Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Er global oppvarming og drivhuseffekten det samme?
Drivhuseffekten forårsaker global oppvarming. De er altså ikke det samme, men det er en årsak/virkning-sammenheng mellom dem.

Litt flisespikking, men drivhuseffekten forårsaker i utgangspunktet ikke oppvarming, den holder bare temperaturen stabilt høy. Høyere enn den ville vært uten drivhuseffekten. Økende drivhuseffekt fører derimot til oppvarming (økende temperatur).

 

TheNarsissist: Det er rimelig sikkert at økende drivhuseffekt er årsaken til global oppvarming. (Jordens varmekilder har ikke blitt nevneverdig kraftigere med tida). Men det hersker mer usikkerhet rundt hva som forårsaker økt drivhuseffekt. Mange, men langt i fra alle, mener Økt CO2-innhold i atmosfæren er hovedårsaken.

 

Takk for et godt svar Simen!;)

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Om jeg ser lenge nok på det nå, ser jeg den "asiatiske" skriften, men er null stress å se tilbake og se at det står bad eyes.

 

Brainz, how do they work.

Det kan være et slags visuelt paradoks, og en mulig forklaring på fenomenet har to komponenter: 1) Hjernen prøver å "løse" paradokset ved å bytte mellom to fornuftige løsninger, 2) nervecellene i visuell cortex blir tilpasset den ene figuren, slik at den andre figuren kommer frem, også blir man tilpasset den andre figuren - etc. (ad nausaum?).

Endret av Kakofoni
Lenke til kommentar

Rødt, hvitt og blått regnes som demokratiets farger. Da stortingsrepresentanten Frederik Meltzer i 1821 utformet det nåværende norske flagget var disse tre fargene i bruk av andre demokratiske land som Frankrike, USA, Storbritannia og Nederland. Korsflagg ble regnet som en nordisk referanse.

http://no.wikipedia....ki/Norges_flagg

jeg var innom den artikkelen før jeg spurte siden det ikke kom frem hvorfor man valgte rød,blått og hvit.

Så hvorfor disse fargene ?

Midt i delen med historikk i wikipediaartikkelen kan man lese følgende:

I 1821 fremla stortingsmann Frederik Meltzer sin tegning av det norske flagget slik det brukes i dag. På grunn av den nylig avsluttede unionen med Danmark og den inngåtte unionen med Sverige tok Meltzer inn elementer fra begge disse flaggene; Danmarks røde og hvite farger med Sveriges blå farge lagt inn midt i korset. Formen fulgte den skandinaviske tradisjonen for korsflagg. Kombinasjonen rødt-hvitt-blått videreførte samtidig tradisjonen fra flere demokratiske staters flagg - det revolusjonære Frankrike, USA, Storbritannia og Nederland.
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Noen som kan forklare denna her http://www.gofansclu...-test_1697.html

Innen gestaltpsykologi operer man med noe som kalles positiv og negativ form.

 

Et eksempel: En stol er begge deler, selve stolen er den positive formen, men mellomrommene mellom beina, under og over setet, mellom armlener og foran og bak ryggen er stolens negative form. Man kan beskrive stolen enten med dens positive formen eller med den negative formen.

 

Bokstaver er vanligvis positiv former, mens mellomrommene inne i og mellom bokstavene er negativ form. I det viste eksemplet er dette byttet om på slik at hvis man ser nøye på bildet på nært hold, så ser man lettest de negative formene som positivt formede objekter. Men ser man på skjermen på avstand eller myser med øynene så ser man ikke lengre de positive hvite formene like detaljert, men oppfatter de mørke (negative) mellomrommene som gjenkjennbare bokstaver.

 

Et annet eksempel på positiv/negativ form: I introduksjonen til Brødrene Dal-serien om Atlant-is, så ser man noe som i starten ser ut som filmimg i daler av is, men så hever kameraet seg over islandskapet og man oppdager at det man trodde var isdaler egentlig er bokstavene i serietittelen.

Endret av SeaLion
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Noen som vet om man kan få kjøpt Superabsorbent Polymer i Norge?

Ser det kalles slush powder og brukes i trylletriks, og water retention gel og brukes i hagegreier. Men finner ikke noen butikk som fører dette, evt. vet jeg ikke hva slikt heter på norsk og derfor finner jeg det ikke.

Stoffet heter polyakrylat på norsk, det kan opp ca 300 ganger sin egen vekt med vann. Enkelte velassorterte apotek skal visstnok selge det, men det er kanskje billigere å kjøpe en pakke bleier på butikken?

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Takk for svar.

Her har du det: http://www.vitenwahl...de-polymer.html

Aldri hørt om butikken før, så den tør jeg ikke gå god for...

Takk. Jeg har hørt om Wahl før, så om det er han som står bak er det nok bra. Om ikke annet funker, prøver jeg han.

Stoffet heter polyakrylat på norsk

Takk, det hjalp også på vei. Kjøpte en pakke bleier nå, 14,90,- på REMA1000, skal se hva jeg finner inni der.

Lenke til kommentar

Takk for svar.

Her har du det: http://www.vitenwahl...de-polymer.html

Aldri hørt om butikken før, så den tør jeg ikke gå god for...

Takk. Jeg har hørt om Wahl før, så om det er han som står bak er det nok bra. Om ikke annet funker, prøver jeg han.

Stoffet heter polyakrylat på norsk

Takk, det hjalp også på vei. Kjøpte en pakke bleier nå, 14,90,- på REMA1000, skal se hva jeg finner inni der.

 

 

Science is my baby..

Lenke til kommentar

Det fra bleier funket faktisk sjukt bra. Det er masse korn i foret, på størrelse med sukkerkorn (litt mindre enn det, egentlig). Klipper jeg opp og rister faller de ut.

Her er korn fra mindre enn en bleie, og ca. 1,5 dl med vann.

Solbriller for å vise størrelse.

 

Var maks 1 teskje med korn.

post-87384-0-93325400-1337621891_thumb.jpg

 

Endret: Nå må jeg bare finne noe å bruke dette til.. :p

Endret av Matsemann
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er luft i heftig bevegelse som gir bølgebevegelsen. Luft er jo ikke fullstendig gjennomsiktig for alle lysfrekvensene i hvitt lys, og spesielt den blå komponenten i lyset brytes mer enn de andre fargene i hvitt lys. Det er lysbrytingen i den blåe enden av lysspekteret som er årsaken til at daghimmelen ser blå ut. Luft i heftig bevegelse kan derfor gi lysbrytingseffekter vi vanligvis ikke ser.

 

Selve varmestrålingen er infrarødt lys, og våre øyne klarer som kjent ikke å se infrarødt lys.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Varm luft har lavere tetthet enn kald luft. Derfor vil også brytningsindeksen være forskjellig. Brytningsindeksen et et mål på hvor mye lyset bøyer når det går fra ett materiale til et annet. F.eks mellom luft og vann, eller mellom varm og kald luft. Det er grensesjiktet mellom varm og kald luft som bøyer lyset over det varme taket. Luftmassene og grensesjiktet er i bevegelse. Det er dette som gjør at lysets bøyning er i bevegelse over taket.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...