioden kan strekke seg til noen år. Ettersom du kan ønske noen av pengene på kort sikt, ville jeg også vurdert høyrentekonto eller obligasjon som tigerdyr nevner. Alt 2 : Utleieleilighet Begrunnelse: Har du forøvrig vurdert en utleieleilighet? Jeg bor landlig på Østlandet og får inn 8 000 på en 55 kvm leilighet som kostet 1,7 mNOK. Nå er min delfinansiert med gjeld, men hadde den vært kjøpt med 100% EK, ville dette vært snaut 6% avkastning (96'/1 700') årlig - før skatt. Etter en kapitalinntektsskatt på 22% vil investeringen på 1,7 mNOK være tilbakebetalt i leieinntekter i løpet av 17-18 år - gitt at man justerer leia med 2,5% årlig for å holde tritt med inflasjonen. Det høres veldig lenge ut før man får pengene tilbake, men da sitter man selvsagt også igjen med en leilighet som gitt at ikke vekst i eiendomsmarkedet går under inflasjon, bør nominelt være verdt et sted mellom 2,5 og 3 mNOK. Denne inntekten er - avhengig av hvor du bor - ganske så sikker og vil ikke følge konjunkturene i aksjemarkedet. Samtidig vil eiendomsprisvekst gjøre investeringen mer lukrativ, så lenge veksten er høyere enn generell prisvekt/inflasjon. Aberet er at hovedsatsen av pengene dine er bundet opp og det er noe jobb med det; oppfølgning av leietaker, eventuelle tvister og man må påregne vedlikehold som jeg ikke har brukt i eksempelet. Forøvrig er jeg enig at du bør snakke med en rådgiver. Det er snakk om en bra slump med penger!
  5. Geirr og clearleft har rett. Har en god del erfaring med revisjonspliktige selskap som har forsøkt å føre regnskapet selv. Selv om du kanskje ikke er revisjonspliktig med det første, skal du rapportere mye av det samme og det tilsier at det er lurt å sette vekk. Selv om regnskapsfører kan koste deg 20-30k i året (avhengig av størrelsen på virksomheten), kan det fort være at du taper langt mer enn dette i feilaktig rapportering. Bokettersyn er heller ikke spesielt artig. Samtidig frigjør det deg tonnevis med stress og ikke minst tid, derav mulighet til å tjene mer penger.
  6. Revie

    Gambling

    Det er neppe noen (ærlig) måte å unngå skatten på. Vet derimot ikke hvor detaljert Skatteetaten kontrollerer slike ting. Det er ikke mange % av skattemeldinger som gjennomgås manuelt. Men det er ikke en anbefalelse om å be om tilgivelse, fremfor tillatelse. Merk at dette kan få en tilbakevirkende kraft. Det er mange norske pokerspillere som har fått klekkelig med restskatt, uten å få fradrag for eventuelle tap, på gevinster fra flere år tidligere.
  7. Ikke helt på ball på spørsmålet ditt, men om du har et boliglån ville jeg absolutt valgt å bake bilen inn her - gitt at du vil betale ned i løpet av tre-fem år, som du vurderer. Det er ikke snakk om enorme forskjeller, men jeg vil tro du kan spare inn minst 10-15 000 over perioden. Mange banker har også gode muligheter for å justere nedbetalingstid (eller ekstra avdrag) direkte i nettbanken, uten at dette skal kose deg i gebyrer for å ha vært flink til å betale. Forøvrig en fin plan du har satt deg. Det er bra med verdi igjen i bilen, når lånet er nedbetalt.
  8. Hvis de står på en ordinær bankkonto, stemmer dette eksemplet. Man kan selvsagt oppnå en noe bedre rente med så mange penger på bok, men dersom man legger til grunn 2% prisvekst i landet og en 2% innskuddsrente, så ender man opp med at pengene er like mye verdt som året før. Dog må man betale formuesskatt og skatt på kapitalinntekten (renter), så man taper penger i realiteten. Nå skal jeg på ingen måte påstå at folk med 100 mill på bok ikke investerer i annet enn et indeksfond, men jeg tror ikke begrunnelsen er noe dårligere av den grunn - det blir bare større tall, så finnes det selvsagt muligheter til å kjøpe ting med god, sikker avkastning (eiendom etc) som ikke "resten av oss" har råd til. Problemet for disse igjen, er at det kan være vanskelig å komme ut av posisjoner uten å måtte ta tap / når de trenger pengene, men dette blir en annen diskusjon. Man vet aldri heller hvor aksjeharen hopper i fremtiden, men man må jo basere seg på en langvarig historie. Denne tilsier at aksjemarkedet går opp - over tid. Det betyr ikke at hvert år gir 7% avkastning (eller deromkring). Noen år er det 0%, andre er det 10% ned og andre igjen er det 20% opp. Vi snakker en annualisert avkastning, som tilsier at dette er penger man må kunne vente på.
  9. Formuesskatten vil jo selvsagt bli høyere for en person som har 100 millioner kroner på bok. Han vil betalte formuesskatt på 0,85% av alt over 1,5 mNOK (sjekka opp nå, terskelen er økt fra 1,1 til 1,5). Med andre ord blir det en årlig formuesskatt på 837 250 (100 - 1,5 = 98,5 x 0,85%). Sitter han med alle pengene i et indeksfond i et snittår, vil han jo derimot ha en avkastning på rundt 7%, altså 7 mNOK. Med andre ord, den helt passive inntekten hans dekker formuesskatten 8 ganger. Alt det øvrige er rett i foret. Noen beregner 2% inflasjon i tillegg på disse 7%, men basert på børsens historikk over laaaang tid, vil jeg påstå at dette ligger innbakt reellt sett. Det er derimot aldri feil å være konservativ, da snakker med 5% avkastning mot 0,85% formuesskatt. Han får selvsagt også utbytteskatt når han begynner å ta ut pengene, lik man får via sitt eget AS eller skatt man før på lønn. Det er ytterst lite som er skattefritt (utover utleie i egen bolig feks). Denne skatten blir jo derimot helt reellt sett skatt på avkastningen. Skatten betaler jo egentlig bare avkastningen "selv", som om du leier ut en bolig og leietaker betaler lånet (og skatten) i sin helhet. Med andre ord, selvfølgelig lønner det å ha 100 mill på der også.
  10. Godt innspill! Passiv sparing er fåfengt? Skattes ihjel? Som loddyman understreker, sitter du med pengene i en aksjesparekonto/ASK så betaler du først skatt når pengene tas ut (av gevinsten). Så med andre ord kan du bruke renters-rente til å opparbeide deg en vanvittig avkastning før du begynner å beskatte disse pengene. For å ta et banalt eksempel: Om du setter inn kr 100 000 i år en til en forventet avkastning i et indeksfond, sitter du igjen med 2,7 mNOK i år 50. Da har konfirmasjonspengene gitt deg en pen pensjonsbuffer og du har ikke investert en krone mer. Det er det også selvsagt rom for å gjøre. Man skatter ikke av disse før man begynner å ta ut pengene og betaler da 31,68% utbytteskatt. Formuesskatten utgjør noe sånt som 0,85% av alt nettoformue over kr 1,1 (2,2) 1,5 (3 om du er gift). Man utsetter altså skatten til man benytter seg av den. Nå skal jeg ikke påstå hvordan du har det, men selv har jeg et skattenivå på rundt 35% av alt "aktiv investering" (jobb) jeg gjør. Om jeg vil starte eget AS, er reell skattesats over 40% før pengene er i mine hender. 22% i firmaet og utbytteskatt på toppen, eventuelt via lønn igjen. Og de ekstra prosentene man får lov til å betale jobber man i tillegg mange, mange timer for også. Husk at passiv investering krever minimalt med tid. Det frigjør deg til å bruke tiden på andre ting, også mer aktive investeringer, jobb eller rett og slett fritid når summen er stor nok. Eksempel 2: Si at jeg klarer å legge kr 100 000 av årlig som jeg oppnår 7% avkastning på. Dette er altså en konservativ forventning i et bredt indeksfond. Over 30 år har disse pengene vokst til 10 mNOK, uten at det her enda er skattet utover en forholdsvis beskjeden formuesskatt. Kompisen min derimot, han tjener godt og han mener at han kan spare brutto kr 500 000 i året. Etter skatt på rundt 35%, sitter han etter alle regninger igjen med kr 325 000 årlig. Han skal gjøre dette i 30 år. Når år 30 har kommet, har kompisen min kr 9,75 mNOK oppspart. Altså omtrent det samme. Han har også betalt formuesskatt av dette, men over en lengre periode (da hans formue steg over terskelen - gitt øvrig gjeldsfrihet - i år 4. Jeg gjorde dette først i år 9). Så til poenget. Jeg har spyttet inn 3 mNOK for å oppnå 10 mNOK, mens min kamerat har spyttet inn kr 9,75 mill for å sitte igjen med det samme beløpet... Merk! at jeg i eksemplet har holdt inflasjon og lønnsvekst utenfor. Antakelig blir det ikke noe bedre for kameraten min, da 7% er lavere enn børsen som regel går over lang tida Jeg kan selvsagt arresteres på både det nevnte, samt at "mine" 100k investert er etter skatt og kompisens er før osv. Poenget er at dersom man får pengene til å jobbe for seg, så utgjør det en enorm forskjell i avkastning - gitt at man tar arbeid/avkastning i vurderingen. Jeg tror derimot ikke argumentet er særlig dårlig; om vi hadde tjent likt, betyr det at han bruker over tre ganger ganger (om mine penger også er før skatt) så mye ledig kapital for å oppnå samme resultat. Hadde jeg satt inn 325k årlig, hadde de vokst til over 30 mill... Jeg sier selvsagt på ingen måte at det er feil å starte noe selv eller jobbe som ansatt (som jeg gjør), tvert imot. Uten grundere og at vi generelt går på jobb daglig, går ikke Norge rundt. Vi kunne ikke alle sittet rolig i båten og levd av passive penger, men gud som jeg gleder meg til dagen de frigjør tiden min mer!
  11. Som de fleste forsøk tilsier, er det nær sagt ingen aktive fondsforvaltere som kan slå markedet over tid. De stjerneinvestorene man leser om ligger ofte et godt stykke over markedet over tid, men så er det heller ikke slik at alle gode fotballspillere heter Lionel Messi. Med andre ord, man kan investere sine kroner uten særlig jobb og likevel komme ut "on top" ift innsats. Tid er penger heter det og med en totalt passiv spareplan bruker man så og si null tid på dette og kan bruke denne på andre ting. Man pleier jo konservativt å operere med 6-7% forventet årlig avkastning i et bredt indeksfond. Jeg kan ikke forstå annet enn at det her ligger innbakt en fin risikopremie som tilsvarer inflasjonen og litt til. Eksempelvis går Oslo Børs og S&P 500 annualisert rundt 10% før inflasjon. Eksempel: Dersom man setter kr 100 000 i et fond vs bankinnskudd (her beregnet med 2 % rente) og ønsker å ha disse stående i 10 år, så vil fond (7%) vs bankinnskudd% tilsvare en utgangsverdi på kr 183 846 v 119 509 i år ti. Man kan være ekstremt uheldig og møte på et voldsomt børskrakk på 30 % i år 10 og likevel sitte igjen med like mye. Nå ligger jo korreksjoner og kriser innbakt i denne 6-7% - avkastningen, så det blir uansett et feilaktig eksempel. Det er heller et eksempel som underbygger viktigheten av renters rente-effekten. Etter 20 år er bildet enda bedre/verre. Kr 100 000 har blitt til kr 361.653 i et fond, mens penger på bok kun har blitt kr 145.661. En nominell avkastning på 262% vs 46%. "The kicker" er jo at med 2% innskuddsrente, så har man AKKURAT like mye penger (i kjøpekraft) etter ti år med "vekst" ettersom generell prisstigning spiser opp hele veksten. Det tilsvarer penger i madrassen, dersom prisene på ting hadde holdt seg helt stabilt.
  12. Det har du rett i. Jeg ordla meg ikke godt nok der, da det i praksis er ulovlig lån nesten hver gang jeg havner borti slikt i arbeidssammenheng. I praksis er det uansett en svært dårlig løsning, rent økonomisk.
  13. Teoretisk sett er dette riktig, men praksisen er mye vanskeligere. Det er så og si umulig å spå når nedturen kommer og ikke minst hvor stor den blir, med andre ord: når bunnen nås og man - teoretisk sett - skal begynne å investere. Når media hauser opp folk som Dr Doom og finanskrisen, "glemmer" man at han spådde dette hvert eneste år lenge før 2008 og har gjort det flere ganger siden også. En gang vil han få rett, men det betyr på ingen måte at han sitter med fasit. Det er gjort mange historiske tester (med fakta i hånd) om markedstiming. Det er svært vanskelig, om ikke umulig, å spå markedet og det er snakk om ganske så få dager som henter inn mye av tapet. Er man ikke i markedet disse dagene, går man glipp av veldig mye av oppturen. Og er man i markedet på perfekt timing, er forskjellen ikke så fantastisk enorm som man skulle tro. Dette tar blant annet selvhjelpsguruen Tony Robbins for seg i Money: Master the Game, hvor han studerer flere av verdens største finansguruer. Det som sies under er også viktig; dersom man sparer månedlig, vil mye av denne risikoen elimineres i praksis. Med dette legger jeg til grunn at dette er penger man ikke trenger hente ut på kort varsel og man benytter seg av renters rente-effekten (10, gjerne 20 år+ i sparehorisont).Sparer man månedlig, kjøper man aksjer til rabatt i nedgangstider og risikoen vil i praksis eliminieres. For på sikt kan vi føle oss bra trygge på at brede indeksfond vil fortsette å gi avkastning.
  14. Jeg er ingen ekspert på dette området, men umiddelbart tenker jeg det skal holde om firmaet "erstatter" privatpersonen i en standardkontrakt. Vi godtar i alle fall det i revisjon. Som privatperson/utleier, ville jeg antakelig holdt et firma som en sikrere leietaker - avhengig av firmaet selvsagt. Faren ligger jo i at firmaet selv bruker sine ansatte som reelle leietakere og at de kanskje ikke bryr seg like mye om hvordan boligen behandles. Så det blir individuelt, men dersom et firma har tenkt å ha en viss "turn over" på hvem som bor, så ville jeg nok hatt inn noen paragrafer vedrørende vedlikehold, erstatningskrav etc som dekker dette godt. Hvor viktig dette er i praksis i et juridisk sammenheng, kan ikke jeg svare utfyllende på, men jo bedre/mer utfyllende kontrakt man har, jo bedre står man i en eventuell erstatningsituasjon. Tenker da som privatperson og potensiell utleier.
×
×
  • Create New...