Revie

Overraskende at James Gunn og DC ikke henter Henry Cavill til å spille Superman likevel. Han ble så vidt jeg forstår presentert i Black Adam-filmen og annonserte selv returen. Nå skal James Gunn lage en "ung-Supermann"-film og Cavill ble kuttet. Ryktes at Henry skal være exec og spille i Warhammer-produksjon hos... Amazon... Vil derimot anta at han ønsker å holde i kreativiteten etter hva som skjedde med Witcher. Han har vel også sett hvor lite tro Amazon har vært mot fantasy IPs. Om det i det hele tatt er sannhet i disse ryktene, selvsagt.

MMO har jeg heller ingen interesse av. Synd, for jeg elsker Dune-bøkene og Villeneuves film viste den første respekt. Gleder meg til del to. Husker derimot de gamle Dune-spillere til Westwood og hvor artig det var. Det røk mang en spice harvester til shai hulud i min barndom! Fear is the mind killer.

Jeg hadde en gjennomhøring for et par år sida, denne gangen på norsk. Mener de bruker 'skrælinger'.

Ikke sikker på om appen har den funksjonen, men har du sjekka JustWatch? Jeg har den til bruk for å søke om en serie eller film finnes på streaming-tjenestene jeg har (og lagt til i min oversikt). Har derimot aldri prøvd om man kan overvåke serier.

Rafe Judkins har maltraktert Wheel of Time. Tross ferdigstilt bokserie som fint kunne vært destillert til å bli en glimrende, destillert utgave av Jordans (og Sandersons) verker, valgte han allerede i episode tre å skli helt ut. I etterkant har han også uttalt at det er morsomt å "piss off"-fansen. Alltid lurt å gå til krig mot de betalende kundene, Rafe! Expanse er dog en meget bra serie, så det kan være det blir bra likevel. Er derimot enig med de som ser utfordringer med å ta denne verdenen til lerretet. Det må antakelig bli fryktelig kostbart om det skal bli like massivt som spillene og selv da kan det fort bli en CGI-versjon av å sminke kua grisen a la Rings of Power. Animert hadde nok vært den tryggeste veien å gå.

Jo visst. Takk. Litt kjapp i avtrekkeren der

Har også en prequel som heter 1823, hvor Sam Elliott spiller hovedrollen. Nå kommer også 1923 hvor det er Harrison Ford. Samme univers som Yellowstone; en forhistorie til deres flytting vestover til Montana.

Succession er glimrende! Karakterdrevet til tusen, blottet for moderne politikk og meninger er det en serie hvor slemmingene ofte vinner grunnet kynisme og list eller pur maktutøvelse. Etter hvert er det heller ikke spesielt klart hvem som faktisk er slemmingene, som er et godt kvalitetstegn for en slik serie. Tydelige rollefigurer som likevel ikke er karikerte. Spesielt Greg / Tom - relasjonen er veldig spennende. Fungerer også godt som et humoristisk innslag, uten at det blir komedie-time. Gleder meg også veldig til sesong fire. Deler spilt inn i Norge, det blir artig å se. Siden du liker denne, anbefaler jeg Yellowstone som jeg har skrevet om flere ganger. Det er Succession på en ranch i Montana i nåtid, uten at den ene er en blåkopi av den andre.

Avtalen er gyldig (rettslig bindende) og har dere ikke avtalt 'angrerett' er det hun som gjør deg en tjeneste ved å tilby rabatt.

Jeg er fortsatt ikke ute etter disse ekstreme utsagnene. Det er jo alltid der slike diskusjoner ender, men de aller fleste påstår ikke sånt eller har slike holdninger. Mulig jeg er naiv, men jeg har en følelse av at de fleste mennesker i Norge ikke vil gi en Utøya-fornekter oppmerksomhet. Men: Om jeg sier at ytringsfriheten bør være vid og bred i et fritt samfunn, vil en person kunne påstå at jeg mener at rasisme og kvinnehat er greit, som en slags "naturlig konklusjon" av det utsagnet. Leser man påstanden min igjen, finnes det intet som tilsier at jeg mener det; det er en presumpsjon hos leser. På feil grunnlag, basert på mottakers holdninger. Om jeg derimot sier at Alex Jones burde fått fengsel for helvetet han har dratt familiene igjennom i ti år og at på til tjent seg rik på det, så vil en annen si at jeg ønsker kun et sensurert samfunn hvor man ikke kan si noe som helst uten å kanselleres. Også det er tolket ut fra fri fantasi, farget av ens meninger. Ytterpunktene er lite givende. Folk som står på barrikadene er kun ute etter å "vinne" en diskusjon fremfor å drive faktisk meningsutveksling og forståelse for andre. Det er irrelevant hva jeg eller andre faktisk mener, kun hva den personen mener at jeg mener for å kunne bruke valide argument. Jeg har flere ganger havnet i en diskusjon hvor jeg i flere innlegg må forklare at meningen jeg tillegges ikke er den jeg faktisk har. Det er ganske merkelig aktivitet mellom to voksne mennesker. At det også er barnslig og potensielt farlig, virker ikke å bry nevneverdig. Mulig det er et absolutt ønske om å vinne diskusjonen som trumfer en samtale, som gjør at det blir slik. Ikke vet jeg, har ikke lyst å tillegge den andre meninger så jeg kan kun spørre retorisk.😉 Jeg har ingen annen løsning på dette enn å si at det er fryktelig vanskelig med hvor ytringsfriheten skal ligge, men at de fleste av oss - gode intensjoner til tross - har godt av å løfte blikket litt i blant. Ikke alle meninger som ikke er helt like våre egne, er verken onde eller feil av den grunn. Diskusjoner blir gjerne konseptuelle, mens en situasjon kan være helt annerledes. Derfor jeg er veldig opptatt av kontekst. Rasisme er aldri greit, men er alt som defineres (av noen) faktisk rasisme? Er all rasisme likestilt og straffbar sådan? Jeg går med vilje ut på tynn is her, men jeg tenker at dersom du leser et rasistisk utsagn isolert på et ark så er det ille. Er dette satt i en klar humoristisk setting, som stand up og/eller selvironisk, så blir det annerledes. Avsender vil også være vesentlig for oppfattelsen. Det er anerkjent at en gruppe mennesker kan omtale seg med ord, som ikke andre mennesker kan omtale de som. Dermed er kontekst helt vesentlig å bedømme. Det sier seg selv. Noen vil selvsagt - det anerkjenner jeg - mene at humor basert på stereotyper ikke er greit uansett. Jeg må kunne høre på et slikt argument, men jeg vil også mene at det kan lette på stemning og være noe positivt og samlende. Da snakker jeg selvsagt ikke om å være hetsende eller øve makt over en utsatt gruppe, men at man skal kunne tulle med mye så lenge "en selv" ikke er fritatt for det samme. Begge vil ha samme ønske om et inkluderende samfunn med lite motvilje til hverandre, men vi har to forskjellige briller å tolke det etter. Jeg tror ikke det er spesielt givende om vi går i tottene på hverandre fordi den andre "tar feil", særlig når vi selv ønsker samme utfall fra forskjellige innfallsvinkler. Det er faktisk lite som er så givende for intellektet som når en annen kan gi deg et nytt perspektiv. Men det nytter ikke å banke det på hverandre. Den eneste som kan akseptere det nye synet er faktisk deg selv, men det er ekstern input (i en eller annen form) som vil danne grunnlaget for synet du har. Man trenger heller ikke nødvendigvis ha det samme synet eller holdningen som naboen, men man bør akseptere at naboen ikke har det samme synet som deg. Som nevnt tidligere, er det faktisk det toleranse innebærer. Trusler om sosial utestengning er en motivasjon for toleranse jeg har vondt for å se på som gunstig i et stort bilde. Selv om det finnes klare ytterpunkter som jeg - som sagt et dusin ganger før - mener er objektivt feil for alle. For å ta et mindre hett tema. Er det greit å kjøre i 100 km/t i 60-sona? Nei, det er farlig for både fører, andre bilister og gående. Hva om man frakter en person med kraftig blødning, hjerteinfarkt eller fødende til sykehuset? Jeg sammenstiller ikke dette med rasisme. Det er ment som et eksempel på at situasjonen kan endre hele perspektivet på handlingen fullstendig, gitt ny informasjon. Da syns jeg det er fryktelig rart om personen som først anklaget føreren for råkjøring, skal kunne argumentere med "nei, du gjorde det ikke av den grunnen, du kjørte fort fordi du ikke bryr deg om andre" fordi den nye informasjonen fjerner et dyptliggende ønske om å ha rett.

Ja.

Ja, du understreker også mitt poeng i at dette er vanskelig. Bakdelen med et fritt samfunn med ytringsfrihet er at man også må høre på folk med meninger man ikke liker og kanskje også meninger man finner tøffe. Heldigvis kan man i mange tilfeller velge å ikke høre på de. Jeg forsvarer ikke Alex Jones eller holocaustfornektere. Slike mennesker gjør at jeg skulle ønske at jeg trodde på varme steder etter dette livet, men igjen - dette er veldig tydelige og konkrete eksempler på hva som er fryktelig å melde. Når du etter hvert også får en stor tilhengerskare og en viss politisk makt, blir problemet forsterket. Men hva er tilstrekkelig påvirkningsmakt? Det er vanskelig å se at en ignorant type i VGs-kommentarfelt skal dømmes for å si at en folkegruppe står bak alt som skjer i verden i en kommentar. Om en kar med millioner av følgere gjør det samme gang på gang, er det skumlere. Men hvordan bedømmes det? Kroner omsatt? Følgere på Instagram og Twitter? Kontekst er viktig. Poenget, det er vanskelig. Ytringsfrihet medfører også slike negative konsekvenser. Det er ikke slik at det dermed er akseptabelt eller noe vi bare må godta av den grunn, men når jeg skrev mitt første innlegg så handlet det ikke om disse ekstreme eksemplene. For min del kunne disse gjerne vært buret inne uten kveldsmat, men det er ingen tvil om at samfunn med sterkt regulert ytringsfrihet er et verre sted å bo i enn vi har det her. Jeg mener da også at det er stor forskjell på personlige meninger og å messe direkte, farlige løgner til store folkemasser. Jeg er prinsipielt mot kanselleringskultur og innsnevring av ytringsfriheten fordi jeg tror det gjør samfunnet et verre sted å bo - totalt sett. Likevel kan jeg selvsagt også mene at enkelte fortjener fæle ting fordi de har grusomme holdninger. Jeg er like fullt i stand til å være uenig med et menneske i en holdning (utenom enkelte jeg anser objektivt sett feil uavhengig av kontekst), uten at dette mennesket på noen måte fortjener noe vondt eller straffes. De har bare en annen mening enn meg. Jeg opplever at kravet til hvor stor denne meningsforskjellen man skal ha før man ikke lenger tolerer, har blitt mindre og mindre (online). Og de skal helst endre mening eller forsvinne, feil tar de uansett! Les: en småkjent "faktasjekkers" svaksynte melding om at "moderate driver mikro-terrorisme". Da har man gått seg bort i sinne-ekkoet sitt og ilagt seg ekstreme holdninger på fryktelig vaklende grunnlag. Jeg kan dra fram et eksempel som Rossavik nevnte. Jeg har aldri stemt FrP eller assosiert meg noe særlig med dem som parti. Likevel er det horribelt at et såpass anerkjent (men elendig) mediehus som Dagbladet kan lire av seg at hun er 'Putins lille hjelper', når hun kritiserer regjeringen for håndteringen av strømkrisen. Eller hvordan Fredrik Græsvik ønsket å ødelegge privatlivet til en person som stilte spørsmålet om den reelle koblingen mellom terroristen Arfan Bhatti og en journalist. Ganske sprøtt om man skal godta slikt, bare fordi man er uenig.

Søppelfolk av verste sort. Tenker derimot ikke nødvendigvis at de skal fanges av ytringsfrihet, men heller dømmes for svindel. Likevel anses det vel som frivillig å donere minstepensjonen til disse kjeltringene og så fort man kobler på religion blir det fryktelig vanskelig for folk å ta i det, selv i den mest sekulære delen av verden. Jeg ser likevel klart problemet. I prinsippet er det ikke annerledes å donere penger til sin favoritt-podcast enn det er å gi penger til en TV-pastor. Joda, man kan grave i alskens eksistensiell fryktbasert motivasjon for at disse jævlene skal bygge luksusvillaer på påvirkelige menneskers penger, men jeg snakker om prinsippet. Gir du 50 kr til Visjon Norge i måneden eller 50 kr til Patreon, så er det fortsatt 50 kr gitt til noen for at de skal fortsette å "forkynne" budskapet du liker. For all del, de du nevner er folk jeg ikke har noe til overs for, men det er også et ganske så klart skoleeksempel på bedritne folk. I de fleste tilfeller er det ikke så klart. Og jeg syns tross alt det ikke er sammenlignbart med Alex Jones, som i ti år har hetset familier som sendte sine kjæreste på skolen og fikk de hjem i en likpose. At virkeligheten innhentet han er helt på sin plass. Men han hadde ikke fått holde på sånn her, heldigvis. Det er poenget mitt i at ytringsfrihet i USA, politisk, i mediene og den generelle holdning til hva som kan forsvares i lys av det, er noe annet enn her. Det er milevis, 99,9% minst, av hav mellom Alex Jones-ytringer og å kunne uttale sine egne, subjektive meninger uten å miste jobben. I "diskusjonen" ender det fort med at de som ønsker takhøyde er de samme som kler seg i hvite laken og brenner kors. Det er nesten ingen i verden som gjør det, likevel er det fryktelig enkelt for noen å bruke det som argument. Men det er klart at å bruke det som en krykke i argumentasjonen gjør det enklere å sette grense for hva som er innenfor og ikke.

Her treffer du spikeren for de fleste som er kritiske - tror jeg. Jeg tar det for gitt at de fleste, i alle fall fornuftige mennesker ikke er rasister eller kvinnehatere. Det er klart de finnes, men det er fullstendig feil å male alle som ikke er enig med ens egne meninger med så bred pensel. "Nei, det er ikke grunnen til at du/de ikke liker den filmen eller serien, nå skal JEG fortelle deg hva DU mener". Akkurat som jeg tar for gitt at de fleste som støtter "woke" (gåsøyne grunnet utvannet begrep) ikke er pro kansellering og meningstyranni. Det er klart det forekommer også, selv om noen i all seriøsitet mener at cancel culture er en myte. Det blir like merkelig å påstå som at rasisme ikke finnes, fordi de selv ikke har opplevd det. Syns Frank Rossavik og Einar Øverenget har gode tanker om emnet. De er vel begge relativt venstreorienterte rent politisk, men ser klare faretegn i hvordan ytringsfriheten innskrenkes - fra venstresiden eller de som liker å kalle seg liberale. Ikke nødvendigvis lovmessig, men på sosiale medier og gjennom selskaper. Interessant fenomen de diskuterer og ganske tankevekkende. Angående ytringsfrihet, så kan man ikke sammenligne ytringsfrihet definert av en gjennomsnittsborger i Norge og en kristenkonservativ politiker i USA. I USA er det "greit" for store mediehus å drive med direkte løgn selv om alle vet det er det, i ytringsfrihetens navn. Tror noen at Alex Jones kunne drevet på så lenge i Norge? Jeg tør påstå at de fleste europeere innser at ytringsfrihet ikke er et frikort for å si hva du vil - uten at det kan medføre konsekvenser. Alle frie samfunn er derimot nødt til å ha retten til å ytre seg i bunnen. Ikke kun "riktige" ytringer, definert av en gruppe mennesker. Det minner fælt om den politiske hesteskoteorien og da vil vi raskt assosiere oss med regimer vi ikke er spesielt glad i. Så er det sikkert enkelt å tenke at det er å "fortelle enda en homovits" eller være direkte rasistisk på Facebook. Det handler selvsagt ikke om det, noe er objektivt galt å si, men det er ikke nødvendigvis straffbart etter lov. Enkelte sliter med å skille på det og selv her skal ytringsfriheten strekkes langt. Det vil selvsagt oppstå problemer om man skal definere hva som er "innafor" og ikke, rent konkret. Kulturer er forskjellige, samfunnet endrer seg og en konkret definisjon ville vært farget av meninger det også. Samfunnet som vil muligens være eneste temperaturmåler på hva som er greit å si og ikke, mens gjeldende rettspraksis blir det samme i form av juridisk straff. Det betyr ikke at vi skal tolerere ting som går over streken, men vi må finne ut hvor denne streken skal settes og ikke minst hva overtramp skal "straffes" med. Er to år i fengsel nok for en sleivete kommentar? Fullstendig sosial isolasjon for både opphavskvinne og hennes familie i all framtid? Noen ønsker nok det siste og ser på Orwells 1984 som et deilig utopi, så lenge de selv kan være Storebror. Overdrivelser til side, jeg tror det er umulig å definere hvor linja skal ligge, man må tolke situasjon og kontekst og i lys av tiden. Så er jeg enig med de to nevnte, at det kan være liten tvil om at samfunnet har gradvis blitt langt mer både tolerant og inkluderende, selv om det føles som om det er to steile fronter, om man tolker alt fra hva man leser på nett. Det er mye som har gått i riktig retning, mye kan og bør gå enda lenger i riktig retning, men jeg er enig med Obama at ikke alle metoder er riktige. Å utestenge, kansellere og tie er sjelden en god metode for å finne en felles linje eller anerkjenne hverandres meninger. Syns Øverenget har fryktelig gode poenger i at folk virker å glemme hva det faktisk vil si å være tolerant. Ordet innebærer å tillate noe man ikke selv liker eller i denne sammenheng akseptere meninger man ikke selv er enig i. Der er det ingen tvil om at folk er i ferd med å snevre inn hva som er greit å tolerere. Folk mister jobben grunnet en ti år gammel tweet, folk sletter venner på sosiale meder fordi de stemmer andre partier enn en selv osv. Goffeng, også en venstreorientert mann, oppfordrer også folk til å faktisk innse at det går an å være enig med en mening hos en person man er prinsipielt uenig med i mye. Det skaper både et større perspektiv og er ikke minst veldig befriende for ens eget sinn, som kanskje er i ferd med å bli så sint at man kaster om seg med uriktige påstander for å underbygge egne argumenter og ser spøkelser på høylys dag. Det lønner seg å ta på gress så ofte man kan, og logge av og komme seg ut litt; verden er ikke så svart hvitt i virkeligheten. Meningsforskjeller er en berikelse og et fundament for demokratiet.

Tidlig tegn på demens? Testosteron er en form for gift som må ut av systemet altså... Med andre ord ikke lenger noen tvil hva Hollywood-toppene mener om mannsrollen. Godt å se det svart på hvitt, så slipper vi å krangle om det er slik lenger. For noe søppel.

Enig i det. Jeg var ikke spesielt fornøyd med at de ville gjøre slemmingene mer nyanserte (og Galadriel og hobbitene onde) Tolkien skrev ikke om gråsonene hos folk, historien er godt mot ondt. Syns likevel Adar var interessant, når de valgte å gå den veien. Nå skal de jo skrape i lagene hos Sauron også. Herregud. Jeg er uansett ferdig med serien, så sånn sett er det irrelevant for min del. Uansett, enig i at Mawle var en av de bedre. I en ideell setting hadde han spilt en noldo-alv, som eks Celebrimbor.

SkyShowtime ligger den på. Er vel ikke allverdens som fenger der kanskje, men du har den og Yellowstones fem sesonger med 1823 og snart 1923. Mulig det også er gratis første uke. The Offer var kanon. Trodde ti episoder ville være altfor mye å fortelle hvordan Godfather ble til (sikkert kreativt fortalt) men i det det sluttet ville jeg ha mer. Absolutt en slow burner, men det er definitivt filmen den hyller også! Vi er i mafialand. Matthew Goode er vel den som leverer best syns jeg. Kjenner han fra Watchmenfilmen og sist Discovery of Witches. Tror ikke ueg hadde kjent han igjen faktisk. Miles Teller er god, men rollen er nok ikke den som utfordrer mest. Juno Temple er også bra! Fogle er topp som Coppola. Syns også de som spiller skuespillerne fra filmen er godt spilt. De tar ikke for stor rolle og er gjenkjennelige uten å være parodiske.

Indy 5 traileren har kommet og bekrefter langt på vei noen av ryktene om hvor den serien skal. Overnaturlig har serien alltid vært, men når man drar inn tidsreise er det kun ".. in space" som gjenstår. Det virker også helt tydelig at Indy-rollen skal overføres til en ny person. Rent automatikk. Skeptisk til dette, med 4ern i minne. Indy burde nok få hvile (etter 3 film). Positivt at John Rhys Davies er tilbake! Trodde vel strengt tatt ikke Disney turte det. Ellers blir det Troll her også i kveld.

Home Alone er vel neste film som skal avskiltes? Vi tar den neste år? Enkelte folk og medier minner om den Raske Menn-sketsjen der Rafto så alle TV-programmer for å finne N-ordet. Det er bare skiftet ut med Bechdel-testen. Kanskje man kan digitalt sette inn og oppfylle ønskede kriterier i gamle filmer? Så forresten Love Actually for første gang i fjor. Jeg likte den ikke, men problematisk? Hjelpes.

Så ferdig The Offer i går. Glimrende serie basert på produsent Al Ruddys fortelling om hvordan The Godfather ble unnfanget. Har ikke lest memoarene hans, men serien i seg selv var meget god. Godt skuespill av folk som Miles Teller, Juno Temple, Colin Hanks, Matthew Goode, Dan Fogler, Burn Gorman og flere. Finnes på SkyShowtime og anbefales. Prøvde meg så på Willow. En lettbeint eventyrfilm som jeg har gode minner fra i barndommen, er regelrett dratt fram og pisset på av Disney. Slo av halvveis i første episode. Helt forferdelige greier. Trist at Warwick Davis lot seg overtale til dette her. Det eneste bra med serien er promoen hvor WD møtet den nye casten og på tull oppfører seg som en diva. Det Mouse House holder på med for tida er merkelig. Ikke rart det er problemer der i gården. For de som måtte ha interesse for Rings of Power, har orklederen Adar blitt recastet. Sam Hazeldine erstatter Joseph Mawle.

Det er en utfordring det der, altså. Fotball har stor påvirkningskraft, samtidig skal det være et fristed for barn og unge.

https://www.nettavisen.no/sport/disse-tv-bildene-skaper-rabalder-na-far-bbc-gjennomga-ubegripelig/s/5-95-781830 Egentlig dumt å gi dette oppmerksomhet, men dette er folk som tolker alt i verste mening. Å snakke om "kultur" blant lag er for oss fotballinteresserte intet nytt. Klinsmann sier Quieroz og det iranske laget passer hverandre godt. De spiller hardt, overspiller, flokker seg rundt dommer; bruker "alle" triksa i boka. Quieroz har også en fortid fra Man Utd, hvor det å legge press på dommeren var en vesentlig strategi, akkurat som Mourinho og Klopp gjør. Intet nytt der, dette har vært brukt i all tid. Når han sier det på TV, finnes det folk som mener det handler om rasisme. Denne twitter-brukeren som gjengis sier han "dismiss brown people". Tydelig at folk har fullstendig overtenning grunnet hvor dette VMet arrangeres.

Jeg følte de to litt eldre ble litt mer det etter hvert. Er helt enig i at det kan irritere. Det er helt greit med noen som letter stemningen litt, men det må være gjort riktig ellers ødelegger det for meg også. Ellers brukte jeg litt tid på å begynne på Bosch fordi jeg ikke likte trynet på Titus Welliver. Godt spilt og skrevet karakter.

Jeg tenkte på et litt annet eksempel. Et regnskap består i all hovedsak av to deler. Balanseregnskapet (eiendeler på ene siden og egenkapital/gjeld på andre) og resultatregnskapet som viser oversikt over salg og kostnader, renter, skattekostnad med videre. La oss så si at du har et selskap med 20 kr. Nå skal balansen, som ordet indikerer, gå i null, men la oss se bort fra egenkapital & gjeld-siden i denne sammenheng. Før nyttår kjøper du en pølse for disse 20 kr og tar med deg hjem. Da minker 1920 Bankinnskudd og du får økt 1460 Varebeholdning. Du er verken rikere eller fattigere, du har bare bytter penger mot en eiendel. Altså har du kreditert/minus 20 kr på 1920 (og dermed 0 nå) og 1460 er motposten. Opprinnelig 1920 - Bankinnskudd: D/20 (altså debet eller +) Vi ser bort fra EK & gjeld i denne sammenheng. "Bokføring ved pølsekjøp" (innkjøp til balanse) 1920 Bankinnskudd: K/20 (altså kredit eller -) 1460 Varelager: D/20 (debet eller +) Alle føringer går i 0/balanserer og derfor blir "summen" av denne bokføringen 0. Og du har flyttet 20 fra bank til varelager. Når du så spiser opp denne pølsa, vil du få et forbruk. Dermed vil dette så komme på resultatregnskapet som en varekostnad. Igjen, forbehold om at dette på en eller annen måte kan kategoriseres som varelager og -kostnad. Varekosten skal også høre sammen med en inntekt (grovt sett), men det er ikke så viktig her, kun for å vise et eksempel. "Bokføring ved pølsespising" (forbruk til resultat) 1460 Varebeholdning K/20 4000 Varekostnad D/20 Nå har du ikke lenger noe i balansen (20 - 20 = 0) og du har fått 20 i varekostnad. La oss derimot si at du eller din regnskapsfører har glemt å bokføre forbruket når det skjedde. Så se bort fra siste bokføring, som at denne ikke har skjedd. Så skal du ha varetelling ved nyttår. Du har ei lagerliste med 1stk pølse i brød og du har et (balanse-)regnskap som viser at 1460 Varebeholdning står med d/20. Så går du på lageret og merker at det ikke er noe det. Du har jo spist opp denne pølsa. Da vil du ha en differanse mellom bokført og virkelig lagerbeholdning på 20. Denne kan du da bokføre når du ferdigstiller regnskapet: 1460 Varebeholdning K/20 4390 Beholdningsendring D/20 Her har du altså "justert" varekostnaden, fordi du ikke direkte knytter den til en varekostnad. La oss kalle det "du husker ikke akkurat når du spise/brukte den". Nå er dette et meget simplifisert eksempel, men det er for å vise at det egentlig ikke er noen spesiell forskjell på 40xx Varekostnad og 4390 Beholdningsendring. Den siste brukes i stor grad mer som en sekkepost og kan eksempelvis indikere at varelageret ikke er løpende oppdatert. Det er veldig vanlig praksis i de fleste selskaper hvor lageret telles en gang eller to i året. I butikker eller større grossister vil man gjerne ha automatikk i lagerstyringen som automatisk går til regnskapet og tar du pølsa ut av hylla vil denne umiddelbart bokføres varekostnad. I tilfeller hvor man fanger opp forbruket (lagervare tas ut og selges), så får man gjerne bokført kostnaden direkte. Der vil med andre ord 4390 gjerne være ubrukt eller lav. Vi bruker ordene veldig om hverandre i dagligtale, men tenk på det som to separate handlinger. Man har et salg og man har en betaling. "Pølse-i-handa" er et typisk eksempel for å vise at de to skjer på samme tid. I vanlig liv er det gjerne en kredittid og man kan begynne å argumentere for når risiko og kontroll er overført (salgstidspunkt) osv. Det kan være veldig komplisert når man begynner med nettkjøp og påfølgende fraktperiode, forsikret eller ikke etc. For å forenkle dette kan du tenke deg at et kjøp av en vare er kun bytte av penger (eller øking av gjeld) mot denne varen. Du er ikke rikere eller fattigere, du har bare byttet eiendel fra likvider (eller økt gjeld) til en vare. Balansen er lik. Det er når du bruker denne varen, inkludert ved at du selger den, at kostnaden på varen oppstår. Samme prinsippet når du fyller drivstoff på bilen. Å fylle drivstoff koster ikke penger (å, det føles utvilsomt sånn!)I. Du bytter i praksis penger mot full tank. Når du kjører og bruker opp drivstoffet, det er det som er kostnaden når vi snakker regnskapsspråk. I dagligtale sier vi at bensinen koster eks 1 000 kr, men det er ikke det samme som kostnad i regnskapet. Kostnaden oppstår etter hvert som du bruker den opp. Fylte du tanken rett før jul, har du et varelager bestående av bensin på 1 000. Har du brukt halv tank når du fyrer opp rakettene, vil du ha et varelager på 500 og en varekostnad på 500 for det er året. Resten av kostnaden for bensinen kommer da i nytt år. Igjen, et forbehold om at man kan bruke de eksemplene i et selskap. Det er visse krav til det, men her er det ikke et tema. Jeg vet rett og slett ikke om dette ble klarere eller bare mer diffust. 😁

Stemmer at i dette tilfellet blir 4390 +225 000. Eller debet, som det heter på regnskapsspråket. Det er nok ikke helt riktig å tenke slik. Varebeholdning burde aldri være for stor, da det er bundet kapital. Samtidig bør man ha nok til å dekke ordre. Så det blir helt situasjonsavhengig. Det vil heller ikke ha umiddelbar effekt på varekostnad. Se lenger nede. Når det gjelder denne beholdningsendringen, så kan du tenke på den som en slags sekkepost eller justeringsføring. Ofte vil selskaper få en faktura med mange 'linjer' og et totalbeløp. Noe er driftsmateriell og annet går til lager. Noe er solgt I løpet av året og noe ligger i hylla. Regnskapsfører har fått bilaget fra selskapet og bokfører denne som varekostnad (en 4000-konto), samt driftsmateriell og frakt på kontoer under linja Andre driftskostnader (6 og 7000-kontoer). Når selskapet så teller lageret ved nyttår, får man virkelig beholdning. Derfor justeres dette mot eksempelvis 4390. Men det må likevel sees i sammenheng med øvrig varekostnad. Står den i minus/kredit, ser der ut som en inntekt og i realiteten er det ikke det. Det er mer korrekt å kalle det en reduksjon av varekostnaden, slik at denne netto er korrekt. Man kunne ført det mot eks 4000 eller 4100, men man bruker gjerne 4390 for å få det belyst. I tillegg brukes standardkontoer ofte fordi de kommer med en standardisert kobling mot skatteskjemaene i årsoppgjørssystemet. Mulig det ble knotete her nå. Angående det siste du skriver og som nevnt over, så vil ikke det ha effekt. Kjøper du varer, så vil du først og fremst øke/debet Varebeholdning og så minus/kredit Bankinnskudd eventuelt Leverandørgjeld. Man bytter bare en eiendel mot (mindre) penger eller økt gield. Det er først når man bruker varen (selger) at det vil bli en kostnad. Litt ulogisk kanskje, men tenk slik: Varen kostet 100 inn på lager i år 2021. Da økte du lager med 100 og fikk -100 i penger. I 2022 solgte du varen for 150. Da vil du få inntekt på 150 og likeledes en kostnad på 100. For det er i år 2022 du "brukte" varen. Det er derfor denne 4390 blir mer å anse som en justering av varekostnad (resultatregnskapet) mer enn justering av varelager (balanse). Om den ble ført løpende på varekostnad, vil varetellingen i prinsippet oppdage dette og vi posterer differansen mellom virkelig lager og bokført lager, mot 4390 og 'justeres' samtidig varekostnad.