Gå til innhold

Revie

Medlemmer
  • Innlegg

    571
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av Revie

  1. Flisespikker her, men Viserys var herjet av sykdommen og ikke elde. Stemmer det med boka, var han 52 da han døde. Han var nok uansett ikke ment å være en eldgammel mann, om de så gjorde han noe eldre. Jeg var selv skeptisk til rolleskiftene i forkant, eksempelvis at Emma D'Arcy er såpass mye høyere enn Milly Alcock. Likevel, jeg kjøper det fordi jeg syns prestasjonene er gode. Eneste jeg sliter med å få hodet litt rundt, er at de siste episodenes Aemond ikke er en voksen utgave av Aegon. Syns likevel han er kanonbra. Har forståelse for at folk faller fra og slikt, men jeg syns det har fungert mye bedre enn jeg selv fryktelig. Redd det blir et tomrom etter mandagens episode.
  2. Hvordan er den i forhold til Flannigans tidligere produksjoner? Syns Haunting-seriene og Midnight Mass var glimrende, men har lest at dette er en jump scare-fest. Generelt mer glad i den underliggende uhyggelige stemningen, mer enn å vente på at jeg skal skvette. Har det hans "signatur" utover bruk av flere av de samme skuespillerne som tidligere eller går han i en litt ny retning rent fortellermessig her?
  3. For min del var jeg i alle fall (nesten) sikker på at det var Sauron fra han på flåten sa "not all are who they seem" eller noe slikt. Husker ikke akkurat hva setningen var og har ikke tenkt å se tilbake, men ordlyden var omtrent slik. Om magefølelsen var ganske klar på det tidspunktet i episode to, ble jeg helt sikker da Halbrand var så interessert i smia i Numenor, og så måtte telle til ti for å ikke grisebanke MAGA-numenoreerne som irriterte seg på han, for så å denge hele gjengen i bakgata. For øvrig er det ikke rart du ikke husker dette fra de bøkene du har lest. Halbrand er en ny karakter. Sauron var til motsetning fra Galadriel, faktisk i Numenor. Det var derimot etter å ha bøyd kneet for Numenors hær ledet av Ar-Pharazon som marsjerte til Mordor og hentet Sauron ut fra tårnet sitt i Barad-dur. Sauron ble tatt med til øya som fange, men korrumperte Pharazon og hans tilhengere til å gå til krig mot Valinor. Når Numenor falt ble også Sauron ødelagt, men ånden hans fòr tilbake til Mordor. Etter det var han ute av stand til å skifte ham og tok form som en manifestasjon av ondskap og styrke, a la det vi så i speilbildet i sjøen eller fra prologen i Peter Jacksons filmer.
  4. Sesong to ble påbegynt i starten av oktober. Alt er nå flyttet til Amazons nye produksjonshub utenfor London. Sesong to er minst et par år unna.
  5. Dette tror jeg blir en av familieturene på kino hvor (i alle fall en av) de voksne kan komme til å kose seg nesten like mye som barna. Dette så utrolig behagelig ut og fikk umiddelbart masser av nostalgi. Kanskje jeg må fyre opp Super Mario World eller Super Mario Bros 3 igjen.
  6. Jeg kan nok en gang nevne at professoren uttalte at han hatet allegori, som serien har mye av. Som den språkkunstneren han var vil jeg også anta at han vrir seg i graven av dialogen i serien. Så er det selvsagt slik at stor kunst kan og skal tolkes subjektivt, så det står du fritt frem til å gjøre. Jeg kan ikke si meg uenig i din tolkning, da ifm Ringens brorskap spesielt, men akkurat den sammen tolkningen kan du også legge til Avengers. Jeg skal respektere at Marvel har millioner av fans verden rundt og ikke mindregjøre det å være 'kun' i tenåringsånd eller noe slikt, men stor kunst er det ikke. I mine øyne, for å påpeke igjen at det er den subjektive meninga som teller. Tolkien satte dyder som mot, vennskap og lojalitet høyt i sine verker. Det kan godt være at det er dette de svært uerfarne showrunnerne ønsker å formidle. Akkurat det kan jeg ikke nekte for; det som betyr noe for meg som betalende seer er om de makter det. Et rungende nei for min del, men det er selvsagt hyggelig for dem at ikke alle er enig med meg. Edit: Jeg vet at CT ikke likte PJ. Jeg vet også at Simon og hans far ble uvenner grunnet filmene. Simon har også uttalt at PJ var FOR tro mot Tolkien og at han hatet å leve i skyggen av sin bestefar. Jeg vet også at Christopher forlot sin post i Tolkien Estate før nyheten om rettighetssalget ble kjent. Litt rart ville det vært om Christopher skulle være fan av dette når det altså bryter med så mye av kilden, samtidig som det er flere enkeltscener i hver eneste episode som er direkte kopiert fra filmtrilogien. Hans alder var nok en av faktorene til at han forlot TE-posten, men basert på at han mente PJ overhodet ikke respekterte hans far i en filmatisering som objektivt sett er langt mer tro kilden gir meg grunn til å tro at det finnes en annen bakgrunn for timingen av salget, som altså i det minste ble offentlig etter CTs avgang Du står selvsagt fritt til å tolke det annerledes.
  7. Om man mener dette er i Tolkiens ånd, så kjenner man ikke forfatteren overhodet. Han levde et langt liv, men det er syns ikke Christopher var blant oss litt lenger. Han er den som best kjente til hva slags formening JRR selv hadde hatt om denne fanfiksjonen.
  8. Har vært i samme situasjon, ikke med tanke på rammelån, men økt lån for noe oppussing og bilkjøp kontra å selge unna oppsparte fond som er laaaangsiktig. Ingen problematikk med 5x eller betjening;, da vi per i dag har høyere leieinntekter totalt enn låneavdrag og -renter. Det var riktignok også DnB, men en lokal filial som jeg frem til et visst tidspunkt føler har fungert som en "nærbank". Etter å ha 'shoppet' litt, fikk vi tilbud om økt låneramme på over tre ganger så mye som hos DnB ville tilby. Ettersom vi har et godt forhold til kundebehandleren hos DnB, ville vi gjerne høre med de med denne "vektstangen". Da kunne de plutselig overgå de andre med 20% igjen. Det lønner seg å bruke andre tilbud aktivt. Vi valgte likevel å bytte, ettersom DnB lå på 0,8 % høyere rente og vi uansett ikke hadde behov for å benytte oss av på langt nær hele rammen. Vi fikk på det tidspunktet tilbudt 1,49% i ny bank, med 2,29% hos DnB. Det er da veldig tilfredsstillende å svare når de ringer og lurer på hvorfor i all verden vi ønsker å bytte bank. Litt kjipt er det likevel når man har vært trofast kunde i et kvart århundre, men det er nå sånn det er.
  9. En helt fantastisk serie, løftet ytterligere av å være sann. Så den originalt under førstegangstjenesten og har hatt mange gjensyn siden den gang. I tillegg har den noe av det flotteste som er laget av intromusikk.
  10. Vi er i alle fall to! 😀 Ja, helt klart. Jeg finner også glede i mange filmer og serier som jeg vet har latterlige mangler. Noen av mine favoritter er ting jeg vet - objektivt sett - er svake greier. Opplevelse er subjektivt og når du skriver respektere ulike opplevelser vil jeg anta at det også må gjelde at folk kan være skuffet? Er det ikke akkurat det du gjorde? 🙂 Edit: Følte nesten jeg måtte slenge på at jeg koser meg i livet selv. Jeg er generelt en optimist med en flott familie. Rings of Power er ikke noe som går utover livet mitt, om det skulle være uklart.😁 Det er selvfølgelig flott at du liker serien og at familie og kolleger gjør det. Fem år etter nyheten kom om at Amazon skulle kaste penger på mitt favoritt-univers, skulle jeg selvsagt ønske at jeg selv satt her med de samme stjernene i øynene som du gjør. Ingenting hadde smakt bedre enn at dette gav meg samme følelse som Peter Jacksons filmer gjorde for tjue år siden. Selv med de endringene som ble gjort den gangen.
  11. Rings of Power er langt fra den eneste serien som bruker veldig mange enkle grep i formidlingen for tiden. Syns derimot de bruker alle enkle triks i boka og mange av disse i hver eneste episode. Typiske MacGuffins i form av eksempelvis sverdnøkkelen. Fysiske gjenstander som fungerer som en krykke eller plottrigger og gjerne blir irrelevant raskt etterpå. Det kan være at nøkkelen har noen fortsatt uforklarte egenskaper, men per nå har den altså vært: - en direkte substitutt for Den ene (for Theo), slik at en ellers så uskyldig gutt får noen karakterbrister uten at vi skal miste sympati. - en nøkkel for å slippe vannet ut av demningen. Tilsynelatende ingen annen mulighet for orkene/Adar å åpne denne; - derfor også enkel plot-rustning for landsbyboerne i Southlands. Etter at de gjorde det strategiske smarte valget om å ødelegge forsvarsposisjonen sin bak murer med en flaskehals av en inngang til fordel for et hus med masse tre og halm åpent fra alle sider, gjorde sverdnøkkelen sin jobb for at orkene ikke bare kunne brenne ned bygningen. - så kommer Numenor som en deus ex machina til akkurat riktig tid til akkurat riktig landsby, etter en reise på 2000 miles over sjø og land. I tillegg har du denne "en annen karakter forteller hvilken personlighet og ferdigheter den nye hovedkarakteren har til enten karakteren selv eller en i nærheten umiddelbart"-fortellerstilen. Igjen, RoP er langt fra den eneste serien som bruker dette trikset, men det er direkte latskap. Akkurat det siste er tonet ned nå som hovedpersonene er introdusert, men hva med å la tid og handlinger, samt dialog, etablere karakterer på en god måte? Hva med å la seeren komme fram til et par konklusjoner eller teorier på egenhånd? Hvorfor må vi fores med teskje hvordan alle er og alt som skjer, som om vi var gjess som skal bli foie gras? Jeg kan for øvrig sette pris på en god homage, et velplassert easter egg og faktisk også litt direkte billig fan service. I RoP er det derimot så ofte og så tydelig at det begynner å direkte ligne på klipp og lim fra Ringenes Herre: - orkene mot festningen = Helm's Deep - Adar som ser tårnet ramle mot seg (Gothmog foran Minas Tirith) - Arondir som hamrer på sverdet med en liten hammer. Da treskaftet knekker, "innehar de ingen egenskaper til å ødelegge denne" (Elrond i rådsmøtet) - Numenors ritt (Rohirrims ritt) - Arondir vs megaorken som heldigvis glemte våpenet sitt (Aragorn vs uruk-haien Lurtz) Dette er kun fra siste episode. Angående hvem denne serien er lagd for, så er det utvilsomt for et så stort publikum som mulig. Det har kommet ut artikler hvor insidere påstår at mye av Amazons fremtidige tv-satsing avhenger av denne serien, noe som kanskje er en selvfølgelighet.
  12. Day for night ser aldri særlig bra ut. Vi var likevel et par knepp over den famøse Winterfell-episoden fra sesong åtte, når det gjelder manglende lys.
  13. Jeg ventet i lang tid før jeg plukket opp dette spillet - også på Series X. Har ikke så mange timer i det, rundt 8 kanskje, før jeg datt ut grunnet mye arbeidsbelastning på jobben før sommeren. Koste meg i alle fall veldig mye med det! Etter patch 1.6 tenker jeg derimot det snart er på tide å spille gjennom det.
  14. Syns House of the Dragon holder god kvalitet. Vi er ikke på GoT sesong 1-4-nivå, men det er den suverent beste fantasyserien av denne størrelsen siden Game of Thrones buklandet i de siste sesongene. Må innrømme at jeg har blitt positivt overrasket Jeg kan være tilbøyelig til å være enig i de som mener at det går litt vel tregt. Tenker selvsagt ikke på tidshoppene, men på selve fremgangen i historien. Har absolutt ingenting imot slow burners (som er noe annet enn dårlig pacing), da de ofte gir den beste kvaliteten til slutt. Det kunne nok likevel vært en episode mindre for å komme dit vi er nå uten at det hadde følt på noen måte rushet. Serien er likevel drevet av politiske og familiære intriger og karakterene er i fokus, ikke action. Uansett har det vært et par scener mot slutten av de siste episodene som gjør at vi definitivt er tilbake i Westeros' livsfarlige hoffspill. Det begynner å tilspisse seg. Er også så fryktelig deilig at man endelig kan se noen subtile fortellergrep igjen. Et eksempel er da V ser en rotte gå over peismantelen. Et enkelt og ofte brukt verktøy, men likevel krever det litt av seeren.. Rotten symboliserer selvsagt en forræder og vi ser at V begynner å tvile på sine avgjørelser. Her er det ingen som er nødt å storme inn og fortelle han (og dermed oss) hva som har skjedd. Vi tvangsfores ikke hva som skjedde eller hvordan er karakter er, som i så altfor mye annet.. Det er også få eller ingen MacGuffins eller mystery boxes og bare det er i dagens filmindustri et godt tegn. Ser også for meg at denne sesongen, på tross av allerede høyt budsjett, er en slags temperaturmåler på om Westeros fortsatt er et sted folk vil besøke. Fasiten er definitivt et ja basert på seertallene, så vil anta at denne serien vil vokse i skala som sin forløper også gjorde.
  15. Fruen hadde lyst å se Forræder, så vi startet på det fredag. Har vært skeptisk, men ble veldig positivt overrasket! I jungelen av kjendis-reality var dette noe nytt og friskt. Gøy å se hvordan folk genuint sliter med settingen, på tross av kort tid og vissheten om at det hele er et spill. Litt pluss at det er lokalt område for min del.
  16. Repsekterer din manglende tid og jada, jeg kjenner godt til endringene. Leste boka før filmene kom og leser den ca en gang årlig. Var mer ute etter å høre din mening, men det har du forsåvidt formidlet. Det er mange endringer som er gjort i filmatisk hensyn jeg fullt og helt kan forstå, som Bombadil, og det er ting jeg er mer skuffa over, som å kutte Glorfindel og gi Arwen denne rollen før Rivendell. Det stopper ikke der, verken de jeg forstår eller er mer skuffa over. Å gi Gimli og ikke minst Merry og Pippin en mer komisk rolle er diskutabelt, men jeg syns det fungerer ok gitt filmmediet. Det er ikke kun klovneri, men spiller på vennskap, lojalitet og mot. Viktige dyder i LotR og Tolkiens univers. JR Davies fikk visstnok også ganske frie tøyler i hvordan dvergene tolkes og den syns jo også i RoP i høy grad. De viderefører denne tolkningen. Selv Aragorn er forandret en del fra bokform, men hans kvaler er gode og troverdig fremstilt. Selvsagt er dette grunnen til at Arwen er gjort større, som jeg antar du syns er en bra forandring gitt dine uttalelser, men for min del kunne man like fullt ha inkludert Glorfindel OG latt Arwen ha en større plass. En perifer rolle i LotR, men en av de store alvefyrstene og del av Det hvite rådet var han også. Litt synd at han ble spilt ut for å heve en kjærlighetshistorie, samtidig må man mer inn i Silmarillion for å forstå Glorfindel, så det går an å argumentere for at det er en grei avgjørelse. Filmene har derimot en rød tråd som følger boka i for det meste. I aller høyeste grad har de hengt ting på eksisterende (i mangel av et bedre ord) knagger. A-Z er likt og mange av bokstavene mellom der kjenner man også fra før. I Rings of Power har de revet de fleste av disse knaggene ned og kastet de ut vinduet. Samtidig som de påstår de hele tiden går tilbake til bøkene når de skriver. Det stemmer jo bare ikke, så hvorfor påstår de der? Det er legitimt å diskutere dette, samt hvordan McKays og Paynes fanfiksjon formidles i høyst diskutabel kvalitet rent fortellermessig, når man fjerner Tolkien-assosiasjonen fullt og helt. Jeg syns også det er godt at verden har gått videre, har bare vondt å se disse begrensningene du nevner. Tolkien gav sympati til Haradrim som kriget under Saurons bannere (via den døde krigeren når de ser olifanten) mtp sydligere kulturer og han hadde fryktelig sterke kvinnelige karakterer, selv om de var relativt få. Dette videreførte også PJ, Walsh og Boyens. Har heller ingen kjennskap til at disse filmene var preget av diskriminering mot NZs urbefolkning og dens involvorering. Tvert imot. For øvrig vil jeg påpeke igjen at det er viktig å ha inkludering både foran og bak kamera i filmindustrien. Det er selvfølgelig ikke disse faktorene som gjør RoP svakt for min del, men mye av det samme som Curuion er inne på. Og det er kun episode 6, som visstnok er den klart beste.
  17. Vår løsning er at vi overfører 50/50 til en felles konto hvor lån, felles regninger, sparing til ferie, fondssparing til barna, mat, kommunale avgifter etc hentes fra. Det aller meste er opprettet med faste avtaler i nettbanken, slik at midlene fordeles dit de skal en dag eller to etter lønn. Øvrige penger er våre egne. Har jeg lyst på en fotballtur eller ny jaktrifle, så er det penger jeg sparer opp selv. Samme med fruen, til det hun ønsker seg. Viktig å påpeke at folk må gjøre det som passer de best, men for oss fungerer det ypperlig. Vi har aldri krangel om penger og skulle det engang mot formodning bli brudd, har vi mer eller mindre bidratt like mye nominelt sett. Det skal også sies at selv om jeg tjener noe mer enn fruen, er det egentlig ganske sammenlignbart. Jeg skjønner ting kan bli mer ullent om den ene tjener eksempelvis dobbelt så mye som den andre.
  18. Hvis du vil fortsette i virkelige monstres fotspor har du Extremely Wicked, Shockingly Evil and Vile. Riktignok en film, men handler om Ted Bundy. Ikke like brutal og ekkel som Dahmer, men viser at Zac Efron er i ferd med å bli en habil skuespiller. Artig cameo med James Hetfield også. Ellers har du jo Conversations with a Killer: The John Gacy Tapes hvis du vil ha true crime. Mindhunter er en serie som tar for seg hvordan FBI begynte med profilering. Dramatisert altså, men skal vel være realistisk. Men vil du ha noe mer 'møkkete' a la Dahmer vil jeg anbefale første sesong av True Detective med Woody Harrelson og Matthew McGonahey. Den er god!
  19. Både mennesker og dverger har hatt onde fraksjoner, samt folk som har gått i krigen under Saurons banner mot sin vilje. Ikke så fan av valget om å vise sympati med orkene mer enn jeg liker at Rob Zombie skulle gi oss sympati med Michael Myers, men det er et kunstnerisk valg jeg subjektiv er uenig med. Syns likevel Adar-karakteren er ganske spennende. Noe av grunnen er kanskje at han spiller så mye bedre enn resten av ensemblet. Onde hob..hærføtter derimot, den så jeg ikke komme.
  20. Den største overraskelsen er hvordan Galadriel etter seks episoder er den største slemmingen i serien og at orkene fremstår som det mest sympatiske folkeslaget, sammen med dvergene.
  21. De skal komprimere en hel tidsalder til fem sesonger. I tillegg til alle endringene for øvrig.
  22. Er vel typisk en MacGuffin. Fremstår i alle fall sånn så langt. Demningen kunne de fint slått i stykker uten denne, men da hadde man også måttet forklare hvorfor ikke orkene bare satte fyr på bygningen alle innbyggerne hadde gjemt seg. "Heldigvis" fant Numenor akkurat frem i tide etter en reise på 350 mil til akkurat den landsbyen de måtte.
  23. Har startet på Dahmer. Har sett tre episoder og det er meget bra så langt. Spent på om det holder i ti episoder. Det er både en slow burner og rett i møkka på en og samme gang.
  24. Påkostning felles er da selvsagt din andel av total felles påkostning, antar jeg? Uten å ha kjennskap til ditt forhold eller interesse av å konkretisere tallene videre, er det i alle fall riktig at reelle påkostninger skal øke din inngangsverdi og dermed redusere gevinst/skattegrunnlag. Du kan også trekke fra salgskostnader, som du påpekte tidligere.
×
×
  • Opprett ny...