Revie

Problemet mitt med Heimdal er ikke at Idris Elba portretterer en karakter fra en tegneserie. Skal bemerkes at jeg aldri har lest tegneserien og derfor heller ikke skal påberope meg noen rett til å avfeie fans av tegneserien og deres preferanser heller selvsagt, men: Det er at Idris Elba kaster bort talentet sitt på noe så generisk som en bi-karakter i det trøtte Marvel-universet (eller forferdelige The Dark Tower).🙂 Meget god og karismatisk skuespiller, men det er ikke alltid valgene har stått deretter. 🙂

Ja, det er artig det. Jeg vet jo at The Wire er "objektivt sett" en av tidenes beste serier. Har bare ikke klart å komme i gang med den selv. Ser for øvrig igjen Sopranos og syns det fortsatt er en helt fantastisk serie. Har anbefalt den på jobben og der er det mer lunkent for de som ikke har sett den før. Om det er at 25 år har satt visse spor visuelt eller om det er fordi det er selve innholdet (mafia) er uvisst. Det er dette som er artig som du sier. Totalt motstridende oppfatning om to serier, som begge er ansett som meget gode. The Wire er dog klart mer en klassiker og Succession er neppe i en slik kategori om like lang tid. Så er vel både The Wire og Sopranos mye av grunnen til hvordan 'times'-lange dramaserier er i dag. Derfor blir Succession og Yellowstone m.fl. bare en i rekka etter slike mer tidløse klassikere.

Helt fair! Se det du liker. Det som ikke biter tak i deg, er det ikke vits å bruke tid på kun fordi 'alle' har sett det. GoT var genialt i en fire, fem sesonger! Ellers nevnes Shameless over her. Har kun sett den amerikanske og det er topp saker. Helt annen type serie, det skal sies!

Ja, meget god serie. Det blir vel aldri full fart, men du lærer å kjenne karakterene mer og det er selvsagt masse intriger. Så spørsmålet er hva du mener med tregt. Det er jo en slow burner. Jeg syns kvaliteten holdt seg, slutten var tilfredsstillende og det ble ikke tynt for lenge i form av for mange sesonger. Så er alltid smaken forskjellig og man liker ikke nødvendig det som har fått god anmeldelse og omtalelse (av seere). Selv har jeg prøvd meg på The Wire to ganger uten hell og liker jeg ikke noe etter et 'godt forsøk' så finner jeg på noe annet. Liker du dette med en dysfunksjonell familie med både interne og felles fiender, men i en annen setting så kan du sjekke ut Yellowstone om du ikke har. Det finnes en god del likhetstrekk.

Bare for å spesifisere litt, så mente jeg ikke at man ikke kan reagere - også "kraftig" - på ting som ikke nødvendigvis er veldig tett på. I så fall kunne man ikke bli sint på urettferdighet som skjer mot andre heller. Jeg sa bare at for egen del reagerer jeg sjelden veldig på underholdning jeg er nøytral til. Hvis det handler om et større bilde og særlig viktigere ting, kan det likevel være viktig at folk diskuterer, for all del. "Du skal ikke tåle.." Hva som er en overreaksjon er situasjonsavhengig og personavhengig. Øyet som ser teller også. Eksempelvis syns jeg det er en negativ ting med disse nye Oscar-reglene. Jeg bryr meg sjelden om akkurat disse filmene, selv om noen av de siste som Parasite og fjorårets var glimrende filmer. Poenget er likevel at jeg ser det som en begrensing av kunsten. Klare kjøreregler for å kunne vurderes er i mine ører "vår måte eller motorveien". Syns også det er direkte hyklersk når en koreansk film med kun koreanere laget i Korea er greit, mens en dansk film som handler om ei mørk jente i Danmark for et par hundre år sida IKKE er nok til å vurderes. Hvis målet er å representere og fortelle en historie, så er jo sistnevnte en langt viktigere film i så måte. Andre vil vurdere det som utelukkende positivt med kvoteringen og "tvang" knyttet til dette. Det må de få lov til å mene. Toleranse handler om å se andres ståsted og akseptere at de har dette. Jeg er helt enig i at det er en bra ting med mangfold, men dersom Ibsen skal gestaltes av en mørk kvinne "bare fordi", så syns jeg det blir påtatt og virtue signaling i mangel av et mindre slitt ord. Så er det også avhengig av hvordan ting gjøres. Abe Lincoln har vært vampyrslakter i en film. Da er jo åpenbart ikke målet å fortelle en sann historie og da er det også mindre viktig- for meg- å holde seg til virkeligheten. Og her er til slutt poenget: altfor ofte ender en slik diskusjon med fabler om høyre-ekstremisme. At uenighet og i det hele tatt nyanser skal være ensbetydende for rasisme. Reagerer man på slike merkelapper,så kommer det utgåtte trumfkortet om hvit forfølgelseskompleks. Noen (få) danser etter Robin DiAngelos pipe og hun tjener seg stadig rikere på å fortelle tolerante folk hvor fæle de egentlig er. Jeg tror det er et rent ønske om å tie folk. Man takler ikke noe annet enn egen tolkning - pur intoleranse. For det - her snakker jeg for meg selv - handler ikke kritikk av disse reglene om hudfargen eller at man skal stenge ute etnisiteter eller handikap fra verken bak eller foran skjerm. Det er i så fall en feilaktig slutning, med tilagte meninger og hersketeknikker. Så lever jeg fint med sinte keyboardriddere som tar feil om mine verdier. Jeg er stor gutt og blir selvsagt ikke truet av sånt migpreik, men problemet er at de ikke ser hvor skadelig det faktisk er å holde på sånn for dialog og diskusjon. Ellers vil jeg påpeke at jeg ikke mener du holder på slik.

Dette argumentet blir litt for enkelt i det store bildet, men det er ikke et uvanlig argument. Akkurat som "det er jo bare et fiktivt univers". Ikke alt er remakes, selv om det begynner å nærme seg. Noen ting er fortsatt videreføring av et eksisterende univers og det er fortsatt også (noen) originale historier som fortelles. Star Wars er et eksempel på en eldre IP med nye filmer og serier, Tolkien-universet et annet. Indy har det blitt brukt elektrosjokk på to ganger, uten særlig hell. Det er helt legitimt å diskutere kvaliteten av det som produseres og mange har også vokst opp med disse og har en lang kjærlighet til disse. Det er en subjektiv ting. Når folk oppfatter at respekten for noe de liker fra nye skapere er for liten, så reageres det negativt. Det må være helt greit. Det er litt for enkelt å si "liker du det ikke, så ikke se på det da vel". Er det en sjanger, et band eller et fotballag jeg ikke liker/er nøytral til fra før, så ser jeg ikke på det og bryr meg ikke om det. Det er helt greit. Er det fotballaget jeg vokste opp med, har betalt tusenvis av kroner i året for å se på og direkte støttet og eier eller trener tar laget i en dårlig retning, så blir det for enkelt å si "liker jeg ikke det som skjer med det laget, så bare ikke se på kampene". Særlig når dette utsagnet kommer fra en som eventuelt ikke bryr seg om det fotballaget eller idretten i det hele tatt. Det er det helt legitimt å kritisere eieren for å ha lite respekt for det jeg har vært glad i, akkurat det samme er det for en IP - selv om det er fiktivt. Sier ikke at det er det du gjør det her, men i blant er det en ren hersketeknikk. Billig sådan. Nå har jeg fått kjeft et par ganger for å uttale min mening og ikke på vegne av andre som er så populært om dagen. Litt merkelig syns nå jeg, men pytt pytt: her tror jeg ikke jeg er alene i akkurat en sånn oppfatning. Så er jeg også delvis enig med deg i at det er liten vits å reagere på ting som man i utgangspunktet ikke bryr seg om. Så er det likevel ikke sånn at alt er overreaksjon av den grunn.

Herregud for en lavpanna kommentar. Selv om akkurat det ikke er overraskende. Dette er altså et diskusjonsforum, men man kan ikke tolke et utsagn i noen retning? Grunnen til at jeg skriver "jeg tolker", er altså for å si min mening om hva Trettebergstuen sier og samtidig ikke være for rask med å tillegge andre meninger de ikke måtte ha.

Vel, nå har jo den tidligere venninne-ansettende likestillingsministeren ment at kommunalsjefen i Ålesund mangler forståelse om menneskerettigheter. Hun sier ikke engang kommunen som "offentlig vesen", men 'hun'. Jeg vil tolke det at hun stemples som en ganske dårlig person av Trettebergstuen. De fleste ikke-offentlige mennesker stemples ikke som hatere ved å ikke markere. Selvsagt og heldigvis. Liten tvil er det likevel at en god del mennesker, også privatpersoner, settes i vanskelige posisjoner av sensasjonsjagende journalister som skal forhøre seg om manglende flagging. Uinteressert i om det kan være et underliggende vedtak om at et firma, organisasjon, kommune eller sportsklubb ikke markerer verken Pride eller andre lignende budskap, politisk eller religiøst. Kan virke som at noen tolker dette at det finnes vedtekter som spesifikt retter seg mot å markere Pride. Så er det opp til hver og en hva man mener om flagging eller ikke, men at det å ikke markere i seg selv skal være det samme som å ikke akseptere eller være motstander av grunnleggende menneskerettigheter er en veldig fundamentalistisk tankegang. Og ikke minst feil. Det går helt fint an å være for skeives rettigheter, uten at man selv markerer høyt og lavt. De fleste mennesker i Norge markerer vel ikke verken Pride, eid eller kwanzaa spesielt mye, uten at man umiddelbart er motstander av det. Ganske skammelig uttalelse av en som inntil nylig hadde et tungt politisk verv i mine øyne.

Sheik er en av disse typene som tilsynelatende mener det er greit å slenge om seg med stempler uten rot i virkeligheten. Ikke første gang dette.

Aksjemarkedet er ikke vanskelig å forstå, selv om det er vanskelig å mestre. Enig at ting henger sammen, men her er det nok feil trekning av korrelasjon og kausalitet. Ingen sjanse for at Ubisoft guider lavere inntekter som et følge av at en video er upopulær samme dag som den lanseres. Absolutt null. Her er det nok G&G som enten mangler forståelse eller - mer sannsynlig - bruker dette som ammunisjon. Som sagt, korrelasjon og kausulitet.

Ubisoft annonserte at kvartalsinntektene vil være et godt stykke under guidingen i markedet. Dette er grunnen til nedgang i aksjekursen den intradagen. Ikke hovedkarakteren i et spill.

Enig med deg, skaftis. Jeg er ikke religiøs, men tror det både kan finnes mye trøst og håp i en høyere tro i tillegg til mye faenskap som gjøres i en eller annen guds navn. Paradoksalt nok gjøres det fryktelig lite faenskap i Lucifers navn, men mye bortforklares med "onde krefter". Påtvunget religion er en uting. Nu vel. Jeg liker filosofien i det hele. Siden man trenger hjernen til å oppfatte universet og universet går tapt (for deg) når man ikke lenger lever, er det ikke mer korrekt å si at 'mennesket ble gud'?

Det så i grunn mest ut som en av disse generiske filmene som poppet opp i etterkant av LotR. Litt sånn midt 2000-utseende.

Stemmer det. Han surra seg helt ned til Mordor og ble tatt til fange. Sluppet løs og etter hvert fanget igjen. Gandalf og Aragorn var involvert og han satt også i varetekt hos skogalvene en periode, før de ble slepphendte og han stakk. Lurer på hvordan de løser det der. McKellen er under mye sminke og kan kanskje "pull off" Gandalf en gang til. I det minste i en mindre rolle eventuelt, men Mortensen kan ikke spille Aragorn igjen og troverdig være i samme alder som for tjuefem år sida. Siden de er innom Myrkskog så håper jeg i alle fall man ikke involvere Orlando Bloom igjen. Det verste med Legolas i Hobbiten var hvor annerledes personlighet han hadde kontra LotR. Men uansett har også tidens tann bitt i Bloom også. Jeg må innrømme at jeg ikke klarer å se på dette annet enn et prosjekt med enorm fallhøyde, men det lille håpet for min del ligger i at det er genuine fans involvert. Det ble gjort masse endringer fra bok til film sist, men den røde tråden var der og ikke minst tematikken Tolkien skrev. Har i grunnen mer tro på Harry Potter-serien som er en ren remake. Selv om det også selvsagt handler om penger. Men der er i alle fall forfatteren med på laget. Etter Christopher gikk bort har det vært mange som vil melke JRRs univers uten særlig respekt for grunnlaget. Hans barnebarn Simon medregnet. Når det gjelder Tolkien-adapsjoner ville jeg langt heller sett Turin Turambar, Beren og Luthien eller Gondolins Fall på film mer enn en I stor grad ny historie fra War of the Ring-perioden. Man må connect the dots i stor grad i Silmarillion også, men det er mange meget gode historier der.

Som stor fan av Tolkiens verker siden jeg oppdaget han på ungdomsskolen for 25 år sida, så både gleder og gruer jeg meg til dette her. Det positive er at Jackson, Boyens og Walsh er involvert. De er selv store fans av Tolkien og ved årtusenskiftet var i alle fall PJs klare melding at det var Tolkiens budskaper som skulle formidles i filmene, ikke deres egne. Drøyt to tiår senere er filmindustrien en helt annen og jeg håper virkelig de tre har stilt noen krav til hva som skal leveres når de tross alt setter sine navn på produktet, slik at dette ikke sklir ut og blir en ny Rings of Power. Andy Serkis tilbake som Gollum og regissør tror jeg kan bli bra. Blir vel raskt en blanding av Gollum origin og hva han drev med i mellom han forlot Tåkefjellene og da han tok igjen Frodo og Sam i TTT. https://www.vg.no/rampelys/i/Vzb1xd/ny-ringenes-herre-film-kommer-i-2026

Done.

To ganske forskjellige settinger, utover at The Ghoul ikke er så ulik Ed Harris' rollefigur i Westworld. Tanken var at Westworld sesong 1 er meget god, mye takket være Anthony Hopkins, men kvaliteten falt enormt og for min del falt jeg av en gang i slutten av andre eller starten av tredje. Husker ikke helt. Håper ikke det går den veien med dette Nolan-prosjektet. Ser du ikke har sett den ferdig og skal ikke spoile noe som helst, men - om du ikke har sett det alt - så er det grønnlyst en sesong to av Fallout. Selvfølgelig. For øvrig også en serie hvor jeg tenker det hadde vært topp å lage en slags semi-antologi. Har man en solid historie er det greit å fortsette, men de fleste serier dabber av. I denne verden går det an å gjøre som med spillene å fortelle flere historier.

Syns den var glimrende. Har vært fan siden Fallout 1 og vi er en kompisgjeng som har venta på serie av dette i årevis. Må si jeg var fryktelig skeptisk da Amazon skulle lage serie av dette, særlig gitt akkurat tida vi er i, men jeg syns de traff veldig godt. Så får vi håpe ikke de neste sesongen(e) blir noe a la Westworld, som Nolan også var involvert i. Den serien startet også meget godt.

Absolutt.

Herregud, jeg glemte faktisk "matkortet". Frua og jeg handler jo selvsagt matvarer på kredittkort vi. Trumfen opparbeides og tas ut ved juletider. Brukes gjerne til å betale for å arrangere jule- og nyttårsmiddag. Så syns jeg likevel TS har et interessant poeng rundt folks bruk. Det er riktig å utnytte seg av rabatter og bonuser, men "glemmer" man å betale og rentene begynner å løpe så blir et par prosent i bonus raskt spist opp av vanvittige rentesatser.

Jeg har aldri vært en som har brukt kredittkort i stor grad. Som Zepticon skriver er det greit å bruke det på større nettkjøp. Da er min vane at jeg betaler umiddelbart etter at jeg har fått varen i hus - i det minste innen det begynner å forrente seg. Jeg tror nok absolutt de fleste ville brukt mindre penger på den måten. Selvsagt finnes de med stålkontroll som nytter seg av tilbud (for ting de må/vil ha uansett debet/kredit) og aldri lar rentene løpe eller forbruket øke, men sånn generelt for folk flest tror jeg det stemmer. Nå har jeg økonomisk utdanning og dette går ikke nødvendigvis inn på den mer konkrete/"tallmessige" delen av teorien, men man skal absolutt ikke legge til side folks holdninger og vaner med penger. En annen ting jeg merket i yngre alder, er hvordan "pay yourself first" fungerer. Sett faste trekk på konto dagen etter du mottar lønn og la resten være til regninger og forbruk. Ikke forsøk å spare det "som er igjen" i slutten av måneden. Det fungerer rett og slett meget godt. Og har man ikke tatt høyde nok for løpende kostnader ved trekkene, så har man jo disse pengene spart til dette. Det er akkurat som om forbruket tilpasser seg sparingen og ikke omvendt. Da har man kontroll over egen økonomi. Jeg har to kamerater som nylig sa til meg (uavhengig av hverandre) at de etter å ha hatt samlivsbrudd oppfatter det som om de har mer penger enn tidligere, selv om de sitter igjen med huset alene. Det handler oversikt og planlegging, selv om total inntekt for husholdningen var større i forhold til kostnadene tidligere. Jeg vil si at etter min oppfatning er det åpenbart at man vil bruke mindre penger om man betaler med pengene man har (debet) enn å utsette betalingen (kredittkort), men det er viktig å påpeke det som du gjør. En ting er å vite hva overforbruk og renter er, men noe annet er å forstå det.

Jeg har ikke påstått at du forsvarer å tvinge, men påpeker det åpenbare problemet med å late som det er frivillig i den grad du sier i svaret ditt. At kvinner gråter I NORGE til helsesøster eller fastlege bør bekrefte at dette er et problem, ikke at man kan spørre hver og en: Har du lyst å ha på hijaben? Og kun se bort fra potensielle represalier? Som om disse plutselig har full frihet til å velge? Det er jo DETTE som er problemet. Så veldig mange har ikke retten til å velge. I enkelte land er det PÅBUD! Vi trenger ikke diskutere dette mer. Jeg kommer ikke til å "våkne" angående slike åpenbare ting. Jeg har ikke behov for annet enn å påpeke hva jeg syns om dette. Kall det manglende forståelse for det trykte ord eller hva f du vil. Jeg konkluderer som sagt ikke på at du er for tvang, så forståelse mangler du i like stor grad. Når du ikke kan innrømme noe så åpenbart som at hijaben er et plagg som i langt større grad representerer undertrykkelse av 50% av mennesker - kvinnen - enn bikini uten at dette må være en "subjektiv og arbitrær mening", så reagerer jeg på det. Selvsagt!

Det er en subjektiv mening om hijab er mer undertrykkende for kvinnen enn bikini? Virkelig? Her trodde jeg faktisk ikke engang du kom til å gå rundt grøten på et så åpenbart svar, men jeg undervurderte nok en gang. Dette tror jeg ikke du tror på selv engang. Jeg håper I alle fall virkelig ikke det. God natt. Både billedlig og bokstavelig. Er jeg den eneste som kjenner litt på sinne i den totale mangelen på empati for undertrykte mennesker som vises her?!

Nå trengte jeg nesten kalkulator her. Er du enig i at hijab har en langt mer kvinneundertrykkende funksjon enn bikini?

Kaur og hennes likesinnede burde gjøre at Otto Jespersen børster støv av Nazi-Per og lager Kommunist-Pål.