Snedige ting du lurer på V.2

[Hårek]

...Hvor mye strøm tror dere vi kunne spart ved at alle nettsider istedenfor å ha "lyse" bakgrunnsfarger heller hadde hatt svarte bakgrunnsfarger og lys skrift?

Svært lite, vil jeg tro.

Plasma brukes ikke til dataskjermer. CRT skjermer bruker også mer strøm på lyse bilder, men det er ikke så mange slike igjen. Vanlige LCD skjermer har ingen forskjell.

[del_diablo]

Men Hårek, OLED har samme problemet. Dog, går sikkert ann å bruke egen CSS.

[aklla]

Men igjen, strømmen man "sløser" på lyse farger får jo med på varme, som stort sett aldri er bortkastet.

Varmepumpe er riktignok en mer effektiv måte å varme opp huset på om man har det. 100w mindre bruk på en skjerm er ikke det samme som 100w spart, ihvertfall ikke de rundt 10 månedene man trenger ekstra varme hjemme i året.

[Looke]

Men igjen, strømmen man "sløser" på lyse farger får jo med på varme, som stort sett aldri er bortkastet.

Varmepumpe er riktignok en mer effektiv måte å varme opp huset på om man har det. 100w mindre bruk på en skjerm er ikke det samme som 100w spart, ihvertfall ikke de rundt 10 månedene man trenger ekstra varme hjemme i året.

Joa, men tenkte på litt verdensbasis der varmen går ut i "unødvendig" energi, steder man i tillegg kan bruke airconditon, som kanskje igjen fører til at aircondion må bruke mere strøm ?

[co2]

Hva er det som hindrer bruken av Thorium?

[-trygve]

En blanding av økonomi og frykt for radioaktivitet. Å bygge et kjernekraftverk krever er komplisert og krever masse kapital. Hvis man i tillegg skal begynne å ta i bruk lite/ikke etablerte teknikker blir det enda dyrere. Siden brenselet uansett utgjør en liten andel av den totale utgiften er det ikke lett å få innført et nytt brensel så lenge uran-tilgangen ikke er noe problem. Frykten for radioaktivtet som det ser ut til at en stor del av befolkningen i mange land deler gjør det enda vanskeligere å få i gang et utviklingsløp som tar sikte på thorium-bruk.

[co2]

Men nå er det vel ikke sånn heller at thorium kan anvendes til praktisk bruk enda, så spørsmålet var rettet mot de tekniske aspektene.

[Simen1]

Thorium er på gli. De fyrer allerede med thorium i forsøk i Haldenreaktoren. Men det er fortsatt en vei å gå før de kan fyre uten assistanse fra uran og ennå lengre før rene thoriumreaktorer kan kjøre kommersielt og ennå lengre før det blir særlig mange av de. Det står litt om det her også. Jeg vet ikke hvilke tekniske detaljer som er utfordrende.

[Gjest Slettet+45613274]

Kanskje Trygve kan svare? Hva er de tekbiske/fysiske begrensningene per dags dato?

[Kewkew]

Når vi er inne på det, er radioktivitet en ganske irrasjonell frykt? Jeg vet jo at du har større sjanse for kreft, men har vi ikke en naturlig resistans eller noe? Atomkraft er vel det som har drept færrest. Kullkraft dreper mange titusener hvert år, demninger har oversvømmet byer, osv.

[Mannen med ljåen]

Men når noe går galt, da går det skikkelig galt.

De som bor/bodde nær Tjernobyl eller Fukushima mener neppe at det er en irrasjonell frykt.

[ATWindsor]

Men når noe går galt, da går det skikkelig galt.

De som bor/bodde nær Tjernobyl eller Fukushima mener neppe at det er en irrasjonell frykt.

 

Det går jo skikkelig galt på ett vis, men det har jo feks vært mye mye større enkeltulykker innen feks vannkraft, folk er ikke spesielt redd for det. Jeg vil si frykten er ganske irrasjonell, uansett hva folk som bor i nærheten mener.

 

AtW

[Battaman]

Folk er generelt reddere for å fly en å kjøre bil, meg selv inkludert. Vi er ikke rasjonelle.

[Kaplan]

 

Det går jo skikkelig galt på ett vis, men det har jo feks vært mye mye større enkeltulykker innen feks vannkraft, folk er ikke spesielt redd for det. Jeg vil si frykten er ganske irrasjonell, uansett hva folk som bor i nærheten mener.

 

AtW

Ulykker innen vannkraft som er større enn Tsjernobyl og/eller Fukushima? Banqi-dammen i Kina (100-200000 døde) er vel den verste, men kan kanskje ikke regnes som en vannkraftulykke? Dammen var ikke bygd bare for vannkraft, men for flomkontroll og vanning av jordbruksarealer. Vannkraft var vel bare en heldig bieffekt. Årsaken til ulykken var for øvrig kraftig regn og dårlig vær, ikke feil i vannkraftverket.

 

Sånn sett er den kanskje sammenlignbar med Fukushima, som var forårsaket av en Tsunami, men hvis konsekvenser for miljøet og spredning av radioaktivt materiale får ulykken til å "vare" mye lengre.

 

Utover det kommer jeg vel egentlig bare på Sayano-Shushenskaya som alvorlig ulykke ved et vannkraftverk. Der ble antagelig ledeapparatet til turbinen stengt for raskt ved full effekt, noe som førte til en kraftig vannhammer som dyttet hele maskinen opp i maskinsalen. Dette oversvømte hele verket, og 75 mennesker døde.

[Jotun]

Det er vel også en faktor med senskadene forbundet med kjernekraft ulykker som skremmer folk. Det ukjente og det som kan overføres til neste generasjon om man overlever.

 

Overlever man vannkraftulykken er ofte konsekvensene mindre.

 

Føler folk hvertfall....

Dør man så dør man uansett hva man dør av.

[Skurupu]

Jeg trur virkelig ikke folk går rundt å bekymrer seg for å dø i en kjernekraftulykke. Jeg tenker nå mer på miljøskader som den negative siden av kjernekraft. Det ødelegger jordsmonn, grunnvann, flora og fauna, og varer i hundrevis, viss ikke tusenvis av år. Skjer det noe galt i ett vannkraftverk, så tar det maks ett par år å reparere skadene.

Endret 10. oktober 2013 av Skurupu

[-trygve]

Men nå er det vel ikke sånn heller at thorium kan anvendes til praktisk bruk enda, så spørsmålet var rettet mot de tekniske aspektene.

Kanskje Trygve kan svare? Hva er de tekbiske/fysiske begrensningene per dags dato?

Jeg har ikke veldig detaljert kunnskap om dette, men jeg skal prøve å svare.

 

Det er i hovedsak to måter man ser for seg thorium brukt i en fisjonsreaktor. Den som har fått mest oppmerksomhet er i en akseleratordrevet prosess. Mer om dette etterpå. Den andre måten er å bruke thorium sammen med uran i en konvensjonell fisjonsreaktor. Dette har allerede vært demonstrert, og India kommer antakelig til å ta det i bruk i kommersiell drift relativt snart.

 

Akseleratordrevet fisjon er en interessant ide som ble presentert av Carlos Rubbia, tidligere leder for CERN, for en del år siden. I Norge var det spesielt Egil Lillestøl, en annen fysiker med lang fartstid på CERN, som kjempet hardt for denne ideen. Denne måten å bygge kjernekraftverk på har en del positive sider, spesielt ble sikkerhetsaspektet fremmet. Der er derimot ikke like enkelt å gjennomføre som man lett kunne få inntrykk av da "reklamekampanjen" sto på som verst. Det er behov for en hel del teknologiutvikling før denne type kraftverk er en realitet. Blant annet finnes det ikke akseleratorer med i nærheten av stor nok intensitet (beam current), og også kjølesystemet de foreslo som skulle basere seg på flytende bly er krevende å få til siden flytende bly er svært korrosivt. Jeg har sett anslag på at man må regne med 15-20 år på forskning/prototyping før et kommersielt anlegg kan bygges.

 

Et annet usikkerhetselement er tilgangen på thorium. Dette har vært presentert som et mineral som er tilgjengelig i store mengder. Det er i prinsippet riktig, men siden det praktisk talt ikke er noe marked for det i dag er det gjort lite detaljerte studier. Fensfeltet som er den største norske ressursen inneholder store mengder thorium, men i svært lav konsentrasjon så det er enorme mengder stein som må graves opp og prosesseres for å tak i thoriumet.

 

Når vi er inne på det, er radioktivitet en ganske irrasjonell frykt? Jeg vet jo at du har større sjanse for kreft, men har vi ikke en naturlig resistans eller noe? Atomkraft er vel det som har drept færrest. Kullkraft dreper mange titusener hvert år, demninger har oversvømmet byer, osv.

Det er ikke tvil om at radioaktivitet over et visst nivå er skadelig, men for meg ser det ut til at frykten til mange er langt større enn det er grunn for. Den naturlige resistansen du nevner er på sett og vis riktig - celledelingen inneholder en del feilkorrigering, så kroppen er til en viss grad i stand til å unngå å la endringer i dna gå videre. Faktisk har det vist seg at rotter(?) som først blir utsatt for en liten dose radioaktivet er bedre rustet til å takle en større dose radioaktivitet enn de som ikke først var utsatt for den lille dosen.

 

Hvor mange som er drept av atomkraft er svært vanskelig å finne ut av. Hvis man ser bort fra de som var aller nærmest da ulykken skjedde og like etterpå (i praksis arbeidere på kraftverket og brannfolk/redningsfolk) er det utvikling av kreft som er den mest aktuelle dødsårsaken. Tsjernobyl-ulykken skjedde kort før Sovjetunionen gikk i oppløsning. Den kaotiske tilstanden i Ukraina i årene etter det gjorde at registereringen av krefttilfeller ikke er veldig pålitelig. Dessuten gjorde det økonomiske sammenbruddet, som blant annet medførte økt alkoholisme, at andre faktorer som øker kreftrisikoen har økt i den samme perioden. Dermed er det svært vanskelig å avgjøre om, og eventuelt hvor mye, utslippene fra Tsjernobyl har økt kreftrisikoen. Japan er et mye mer velordnet samfunn, så med litt mer tid bør det være håp om relativt solide tall om økning i kreftrisiko som følge av utslippene fra Fukushima.

[-trygve]

Jeg tenker nå mer på miljøskader som den negative siden av kjernekraft. Det ødelegger jordsmonn, grunnvann, flora og fauna, og varer i hundrevis, viss ikke tusenvis av år.

Et kjernekraftverk i normal drift gir svært lite miljøskader. Et kullkraftverk i normal drift har faktisk større radioaktive utslipp enn et kjernekraftverk i normal drift (på grunn av radioaktive elementer i kullet). De viktigste miljøskadene et kjernekraftverk forårsaker er de som kommer i forbindelse med utvinning av uran. I tillegg har vi problemet med lagring av brukt brensel. Dette er en utfordring, men ikke noe som per i dag forårsaker betydelige miljøskader.

 

Ved en ulykke vil radioaktivtet gi negative miljøpåvirkninger, men størrelsen på disse er ofte overdrevet i media. En "uheldig" ting med radioaktiv forurensing er at den er så lett å måle. Selv ekstremt små konsentrasjoner kan måles med enkle instrumenter. For eksempel ble det målt økning i radioaktiv stråling i Tokyo kort etter Fukushima-ulykken. Isolert sett høres det skummelt ut, men om man så litt nøyere på tallene så man at strålingsnivået i Tokyo fremdeles var langt under bakgrunnsstrålingen mange andre steder i verden.

[Han Far]

Området rundt Tsjernobyl har vel nærmest blitt et naturreservat nå som det ikke er noen stor menneskelig aktivitet der? Tydeligvis er mennesker verre for naturen lokalt enn kjernekraftulykker.

[Jotun]

Jau, men dokumentaren S.T.A.L.K.E.R viser jo helt klart at det foregår ting der som ikke er bare bra.