Revie

Jeg holder Davies et hakk over, uten at det er til forkleinelse for Antonsen. Han er selvsagt perfekt i rollen som sur, kravstor "konge", men som også kan genuint le av ting. Så igjen da Steinar Sagen svabret mel og vannblanding utover plenen i sommer og det er fortsatt like morsomt. Hele greia om hvor stusselig det er og hvordan han har feiltolka alt.😄 Jeg liker veldig godt typer som Fausa selv, men i de norske syns jeg det er noen som prøver litt for hardt. Live Nelvik, Martin Lepperød, Einar Tørnquist og Martha Leivestad er noen jeg umiddelbart husker som påtvunget morsomme. Men for all del, det går på smak og behag. Andre syns nok de samme er veldig morsomme. Sånn som det skal være.😊 Norge har et såpass lite "kjendis"-galleri også, samt dette med at folk er ansatt i produksjonsfirmaer som er tilknyttet tv-kanaler. Dette gjør at det blir for mye resirkulering av folk i humorprogrammene, for min smak. Jeg kjenner også en god del av disse i TM, som @Dubious. Har sett mye 8 out of 10 cats og slike programmet hvor mange av disse har dukket opp. Samt tv-serier og slikt. Godt mulig dette hjelper på, samt at jeg har vokst opp med engelske humorprogrammer og denne humoren treffer meg perfekt. De tørre vitsene blandet med ganske så ufiltrert og ærlig karakterisering av folk, som er sagt med en slags kjærlighet likevel.

Har du sett originalen Taskmaster? Det er sidekicken der Alex Horne, som står bak konseptet og musikken. Taskmaster Greg Davies er helt fantastisk som den sure sjefen, men hans egentlige humor kommer gjennom hele tida. Jeg er veldig glad I engelsk humor og den 'banteren' som bare de har med hverandre. Jeg liker Kongen Befaler veldig godt, men syns TM er enda et hakk opp. Mye pga Greg Davies. Anbefales på det sterkeste. Sesong 1-13 ligger på Discovery og det har ligget masse på YT uten at dette fjernes.

Syns du treffer spikeren på hodet. Det blir over her spurt hva som er feil med "sterk kvinnefigur". Mitt svar er overhodet ingenting, om den karakteren er godt skrevet og mulig å relatere seg til. Det er hva som er dagens innhold i uttrykket "strong, independent woman" som begynner å bli utslitt. Når man leder med dette, er det så godt som sikkert at det er en ufeilbarlig, arrogant og ukarismatisk Mary Sue vi får se. I siste Indy-filmen forteller at på til "heltinnen" at hun er dette. Man går i alle fellene av hva dårlig fortellerkunst er. Dette er en klar tendens i dagens film: vi skal fortelles av filmens karakterer hva de føler, hva ting er og man har så mange MacGuffins som kun er til som en krykke for at karakterene skal ta valg. Rings of Power var et stilstudie i alt dette. Skuespiller Emily Blunt har selv uttalt hvor kritisk hun er til roller hun blir tilbudt når det ledes med dette, da hun vet akkurat hva det innebærer. Så det er ikke slik at dette er noe kun Mountain Dew-drikkende, kjellerdvelende unge gutter er opptatt av. Sterke kvinner har det vært på tv, film og bøker i lang tid. Noen av de største actionheltene gjennom tidene ble gestaltet av kvinner; Sigourney Weaver, Linda Hamilton, Jamie Lee Curtis, Carrie-Ann Moss, Charlize Theron osv osv. Det er ganske merkelig at Disney/Marvel i 2019 proklamerte hvordan Brie Larson var den første kvinnelige hovedrolleinnehaveren i en actionfylt film. Historieløst og direkte feil. Når det gjelder spørsmålet rundt fysisk styrke og at mange reagerer på at en 55kg tung kvinne banker store menn, så er dette situasjonsavhengig. Det er ingen som reagerte da Trinity utfordret fysiske lover i The Matrix og da Beatrix Kiddo landet på sverdblad eller tar dobbelt baklengs salto fra stillestående i Kill Bill-filmene. Det er både fordi disse filmene har en setting hvor dette er "lov", samtidig - og enda viktigere - er dette karakterer som gjør feil, som taper, som tviler og i det hele tatt viser menneskelige trekk. At de er sterke, kvinnelige karakterer er det derimot ingen tvil om. Men de har menneskelige ferdigheter og feil, som gjør de mulig å relatere seg til. Det er godt skrevne karakterer som i tillegg er sterke, selvstendige kvinner. Ikke "sterke, selvstendige kvinner" punktum og det skal holde for en god film. Star Wars brukte de tre første filmene på å ta Luke Skywalker gjennom den klassiske Hero With a Thousand Faces-stien som så mange klassiske filmer bygger på. Ung person møter mentor, får et kall, møter motgang, får hjelp av venner og vinner til slutt mot store odds. Han brukte to filmer på å bli sterk nok til å utfordre Darth Vader, samtidig som han var helt avhengig av mange andre og selv Vaders egen "redemption" for å kunne vinne til slutt, ikke plot armour. Luke er med andre ord langt fra ufeilbarlig og trenger hjelp. Så kommer Rey i den siste trilogien og blir jedi master i løpet av et kvarter, mer eller mindre. I episode 8 er Luke gjort til en rallende galning som drikker melk fra et eller annet romdyr. Veldig synd, for jeg liker Rey egentlig, men karakteren og hennes ark er veldig tynn og dårlig skrevet. Man kan også dra inn Obi-Wan i Kenobi-serien... Et annet eksempel er den siste Bond-filmen. Den nye 007 er en arrogant surpomp og man gjør et poeng av at Bond nå må sitte bak på mopeden; han er ikke i kontroll i sin egen IP lenger. Vi er i 2020-åra og da skal selv Bond kastreres. Så kommer karakteren til Ana de Armas inn. Masse skyting og action, men likevel med sjarme og femininitet. Det hadde vært vanvittig mye kulere om det var hun som var "den nye" 007 da James var pensjonert. Litt merkelig denne mot-kritikken til kritikk av dårlige skrevne "sterke kvinner" i film. Det virker som de som forsvarer slike karakterer glemmer fullstendig at det er - og har alltid vært - tonnevis med elendige roller for menn. Det har vel aldri vært noe problem å kritisere disse som platte og umulig å relatere seg til? Skal man overse dette "kun" fordi dagens platte og urelaterbare roller er kvinner? Er det rettferdig å mindregjøre kvinnelige skuespillere slik? Det kommer også noen merkelige påstander i blant, slik som at Tolkien på en eller annen måte var kvinnefiendtlig siden det var så få kvinnelige karakterer i Ringenes Herre. Først og fremst glemmer man da hvem som i all hovedsak utkjemper krig (og spesielt på hans tid), som boka handler om og det faktum at mange av de sterkeste karakterene hans var kvinner. Galadriel (ikke den elendige RoP-versjonen) var noe mer enn en alv, mens Eowyn jo på alle måter slår seg opp og ut av rollen som hennes folk forventer en kvinne skal ha. Ender opp med å ta livet av Saurons løytnant gjør hun også. Et feministisk ikon...? I tillegg har boka en helbreder som heter Ioreth som representerer omsorg og nestekjærlighet, som ikke ble tatt med i filmen. Du nevner The Witcher, som har hekseren som knapt en bifigur i siste sesong. Dette føles som en direkte hevn mot at Henry Cavill ønsket å holde produsentene ærlig mot kildematerialet. En bok- og spillserie som det har kommet frem at deler av produksjonen ikke likte i det hele tatt. Hvem kom best ut av den konflikten etter at Cavill meldte sin avgang? Et annet er Wheel of Time. Jeg har lest og likt den serien i over 20 år. Da jeg hørte Amazon, med uendelige penger, skulle lage en serie av dette gledet jeg meg som få! Masse kule karakterer, både gode, onde og de midt i mellom. En veldig kul verden hvor det er flust av forskjellige kulturer i deler av verden, samt store byer hvor mange av disse smelter mer sammen. Så kommer serien og alt er en smørje hvor man igjen skal se "Los Angeles anno 202x" på skjermen. Et hovedpoeng i bokserien er at Emond's Field er avskjermet mot omverdenen og det er kun en som stikker seg ut der. Man får drypp av rykter og nyheter utenfra et par ganger i året og det er en mektig historie bak området i en annen tidsalder. Når "våre helter" skal ut i verden, opplever vi verden med dem. Nye land og kulturer. Den ballen mistet de på direkten og i stedet for å utforske forskjellige kulturer gjennom serien, skal alle kulturer være representert i alle områdene. Er det da mangfold eller blir det bare grøt? Dette er uten å ta bort at den allerede etter tre episoder gikk totalt vekk fra bøkene. En kvinnelig redaktør på YouTube samleser og ser bok og serie for å sammenligne og hun påpekte hvordan man i bøkene har sterke kvinner (og menn), mens man i serien har overlegne kvinner og menn er annenrangs. Eksempelvis gjorde Shai'tan den mannlige delen av kilden til magi i den verden forgiftet, slik at menn ikke kan bruke den uten å bli gale og farlige for omverden. I serien er det menn som forgiftet denne kilden i sin arroganse. Selvsagt.😂 Det slår meg hvor lite manus, karakterutvikling og fortellerevne betyr for studioene for tida. Selv for de største produksjonene. Bare man har tikket av boksene man skal. Blås i å skrive gode karakterer, så lenge det er gjort er man i mål og man har i tillegg kjempeenkle kort å kaste ut om det skulle komme kritikk mot selve produksjonen. For øvrig har showrunner innrømmet at noe av det beste han vet er å "piss off" fans av Wheel of Time. Det er blant annet dette jeg mente med "å gå til krig" med egen fans. Merkelig forretningsform. Det finnes selvsagt unntak. Jeg er ikke noen stor superheltfan, men liker Guardians of the Galaxy og i den tredje klarte de faktisk å fremskaffe noen følelser av sympati hos meg for en datagenerert mutant-vaskebjørn. Poenget mitt er at det - og det er mulig jeg har bomma fullstendig - ikke er kvinner og mangfold av kulturer som er problemet med dagens film. Det er at representasjon tilsynelatende skal være godt nok for studioene, uten at man trenger å skrive et godt manus med god karakterutvikling. "Se, vi har med en trans, en ikke-binær, en i rullestol og en blind i samme scene som alle er raskere til å fortelle hva de er enn en vegansk crossfiter". Ja, fint og flott, men hvorfor er det absolutt ingenting med karakteren din som engasjerer? Man skulle tro at det ikke fantes godt skrevne homofile, handikappede eller for den saks skyld kvinner i filmhistorien. Det stemmer rett og slett ikke.

Du har ikke fått med deg alle beskyldninger access media kommer med? Du leser kanskje ikke noe om film? Et eksempel og kanskje det verste tilfellet må ha vært når spørsmål om hvitvaskingen (beklager om ordet støter) av slavehandlere i Woman King besvares med at folk ikke takler en farget kvinne i hovedrollen. Selv det ble altså et spørsmål om både hudfarge og kjønn. She Hulk, Captain Marvel, Star Wars, Rings of Power. Det har vært sånne i alle og mange fler.

Derav hermetegna.

Bare se på hva produsentene eller access media anklager folk for dersom publikumstallene ikke er høye nok. Nå skreiv jeg det i hermetegn, men det er en form for å legge skyld og ansvar på egne fans når produktet er for svakt. Det sees igjen og igjen. Registerer for øvrig at du igjen snakker hudfarge her. Interessant... Har fortsatt ikke skjønt hva dette har med Zeglers oppførsel å gjøre. Litt synd man ikke kan diskutere ting uten at det skal dras opp hver endte gang.

Det er jeg helt enig i. Mitt spørsmål var hvorfor det er en tendens mot at produsentene av nyadapsjoner har en trang til å "gå til krig" mot filmer og karakterer folk har holdt kjær i generasjoner.

Her følger jeg deg langt på vei. Nei, det i seg selv har ikke noe med om filmen isolert sett er god. Jeg har heller aldri sagt noe om det, det er derfor jeg ikke skjønte hvor "to spørsmål" kom fra.. Men det er klart at dersom man går for langt unna det man forventer når man hører det kommer en ny adapsjon av ditt eller datt, så kan det medføre kritikk og lave seertall. På tross av at filmen isolert sett kanskje er god, det er bare ikke en god ditt- eller datt-film. Akkurat det samme gjelder jo med musikk og bokserier etc. Liker man Jo Nesbø forventer man en alkoholisert politimann som etterforsker seriedrap. Kommer boka og det viser seg å være husmorporno i diktform, vil de fleste bli skuffa. Selv om det kanskje hadde.vært den beste boka innen den sjangeren under et annet navn. Sier ikke da at Snøhvit nødvendigvis kommer til å være så langt unna, det vet ikke jeg, men det er mange eksempler på kjente og kjære karakterer som mindregjøres fordi skaperne egentlig ikke liker kildematerialet, har.misfprstått det eller av egen eller studios oppfordring skal implementere "verden anno 202x" i et univers skapt for 100 år sida.

Mitt spørsmål var om det var "modernisering" eller "nytt perspektiv" å kritisere og/eller forkaste alt som gjorde en historie eller en IP til det, det var og som gjorde at folk forelsket seg i det en gang. Eller for å si det på en annen måte: Må man forkaste alt det gamle man tar utgangspunkt i, for å utvikle seg? Mener folk at utvikling anno 2023 er/må være det samme som å snu 180 grader rundt? Retoriske spørsmål, jeg vet, men det virker som mange faktisk mener dette. Rachel Zegler, inkludert. Så svarte du meg endelig på om du tror det kan ha negative konsekvenser å opptre slik. I mine øyne bortskjemt og privilegert. Det hun gjør er å kritisere målpublikum, selve den iboende "kundemassen" om du vil. Idiotisk opplegg rent forretningsmessig og ikke rent urettferdig om hun trur hun har et moralsk high ground eller noe slikt. Du trakk inn hudfarge umiddelbart, det har det selvsagt null og niks med. Fra mitt ståsted i det minste. Handlinger må man kunne rose eller kritisere, helt uavhengig av det. Ikke bare den veien det passer. For øvrig var ikke mitt spørsmål om filmen kunne bli teknisk/estetisk bra eller ikke, det var om man må kritisere og endre på alt som har vært i en ny adapsjon. Revisjon av historien, slik de ønsker den skulle være. Derfor er dette på ingen måte to forskjellige spørsmål, ut over at du har begynt å svare på ting på siden av det jeg faktisk spurte om. Kan være du blander innholdet jeg har skrevet, med noen andre du svarer på. Hva vet jeg. Men nå er det jo full fart inn i en loop her, så greit å bare kutte "diskusjonen".

På ingen måte, i de tingene vi diskuterer her... Likevel, hvis det er en måte å si at du ikke vil svare på spørsmål eller innholdet i innleggene mine, så greit nok. Det har du selvsagt rett til å slippe.

Blir veldig god dag mann, økseskaft når du ikke svarer meg på innleggene, men i stedet går direkte I motsatt retning i noe som alle mener er moralsk feil. (Å være sneversynt) Vet ikke om det er bevisst? Hvis jeg hadde vært profesjonell fotballspiller og signert for en ny klubb hadde jeg neppe brukt intervjutida på å kritisere historien til klubben og hvordan jeg egentlig ikke liker den, men nå er JEG her med mine holdninger og da blir jaggu alt bedre. Jeg syns virkelig ikke det er rart flere reagerer og skjønner ikke hvorfor du mener dette et naturlig modernisering. Du har selvsagt rett til å mene det, jeg bare søker forståelse. Litt vanskelig når du svarer langt på sida nesten hver gang.

Så modernisering behøver ikke innebære at man torch the past?

Kan man vise skjønnheten og disse verdiene uten å snakke originalen ned ved enhver anledning? Kan man utvikle en IP uten å sette en strek i sanda og si hvor feil det var den gang da? Og i alle fall uten å tillegge publikum holdninger de (aller fleste) ikke har, når du får negativ tilbakemelding på din egen kritikk av eventyr og film som generasjoner har elsket. Ganske enkel logikk og Rachel Zegler har nok fått en telefon eller to fra Disneys execs.

For å være mest aktuell; Zegler forteller stadig om sin genuine negative innstilling til en film som har kjerneverdier som har overlevd generasjoner. Verdier som eksisterte lenge før filmen og eventyret. Helter fra Star Wars og Indiana Jones reduseres til rallende gærninger eller folk som alltid må reddes av en Mary Sue. Når du snakker om modernisering mener du altså at sterk aversjon mot kildematerialet er naturlig utvikling? Skal jeg tolke deg slik? I mitt hode er altså utvikling pass the torch. Utvikle karakterene og IPene i en god retning eller la de dø. Og med dø mener jeg ikke torch the past, som er så populært for tida. Jeg mener finn på noe nytt som forteller det "dere"/de ønsker å formidle av sine meninger. Så er jo Hollywood kreativr konkurs om dagen, så å piggybacke på veletablerte klassikere er visst eneste mulighet for oppmerksomhet. Det er en grunn til at det er klassikere eller gamle helter. Å tro at det ikke vil gi negativ feedback å sverte disse er naivt. "Vi skal ta over Beatles-navnet og videreføre dette, bortsett fra at vi har aldri likt Beatles og syns det er creepy med fire heterofile hvite menn i samme band egentlig. Dessuten var musikken ræva!" Å pålegge fans av IPene grusomme holdninger fordi de ikke betaler nok penger til milliardkonsernene er frekt som flatlusa. Og ikke minst farlig, da folk kan tro dette gjelder "folk flest". Du selv antok jo jeg snakket om hudfarge... Uavhengig av mine meninger rundt dette, så taper disse filmene penger. Store penger. Er flertallet da hatske eller kan det være at virtue signaling for tida utkonkurerer gode historier? Jeg vet ikke, men jeg har en anelse. For øvrig er min interesse av dette mest av økonomisk art, da verken TLM eller Snøhvit er filmer for min målgruppe (mua av som forelder til barn i grunnskolen)

Har jeg påstått noe slikt? Feiltolkning eller stråmann?

Da kommer det helt helt an på hvordan man definerer "modernisering". Vil påstå at for de fleste er det forskjell på å pass the torch og torch the past. Dog ikke for alle.

The Little Mermaid har et estimert budsjett på 250 millioner dollar og har spilt inn snaut 570 millioner dollar på verdensbasis. Mange steder påstås det at studioene har i snitt 50% markedsføringskostnader på filmene og jo større filmene er, jo større er det både i rene dollar og i prosent av produksjonskostnadene. På samme tid skal kinoene ha en andel av billettinntektene selvsagt. Har sett en god del steder at en bredt markedsført film må spille inn minst tre ganger produksjonskostnadene for å gå i null. Critical Drinker mener eksempelvis at en film som Indiana Jones med sitt 300 millioner dollar-budsjett antakelig må spille inn minst 900 millioner dollar for at den i det hele tatt ikke skal tape penger. I skrivende stund er det rapportert om 375 mill dollar innspilt- En gigantisk flopp for Disney og TLM er ingen stor suksess den heller. Med Rachel Zegler som regelrett driver hatkampanje mot historien og filmen hun spiller i en ny, uønsket adapsjon av, er det lite trolig at denne filmen blir noen stor suksess heller. Jeg forstår ikke hvorfor Hollywood slik det fremstår i dag kun lager to filmer: Den samme superheltfilmen gang på gang eller nye adapsjoner eller oppfølgere av gamle klassikere, hvor de gjør alt for å ødelegge det folk en gang forelsket seg i. Eksempelvis er Snøhvit-eventyret godt over 200 år gammelt og har vært relevant for generasjoner siden det. Det samme gjelder selvsagt filmen, som i stor grad er det som bygget Disney, sammen med Mikke Mus. At Disney og resten av Tinsel town nå skal pisse på de grunnvollene, kommer jeg aldri til å skjønne. Særlig ut fra et forretningsmessig grunnlag. Heldigvis er det så konsentrert og overveldende nå for tida, at denne bølgen snart kommer til å gå over. Filmstudioene har ikke råd til å produsere kalkun etter kalkun, mens de taper hundrevis av millioner av dollar og aksjekursene stuper.

Jeg påstår ikke at de er ondskapen selv, men påpekte hykleriet i hva de godtar i sitt profittjag og virtue signaling. Eksemplene er veldokumentert. Og uansett hva du sier vil det langsiktige målet for selskapet være å øke avkastning for dets aksjonerer. I en slik verden er det vekst og økt profitt. Sånn er det bare i vårt økonomiske system. Så har du selvsagt rett til din egen mening. Skal ikke gjøre mer for å stikke hull på bobla. Liker du det de produserer er jo det til det beste for deg og selskapet.

Nei, jeg kan godt gjenta at for store, børsnoterte aksjeselskap er det maks profitt som teller. Det handler ikke om en subjektiv mening. Børsnoterte selskap skal maksimere avkastning for sine aksjonærer.. Ganske basic det altså.

Selvsagt er det ikke svart-hvitt. Jeg snakker om det store bildet og hykleri blant både store selskap og konsumenter. Vi er alle syndere - vitende eller uvitende - i å kjøpe produkter fra folk som ikke driver stuerent etter vår standard, men ikke alle proklamerer sinn skinnhellighet eller enda verre: påpeker hvor forferdelige folk er som ikke liker en film eller hva det måtte verre, men selv mener akkurat det produktet er greit fordi "insert unnskyldning" (les: fordi DE liker akkurat det og vil ikke unngå det selv av moralske grunner de tillegger andre"). Likevel: Din oppfordring til å tenke mer nyansert burde både woke og anti-woke "ytterkanter" tillegge seg, så blir det plutselig så mye mer forståelse rundt omkring. Toleranse, som det heter...

Skal ikke gjøre mer for å ta fra deg trua på Disney og andre multimilliardkonglomerater. Klart de ønsker alles beste, blant annet ved å la land diskriminere og undertrykke i produksjon og fremstilling av sine produkter... Så lenge de limer på et regnbueflagg på logoen i juni, bortsett fra nevnte land, så føler de nok at de har henda fri.

Ja du har helt rett, men å sparke en jødisk transperson sitter langt inne. Dette til tross for at han har banket en kvinne og er anklaget for grooming og flere arrestasjoner mm. Da er det tross alt mye verre å støtte en kvinne som har gjort noe så fælt som å benytte ytringsfriheten.

Selvsagt er det det. Selskapet er børsnotert og skylappene vedr de nevnte sakene viser tydelig at det er profitt som teller.

Ja, det er kun maks profitt som teller for slike selskaper, samt berike sine aksjonærer. Det er også en ting som er på godt også, ikke bare vondt. Men her snakket jeg altså om konsumenter eller journalister, ikke at selskaper driver sånn. Det er en selvfølge. Svelger man alt Disney og Amazon sier, er man i beste fall litt naiv.

Den moraliseringen er fryktelig selektiv. Folk hiver seg eksempelvis på Disneys utsagn om rasisme og kvinnefiendtlighet, men svelger at selskapet gir flatt f*en i sensurering av fargede personer på plakater i høyst rasistiske land i Midtøsten (John Boyega) eller utnytting av folkegrupper i Kina (innspilling av Mulan). Det samme gjaldt 'problematikken' rundt Hogwarts Legacy her på berget. Journalister snakket om potensiell boikott av et spill, men forsvarer kjøp av smartphones og spillkonsoller på tross av de langt større og åpenbare problemene rundt det i produksjonslandene. Det er nok veldig vanskelig å unngå når man skal flashe sin moral så hardt, men det blir litt dumt når det er så åpenbart hyklersk og ikke minst vektet på den måten.